Den blåser og herjer gjennom vindkreftene. Den plasker vekk det, som er godt og troverdig. Stormen blåser inn for å fryse et vennskap. Jeg vil ikke oppleve noe sånt. hjerteslag i kulden av stormen, som er kontrollert av ondskapens hender. Det var skremmende vakkert inntil den ødela min fortid og kjærlighet. En tornado? En skremmende motstand i en forandring, og i en bundet formørkelse.
Jeg liker deg.
Jeg liker deg ikke.
Jeg liker deg.
Jeg liker deg ikke.
En spøkende beskrivelse på en vrangforestilt ondskap, som lyver og er forførende over alle baner. Jeg tenker meg godt om, og rister tvilsom med hodet. Det er en ond sirkel, som er en del av et sjakk system. Jeg vil jo bare ha det kjekt i livet, og gjøre det som er velsignet og prisverdig. Jeg lever lykkelig og vil slett ikke stå i fare for noen. Det er som å kjenne på en krypende edderkopp, som kan bite når som helst. Slik er det med ondskapen, som blåser ut stormen for å ødelegge, og forandre i en god plan for oppdragelsen.
Vi står alle fast på en eller annen klippe. I kristendommen så er Jesus klippen de troende står på. Finn ut av hvilken lærdom, eller kilde, som har gitt dere en god oppvekst i en oppdragelse. Stormen blåser inn ødeleggelser over alt som står utenfor maktforhold og åndelig innvielse. Det er ikke noe av småprating eller noe mindre spennende enn nødvendig. Mennesker dør hver dag. Dødsriket er aldri full, men innsamlingen blir større og flere.
Underbevisstheten har all informasjon om dette. Det er en bevisst forståelse(en bevissthet) , som innhenter det vi kaller for “smak og behag” inn til bevisstheten. Vi forstår ofte ikke hvorfor all ondskapen rammer på oss i en stor storm.
I en makt forstyrrelse.
I en ond spenning.
I en sirkel.
I et ondt sjakksystem.
Hva er ditt språkbruk?
Tungen har bragt inn så mye ødeleggende ondt til en planlagt tragedie.
Jeg husker at jeg sa mye vondt, også skjedde det noe merkelig galt.
Du liker meg ikke.
Du liker meg lite godt.
Du liker ondskapen mest.
Fordi ondskapen har oppdratt deg.
Noen har oppdratt meg. Forskjellige mennesker med forskjellige livssyn har oppdratt meg. Jeg har det veldig bra, og elsker livet mitt med et ærlig hjerte. Et steinkast treffer ikke meg. Ingen snublesteiner får meg til å snuble og falle. Jeg sier at det er viktig med selvransakelse og individuell person utvikling. Den som står gjennom stormen blir mer velsignet, annerledes og kjærlig.
Det er fryktelig å være et menneske noen ganger.
Jeg vil vekke dere opp fra latskap, som konstruerer et dårlig og svakt mønster i hjernen. Sove stilen faller i stormen, men den menneskelige makten (han som består prøvelser gjennom stormer) får mer makt, respekt, ære og tilbedelse i gode og onde dager. Jeg har opplevd noe slikt flere ganger.
I en makt forstyrrelse.
I en ond spenning.
I en sirkel.
I et ondt sjakksystem.
I et ondt sjakksystem.
I et ondt sjakksystem.
I et ondt sjakksystem.
Les mitt forrige innlegg her: Usynlig. Les mitt innlegg om livets omfavnelse her: Livets omfavnelse. Les mitt innlegg om å gripe tak i livet her: Grip tak i livet. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun er (usynlig).