Forbildet

Ord fra hjertet. Livets motgang gjennom slitsomme tunneler, og en forferdelig vannstorm, som kan falle brutalt over meg til druknelsen. Jeg tenker på tid, som er en tålmodig tankevekkende ide. Jeg er ofte plaget av en berørende ond atmosfærende kraft, som gjør meg betenkelig/tenksom og tvilsom. Jeg er en levende menneskelig kopi av et lutrende gull, som blir gullrenset og lutret i ild. Jeg har skrevet det før, om en berørende motstand i en mer detaljert form enn synlig vindkraft.

 

Jeg kjenner jo meg selv, som også er den gamle meg med indre smerter og ytre egenskaper, som er stygge, krenkende og voldelig. Jeg kjenner min ustabilitet og stolthet. Jeg bekrefter at det er en motstand mot en framtidig meg(idag), som enda sliter med å vokse opp til en større modenhet.

 

Det er ikke en misforståelse, men det er mange dårlige beskrivelser av eksemplariske og rutinerte mennesker, som bruker en del masker for å skjule sine ekte identiteter. Jeg er ikke en hvem som helst manipulerende figur i en synlighet, som ofte kastes ut i en grå skygge, eller feil lys. Vi kjenner jo rampelyset, eller kanskje er det også en misforståelse og en mistenksom livsstil, som ofte blir oppfattet som kriminelt og ikke kristent. 

 

Jeg er urolig for meg selv og livet, når solen går ned. Det er liksom litt vanskelig å la seg bli motivert av hva som helst. Jeg har jo et ønskelig mål, men mitt hjerte banker ofte fortere enn normalt, fordi jeg er en pliktoppfyllende person, som elsker å heller gjøre det som er rett og som er til en stor fordel for meg. 

 

Jeg kjenner meg selv på godt og vondt. Det er en personlig selvransakelse, som er ofte undervurdert i en urovekkende opplevelse, drøm eller plager. Jeg kjenner at det er en levende motstand, som er meg selv egentlig. Jeg ønsker å bruke en god tone, som kan bevisstgjøre en god forståelse for menneskelig utvikling gjennom motstand og frykt i gode og onde dager av livet. Jeg har et spørsmål, men jeg føler meg tidspresset og ensom i en venteperiode, som også er en lutrings periode av tester og prøvelser. 

 

Jeg har åpnet mine øyner. Jeg ønsker bare å være meg selv. Vinden blåser mye på meg. Det er en motvind, men det finnes også en motstand. Jeg er ikke falsk, og kan dessverre ikke falle. 

Men jeg har åpnet mine øyner. Jeg vet at det finnes en bedre meg med en levende forklaring. 

Kjenner du meg? 

Kjenner du meg? 

 

Jeg ser solen skinne sterkt gjennom mitt vindu. Det er en lengsel etter en livsglede. Jeg er litt trøtt av å leve, men jeg tenker på en storhetstid. Det er mer enn en vanlig og fornuftig tanke. Jeg er på en måte hemmelig forberedt på framtiden. Det kan være litt oppmuntrende å tenke slik i en flytsone. Jeg er et mer levende og ekte menneske, som elsker å oppleve/leve i en bedre livskvalitet. Det er ikke en misforståelse, men jeg vil at folk eller mine fans skal beskrive meg som et forbilde med sanne og troverdige ord, som er vanskelig å glemme. Jeg er ikke en hvem som helst offentlig figur, som manifesterer sine egenskaper på en mer synlig og effektiv måte. 

 

Jeg er litt urolig noen ganger. Det er jo menneskelig å være litt nedbrytende og stresset noen ganger. Jeg vil ikke si for mye, men det er komplisert å være så åpenhjertig på en komfortabel måte. Les bloggen min og kommenter.

 

Jeg lever idag, men jeg vet dessverre ikke hvordan det kommer til å gå med meg om 5-10 år. Jeg er mer enn det folk rundt meg beskriver meg. Jeg har et brennende godt selvbilde, og er stemplet som et ekte forbilde, og ikke falsk.

 

Kjenner du meg?

 

Jeg ønsker å kjenne deg.

 

Forbildet.

 

Forbildet.

 

Forbildet. 

Les mitt forrige innlegg her: Minutt for minutt (del 2) Les mitt innlegg om å være et godt forbilde her: Et godt forbilde. Les mitt innlegg om et nytt kapittel her: Et nytt kapittel.

