Ikke gi opp

En drøm om framtiden. En opplevelse av noe spennende. Et hjerte som brenner på grunn av et stort håp, som er innpodet urokkelig fast i hjertet. En streng beskjed til en mistenksom fiende, men en lysere dag for meg. Jeg er glad og takknemlig for livets gode overraskelser. Det er som å legge merke til nye sider av unike fargerike bilder. Et nytt innhold i et nytt kapittel.

 

Jeg sier det klart og tydelig at jeg er ikke trøtt. Jeg stod tidlig opp for å ikke miste motet. Jeg spiste opp frokosten veldig fort. Jeg ville slett ikke kjenne på en dråpe av tvil.

Det er ikke skremmende å få være seg selv i en ny dag, som gir en ny fylde av muligheter, glede og utfordringer i et nytt steg videre i historien. Det er et kraftig løfte, som smelter vekk sorgen. Jeg er egentlig ikke helt ensom. Det er alltid noen som hjelper meg med å gå videre i livets reise. 

 

Jeg er ikke ferdig. Jeg har fiender. De spionerer og undervurderer inspirerende taler, uttalelser og gaver helt feil. De er ikke modne mennesker og ønsker ikke noe annet enn vold og bedrageri. Mange av dem har nesten begravet noen av mine nærmeste ned til jordens nedre deler. 

Noen av dem er homser, og det gjør vondt. 

Jeg er ikke redd for å være meg selv i gode dager og i onde dager. Det er forstyrrelser, som inneholder lenker av redsler. Mine fiender er ikke mine ekte venner. De er som demoner, som plutselig dukker opp i livet når alt går oppover. 

 

Jeg sier at jeg er ikke trøtt. Jeg stod opp tidlig idag for å ikke miste motet. Jeg er ikke redd for noe motstand. Jeg har spist opp frokosten min, og venter på å skrive videre i historien, som handler om mine prosesser i livet. 

Ikke misforstå meg. 

 

Ikke gi opp. 

 

Jeg er ikke imot noen, som forstår meg. Jeg er en trivelig kar, som elsker å se positive forandringer i menneskers liv.

 

Det er noen som er imot meg, men Gud tar seg av dem. Det er mange feller av forskjellige størrelser i livsfelter. Det er alltid noen, som vil spytte på det som jeg står for, og ødelegge mitt mesterverk. 

 

Ikke spytt på meg. 

 

Lev livet. 

 

Ikke hat meg. 

 

Ikke gi opp.  

Les mitt forrige innlegg her: Selvmordsforsøk. Les mitt innlegg om et fryst vennskap her i linken: Vennskapet er fryst. Les mer om å ikke stå alene her: Ikke stå alene.

 

Mer enn vennskapet

Det er godt å kjenne seg fullstendig fri fra en fryktsom formørkelse. Jeg vet ikke hvordan dagen min blir, men jeg kjenner på en kjærlig takknemlighet dypt inni meg. Det er kaldt ute, og snøen dekker godt over store deler av Sandnes byen. Jeg er selvfølgelig uten tvil i en spennende form. Det er ikke noe galt med det. Det er kanskje en mening med det. Jeg ønsker jo litt mer detaljer. Jeg ønsker noe mer enn bare den lille trygghet følelsen.

 

Det er noe, som de fleste snakker om. Det er ikke en forstyrrende usikkerhet. Det er noe mer enn en vanlig forståelse av livet. Det er noe bedre enn å være i godt humør i ensomheten.

Det er noe som spikrer inn gleden dypere i mitt hjerte. Folk ønsker ikke å dele slike samtaler med ondskapsfulle mennesker i storbyen. Jeg er ikke redd for noen. Det er ikke tomme ord, men livet gir meg mye godt å tygge på. Det er ikke en svakhet, men en stor styrke i stormvinden.

 

Jeg kjenner noen. Jeg bryr meg mye om folk rundt meg. Det er gjerne et par øl i storbyen, men jeg legger fort merke til en kniv eller to, og en pistol. De vil ikke egentlig være mine venner. De er ikke egentlig mine ekte venner. Noen ramler og dør, mens resten er interessert i mitt liv. De er falske venner med falske innstillinger og forhåpninger. 

