Gleden i livet

Er jeg fremdeles helt våken? Det kan jo være slik at jeg er litt i en boble verden, og i en lunken tilstand som får meg til å stille et slik spørsmål. Det er ikke akkurat så mye vits å være helt død i en dyp søvn. Jeg tenker også på en hemmelig våkenhet over dagen og livet i en god observasjon. Det kan være litt uklart og et utelukkende tema for mange, men jeg føler at det kan være en god tanke å diskutere fram.

 

Jeg er jo ikke så opptatt av å benytte en behagelig og bevisst metode for selv ransakelse, som er en mislykket måte. Det er jo viktig å snakke om livet, og tenke mye på livet under alle forhold.

Jeg er en trivelig kar, som elsker å blåse opp humøret. Derfor er det også viktig å konsentrere seg om gode tanker, som er verdt å tenke på. Tanker som gir mye glede med takknemlighet. Det kan jo også for eksempel være tanker om optimisme, kjærlighet, politikk, som er en del av rett og orden systemet i et ansvars bevisst liv, som også gir meg et oppegående humør uten stans. Jeg har bare eksperimentert det slik og prøvet det ut som et godt eksemplarisk bevis.

Jeg er liksom ikke trøtt av å gjøre gode og meningsfulle gjerninger. For det også gir meg en sunn glede. Det er liksom en fornuftig plan for framtiden. Jeg mener at det er viktig å alltid sulte etter gode alternativer og høydepunkter, som gir meg et stort smil og en brennende glede i livet.

 

Jeg kjenner også den gamle meg, som var fylt av uro, misnøye og vold. Jeg spiste så mye ondskap, og kunne dessverre ikke treffe mennesker uten tvang. Jeg var uønsket i samfunnet og kunne ikke elske noen mennesker i det hele tatt. Det var på tide å få det ut. Jeg mener det. Det var på tide å få det ut. Det gav meg mye glede å få det ut. 

 

Det kan være vanskelig å holde motet oppe. Det er så mange forstyrrelser og hindringer, men jeg vil fremdeles gi dere en god påminnelse om en sterk våkenhet over livet, som kan trenes opp i diskusjoner, krangel, tanker, og meditering. Jeg ønsker å gi dere en fornuftig glede i livet. Jeg mener at det går an å manifesterer eller overføre en kraftig glede til deres hjerter ved bruk av sterke, positive og meningsfulle ord. 

 

Derfor er det viktig å skjerpe inn dette diskusjons emnet eller temaet inn i hverdagen, og i en kontinuerlig tanke prosess. Jeg kan skrive om det, tenke på det, argumentere om det med min neste, lese om det og lytte på det. Vi tar jo vare på hverandre og oss selv i alle dager.

 

Jeg har ikke så mye mer å si. Det kan være litt kjekt med gode tilbakemeldinger, eller synspunkter i kommentarfeltet under innlegget.

 

Ha en fin dag videre❤️

 

Gleden i livet❤️

Les mitt forrige innlegg her: 24 timer (del 2) Les mine sterke ord om å “ta vare på hjerte” her: Ta vare på ditt hjerte. Les mitt innlegg “ord fra hjertet” her i linken: Ord fra hjertet.

 

 

 

 

24 timer (del 2)

En dag uten regn og kulde. Jeg er ikke skuffet. Det har vært litt småprating med venner og bekjente her og der. Jeg føler meg bedre og mer fornøyd med dagens innhold. Kanskje er det stort sett noe stort å glede seg til med store følelser og forventninger. Det kommer ikke som en overraskelse på en kjedelig dag. Jeg er ikke skuffet.

 

Jeg var ute og gikk. Jeg ville ikke tenke på problemer, men stille var det i gaten og på fortauet. Jeg så nesten ingen mennesker i mitt bosted. Det var en merkelig dag av gode følelser og tanker.

Jeg lurer på forskjellige ting. Det er ikke så viktig å føle seg litt ujevn, trøtt og glemt noen ganger. Jeg er ikke vanskelig. Det er en begynnelse på en ny uke. Formen er god, og tungen er glatt, mens klokken tikker sakte og forsiktig videre.