 

 

 

Minutt for minutt (del 2)

Det er som å høre ditt eget speil av tykt glass knuses til mange glass biter/deler. Det er som å studere ditt eget liv på en stor skjerm. Det er få mennesker, som uheldigvis ikke skjønner hvor tornadoer med eksplosive svinger kommer fra. Det er en blødning, som er skjult fra omstendighetene/personer/samfunnet, omgivelsene, mennesker og sollyset. Det er en blødning i hjertet. Det er et sårt spor av et blodig mønster på innsiden av hjertets dybde. Jeg har hørt et stort og skjærende skrik, som har fått meg til å falle rolig ned med kroppen.

 

Hvem er det som gråter så mye når solen går ned? Jeg er ikke din fiende i dager, som lar skarpe og flammende piler av plager stikke i sjelen. For jeg vet at du har slett ikke behag i noen av de dagene. Jeg har sett mine rennende tårer. Jeg har kjent på en smerte fra innsiden. 

 

Det er som å høre på en forgiftet løgn, som har ruinert et kortvarig liv. Det er ikke en rettferdighet i dette livet, men det er en stor galskap, og galskapen får sårbare mennesker til å skrike mot Gud og forbanne hans sønns navn. 

 

Jeg er ikke redd for å blø, og min tunge er tørr og litt saltet på grunn av frykt og hat. Hvem skal jeg egentlig hate?  Det er en naturlig hverdagslig opplevelse å se kjente mennesker gå forbi meg uten å være litt oppmerksomme, men stormen kommer og kommer fortere uten å gå/blåse forbi, men inntreffer et åpent liv, med problematiske smerter, og frustrasjoner som får et ungt menneske til å stille et spørsmål om håp. 

 

Klokken tikker i minutt for minutt. 

 

Jeg så mange dråper av blod. Jeg så noe som fikk meg til å skrike høyt og tydelig av en forferdelig smerte. Mitt speil var uvasket, skittent og dekket av stygge blodflekker. Det var ikke et flott syn. Det var en urovekkende dag, som fikk meg til å tørke vekk mange synlige tårer i minutt for minutt. 

 

Hvor er det lille barnet, som sprang vekk fra sitt hjem og familien under et stygt uvær med torden og regn? Det lille barnet hadde et stygt og synlig merkelig sår i ansiktet. Det lille barnet skjulte seg inni en liten mørk tunnel, for å gråte og spytte ut blod i minutt for minutt. 

 

Det er ikke mine ord, som stikker ditt hjerte med nåler av sorg. Du vet at det er ofte kaldt og stille. Det er ingen som bryr seg om din ensomhet i mørket. Det er ingen som har sett dine blodige tårer. Det er kaldt og smertelig å puste inne i det kalde huset. Det er så motbydelig og så avskyelig i en vibrerende stillhet, som får mennesket til å grøsse og gråte. Du er så hjelpeløs. 

Og du er vakker. 

Du gråter høyt og tydelig i minutt for minutt. 

 

Det er ikke enkelt å forstå hvorfor det regner så fælt i uønskede tider. Det er ikke enkelt å telle opp tårer, som renner ut av øynene. Jeg er ikke sulten, men jeg kjenner mennesker som elsker å spise ondskap. Det er en forstyrrende ondskap/forbannelse, som blåser over hustakene, og blåser inn til enslige mennesker, som er dekket av synlige sår og merker. Jeg har lagt merke til at flere tar ut sine bibler fra hyller, for å studere. Jeg ser ned på klokka, og løfter blikket mitt opp mot en håpløs verden. 

 

Jeg kjenner at det gjør vondt å puste, og leve. Jeg vil jo puste og leve videre, men det går så sakte på en hemmelig og ondskapsfull metode, som gir meg frysninger. Det er noe som ikke helt stemmer i en periode, som er min ferie. Det er som å høre meg selv lide sakte og forsiktig uten ro. Jeg får lyst til å knuse mitt speil av tykt glass til mange glassbiter/deler. Jeg kjenner at det gjør vondt i magen. Jeg vil heller ikke snakke med noen. Smerten er så merkelig og synlig. Jeg har lagt merke til noe.

 

Jeg har lagt merke til at klokken tikker videre i minutt for minutt.

 

Jeg vrir meg selv av smerter fra innsiden. Mennesker plages av smerter, som får tårer til å renne ut fra øynene.

 

Det går så sakte og forsiktig på en hemmelig og ondskapsfull måte i minutt for minutt.

 

Ikke misforstå meg.

 

Jeg hører at klokken tikker sakte videre i minutt for minutt.