Jeg husker enda at en kompis av meg ble skutt i hodet på grunn av svindleri. En annen prøvde å ta selvmord, men ble knivstukket flere ganger i kroppen til nesten døden. Det er ikke alle som har det bra, men folk ønsker å tvanginnkreve noe, som jeg slett ikke skylder dem, og ødelegge mitt liv fordi jeg har det bra. 

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen:*Følg etter mine fotspor, og jeg skal rive dere i stykker, hvis jeg legger merke til dere, eller får en mistanke om noe dumt mot meg i det skjulte. *

 

Jeg er ikke redd for noen. 

 

Folk ønsker ikke å dele gode samtaler om meg til ondskapsfulle mennesker i storbyen. 

Det er jo egentlig ikke tomme ord. 

Men jeg liker det slik. Fordi det er noe mer enn en vanlig forståelse av livet. Det er noe mer enn vennskapet. Det er noe som spikrer inn et større mot og en større glede dypt i mitt hjerte. 

 

Jeg er ikke helt ferdig med å skrive. 

 

Jeg kjenner noen, og jeg bryr meg egentlig om folk rundt meg, men jeg kan nesten ikke stole på noen. Jeg må holde fast på en trygghet. Jeg må holde fast på noe veldig dypt og prisverdig. Det handler ikke om å miste seg selv, men holde fast på en dypere kjærlighet, et større mot, et brennende håp, vises ord(visdom) og mye styrke midt i stormen.

 

Dette betyr mye for meg.

 

Mer enn vennskapet.

 

Mer enn vennskapet. 

24 timer

En ustoppelig og tankevekkende frykt. Detaljerte planer og forvirrende opplysninger. Noen nekter å komme i kontakt med verden. En nyhetssending, som får dagen til å se grått ut. Jeg tenker på noe, og prøver å finne ut av hvordan jeg kan overleve gjennom dagen. Klokken tikker, og livet går sakte framover. Det er ingen som vet om alt. Det er en sorg som maler dagen svart og håpløs. Vi puster, men det er vanskelig å få gripe tak i en manifesterende, og en illustrerende kraft, eller noe som kan tilfredsstille oss fra alt som plager oss i en kjedelig formørkelse.

 

Det er kjedelig og ubehagelig. Det er litt vibreringer på gulvet. Jeg er egentlig tørr i munnen, men noen ganger så føles det ut som, om jeg har svelget ned mye dritt, eller spytt og blod. Hva er det jeg snakker om?

Det er ikke alle som dukker opp på skoler etter påskeferien. Tiden går veldig sakte og ingen vet hva du eller jeg holder på med bak lukkede dører. 

 

Det er en stillhet som fryser oss. Det finnes mennesker, som vi helst ikke vil komme i kontakt med. Noen ganger føler vi oss mislikt og nedtråkket. Det går så sakte i en mørk atmosfære.

Jeg orker ikke mer. Det er mye å tenke på. Jeg er litt redd, og usikker på hvordan jeg kan overleve gjennom hele dagen. Klokken tikker, og livet mitt går sakte framover i 24 timer. 

 

Jeg tenker at jeg skal ringe til en barndomsvenn. Jeg blir plutselig svak og varm i kroppen. Så urolig og sjenert. Eksen min hater meg. Så urolig og sjenert. Jeg er ensom og motløs. Så urolig og sjenert. 

 

Det er en utfordring, men jeg reiser meg og griper tak i telefonen. Jeg trykker meg inn i sosiale medier, for å utforske verden enda mer. Jeg ser også ut gjennom vinduet, og oppdager at solen skinner sterkere og sterkere på meg. Det føles veldig ok, og unge mennesker springer plutselig ut med fotball, og leketøy i hendene. 

 

Det er ikke mye mer å gjøre enn å gripe tak i pusten og skrive. Jeg begynner å skrive og noterer ned nesten alt jeg har lagt merke til. 

Jeg orker jo å leve.

Det er ikke alltid kjekt. 

Det er ofte et ubalansert og urovekkende sinnelag i mitt hode, som gir press på min frustrasjon på en forstyrrende måte. Hvem er jeg egentlig på norsk jord? Det er mye å tenke på. 

 

Klokken tikker videre. 