Jeg kjenner at skuldrene mine er senket ned av både kulden og bekymringer. Jeg er fremdeles ikke kjedelig. Dagen er både spennende og merkelig, og det er litt utfordrende i vanskelige timer og situasjoner. Det er noe som illustrerer dagen unik og spesiell. Det er liksom ikke en bortkastet tid. Det er en lengsel etter å male dagen bedre enn misforståelse og bekymringer.

Jeg er ikke lei av å vente og tenke, mens klokken tikker sakte og forsiktig videre.

 

I minutt for minutt så skjer det noe veldig stort og dramatisk utover hele landet. Jeg sitter og biter tålmodig på tennene, mens TVen er slått av i den stille stuen. Jeg hører at mitt hjerte banker forsiktig med gode og harde hjerteslag. Jeg er på en måte ikke forvirret i ensomheten, men jeg vet at dagen startet bra og jeg venter tålmodig på en slutt for dagen.

 

Jeg venter tålmodig på en slutt for dagen.

 

Jeg tenker jo at det er ikke så mye annet å gjøre enn å gripe tak i pusten, og begynne å skrive. Jeg skriver og tenker. Jeg noterer faktisk ned alt som jeg har lagt merke til i løpet av dagen. 

Jeg orker jo å leve.

 

Klokken tikker videre. 

 

Det er jo egentlig mye som skjer. Jeg føler meg bedre og sterk i formen. Det er ikke vanskelig. 

 

Klokken tikker sakte og forsiktig videre. 

 

Jeg føler meg litt tidspresset, og får lyst til å gjøre noe, men jeg gjør dessverre noe annet, og gjør noe annet fremdeles for resten av dagen. 

 

Og

 

Klokken tikker videre. 

 

Klokken tikker videre. 

 

I 24 timer.

 

24 timer

 

24 timer (del 2)

Les del 1 av “24 timer” her: 24 timer. Les mitt forrige innlegg her: Levende (del 2)  Les mine tanker om ekte tårer her i linken: Ekte tårer.

 

Levende (del 2)

Det er en vei å gå. En myk røst og en moden samvittighet. En sang er lagt på hjertet, mens tålmodigheten smører seg med en varig glede. Jeg kjenner en fred og en trygghet. En berørende atmosfære som skinner opp humøret med en varm kjærlighet. Det er ubeskrivelige ord om en nåde som er åpenbart. Jeg er både takknemlig og åpenhjertig. Det er ikke nok med dette, som overgår det meste av begrensinger, tvil og forstand. Jeg husker godt hva jeg har gått igjennom, som har modnet meg til å oppleve noe så sterkt som dette.

 

Stien er på en måte glatt og litt krokete. Det er noen som hører meg rope ut om hjelp når mørkets redsler og onde plager svever inn i mørke perioder. Det er vanskelig å skjule på slike opplevelser, som får kroppen min til å riste av en voldsom sinne og hat mot Satan. 

Jeg er en voksen mann, som vet hva som foregår i dager av livet, som også er mine lånte dager av livet. Jeg forstår hvordan det er å finne det gode av livet gjennom gode og vonde erfaringer, som skriver ned et personlig vitnesbyrd, som ingen kan ta fra meg. 

Jeg har ikke blitt født til denne verden for å gå meg vill og fortapt. Jeg kom til denne verden for å oppdage min Gud, og forstå en guddommelig visdom, som manifesterer en guddommelig kjærlighet og forandring. 

Jeg har svelget ned store dråper av hat. Jeg har skrevet ned mye av tanker som har gitt meg et håp og en lengsel for noe større enn livsglede. Det har ikke vært en bortkastet tid. Min livshistorie har gitt meg en bredere forståelse av livet, mennesker og Gud. 

 

Jeg skriver og rister av meg følelser av en merkelig frykt. Jeg bet meg på leppene og følte meg fryst av tvilsomme tanker. Jeg vet meget godt hva jeg driver på med uten å bruke hat. Det er kraft og en stor lettelse i dette gjennombruddet. Jeg vil rive ned en forførende makt av onde krefter. Jeg vil skrive inn liv og varig glede i hjerter som kjenner mitt hjerte. 