 

I minutt for minutt.

 

Minutt for minutt.

 

Minutt for minutt (del 2)

Les del 1 av “minutt for minutt” her: Minutt for minutt. Les mitt forrige innlegg her: Min inspirasjon (del 2) Les mitt innlegg om Helvete her: Helvete.

 

 

 

Min inspirasjon (del 2)

Det er en tid for alt. Det er mer enn å få seg nok søvn. Det er en sterk åpenbaring, som modner et følsomt hjerte til en større tro på livets framgang i en ren innvielse. Det er litt komplisert å forstå en helhet på noe, som er en relevant løsning uten å skrive det ned med en liten fordypning. Jeg er ikke helt åpen for et overfladisk retorikk verktøy uten en levende innsikt, som inneholder store og relevante ideer. Det er mange som ønsker å vise seg eksemplarisk fram for andre. Det høres ut som en god ide, men det er ikke alltid det stemmer på det sterkeste i resultater og umodenhet.

 

Jeg er egentlig en utdannet bibellærer. Jeg har gått en vei, og fullført et utdanningsprogram, som har gitt meg en solid utrustning. Jeg fant faktisk ut at det er en medvirkende løsning eller en ide å skrive ved siden av preiking og undervisning. Det går nesten hånd i hånd. Jeg har hjulpet mange mennesker som miljøarbeider, og fra plattformen som jeg har stått på som en god og fungerende taler og lærer. Det er viktig å forstå hva som kjennetegner en rollemodell, eller et stort forbilde, som åpenbarer gode attraktive sider og egenskaper. Det må være en stor lidenskapelig lyst eller en tørst etter å oppnå et stort og suksessfullt mål, som en inspirerende rolle figur. Det er enten en innskjerping av den lidenskapelige hobbyen i et tett skole program, eller så er det et synlig talent, som fostres fram i en god utvikling i barndommen ved øvelser og konserter i en god plan.

 

Jeg er sikker på at mange blir inspirert av bloggen min på en effektiv måte. Det er jo en troverdig måte å beskrive bloggen, som et hjelpemiddel eller en god kilde for kunnskap, innsikt og informasjon.

 

Mine skriveferdigheter er jo en grunnleggende del av min store utrustning som kvalifiserer en pastor. Jeg har skrevet ned mange gode ordspråk, som kjennetegner bibelske sannheter og lærdommer om visdom og Guds frykt. Jeg underviste bibelske åpenbaringer på møtesteder og på en rekke møteserier til både store og små forsamlinger i en tid tilbake i bibelskolen. Jeg var så besatt i å preike at jeg holdt meg pliktet og ansvarlig for husmøter, bønnemøter og evangelisering på store møter, gater og i menigheter. Jeg fikk en voldsom drivkraft til å formidle kunnskaprike ideer/budskap på en utmerkede og fantastisk måte. Jeg fant ut at det var helt mulig å bruke den samme drivkraften i skriftlig formidling på en behagelig og utmerkede måte.

 

Det var derfor jeg bestemte meg for å opprette Mestro bloggen uten å nøle. Det var mer enn et viktig valg. Det var en dyp lengsel i meg, som blomstret fram en ekte glede med litt tårer. Jeg ville oppdage mer av kunsten og kraften i skriving. Jeg ville med et brennende hjerte være med på bloggplattformen, for å dele og overføre min glede, inspirasjon og kraft til lyttere, og lesere som elsker bloggen min. 

Jeg er ikke en hvem som helst blogger. 

Bloggen min er unik, attraktiv og spesiell.

 

Umoden og redd har man lov til å være, før man starter i gang med skriving på alvor. Det må være en stor interesse på grunn av store inspirasjons kilder. Jeg har mange store forbilder, som jeg har fulgt med på gjennom livet. Jeg oppmuntrer dere til å ha meg som et forbilde, for å riste av menneske frykten, og komme i gang med skriving. Hvis dere allerede er bloggere, så er jo det også veldig bra, men alltid bevar tørsten og studer andre sine blogg sider. Bli inspirert og inspirer videre til mennesker som trenger deres inspirasjoner. 

 

Jeg gleder meg stort i mitt hjerte av å gi mye glede og styrke til lesere fra bloggen min. Jeg kommer alltid til å jobbe effektiv og personlig i en langsiktig plan med mestro bloggen min. Jeg vet også at noen av dere kommer til å bli forfattere en dag. Slik at jeg gjør jo relativt en god jobb ved å så og plante i god jord hos dere. Veksten og utviklingen kommer av seg selv i en moden tid. Husk å skvette mye vann på jorden og såkornet deres ved å motta oppmuntringer og bestandig la seg inspirere av store inspirasjonskilder. Da får jo dere en god vekst til å bli store og fargerike blomstere eller planter.