 

Det er egentlig mye som skjer, også føler jeg meg plutselig sterk igjen.

 

Klokken tikker videre. 

 

Jeg har lyst til å gjøre noe, men jeg gjør noe annet, og gjør dermed noe annet for resten av dagen.

 

Og

 

Klokken tikker videre. 

 

I 24 timer. 

 

24 timer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Min inspirasjon

Jeg elsker bokstaver og detaljer. Jeg har en stor forståelse i forskjellige ordspråk med innsikt og innhold. Jeg skriver og deler alltid det mitt hjerte er fylt av. Jeg er et godt menneske, som alltid deler ut det som er godt og troverdig. Det er bokstavelig talt rett å formidle kunnskap og lærdom til lesere, som er sultne etter en forfatter utrustning.

Det er et skjult og verdifullt talent, eller en gave, som kan dyrkes ut til en stor velsignelse. Det er viktig at man lar seg bli veldig godt inspirert, før man deretter begynner å lære bort. Det er en kjekk og lett oppgave å gjøre når man plutselig oppdager et gjennombrudd i en god flytsone.

 

Det er en langvarig prosess, som både gir nedturer og oppturer. Jeg har tatt pauser fra skriving flere ganger i flere perioder. Det er leit å befinne seg i en slik situasjon, men det er en del av forberedelsen for utrustning. Det er smertelig, men det er viktig å slippe tak i dine ulemper og dårlige vaner i en god og krevende tid, før skrive lysten vokser skikkelig ut med gode ferdigheter, som også gir store muligheter og resultater.

Det er jo slik at det skal være kjekt og smertelig å møte slike utfordringer. Det viktigste er at man ikke gir helt opp. Det er viktig å lære av slike erfaringer, som er både kortvarig og langvarig. Denne prosessen er en forberedelses prosess, som egentlig gir deg et godt tak i selve aktiviteten og skrive yrket.

 

Jeg skriver for å ødelegge forstyrrelser, som kan hindre min utvikling. Jeg har blitt hindret flere ganger, men velger fremdeles å ikke gi helt opp. Jeg husker hva jeg har lært, og jeg husker selvfølgelig hvor kjekt det egentlig er å skrive. 

Jeg har lært å heller fokusere på å skrive så mye som mulig. På den måten blir det vanskeligere å gi helt opp. Det er en livsstil, som gir deg mye glede og styrke mot en stor oppnåelse av framgang, lykke og suksess. 

 

Mitt hjerte gleder seg stort av å gi mye glede og styrke til lesere fra bloggen min. Det er ikke lenger kjedelige timer med boklesing og bibelen, men det er kjekke og ikke bortkastede timer med skriving og formidling. 

Jeg vet at noen av dere kommer til å bli store forfattere en dag. Jeg gjør en god jobb ved å så og plante i god jord hos dere. Veksten og utviklingen kommer av seg selv. Husk å skvette mye vann på jorden og såkornet ved å motta oppmuntringer og motiverende ord, slik at dere får en sunn vekst som store og fargerike blomstere eller planter. 

 

La oss bli inspirert, og deretter inspirere videre. 

 

Ha en fin påske. 

 

 

 

 

Forstyrrelser

Livet er enda fascinerende. Jeg har vært litt stresset, men jeg tar det med ro. Jeg tenker på så mye uten å faktisk gripe helt tak i det som er så viktig og vidunderlig. Det er mye, som ikke vil gi meg ro i rolige dager. Jeg er faktisk ikke så opptatt av meg selv, som mange tror, men jeg elsker å tilegne meg mye kunnskap og lærdom. Jeg er liksom litt for opptatt med akkurat det. Det er godt å legge fram en god plan for motivasjon og glede.

 

Jeg gleder meg ikke på grunn av tilfeldige grunner. Jeg gleder meg fordi det gir meg mye styrke og energi. Jeg bruker gleden som et våpen til å overvinne det onde med det gode. Isteden for å være motløs eller sint hele tiden, så tvinger jeg heller fram et stort smil uten å nøle.

 

Jeg er sikker på at noen har annerledes tanker om meg enn nødvendig. Jeg legger fort merke til at fremmede personer går fort forbi meg uten å hilse, men forteller meg i senere tid at jeg er godt kjent av dem. 

