To til tre sekunder, og hjertet banker, men ansiktet er tørr, flat og stilnet av en ubehagelig og uberørende kulde. Jeg tenker på en gledens olje, eller dråper av saft, som kan blomstre opp en glede i høsttiden. Det er en flytsom ond effekt av sirkulerende motstand i en formørkelse fra venstre til høyre, fra en vindretning og tilbake til ditt og mitt område. Er det noen, som gråter noen ganger i høsten? Det er noen som snakker, og føler seg frimodige til å be om en og to ekstra livslengder for livet.
Det er en mandag, og innholdet er en lærdom, for større tro på livets stabilitet og trygghet. Jeg tror på mirakler, og store opplevelser, som gir tydelige svar. Det er gode hjerteslag for gode nyheter om et spikret håp, eller gode svar i rette tid, som gir et varmt hjerte og en styrke i en rensende flyt for medvind og framgang i livet. Det er et privilegium å få leve i et mirakelt liv.
Jeg er ikke så opptatt av meg selv i forskjellige tider. Det er en grusomhet (i forfengeligheten), som er en forbannelse fra den onde kjelleren. Vi kjenner hverandre i gode og onde dager. Det er noen som legger fram hverdagslige planer i en ond stil. Jeg er en levende forfatter, en kopi av et lutrende gull gjennom ilden. Dine nedturer skriver ned et sterkt budskap i mitt hjerte, og dine oppturer eller mirakler gleder mitt hjerte.
Høsten er her, og årstiden låser opp et helt nytt kapittel i livets reise. Hvem er det, som ønsker å hindre deg fra å leve videre med frihetens kraft? Det er kanskje litt for seint å ramse opp umodne ord, som legger på et ekstra lag av blindhet. Jeg mener at vi har kanskje fått nok av snublesteiner, og uønskede plager i uoppmerksomme, eller oppmerksomme hendelser i livet. Det er noen som skriver ned disse ordene sterkt i hjerter for livet.
Det er så sant og dette er brennende for meg.
I mitt hjerte.
Døren er låst, og ingen får komme inn uten min tillatelse.
Jeg kan høre at Gud hvisker til meg dypt i mitt hjerte.
Døren er låst.
Men det er en åpen dør.
En dør, som er åpen i livet.
Ikke spør meg, men finn den.
Og skriv det ned.
Før det er for seint.
Jeg elsker å være i en spennende årstid som denne. Jeg tenker på en optimistisk plan i en viktig del av min vurdering på framtiden. Denne tanken gir meg et varmt hjerte, og mykner mitt ansikt med gledens olje. Jeg ønsker også å drikke litt saft, som blomstrer opp en glede i høsttiden. Er det noen som gråter mye i høsten? Det er jo noen som er frimodige, og ber om to til tre ekstra livslengder for livet. Det er på en mystisk vis en varm lengsel etter å leve i et spennende eventyr. Jeg er ikke usikker på gode tankemønstre om et illustrerende livsbilde og livsstil i et godt livssyn.
Jeg er ikke så usikker på meg selv.
Jeg er ikke så opptatt av meg selv.
Men jeg springer, og strekker meg ut til gode lengder av produktivitet, soliditet, stabilitet, og trygghet i min komfortsone. Jeg kjenner motvinden og kraften i den, men jeg kjenner også medvinden og framgang. Det er høst, og mennesker fyller opp dagbøkene/bloggene sine med gode planer for høsten og vinteren.
Så kjenn på hjertet, om hva som sannsynligvis kan være meningsfylt for deg i livet.
Jeg mener.
At jeg får jo gode tårer for livet mitt noen ganger. Det er jo ikke bare en tilfeldighet.
Jeg får gode hjerteslag for livet.
Som er mitt liv.
Jeg tar vare på meg selv og holder meg selv livs oppdatert, og i live. før det er for seint.
Før det er for seint.
Før det er for seint.
Før det er for seint.
Les mitt forrige innlegg her: Et verktøy for livet. Les mine innlegg om å være “levende” her: Levende (del 2) Levende. Les mitt innlegg om et spørsmål i livets mørke sider her: Lever du enda?
