I kampen mot livets utfordringer.
I kampen mot sykdom og urettferdighet.
Jeg er et kjent menneske.
Jeg forstår hva som er mine fordeler og ulemper.
Det er en forstyrrelse i min normalitet.
Men en forståelse i en optimistisk vurdering på hva som er mine rettigheter mot en urettferdighet, som er undertrykkende. Jeg er ikke død lenger i meg selv. Jeg er ikke redd for å snuble litt i en ustabilitet, som fødes fra et urettferdig system. Jeg har vært i live i 35 år, og forstår mine ansvars pliktige oppgaver. Det er ikke enkelt å bare svømme gjennom mine problemer i upassende tider i et grått innhold.
Det er mange som roper etter hjelp.
Og det er noen, som bare sperrer seg inne.
I en levende kalender, så er det mye av tall og bokstaver i et systematisk rekkefølge. Jeg er rett og slett innstilt i en begripelig forståelse, om hva jeg skal gjøre fram til gode resultater. Det er magiske krefter mot et livsmot i høyder av ære, makt og velsignelser. Det er derfor viktig å forberede seg i ydmykhet i kjedelige faser, som også er treningsfeltet for utrustning og kamp forståelser. Ikke gi opp, men lytt til inspirerende mennesker, som står på egne bein.
Hun mistet alt, men hun grep tak i livet gjennom motstand, og gode fotspor/retningslinjer til nye høyder med en balanse i en livskvalitet.
I oppsummerende tanker er det både skuffelser og glede. Virkeligheten er ikke så nøytral, som de fleste tror. Det er både (mest) svakt, og (litt) sterke sider i virkeligheten. Kjærligheten er en blomstrende kraft i en følsom makt. I livets innhold, så må man bremse litt i en kontinuerlig hurtighet, eller i motorveier. Det er som det er sagt og hørt. Det blir som ryktene sier. Jeg trenger å tenke litt mer på livet. Jeg trenger å drikke litt mer vann. Jeg snakker til de umodne, og jeg snakker til de voksne og modne mennesker.
Jeg vil ikke lenger la meg så fort bli forelsket i vakre kvinner.
Jeg vil at du skal vite hvordan det er å bli foraktet, men å bli elsket er som en del av en stor overraskelse.
Hvem ønsker å velsigne deg?
Hun hater meg.
Men hun kjenner meg ikke godt.
Virkeligheten er urettferdig og hatefulle, men du er kanskje ikke så godt kjent i det urettferdige systemet.
Det er lov og orden i et sikkerhet system. Det er ulovlige innvandrere med ugyldige dokumenter, som sår inn tvil, misnøye og hat i en retningslinje mot slutten av kjærlighet, men for terrorisme og makt. Arbeiderpartiet slipper inn altfor mange terrorister, men konsekvensene er store og farlige i en urovekkende framtid. Muslimer og jøder bygger opp forretninger i tilknytning til Islam og jødedommen. De bygger til og med moské uten å bli hindret, men hvis vi gjør noe slikt i deres land så blir vi skutt ned og drept.
Det er urettferdig.
Det er som å forestille seg et vrangforestilt system i offentlige steder, og i offentlige sektorer. Ytringsfriheten er en liten menneskelig makt, som de store og prominente politikere fnyser av. Vi trenger en skarphet i et større mangfold av norske mennesker /stemmer, for å demonstrere likheter og rettferdighet mot terrorismen, og makten av Islam. Vi har dyktige demonstranter, men vi elsker ikke dette landet høyt nok.
Et farlig terningkast.
Minoriteter ønsker makten i Norge, og terrorister vil ødelegge det norske flagget. Jeg elsker jo det norske flagget og Norge av hele mitt hjerte. Vi trenger en større fotfestelse i Europa, som et av de mektigste landene. Hadde jeg vært en norsk konge, så hadde jeg sendt norske soldater i store tropper ut i en ny verdenskrig, men det kommer aldri til å skje. Vi kan gjøre noe annerledes, og velykket for norske verdier i frihetens lov.
Jeg skriver om en virkelighet, som er dekket av makt forstyrrelser.
Ikke misforstå, men det er virkeligheten.
Virkeligheten.
Virkeligheten.
Virkeligheten.
Virkeligheten og politikk.
Les mitt innlegg om et farlig terningkast her: Et farlig terningkast. Les mitt innlegg om politikk og nådegave her: Politikkens nådegave. Les mitt innlegg om 17.mai her: 17. Mai hilsen. Les mitt innlegg om indre forstyrrelser her: Indre forstyrrelser (Sykehuset).