 

Jeg tok farvel med fortiden for å møte en lysere framtid med større glede og tro. Jeg forlot min kjæreste for å gripe tak i et nytt liv, som gav meg en brennende ildfakkel i mitt hjerte. Jeg begravde den gamle meg, for å motta en større utrustning i et bedre forbilde. Det var slik det skulle være. Jeg ble ikke drept, men levende gjennom vitnesbyrd, kraft og Kjærlighet. 

 

Jeg kjenner ikke alle av dere, men jeg deler noe stort, kraftig og guddommelig til motløse hjerter. Jeg bruker ikke noe form for hat i mine ord. Jeg lar tårer renne ut av øynene, for å riste vekk skyldfølelser og fryktsomme følelser, som har prøvd å hindre meg i å skrive ned disse levende ord, som er en lang salme tekst i mine øyner.

 

Jeg er levende.

 

Jeg er levende.

 

Les del 1 av “Levende” her: Levende

 

Nyt dagen med styrke og visdom❤️

 

Levende (del 2)

Les mitt forrige innlegg her: Vær ærlig med deg selv. Les mitt innlegg om å være oppriktig og sterk her i linken: Jeg er et menneske.

 

Ekte tårer

Det er trist. Et indre sår som er en smittsom plage. En sorg som river ned livsmotet. Det er kaldt ute, og hjertet banker og banker inn hvert hjerteslag for sinne, uro og misnøye. Det er vanskelig å falle til ro. Det gjør vondt å drikke vann, mens tanker gir meg tårer og trøst. Jeg har hørt noe, som jeg slett ikke vil høre. Jeg har kjent på lidelser, som har gitt meg kalde skuldrer. Jeg ønsker å dele min kjærlighet med noen. Jeg ønsker å si noe godt til en person som er glad i meg. Disse dager har gjort meg motløs i kroppen.

 

Har jeg gitt en tydelig beskjed? Det er ikke så viktig for meg. Jeg kjenner ofte en trang og lengsel etter å nynne, eller synge gode sanger som gir legedom i sjelen. 

Det er vanskelig å bare nyte dager som jeg slett ikke har behag i. Det er onde dager, som jeg slett ikke har behag i. Jeg forstår hva dette er for noe i et stort og grått bilde. Jeg forstår hva ord er for noe, som kan beskrive mine følelser i dager som mangler sol og glede.

 

Det er mine ord som folk ikke vil høre på. Det er mine følelser, som folk ikke vil forstå. Det er mine lidelser, som folk nekter å kjenne på.

 

Jeg vet ikke hva de tenker om meg. 

Jeg vet ikke hvem de egentlig er. 

Jeg vet ikke om jeg er glad i dem. 

 

Det er trist.

 

Det er ikke så viktig for meg å leve slik. Det får meg til å tørke vekk tårer, som er ekte tårer. Jeg er ikke helt ferdig med meg selv. Jeg vet hvem jeg er i dager som mangler sol og glede. 

 

Jeg har sagt at de bør gi meg fred. 

Jeg har sagt at de er falske venner. 

Jeg vet ikke om jeg er glad i dem. 

 

Det er trist.

 

Jeg forstår hva ord er for noe, som beskriver mine følelser i dager som mangler sol og glede. Jeg snakker om dager, som gir meg ekte tårer.

 

Ekte tårer. 

 

Ekte tårer.

 

Ekte tårer. 

Les mer om hva som er meningen med livet her i linken: Hva er meningen med livet?

Les mitt forrige innlegg her i linken: Jeg er et menneske

Les mer om et svar på tungen del 1 her i linken: Et svar på tungen

 

 

Jeg er et menneske

Det er mange ting å tenke på. Jeg vil ikke legge meg ned for å sove. Jeg har kanskje andre planer, men jeg føler meg tidspresset, og bekymret over ting som har nesten slått meg ut av bevisstheten. Jeg mener at jeg har vært (med)skyldig i straffbar saker, som er blitt dekket av en liten sanksjon eller en mild erstatning straff, som for eksempel samfunnstjeneste, som er en obligatorisk aktivitet (med plikt) eller møter å følge opp.

 

Jeg mener at det er mer enn rivende tanker, som gjør meg urolig. Det er på en måte litt hemmelig, men det er vanskelig å legge skjul på vonde minner, som til og med kan forstyrre kvelden og søvnen. 