 

La oss i både gode og onde dager bli inspirert, for å deretter inspirere videre.

 

Det var min inspirasjon for dere, og til dere. 

 

Min inspirasjon.

 

Min inspirasjon (del 2) 

Les del 1 av “Min inspirasjon” her: Min inspirasjon. Les mitt forrige innlegg her: Helvete. Les mitt innlegg om å overleve som blogger her: Jeg er ikke ferdig (blogg) Les mitt innlegg om min skrive karriere her: Hvordan begynte jeg å skrive?.

 

 

 

 

Helvete

Ild og svovel. Det brenner forferdelig mye på en fortærende måte. Tusenvis av gjennomtrengende skrik, som får jorden til å riste av en forferdelig bølge vibrasjon. Et hat mot livet, og en ufredelig motstand i dager og netter. Jeg er våken, og kjenner en dyp frykt for en brennende vrede, som er så ødeleggende mot ugudelighetens makt. En ildfast åpenbaring, og en stadfestet tidslinje, som går mot slutten av historien.

 

Hvem er jeg som fremdeles kjenner på en indre strid og konflikt i opprør mot det guddommelige? Jeg er ikke så provoserende i mine taler og gjerninger. Noen har gjort meg mye vondt og slått meg ned på sandbakken, for å demonstrere en stor skuffelse og falskhet i den menneskelig naturen. Jeg er ikke hvem som helst av kjøtt og blod.

 

Mitt hjerte er et kjøtt hjerte. Jeg er et levende menneske. Det brenner så mye under mine føtter. Jeg kan høre at noen skriker av smertelig tortur. Det er en levende galskap, som dekker menneskeheten med en blodig skittenhet, som er farlig og smittsom i demoniske krefter. Mitt liv er et dyrebart liv, som ofte granskes mot nederlag og elendighet. Jeg kan høre meg selv tale fra et levende og gråtende hjerte. Det er ikke konfronterende. Det er ikke provoserende. Jeg kjenner åndelige krefter, og vet med et brennende hjerte hvor mine lidelser kommer fra. 

 

Hør på et gjennomtrengende skrik, som får kroppen til å skjelve av en ren og guddommelig frykt. 

 

Min venn har tatt sitt eget liv og gått bort. Min forrige huseier døde av en langvarig sykdom i dødsleiet, og fløy videre ned til dødsriket etter døden. Det er en brennende sannhet, som er skjult bak vind og regn i ondes forførende krefter på en vanvittig forstyrrende måte. Jeg kjenner at det gjør dypt vondt på innsiden. Jeg vet hvorfor klokken tikker sakte, men framover mot framtiden. Jeg er sikker på at mennesker leiter etter et tydelig svar på noe som har vekket opp urovekkende minner og sorg i deres hjerter. Jeg vet hvor dine lidelser kommer fra. Det brenner brutalt og forferdelig på jordens nedre deler, og mennesker bruker dette kjente ordtaket som et våpen i en hevn situasjon: “Brenn i helvete. Brenn i helvete”. 

Jeg har sett Helvete. 

 

Det er sant og levende. Jeg kom ned, og var ut av kroppen min. Jeg sklei inn til en mørk og svart avgrunn i en kort åndelig reise. Det var i en hemmelig guddommelig åpenbaring. Jeg hørte et skjærende gjennomtrengende skrik av en ung kvinnelig sjel. Det var en brutal omgang på innsiden av formørkelsen i dødsriket. Demoner slo, skrapte og rev menneske sjeler i fille biter. Jeg ble også slått og plaget av hevnlyste demoner i en svart avgrunn. Guds mektig kraft løftet meg opp fra tortur bordet og kastet meg rundt omkring i avgrunnen for å mykne mitt hjerte og tenne opp en guddommelig tro på innsiden. Jeg ble løftet opp og ble brakt i en rask åndelig reise tilbake til min menneskelig bevissthet, og stod plutselig opp fra sengen, men kunne tydeligvis se demoner i spøkelige skikkelser fly fra og forbi hverandre flere ganger. Jeg så det skje gjennom gulvet med åndelige øyner. 

Jeg har sett Helvete flere ganger. 

