I mitt kapittel.
I min komfortsone.
I mitt liv.
Livet.
Livet.
Jeg kan ikke forklare en ubeskrivelig følelse, for en lysere tid i en lysere framtid. Det er som å klatre fort opp på stigen til nye høyder. Jeg har spist meg mett, og føler meg likevel litt frustrert, men mer forberedt enn vanligvis. Urolige netter er forsvunnet, og en kjærlig duft av en saftig skjønnhet omfavner min skikkelse i en følsom stillhet. Jeg er i et sykehus i Stavanger. (Jeg har en leilighet utenfor Stavanger) og jeg blir ganske snart utskrevet senere idag.
En melodisk motstand forfølger meg gjennom fristelser, og dufter av kjærlighet og spenning. Jeg vil komme meg videre i livet. Det er slik jeg vil ha det, mens vindkreftene (mørke krefter) illustrerer noe skremmende vakkert i en falskhet. Det finnes gode svar i hemmeligheter. Det finnes en venn, som syr mange feller utenfor min oppmerksomhet. Kjærligheten har gitt meg nye følelser for livets omfavnelse mot illusjoner, og formørkelsen.
En makt.
Et fengsel.
Jeg vet ikke om jeg gidder å holde ut.
Livet.
Hvorfor må jeg vente så mye? Konsentrasjonen og en individuell vurdering i en kjedelig oppsummering. Jeg har hørt om oppskrifter, og jeg har hørt om livets frelse. Det er liksom ikke slik jeg vil ha det. I et fryktelig uvær, så sitter jeg hjemme og skriver. I livets favn så omfavner jeg en følsom kjærlighet. Det er jo dråper av tvil, og mye annet, som kan gi meg et stort smil. Jeg er ikke født for å stå i fare for noen. Jeg er et kjærlig menneske, som konfronterer en ukjent makt forstyrrelse.
En spikret sannhet om ditt vakre utseende. En tåre for sorgen i depresjonens favn, og en latter for en konstruktiv åpenbaring om et vakkert menneske (deg), som skal uansett leve lykkelig gjennom hele livet. Saften er rød og god. Følelsene er varme og tilfredsstillende. Jeg mener at din dårlig dag er en lærdom, om noe grått og forstyrrerende. Du lever i gode dager fordi du er i et mirakelt og overraskende liv, som er din velsignet gave. Derfor skal du heller fryde deg hver dag, og la gleden være din styrke mot sorgen og depresjonen.
Jeg sa vent litt.
Dette hjelper jo ikke alle mennesker.
Livet er kortvarig og mystisk.
Livets konstruksjon er av en allmektig kraft.
Det er ikke noe tilfeldighet.
Du er et veldig viktig menneske på jordkloden.
Du lever i et overraskende liv.
Livet er et mirakel.
Livet.
Hvem er det, som kan konstruere noe så balansert viktig, som et livssystem? Vi høre på den ene, og vi lytter på den andre. Det er begrenselige og utilstrekkelige livs synspunkter. Det finnes mange kilder om livets temaer. Et hjerte banker høyt og tydelig for livets omfavnelse. En levende sjel forstår livet mer enn en fysisk kropp. Jeg er ikke nervøs, og jeg er ikke redd, men å studere livets innhold fra guddommelige perspektiver er noe helt annet i en høyere forståelses kraft, og dimensjoner. Livet er MYE større enn det man kan forestille seg om inni den lille hjerne klumpen.
Hun elsker livet fordi hun kjenner Gud.
Han forakter livet fordi han elsker ondskapen mer enn kjærligheten.
Jeg lytter..
Jeg lyttet..
I livets omfavnelse er det er kjærlig salvese, som beskytter ditt hjerte mot ondskap. Livets trygghet er i livets favn. En urovekkende drøm er bare en forstyrrelse i en liten lærdom. Dersom du velger å bli et bedre menneske, så er det enkelt å forstå at gjennom frie viljer så kan man velge et lykkelig, og fantastisk liv, mens utfordringer i problemer forklares/beskrives i lærdommer som visdom i klokskap.
Hva er meningen med livet?
Jeg vet at det finnes en Gud.
Livet mitt er annerledes og lykkelig.
Evangeliet eksisterer, og Guds gode ånd frelser mennesker hver dag.
Jeg trenger å hvile..
Jeg trenger å hvile..
Det er nok om det.
Det er nok om dette.
Livet.
Livet.
Livet.
Livet.
Les mitt forrige innlegg her: Politikkens nådegave. Les mitt innlegg om livets innhold her: I livets innhold. Les mitt innlegg om livets omfavnelse her: Livets omfavnelse. Les mitt innlegg om livets mysterium her: Livets mysterium.
