Regn.
Regn.
Regn.
Plask…. Jeg skjønte at det var i fortidens forbannelse. En håpløs livshistorie i en biografi har gitt meg dråper av tårer. Skammelige oppførsler og stygge blodflekker. Det var trist og deprimerende. En følsom kulde i skyldfølelser. Jeg tenker på en omfavnelse, og jeg tenker på livets omvendelse i et lyst kapittel, som fikk meg til å blomstre vekk fra en ond sirkel av flammer, og tortur fra forbannelsens lenker. Det er et vitnesbyrd, som blør godt i mitt livs innhold. Det er en forandring gjennom en innvendig forståelse. Jeg lever i et vakkert liv, som er dekket av mirakler.
Hun var nær meg i tåkete dager, og i høsttiden. Hun kysset meg, og omfavnet min skjønnhet. Jeg var bare en misforståelse en kveld. Jeg var en ulydig kjæreste, som kalte henne ei hora uten å legge på røret i en uheldig situasjon. En vemmelse i min sykelig tilstand, og flausel av å leve ulykkelig i en håpløs historie med et grått innhold. Jeg vil ikke være den samme personen igjen, som fikk meg til å tenke på en druknelse i motvinden. Det var kaldt i en stor formørkelse. Jeg fikk en telefon fra en fiende, som skulle torturere meg til døden. Jeg forstod at livet var utenkelig og farlig. Jeg forstod at livet var ikke en dans på roser.
En flokk av troløse venner i ulveklær.
De vil forstyrre.
De vil forstyrre.
Regnværet ble verre og farligere.
I et grått og ondt innhold.
Jeg tok et skritt mot døden.
Jeg tok et skjelvende skritt mot døden.
Jeg forstod at vennskapet var overdrevet, og bevart i en voldelig plan. I sekunder var jeg nesten død, og i ondskapens favn var jeg utelukkende fanget i en stor, og sammensydd felle. Tårer rant, og regnet kom.
En cd plate, som var knust i 3 biter av usynlige krefter. En urolig gjeng i en følsom og ond spenning av en levende ondskap. Jeg sa til min venninne at jeg ville ikke komme på festen. Jeg ville ikke komme på festen. Dødens snarer var i en sirkulerende plan. Enten var jeg død i et selvmordsforsøk, eller så måtte jeg rømme, for å unngå døden i et drap på meg fra fiender.
En falsk trygghet i urolige dager av livet. En kald beskjed til meg fra mine foreldre, om å rømme, og forsvinne fra mitt eget husfolk. Jeg husker at jeg var en del av lovløshetens eksemplarer. En del av galskapens favn. Det var som å eksistere i en urovekkende drøm.
Det var som å eksistere i en urovekkende drøm av en ond, og ufredelig spenning.
Jeg har sett mine tårer.
Jeg har sett mitt illustrerende hat.
Sorgen i kjærligheten gav meg en kniv i hjertet.
En torden lyd fra venstre.
En torden lyd fra høyre.
Det var dråper.
Det var dråper.
Det var dråper av tårer.
Regnet fortsatte.
Regn.
Regn.
Regn.
Plask…. Jeg skjønte at det var et ubehagelig innhold av formørkelsen i fortidens forbannelse. Det var en storm, som skilte meg ut av vennekretsen. Det var en storm, som fikk livet mitt til å skinne etter en åndelig opplevelse. Hun kom innom for å trøste meg i en kjærlig favn. Jeg sa til min kortvarig kjæreste at *livet mitt var motbydelig og forbannet, men det (livet) seiler videre til et nytt og skinnende kapittel.* Så da tenker jeg på en omfavnelse. Jeg tenker på en uforstyrrende og uforanderlig prosess gjennom skygger og tåker i onde og gode dager. Jeg er et åndelig menneske, som blir ofte følsom berørt av mitt vitnesbyrd, som har gitt meg et nytt livsmot uten spørsmål.
Uten spørsmål.
Plask… Jeg er ikke den samme personen som før. Jeg ville bare korrigere noe ting tilbake til en fredelig balanse. En ny framtid i nye sider av livet. En kald beskjed til mine forrige bandmedlemmer, om en tilstrekkelig avstand mellom oss i en fredelig tid. Det er bankende hjerteslag for livet gjennom vanskelige perioder, og et brennende håp. Ikke misforstå meg. Dette er i mitt vitnesbyrd.
I mitt vitnesbyrd.
Hjertet banker.
En ond melodisk omfavnelse har gitt meg en urolig hukommelse. Stemmen min har vært svak, og rolig i en tung prosess gjennom ufredelige og hektiske dager. Jeg tar vare på mitt hjerte mot ondskapens krefter. Jeg praktiserer en hemmelig metode, som styrker min konsentrasjonsevne og begraver uønskede detaljer av høydepunkter fra fortiden. Jeg stod opp idag, og tenkte på dråper av kjærlighet og dråper av tårer.
Hvem er jeg egentlig i mine fienders øyner?
Hvem er jeg i dine øyner?
For jeg har sett mine tårer.
Jeg har sett mine tårer.
Som er.
Dråper av tårer.
Dråper av tårer.
Dråper av tårer.
Dråper av tårer. (del 2)
Les mitt forrige innlegg her: Kunst. Les mitt innlegg om dråper av tårer (del 1) her: Dråper av tårer. Les mitt innlegg om et blødende hjerte her: Hjertet blør. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Kjærlighet.