De vil skrive med tydelige ord. De vil informere mye, om realistiske detaljer. En plan for høsten, og framtiden. En opplevelse av noe magisk, og spennende på innsiden. Jeg vil ikke lese noe, som ikke gir meg en spennings følelse i en følsom glede. Det er kanskje litt for kjedelig. Det er kanskje mye løgn og illusjoner. Jeg vet ikke helt hvordan forfattere tenker før de utleverer realistiske, og ryddige emner i tekster, og bøker.
Det er som å høre ditt eget hjerte lyve av og til. Det er som å studere et speil(i en bok/tekst) , som antageligvis lyver om livshåp, livsmot og mennesker. Jeg kjenner ofte en innvendig motstand mot skriving/blogging. Det er ikke noen som tar den avgjørelsen for meg. Det er jo mitt eget valg å ta, om jeg vil blogge eller ikke. En nøytral bane sklir bloggeren ut av det høyeste nivået. Det har vært vanskelig i sommerferien. Det var enklere å slå gjennom i blogg livet ifjor.
Følelsene er både kalde og varme. Det er ikke enkelt å bare utrette/skape et mesterverk uten manager, eller en vennlig blogger, som kan hjelpe og inspirere. Jeg tenker jo på noe annet enn en vanlig kopp med te. Jeg er åndelig og illustrerende begavet i et høyt nivå for skriving/blogging. Jeg har fullført bibelskolen/åndelig skole/folkehøgskole /predikant skole på 2 år. Jeg er jo egentlig en utrustet pastor, hyrde og predikant, som bruker en retorikk evne, som magnetiske verktøy for oppmerksomhet og berømmelse.
Sannelig sier jeg til dere at frivillige mennesker sklir fort ut av blogg løypa, men de utvalgte, talentfulle og utrustede/utdannet kan nå sine mål i det høyeste nivået i blogg livet. Det er jo kjekt å få det til, men det er skammelig frustrerende og kjedelig å ikke komme noe vei. Jeg oppmuntre de sultne og engasjerte til å komme noe vei, og ikke gi opp.
De vil ha oppmerksomhet og mye makt.
De bruker sminker, og tillater innleggelser i sykehuset, for å operere fram store bryster, eller rumper.
Jeg vil ikke nevne noe navn.
Jeg er ikke en av de.
Jeg er ikke en av de.
De tenker:
Oppmerksomhet og berømmelse.
Men hva tenker du, som vil slå gjennom som en toppblogger? Det er hindringer og snublesteiner. Det er skeptiske mennesker, og positive/optimistiske mennesker. I et blogg samfunn så tar det i stor grad tid å bli kjent med hverandre. Det er en stemme, som hvisker inn søte ord for håp og framgang i venstre øret, men det er en stemme som hvisker inn rasisme, uhøflige ord for tap og elendighet i høyre øret. Det er jo selvfølgelig opp til hvert enkelt av oss toppbloggere å lytte til hvilken stemme, som kan forandre framtiden.
(Stillhet)
En beskrivelse av en berørende opplevelse på innsiden. Så illustrerende stort, og vakkert i en åndelig side av en guddommelig åpenbaring i en stor kraft av kjærlighet. Jeg ville bare nevne en hemmelig inspirasjon. Jeg vil jo selvfølgelig blogge om det jeg har opplevd, men jeg ser også opp til noen dyktige eksemplarer.
Hvem er du på innsiden?
Du er annerledes på utsiden enn på innsiden.
Hvem er du?
Hvem er jeg?
Jeg tenker.
Du tenker.
Det er noe, som er spikret inn i bloggere.
Oppmerksomhet og berømmelse.
Oppmerksomhet og berømmelse.
Oppmerksomhet og berømmelse.
Oppmerksomhet og berømmelse.
Les mitt forrige innlegg her: Galskapens favn (del 4) Les mitt innlegg om inspirasjon her: Min inspirasjon (del 3) Les mitt innlegg om omfavnelsen her: En omfavnelse. Les mitt innlegg om en drøm her: En drøm.