Jeg er ikke en ulykkelig person, som bor utenfor Stavanger. Jeg er et åndelig menneske, som alltid tar vare på personlige vitnesbyrd og personlige erfaringer med et brennende hjerte. 

 

Det er ingen som kan hindre meg i å leve litt annerledes enn vanlige mennesker. Det er gode lærdommer, relevante erfaringer og informasjoner fra mine  livshistorier, som kan tolkes åndelig, gi lærdom med åndelig innsikt (Guds ord) og brettes ut som et ordspråk med visdom, innsikt og innhold. Det vil si at jeg har lært mye av å leve slik at jeg bruker en åndelig tolkning og forståelse i en skriftlig formidling. Det er vanskelig å forstå, men kjekt å ha kjennskap til.

 

Jeg mener at det gjør vondt å bli slått, og spyttet på for onde og tåpelige gjerninger. Men det er verre og bedre å lide en voldelig forfølgelse eller bli brutalt straffet for å gjøre gode gjerninger for Gud i hjertet. 

Det er derfor jeg nekter å vise noe form for redsler, eller frykt for det jeg står for i en skriftlig formidling og gjerninger.

 

Jeg sier det flere ganger uten å bli verken trøtt eller skuffet. Det er mer enn rivende tanker som gjør meg urolig. Det kan være hendelser, hindringer eller frykt for døden.

Jeg vet at det er noen som ikke liker mine ord og uttalelser. Det er nesten umulig å ignorere dette. Jeg vil slett ikke kjefte på noen, eller peke direkte på noen, men vedkommende vet meget godt hvem det gjelder.

 

Vedkommende vet meget godt hvem det gjelder.

 

Jeg kjenner det sterkt på meg at det er noen som ikke liker mine ord og uttalelser. Det er nesten umulig å ignorere tanken, eller den vonde følelsen. Jeg vil slett ikke kjefte på noen, eller peke direkte på noen, men vedkommende vet meget godt hvem det gjelder.

 

Ikke hat meg. 

 

Jeg er et helt vanlig menneske.

 

Jeg er et menneske. 

 

Les mer om mine inspirerende ord fra hjertet i denne linken: Ord fra hjertet

Les mer om mine troverdige ord i denne linken: Ta vare på ditt hjerte

Les mer om visdomsord fra mitt hjerte i denne linken: Et svar på tungen (del 2)

 

Jeg er et menneske. 

 

Et annerledes liv

Jeg er ikke nervøs eller redd for å miste kontroll. Jeg lurer på forskjellige ting, som er problematiske ting i tråd med livet. Jeg slet meg gjennom en vond fortid, og betalte en stor pris for å holde meg i live. Det er enda litt urettferdig å kjenne på lidelser, som er tankevekkende minner og frykt fra en fortid, som nesten drepte meg. Jeg tok ofte store svelg av juice, for å riste av meg en ubehagelig følelse. Det er en utfordring i å leve. Det er ikke lett å overleve.

 

Hør på din egen stemme og kjenn på en motstand, som presser deg ned til motløshet og depresjon. Jeg er ikke et problem mot samfunnet. Jeg er ikke en lovbryter, som elsker makt og ondskap. 

Det er ikke mine ord som gjør deg urolig. Det er en ond innflytelse. Det er noen (aktører) som har manipulert meg og deg til å gjøre noe annet av ondskap enn det som er normalt og nødvendig å gjøre. Det er dette som gjør deg nervøs og urolig. 

 

Det er noen som venter.

 

Jeg har forklart og diskutert meg ut av en ond sirkel. Jeg løp og reiste til østlandet for å puste og leve videre. De gjorde meg urolig. Jeg var bare en liten brikke i et stort bilde (brikker) av ondskap og urettferdighet. Det er ikke min måte å leve lenger.

 

Det er noen som venter. 

 

Jeg skrev en lang sms melding til en av mine hus kamerater.

 

Jeg skrev en tydelig melding om framtid og håp. Jeg var usikker på livet, og rømte fra Stavanger med et sårt hjerte. Jeg var allerede kald og død i meg selv. Det var ikke noe annet valg å ta. Jeg rømte vekk fra vestlandet og forsvant. 