 

Det brenner forferdelig mye på en fortærende måte. Et stort skrik, som får hjertet til å blø på innsiden. Jeg er ikke den samme person som før. Et hat mot livet og et utakknemlig hjerte, som blør av lidelser. Jeg har det vondt inni meg. Det er en berørende sannhet, som brenner vekk tvilsomme tanker med en voldsom ildflammende og fortærende elementer av helvete. Jeg er ikke ensom, og jeg klarer ikke å forlate Gud. Jeg har prøvd flere ganger. 

 

Jeg er urolig for mennesker som lever upassende og ulykkelig i en blindhet. Jeg kjenner at det gjør dypt vondt på innsiden. Det er en smertelig renselse, å gradvis oppleve ved å tro på en overveldende sannhet, som er både levende og brennende. Det er noe som konfronterer mennesker, som er bare opptatt av dagens innhold.

 

Jeg vet at det gjør vondt på innsiden.

 

Jeg vet at det finnes en ond og levende makt.

 

Jeg har sett helvete.

 

Jeg har sett helvete.

 

Helvete.

 

Helvete. 

Les mitt forrige innlegg her: Det er ikke mine tårer (del 2) Les mitt innlegg om guddommelige opplevelser her: Mer enn få ord. Les mitt innlegg om et åndelig liv her: En dyp lengsel.

 

 

 

Det er ikke mine tårer (del 2)

Det er mange detaljer i en ond plan. I sekunder før den viskes ut. I en tidspresset situasjon, som gir kalde frysninger i et ondt formørket nærvær. En tydelig stemme, som høres ut som min egen mild stemme. En skitten tavle, som viser skrapende negler skrifter og blodflekker. Det er nifst og mørkt. Det er et spørsmål om å overleve i livet. Det er tårer å telle.

 

Jeg er i live. Det er ikke enkelt å være meg selv. Det gjør vondt å vri på en ubehagelig følelse, som er smertelig smeltet med kulden. Noen ganger så vil jeg se meg selv gråte, men det er ikke mine tårer. Jeg har ikke skyldige hender, og noen ganger så ser det farlig og mørkt ut i livet. 

 

Hør på et rop fra tunnelen. Kjenn på ditt eget hjerte, som er et kjøtt hjerte på innsiden. Jeg vet ikke hvorfor det skal være så dramatisk i en vrang forestilling. Det er en ren ondskap, som er en stor trussel mot livet. Jeg hører noen gråter. Jeg tenker på en regnbue og frihet. Det finnes en ond og levende kunst, som er kunstig og ondskapsfull. 

 

Det er vanskelig å åpenbare uoppmerksomme detaljer, som er både tall og ord i en ond plan. I sekunder før den viskes ut. I en tidspresset situasjon, som gir en vond og trang magefølelse i et mørkt og nifst rom. Jeg er ikke redd for å dele mitt hjerte med mennesker som ikke liker meg. Jeg har ingen skyldige hender, men det er en glatt sti, og det er mange som går uforpliktende, uforsiktig og urolig inn på en ond sti, og inn til et mislykket liv, og inn til en tragedie, som ender med dødsfall og selvmord i en ond plan. 

 

Skriv det inn i mitt hjerte med en ild penn. Forklar meg hvor elendige og desperate vi mennesker egentlig er. Kjærligheten er kald og ond. Jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med. Kjærligheten er kald og ond. Jeg er ikke den samme som før. Jeg ville bare si noe viktig før alt går til helvete. Jeg ville bare si noe viktig før stormen kommer og dreper min venn i mitt bosted. 

Jeg er ikke redd. 

Jeg er ikke redd. 

 

Åpne dine øyner.

 

Det er ikke mine tårer. Jeg vil ikke legge meg flat og bli fornærmet på noe som helst ugudelig måte. Mitt hjerte banker videre med gode hjerteslag. Jeg kan jo fremdeles kjenne på tungen at hevnen smaker søtt og godt. Jeg tenker på en regnbue og makt. Jeg er sint på mennesker, som har brukt mye ondskap for deres vinning. De har drept noen av mine sterke venner og forhåndsskrevet en ond plan på en skitten tavle. 

 

Åpne ditt hjerte.

 

Jeg vil ikke på noe som helst måte såre noen. Jeg vet at det gjør vondt i kalde og motbydelige følelser. Hvem er jeg i dine øyner? Det er ikke et våpen som kan skade deg. Det er ikke en kniv som kan skjære ut ditt hjerte, som blør godt på innsiden.

 

De er onde mennesker, og fryktelige mennesker.

 

Jeg hører at du gråter. 

