Jeg venter fortsatt på noe stort og gjennombrytende. Jeg har bursdag imorgen, og føler meg likevel litt mer forberedt enn en menneskelig forberedelse for godfølelse, mot spenning og gjennombrudd. 2024 er et overraskende år, som har gitt meg gode perioder med framgang og oppnåelige resultater på topplisten. Jeg fikk meg en god magefølelse. Det er liksom litt riktig å være komfortabel med seg selv på tross av en dårlig og mørk fortid, som også belyser opp en lysere tid i en framtid, som er min tid for litt storhet, framgang, lykke og bedre livskvalitet.
Jeg er stort sett glad i mine lesere og publikum, som heier på meg i både Instagram, Facebook og på bloggen min. Jeg er ikke nervøs eller redd for å være meg selv som en flink blogger i 2024. Det er min tur til å synliggjøre skriftlige utmerkelser og inspirasjoner. Jeg er glad for å få være med i et stort bloggsamfunn. Det er et privilegium og godkjent.
Jeg har et par ord å si med et åpent hjerte. Det er ikke mitt ønske å skille meg ut, som en problematisk blogger, som ikke forstår hva oppriktighet, troverdighet og åpenhjertig dreier seg om. Jeg kan skrive et fengende innlegg om spennende detaljer, dyp og rotfestende spennings tekst med et realistisk og betydelig innhold. Men det er fremdeles et godt hjerteslag for teksten/tekstene, som skal åpenbare et godt poeng og logikk for samfunnet i et sterkt innhold.
Jeg er et menneske som har lært å elske istedenfor å hate. Jeg har fullført bibelskolen i en folkehøgskole, som har tegnet en helt ny karakter i meg. Jeg har mottatt en stor og solid utrustning, som har gitt meg gode evner til å løse opp problemer for mennesker, og hjelpe mennesker rett og slett. Jeg har en stor og flott talekunst, og samtidig har jeg også fostret fram mine skriveferdigheter. Jeg har skrevet mye før, for å lære meg å vente, føle meg nedtråkket, føle meg uverdig, være tålmodig og ta en pause. 6 år etterpå er det plutselig helt annerledes. Jeg har liksom ikke gitt opp, men tatt imot mye kritikk og reist meg selv opp igjen for å stråle og blomstre i en tid, som endelig har blitt min storhetstid.
Jeg har bursdag imorgen.
Jeg vil bare puste litt og være litt mer avslappet. Det er jo enda min ferie, og jeg skal jo selvfølgelig på jobb igjen neste uke.
Men jeg venter fortsatt på noe stort. Jeg har jo bursdag imorgen, men jeg er likevel litt mer forberedt enn en vanlig forberedelse for menneskelig livsglede, som er en styrke for helsen og humøret. 2024 er et overraskende bra år i mine øyner. Jeg har ventet flere år på å oppleve en dramatisk snu operasjon i min side for skriftlig framgang. Jeg vet at det finnes en levende forklaring på hvorfor vi bør være forberedt på å ikke gi fullstendig opp. Jeg er takknemlig for gode tilbakemeldinger i både telefonen og i kommentarfeltene.
Jeg har bursdag imorgen.
Jeg er så motivert og glad. Det var liksom en liten rolig påminnelse om å være litt mer åpenhjertig i mitt nye blogginnlegg for idag. Det var som å kjenne på en liten varm dytt på skulderen min. Jeg har jo et par ord å dele. Jeg har bursdag imorgen, men jeg føler for å si litt mer om personlige ting, som er for eksempel om min dype lengsel for gjennombrudd, og større framgang i 2024. Jeg er ikke ferdig med å blogge (som faktisk mange har blitt). Jeg er liksom bare litt for nysgjerrig, og spent på hva som skjer videre med min gode blogg plassering på topplisten. Jeg er så glad for å være med å spre et hav av innholdsrike ideer til det norske publikumet over hele landet.
Jeg elsker dere som leser bloggen min daglig. Jeg elsker også dere, som nylig har snublet over bloggen min, og jeg elsker selvfølgelig alle som har fulgt med på bloggen min hele tiden.
Jeg ville bare spikre det inn.
Hva da?
Noe som folk gidder å høre på. Det er ikke mas og strev. Det er ikke politikk, og det er mer enn bursdagen min imorgen.
Jeg har et par ord.
Jeg har et par ord.
Jeg har et par ord.
Les mitt forrige innlegg her: Et skritt mot døden. Les mine innlegg om inspirasjon her: Min inspirasjon (del 2) Min inspirasjon. Les mitt innlegg om å være åpenhjertig her: Åpenhjertig.