 

Jeg lurer på forskjellige ting som er problematiske ting i tråd med livet mitt. Det er noen av mine fortids venner som venter på en ny mulighet i fengsel avdelinger. De har ikke gitt opp, og legger enda ut skjulte onde planer som er effektive og utarbeidet. 

 

Jeg fikk en sms melding fra en kompis. Det tok opp til 5 år før jeg ble kontaktet igjen. Jeg bodde i Østlandet i 4 år, men kom tilbake til vestlandet i det 5. året for å rydde opp og jobbe. Det var et økonomisk problem å løse i tråd med andre ting, som utfordret meg i vennekretsen.

 

Det er noen som venter på meg. 

 

Jeg tok vare på meg selv i årene som kom helt til idag, men føler sterkt på meg at noen følger etter meg med hevnlyst. Jeg er ikke lenger den samme personen som før. Jeg har fullført en god utdannelse, og lever et annerledes liv enn livet før.

 

En dag så jeg telefonen min vibrere uten å stoppe i 5-10 minutter. Det tok ikke lang tid før en sms melding kom inn. Jeg åpnet telefonen og la fort merke til en lang sms tekst. Jeg gadd ikke å lese meldingen, og slettet den fra telefonen min for godt. 

 

Jeg slettet meldingen fra telefonen. 

 

Jeg er ikke lenger den samme personen som jeg var før. 

 

Jeg la det sterkt på mitt hjerte.

 

Jeg var usikker på meg selv. 

 

Jeg lever i et annerledes liv. 

 

Les mer om mine vanskelige håndteringer i livet her i linken: Det er vanskelig

Les også mine oppmuntrende ord om et liv, som er ikke rettferdig her i linken: Livet er ikke rettferdig

Les mitt innlegg om et selvmordsforsøk her i linken: Selvmordsforsøk

 

Et annerledes liv. 

 

I gode og onde dager

Det er ikke min tur å gråte. Det er ikke min feil. Jeg vil ikke legge meg flat og gi opp. Jeg er sint og kvalmen. Noen har skuffet meg, mens andre har skygget meg vekk fra vennekretsen. Jeg har sett ned på klokka og følt meg urolig. Jeg har ofte vært sint på Gud. Det er trist å høre at noen nekter å akseptere livet som det er. Det er ikke min feil. Det har vært en lang reise fra fortiden til en ny side av livet. En spennende side av livet. Det er noe betraktelig bedre, som gir meg en god følelse, mens det regner utenfor.

 

Selv om det var på grunn av hat, så var det på tide å slutte, men komme seg videre i livet. Jeg hørte noen gråte. Jeg hørte noen skrike av smerte. Det var deres tur å oppleve dette, men jeg oppmuntret dem til å springe vekk fra stormvinden.

Jeg var ikke alene da livsmotet mitt ble trampet hardt på bakken, mens regnet plasket hardt på meg. Jeg holdt paraplyen høyt oppe, og ba om styrke og mot, mens noen holdt et godt øye på meg i regnværet.

 

Det er noe som ikke stemmer i onde dager. Det er både ondskapen og løgnen, som skriver noe urettferdig ned i hjertet. Jeg drakk alkohol, og følte meg både elsket og hatet. Jeg tenkte på døden. Det var ikke min tur å lide. Mitt hjerte tørstet etter kjærlighet, men kroppen var nesten som død.

 

Det er vanskelig å skjule på en frykt som gir meg blodsmak i munnen. Jeg er hjemme og nekter å treffe på noen. Jeg er ikke død, og vil heller ikke legge meg flat og gi opp. Jeg får ofte meldinger fra venner, men jeg vil ikke svare. 

 

I gode og onde dager er det mye å lære. Livet er fylt av overraskelser. Jeg vil ikke gråte når jeg egentlig kjenner på en fred dypt i hjertet. Det er heller ikke min tur å gråte og klage, for jeg har ikke gjort noe galt.

 

Mine venner elsker meg.

 

Men fremdeles vil de ikke gi meg sannheten. 

 

Jeg har sett ned på klokka og følt meg urolig.

 

Jeg er sint og kvalmen. 

 

Det er mange sider av livet. Det er både gode dager og onde dager i det korte livet. Jeg gleder meg stort en dag, men våkner opp til sinne og avsky dagen etter.

 

Er ikke livet mer enn dette?

 

Hjelp meg.