 

Du gråter. 

 

Det er ikke mine tårer.

 

Det er ikke mine tårer (del 2)

Les del 1 av “Det er ikke mine tårer” her: Det er ikke mine tårer. Les mitt forrige innlegg her: La mine ord være få. Les mitt innlegg om mitt vitnesbyrd her: Jeg skriver det ned.

 

 

 

 

La mine ord være få

En dag å leve i. En komplisert makt som er ondskap kan ikke ødelegge mennesker, som kjenner Gud og hans nåde. Jeg ser inn i et stort bilde, som er en ufullstendig og manipulerende hypnose av blindhet og tårer. Frykten har bundet mennesker med psykiske lidelser og makt. Kjærligheten smaker søtt, men den er falsk og råtner hjertet med en forførende ond lyst, som også er tomhet og jag etter vind. Et utsvevende liv uten håp og indre fred. Jeg lever for å overleve i dette livet, som er kortvarig.

 

Ord har makt. Tungen er ond, og kan lett tenne skogen opp i brann. Jeg vokter mitt eget hjerte fra svik og stolthet. Jeg ber deg om å ikke tale ut for mange ord, men la dine ord være få og saltet med velsignelse og visdom. 

 

En ond sirkel. 

 

Et ondt innhold. 

 

Jeg er nervøs og får ikke alltid sove godt. Jeg tenker på et stort bilde av ondskap, som er innrammet som et kunstverk bak gull rammer med blodige flekker. Jeg vil brenne ned det store forførende bildet, som illustrerer en ond formørket verden. En komplisert makt som er trampet ned av en Guddommelig kraft i en rettferdig maktfordeling.

 

En råtten kunst. 

 

Et liv å gripe tak i.

 

Hva mer har jeg å si? Det er en ustoppelig spredning av falskhet i forskjellige ordspråk og lærdommer. Det er et opprørsk makt forsøk mot bibelen og kristen tro på en guddommelig rettferdighet. Det er en stor krig i luftrommet mellom engler og demoner. Det er kontrollerende konflikter og kriger på jordkloden, som skaper urovekkende problemer, store og tydelige overskrifter, og vekker oppsikt med et blodig hat i krig for en rettferdig politisk ordning, eller en urettferdig politisk ordning.

 

Ikke døm mennesker på feil måte. 

 

Rens ditt hjerte, og ikke la solen gå ned når du er vred og ulykkelig.

 

Jeg vil brenne opp et råttent kunstverk. Jeg har mottatt mange slag, og har ofte sett mine tårer renne ned på kinnet og ansiktet. Jeg har prøvd å drepe meg selv, men jeg har mislykket. Noen har prøvd å drepe meg, men de har mislykket. Jeg har et spørsmål om håp.

Et spørsmål om håp. 

Et spørsmål om håp.

 

Så hør etter.

 

Jeg sier at jeg har en dag til å leve i. En komplisert makt i en ond innflytelse i en stor trussel mot mitt liv og mine venners liv på jorden. Jeg har mistet for mange venner i døden. Jeg er lei av å leve med sorg. Jeg er lei av bli behandlet urettferdig. Jeg er urolig og lei av å leve med en ufred mot undertrykkelser av ondskap i en ond og ustabil regjering og verden.

 

La alt brennes opp.

 

La mine ord være få.

 

La alt brennes opp.

 

Det er ikke over.

 

Jeg er nervøs og får ikke alltid sove godt. Jeg tenker på gode dager. Det er så mye, som skjer i livet mitt. Det er litt skremmende å leve. Det er vanskelig å være meg selv noen ganger. Det er skremmende å leve videre på denne måten.

 

Har jeg mer å si?

 

Jeg er nervøs.

 

Jeg har ikke mer å si.

 

La mine ord være få.

 

La mine ord være få.

 

La mine ord være få. 

Les mitt forrige innlegg her: Våken. Les mitt innlegg om mine indre smerter her: En smerte fra innsiden. Les mitt innlegg om å overleve her: Jeg lever.

 

Våken

Jeg er våken. En tilstrekkelig person som ofte skuer sollyset. Jeg forstår hva kjærlighet er for noe. En levende lidenskapelig kraft, som er smittsom og forstyrrende. Har jeg et spørsmål? Mitt liv, som er så illustrerende i et fargerikt innhold, beskriver mine lånte dager i en inspirerende livshistorie . Jeg har et ønske. Jeg er ikke den samme som før. Mine tårer har jeg ikke tellet opp. Det er en moden tid for våkenhet, opplevelser og trøst. Min glede er en varm lengsel etter et større og konstruert liv. Mine tanker er som dine tanker. Jeg har forandret meg.

