Det er en vei å gå. En myk røst og en moden samvittighet. En sang er lagt på hjertet, mens tålmodigheten smører seg med en varig glede. Jeg kjenner en fred og en trygghet. En berørende atmosfære som skinner opp humøret med en varm kjærlighet. Det er ubeskrivelige ord om en nåde som er åpenbart. Jeg er både takknemlig og åpenhjertig. Det er ikke nok med dette, som overgår det meste av begrensinger, tvil og forstand. Jeg husker godt hva jeg har gått igjennom, som har modnet meg til å oppleve noe så sterkt som dette.
Stien er på en måte glatt og litt krokete. Det er noen som hører meg rope ut om hjelp når mørkets redsler og onde plager svever inn i mørke perioder. Det er vanskelig å skjule på slike opplevelser, som får kroppen min til å riste av en voldsom sinne og hat mot Satan.
Jeg er en voksen mann, som vet hva som foregår i dager av livet, som også er mine lånte dager av livet. Jeg forstår hvordan det er å finne det gode av livet gjennom gode og vonde erfaringer, som skriver ned et personlig vitnesbyrd, som ingen kan ta fra meg.
Jeg har ikke blitt født til denne verden for å gå meg vill og fortapt. Jeg kom til denne verden for å oppdage min Gud, og forstå en guddommelig visdom, som manifesterer en guddommelig kjærlighet og forandring.
Jeg har svelget ned store dråper av hat. Jeg har skrevet ned mye av tanker som har gitt meg et håp og en lengsel for noe større enn livsglede. Det har ikke vært en bortkastet tid. Min livshistorie har gitt meg en bredere forståelse av livet, mennesker og Gud.
Jeg skriver og rister av meg følelser av en merkelig frykt. Jeg bet meg på leppene og følte meg fryst av tvilsomme tanker. Jeg vet meget godt hva jeg driver på med uten å bruke hat. Det er kraft og en stor lettelse i dette gjennombruddet. Jeg vil rive ned en forførende makt av onde krefter. Jeg vil skrive inn liv og varig glede i hjerter som kjenner mitt hjerte.
Jeg tok farvel med fortiden for å møte en lysere framtid med større glede og tro. Jeg forlot min kjæreste for å gripe tak i et nytt liv, som gav meg en brennende ildfakkel i mitt hjerte. Jeg begravde den gamle meg, for å motta en større utrustning i et bedre forbilde. Det var slik det skulle være. Jeg ble ikke drept, men levende gjennom vitnesbyrd, kraft og Kjærlighet.
Jeg kjenner ikke alle av dere, men jeg deler noe stort, kraftig og guddommelig til motløse hjerter. Jeg bruker ikke noe form for hat i mine ord. Jeg lar tårer renne ut av øynene, for å riste vekk skyldfølelser og fryktsomme følelser, som har prøvd å hindre meg i å skrive ned disse levende ord, som er en lang salme tekst i mine øyner.
Jeg er levende.
Jeg er levende.
Les del 1 av “Levende” her: Levende
Nyt dagen med styrke og visdom❤️
Levende (del 2)
Les mitt forrige innlegg her: Vær ærlig med deg selv. Les mitt innlegg om å være oppriktig og sterk her i linken: Jeg er et menneske.