 

I gode og onde dager.

 

Les mer om min lengsel etter å leve videre her i linken: Jeg vil leve videre

Les mer om et fiendskap og forræderi her i linken: Jeg la på røret

Les mer om mitt mareritt her i linken: Mareritt

 

I gode og onde dager. 

 

Jeg vil leve videre

Jeg har ikke vært fornøyd. Det er forskjellige ting som skjærer seg ut av kontroll. Jeg føler meg hjelpeløs noen ganger. Kanskje trenger jeg litt mer drivkraft i mine hektiske dager. Jeg vil ikke være helt utakknemlig heller. Det gjør vondt å observere en dag med tøffe tak. Det er gjerne på tide å klatre og heller bruke en optimistisk vurdering på mine hverdags problemer.

 

Jeg er lei av smertelige prosesser, som gir meg et tungt åk å bære. Jeg vil se gode dager og lite regn fra skyene. Jeg vil treffe eksen og ordne opp forskjellige intime ting mellom oss. Jeg vil se gode resultater ved bloggingen min. Jeg vil helst ikke besøke mine avdødes venner i gravstedet ved kirke gården.

 

Jeg er litt lei av å kjempe mye for en balanse. En forbedret livskvalitet er som ofte et resultat av mange utviklings faser i tråd med utfordringer av livet. Man må slå seg gjennom noe få store barrierer, eller vegger for å oppleve en storhetstid. Det er alltid en pris å betale for hvert steg man tar videre i en riktig retning for framgang.

 

Jeg kjeder meg ofte, og klarer ikke å konsentrere meg helt om nødvendige ting, som er lett å glemme. Det er lett å blogge, men det er ikke alltid lett å være åpenhjertig.

Jeg er ofte sint på Gud.

Det er ofte mye, som kan tolkes som urettferdig i dype sammenhenger. Det er trist å få høre at jeg jobber, strever og sliter meg ut forgjeves uten riktig og god behandling. Jeg vet ikke hvordan det går med deg, men jeg har ærlig talt ikke vært fornøyd med mange ting i mitt privat liv.

 

Det er som å svette til blods når jeg føler meg utmattet og redd. Det er noe som ikke stemmer i stillheten. Jeg vil ikke gråte, men hjertet mitt er plutselig sorgfull. Jeg vil skrive, men det gjør fremdeles vondt. Det er ikke lett å puste for å leve. Mitt liv er undervurdert, men mange ignorerer meg og avskyr meg.

 

Jeg vil se gode dager og lite regn fra skyene. Jeg vil treffe noen, som jeg kan stole på og bli hjulpet. Jeg vil helst se gode resultater ved bloggingen min. Jeg vil ikke kjede meg lenger.

 

Jeg savner noen.

 

Jeg elsker livet. 

 

Jeg vil leve videre.  (les også mitt sterke vitnesbyrd i linken: Jeg var i live ) Les mitt forrige innlegg her: Jeg er ikke alene. Les mitt innlegg “Rett fra hjertet” her i linken: Rett fra hjertet

Jeg er ikke alene

Jeg er lei av å vente. Det svir på grensen til et sinne utbrudd veldig ofte. Det er latterlig og uaktuelt å oppleve noe sånt. Jeg kjeder meg i bakgrunn av spikrede løfter, som har gitt meg kalde skuldrer. Jeg vil se gode resultater. Jeg vil oppleve et gjennombrudd utenfor min komfortsone. Det er vanskelig å forholde seg til utfordringer, som smører meg med tålmodighet. Jeg liker rett og slett ikke å stille meg bak i køen, for å vente lenge og lenge på en stor drøm oppfyllelse. Det er dessverre slik.

 

Noen ganger er det ubehagelig og kjedelig. Noen ganger er det så frustrerende og vanskelig. Jeg kjenner på en motstand, som ikke gir meg mye fred. Jeg er rett og slett irritert og ukomfortabel.

Jeg er ikke alene i dette.

 

Jeg vet at det er sånn slags utvikling trinn i en viktig fase av mitt liv. Det er også  prøvelser, som Gud gir. Han tillater mye motstand og motvind, for å bygge en bedre karakter i meg. Når man tenker på denne måten, så føles det litt mer komfortabelt  med en glede av å vente.