 

Jeg stod opp fra en dyp søvn. 

 

Jeg følte meg plutselig så levende. Det var et magisk øyeblikk i en vibrerende stil, som renset min sjel. Det var mer enn nok. Jeg var våken og takknemlig. Jeg tenkte: Har jeg et spørsmål? En tanke og en annen tanke, mens klokken tikket videre. Jeg forstod hva som er meningen med livet. Jeg forstod hvorfor kjærligheten sviktet meg i en ond fornærmelse. Et menneskelig hjerte, et levende håp og en følsom stillhet. Jeg fikk tårer i øynene. Det var mer enn nok. 

 

Dagen er kort, og sollyset er skjult bak tette skyer i en varm og grå dag. Det er vanskelig å forstå hva som eksisterer som alle brikker av helheten i et stort bilde av kunst. Jeg mener at det er et billedlig uttrykk om et stort menneskelig livssyn, som er illustrerende formidlet gjennom et stort bilde av en åpenbaring. Mitt hjerte banker rolig videre, men jeg er ikke tørst. 

 

Det er ikke vanskelig å skjule mine kalde følelser for livet. Jeg vet at mennesker har det vondt. Det er mulig å snuble litt på glatte stier, men du vil jo ikke falle for godt i uværet. Det er alltid en myk indre stemme, som korrigerer mine steg videre ut av faresonen og ytre konsekvenser. Jeg er våken, og jeg forstår hvorfor livet er kort og mystisk. Mine tanker er som dine tanker. Mine lidelser er som dine lidelser. Vi er mennesker. 

 

Jeg er lei av å gråte i regnværet. Jeg er lei av å blø på innsiden. Hvem er jeg i dine øyner? En kniv i hjertet og en troløs kjærlighet. Dråper av tvil, og en merkelig blodsmak i en lukket munn. Jeg vil våkne opp fra forbannelsen. Jeg er et menneske. 

 

Det er som å være i en drøm. Det er som å eksistere i en dyp drøm. Jeg stod opp tidlig fra en dyp søvn. Jeg forstår hva kjærlighet er. En levende lidenskapelig kraft, som er uekte, smittsom, forførende og forstyrrende. Har jeg et spørsmål? Jeg er ensom i en kjedelig dag i sommerferien. Det er mye som skjer i mitt dyrebart liv. Jeg er ikke den samme personen som før. Jeg har forandret meg. 

 

Det er med en stor glede å få dele mitt hjerte på denne måten. Jeg er ikke redd for å snakke sant med tydelige ord. Jeg er våken, og mitt hjerte banker rolig videre, mens klokken tikker videre. En dyp lengsel etter et lykkelig liv, og et spørsmål om håp. Noen skriver ned viktige ord, mens andre lytter. Hvem er jeg i dine øyner?

 

Jeg vil strekke meg og leve videre.

 

Jeg vil se gode dager av livet.

 

Jeg vil overleve og eksistere med en større glede.

 

Jeg vil leve med et brennende håp i kjød hjertet.

 

Jeg er våken.

 

Våken.

 

Våken.

 

Våken.

Les mitt forrige innlegg her: Mer enn kjøtt og blod. Les mitt innlegg om mine utfordringer her: En kamp for livet. Les mitt innlegg om gode tanker her: Ord fra hjertet.

 

 

Mer enn kjøtt og blod

Det er ord og forklaringer for mange ting. Det er vanskelig å se helheten i absolutt alt. Det finnes gode alternativer, gode råd og svar. Jeg er ikke ulykkelig. Et hjerte som elsker. En sterk personlighet, og en vis person, som er et selvstendig og sterkt menneske. Jeg avviser ingen, men jeg har en stor tendens til å studere et hjerte. Jeg har en bevisst forståelse på en god karakter bygging med et rett sinnelag. Vi har en god, omfattende, og en imponerende intelligens, som er mer enn en tilstrekkelig kompetanse, men en rekke av geniale kunnskapsrike ideer og informasjon, som har utviklet teknologien i den verden vi lever i.

 

Det er noe i oss mennesker, som er skapende i en solid måte for dømmekraft og autoritet. Vi har makt i tungen, og vi kjenner kraften i den frie viljestyrken. Jeg er slett ikke ulykkelig.