Det er noe som ikke stemmer. Jeg hører bestandig fra ukjente mennesker, om ting som er helt uklart og falske. De vil ikke være sammen med meg, men de studerer meg og følger etter meg. 

 

Jeg er lei av å finne ut av ting, eller spore opp ting uten å forstå hele bildet. 

Det er forstyrrelser, og det er mye som jeg ikke helt klarer å gripe tak i. Det er ikke så torturerende å være kjedelig av og til. Jeg savner noen, men jeg får ikke tak i dem. Jeg tenker, men jeg får ikke gripe tak i det som er veldig viktig og vidunderlig. Jeg er rett og slett litt redd noen ganger. 

 

Forstyrrelser. 

Jeg vet at det er noen som ikke vil gi meg fred. 

 

Jeg er redd noen ganger. 

 

Jeg vet at det er noen, som hater meg. 

 

Det er mitt liv, og ikke deres. Så la meg få være i fred. 

 

Det er mitt liv. 

 

Forstyrrelser. 

 

 

 

Hvordan begynte jeg å skrive?

Jeg har vært stille og tenksom i mange år. Jeg har mistet lysten til å være ute med venner og familie. Det er også derfor jeg har vært veldig aktiv i blogging. Jeg har lagt ut i snitt et blogginnlegg hver eneste dag på nesten to uker. Det er jo på en måte en annerledes livsstil og en håndterende metode, for å kunne lykkes med skrive lidenskapen.

 

Jeg er glad for at jeg har valgt å fortsette med skrivingen. Det har ikke skjedd på grunn av tvang, men på grunn av en brennende lyst til å dele mine livshistorier og åpenbaringer.

Jeg skrev ikke noe særlig før i tenåringstiden/ungdomstiden. Jeg spilte helst i mange band som trommeslager på en veldig imponerende måte. Jeg var en dyktig trommis, som hadde et stort mål om å slå gjennom i Europa med karrieren. Jeg dyrket fram talentet allerede som 5 åring, og fikk være med i et orkester band i musikk økten i barneskolen, og fikk være med i et Metallica inspirert band i ungdomsskolen, og fikk forme et eget selvstendig band i fritiden, som både fikk framgang i ukm konkurranse, og i Norges turné.

 

Jeg spilte i band, drakk meg full, og hang med jenter i utelivet. Det var kjekt i noen år, men så ble det bare stopp rett og slett. Jeg gadd bare ikke mer. Vi slo heller ikke skikkelig gjennom med musikken vår i Norge.

I den tiden så var jeg veldig deprimert og hadde mange forskjellige selvmordsforsøk. Det tok heller ikke lang tid før jeg fikk et møte med Gud og ble helt forandret. Etter at jeg fikk se lyset, så reiste jeg videre til bibelskolen. Det var liksom i bibelskolen hvor jeg virkelig fikk dyrke fram og fostre fram skrive ferdighetene. I 2009-2011.

 

Bibelskolen var en folkehøgskole i Østlandet. Det var et fantastisk utdannings program, som gav meg et helt annerledes livssyn. Jeg ble oppdratt, og utrustet til å tale, undervise, preike, evangelisere og selvfølgelig skrive.

Det tok noen år før jeg tok et seriøst valg, om å skjerpe inn skrivingen i dagliglivet. Det var vel i 2016 da jeg for første gang fikk opprette Mestro06 bloggen på en eldre versjon av bloggplattformen. Der var jeg en lunken blogger i 2 år og gav opp til slutt. Det var heller ikke døden for skrivingen, for jeg kom tilbake i 2024, og fikk opprette en ny blogg med samme bloggnavnet. 

 

Jeg har flere ganger vært døden nær på grunn av pågående indre og mentale lidelser, som er selvmordstanker og utrygghet. Det gav meg bare flere inspirerende skrive ideer. Jeg har lest andre spennings blogger og blitt inspirert. Jeg har også valgt å skrive masse blogginnlegg, for å øse ut et hav av inspirasjoner og åpenbaringer. 

 

Jeg elsker mine lesere, og gjør nesten alt for å mette dem med nytt innhold i bloggen hver dag. 

 

 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top