En kamp for livet gjennom motstand og nedrivende frykt. En snikende slange, som biter, og hvisker inn søte ord i ørene til de, som lytter og bedrar seg selv. En smittsom og ond parfyme, som er en giftig duft av råtnelse i formørkelsen. Hvem er det som er våken og berørt, for å skrive ned levende ord i en høst kulde? Det er ikke alltid enkelt å omfavne en komplisert nåde, som er skjult fra hjertene til mennesker, som elsker stolthetens makt. Et ord for livet, men dødsstien er alltid bred og lett å falle i. Kjærligheten er komplisert å forstå. Min takknemlighet er stor og ekte/ikke falsk.
Jeg er en følsom person, som kjenner både ondskapens vekt, og Kjærlighetens fylde i en kald og mørk tid. Mine tanker er realistiske tanker om framtid og håp. Det er ikke bare kjøtt og blod i min kropp, men et levende ånd og et brennende hjerte for livet. Det er en bru mellom sannheten og løgnens bedrag. Det er et valg for livet, eller døden i en smertelig og kortvarig livs reise.
Store ord, og mye dårskap i mange ord. Jeg vet ikke hvem jeg skal trolig lytte på. Det er en uforanderlig skygge av min skikkelse/mitt bilde, som taler dypt til mitt hjerte (for ondskap). Det er også en god side av meg, som elsker kjærlighet, sannhet og rettferdighet. Det er vanskelig å finne meg selv på en nøytral bane, for å overleve gjennom disse kreftene, som farger en formørkelse i livet og farger en godhet.
En komplisert tolkning av livs innhold, eller meningen med livet. Et skritt mot døden. En sarkastisk latter, og en bred plan for maktutøvelse i en ond tid. Jeg lever i et vitnesbyrd, som er dekket av mirakler. Jeg forstår at det er et håp, som renser vekk en indre frykt i tomheten. Det er en dyp lengsel etter et lykkelig liv, og en radikal opplevelse i fortiden har gitt meg et annerledes livssyn med en god innsikt. Kjærligheten er komplisert å forstå. Jeg lever enda på norsk jord.
Et hat. (Jeg har følt meg vraket, og mislykket)
Og tårene rant ned på kinnet, med blodige dråper.
Det er vanskelig å leve.
Hvem skal jeg leve med?
En kamp for livet.
En nedrivende frykt.
I formørkelsen.
I formørkelsen.
Det er en uforanderlig skygge, som har skapt et fiendskap i meg. En plage mot sjelens styrke. Det er også en ond og smittsom parfyme, som er en giftig duft av råtnelse i en synlig formørkelse. Det er vanskelig å kjenne hjertets skjulte motiv, helhet og språk, når venner lyver til meg rett opp til ansiktet. Jeg vet ikke hvem jeg trolig skal stole på. Jeg vet ikke hvem jeg skal lytte på.
En ond tale i en forsamling, som hater Gud. Sorgen har revet ned et livsmot mot slutten av livet. Det er mer å oppfatte enn den mørke siden av hverdagen, for det er jo noen som er våkne, levende og troverdige i ord og gjerninger. Jeg kan høre at fuglene synger i sollyset, og flyr i luften og i varmen, som omfavner i gleden, kjærlighet og godhet. De er så frie og lykkelige i luften.
Jeg har aldri vært så fri og lykkelig i mitt liv.
Jeg elsker oppriktighet og troverdighet. Jeg leiter etter et større verktøy for livet. Det er jo rett og slett riktig oppfattet i en god oppdatering av formen. Det er mye å gjøre og lære, mens kroppen svetter. Det er en visdom, som beskytter livet, og verner hjertet mot ondskap. Det bor mye godt i meg, men Satan/djevelen er ikke ferdig med meg.
Derfor ville jeg reise meg opp, og skrive ned et budskap om hjertet mot ondskap.
Mitt hjerte mot ondskap.
Mitt hjerte mot ondskap.
Mitt hjerte mot ondskap. (Jeg har opprettet en blogg gruppe på Facebook. Vær med og les, lik, dele i gruppen hver dag❤️) her: https://facebook.com/groups/537725241965173/.
Les mitt forrige innlegg her: Et personlig behov (skrive arbeid). Les mitt innlegg om “et spørsmål om håp” her: Et spørsmål om håp. Les mitt innlegg om “et hjerte for livet” her: Et hjerte for livet. Les mitt innlegg om “en dråpe til” her: En dråpe til.
Jeg har opprettet en blogg gruppe på Facebook. Vær med, og del innlegg hver dag❤️ trykk på linken nedenfor innlegget, og vær med😊❤️