 

Det har vært mange som har ringt på døren min. Jeg har ikke latt noen få komme inn i livet mitt. Jeg hører enda at noen snakker og snakker om meg bak min rygg. Jeg kan ikke stole fullstendig på noen, og lukker døren for godt. Jeg vet godt hva kalde løfter er. De er falske og tomme ord.

 

Noen ganger er det ubehagelig og kjedelig. Det er smertelig, og det gir meg mindre kontroll på livet. Jeg kjenner ikke deg, men det er ofte så tørt og trist at til og med alkoholen vekker meg opp i trøst og glede. 

 

Jeg er ikke alene i dette. 

 

Jeg er stille, og lurer på forskjellige ting som gir meg hat og mye kulde uten fred. Det er ikke godt nok til å gi meg en god søvn hver dag. For noen snakker enda om meg, mens noen andre gråter og ler ondskapsfullt, men skriver ned detaljer. 

 

Jeg er ikke alene i dette.

 

Les mer om å ikke stå alene i linken :Ikke stå alene

 

Noen ganger er det så frustrerende og vanskelig. 

 

Jeg kjenner på en motstand. 

 

Jeg er ikke alene. 

 

Levende

Det har truffet meg hardt i hjertet. Jeg er ikke død på innsiden. Jeg vet at det finnes en levende forklaring på hvorfor jeg rett og slett nekter å gi opp. Det er ofte ikke over, når det brenner levende godt på innsiden. Det kan være hindringer, som ofte er illustrert som snublesteiner. Jeg får ikke alltid sove, men det er en god renselse, som kiler godt på innsiden. Det er en påfyll av noe, som bobler opp en større kraft enn ondskapen.

 

Jeg har lært mye om ydmykhet. Det er en kraftig åpenbaring, som forløser ut en kraftig styrke i onde dager i kulden. Jeg forstår at det er ofte et stort fjell problem, som på en måte legger en klut av blindhet på øyene.

Det er ofte kalde løfter, som gir meg frysninger. Det er også vanskelig å tro på et stort mirakel når man møter en smertelig utfordring, som til og med gjør beina kraftløse.

 

Det er ikke kjekt å leve slik når venner er utilstrekkelige, og utilgjengelige på en ond plan. Det er vanskelig å stole på noen. Det er ikke rett å lene seg inntil noen, som rett og slett gir deg og meg fæle blåmerker. Jeg er i live, fordi jeg har tatt imot gode oppmuntringer, som også er gode forskrifter uten å kjenne på blodsmak. Jeg er jo ikke redd for å blø litt, men jeg kjenner en evig kjærlighet, som er mye større enn Satan og hans stygge engler.

Jeg sprang hjemover, og grep etter pusten. Jeg hostet og hostet, mens gode tårer rant ned på kinnet mitt. Jeg sparket vekk snublesteiner, og sprang snikende forbi motvind, og vindkaster som prøvde å hindre meg i å springe videre på veien og fortauet.

 

Jeg kjente sterkt på noe kraftigere i mitt kjød hjerte. Det var mye større enn et vanlig livsmot. Jeg fikk plutselig en god tro på mirakler uten dråper av tvil. 

Jeg var ikke lenger bekymret og redd, for å se meg selv på speilet. Det var noe som traff meg hardt i hjertet. Jeg fikk kjenne at jeg var levende, og ikke død på innsiden. 

 

Jeg vet at jeg er kristen. 

 

Jeg har nesten blitt slått ned i en liten forfølgelse på grunn av min tro, men jeg bryr meg ikke. Jeg vet jo at det finnes en levende forklaring på hvorfor jeg rett og slett nekter å gi opp. 

 

Jeg er kristen. 

 

Satan får ikke til å ødelegge meg fullstendig. Det er noe som han har mislykket i å gjøre, etter gjentatte forsøk i mange år. Han har fristet meg og snublet i mange år. 

 

Jeg lever jo, men snubler flere ganger.

 

Jeg er fremdeles ikke død. 

 

Levende. ( Les mitt innlegg om et hjerte som blør her i linken: Hjertet blør)

Les mitt blogginnlegg her i linken: Det er viktig. Les mitt innlegg om forstyrrelser her i linken: Forstyrrelser 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top