 

Vi har gjort så mye i hele verdens historien fram til idag. Det er utvilsomt og bra på en hemmelig og overnaturlig måte. Vi er jo alle begavet med kunnskap, ferdigheter og autoritet. Det har ikke kostet oss mer enn en tid og penger til å framheve/promotere og oppgradere et verk til et nyere modernt teknologisk verktøy i en nyere tid. Vi elsker høye statuser og makt i storhetstid. Det er noe kraftig i oss mennesker, som har eksperimentert fram geniale ideer for enklere levestandard. Vi er større enn roboter, for vi har skapt roboter. Det er vanskelig å se helheten i absolutt alt, som vi tilegner oss av kunnskap og informasjon. Det vil si at vi vet egentlig ikke hvor mye Den Allmektig Gud har velsignet oss med kunnskap og ferdigheter. Vi vet liksom ikke hvor kloke og geniale vi mennesker egentlig er.

 

Det er jo ord og forklaringer for mange ting, eller alt. Det finnes gode alternativer, gode råd og svar på egentlig alt. Det finnes en levende kvalitet i oss, som er et mønster av bærekraftige åpenbaringer i funksjon med en drivkraft, som jobber i oss som effektiv motor, eller en kraftig maskinvare. Vi vet jo hvordan roboter er skapt. Det finnes en utarbeidet prosedyre på det. Roboter er jo på en måte en viktig kopi eller kopier av oss mennesker. Det er ikke noe å sove på. Jeg prøver å gripe tak i en forklaring på noe som kan styrke en våkenhet, forandre et sinnelag, som gjør oss mer takknemlige.

 

Jeg er lei av å sove. Det er noe mer enn det jeg forstår i min bevissthet. Jeg har oppdaget store gaver og guddommelige gaver i meg, og i min Guds ånd. Jeg skriver det tydelig uten tvil. Jeg er egentlig ikke ulykkelig. Jeg har et stort hjerte, som er ofte tent opp i ild. Jeg vil ikke sove for mye, men jeg har en bevissthet og en stor underbevissthet, som inneholder mer enn nok. Et innhold av all informasjon, ferdigheter og gaver, som jeg har mottatt i en ubevisst tilstand. 

Jeg er ikke ulykkelig. 

 

Det er jo tid for alt. Det er tid for å så, og det er tid for å høste. Det er tid for smerte og lidelser, men også tid for legedom og trøst. Det er tid for å være lat og uvitende, men det er også tid for å studere og bli opplyst om skjulte, hemmelige og store sannheter som gir en stor glede og mer lyst til å leve. 

 

Jeg elsker mennesker. Jeg har oppdaget en potensial utvikling. Det er vanskelig å forstå hvordan vi egentlig fungerer fra minste detaljer til den manifesterende og synlige effekten av gjerninger. Vi har en fri viljestyrke, som er en kraftig velsignelse fra himmelen til oss mennesker på jorden. Vi har kraft til å velge rett  og orden i et lykkelig liv, eller velge ondskap og urettferdighet i et ulykkelig og forbannet liv. 

 

Vi er mer enn bare kjøtt og blod. Vi har tanker og følelser, som er kraftige, gode og levende elementer i oss. Vi har skapt mye godt til en stor velsignelse, og vi gjør mye ondt til en stor skuffelse. Dyr og alle livsdyr i dyreverden beundrer oss med en stor respekt, og ser på oss mennesker som Guder og helter. Vi er skapt som vakre og unike mennesker med en stor dømmekraft og autoritet over alle dyr, og over hele verden.

 

Ikke vær deprimert.

 

Du er mer enn kjøtt og blod.

 

Jeg er mer enn kjøtt og blod.

 

Vi er mer enn kjøtt og blod.

 

Mer enn kjøtt og blod.

 

Mer enn kjøtt og blod.

 

Mer enn kjøtt og blod. 

Les mitt forrige innlegg her: En smerte fra innsiden. Les mitt innlegg om meningen med livet her: Hva er meningen med livet?. Les mitt innlegg om inspirasjon her: Min inspirasjon.

 

 

En smerte fra innsiden

Jeg har stanset, og ligger rolig på sengen.

Mitt hjerte banker videre.

Vekk meg opp.

 

Det var jo en begynnelse på noe, som skulle ende i tragedie. Jeg husker ikke hvem som hatet meg mer enn meg selv. Jeg ville ikke frykte for mye, men jeg så et kors, som var snudd med korstegnet ned på en sandbakke og blodig sand. Det var noen som så meg lide i regnværet. En prislapp på hodet, og en glatt tunge som skulle skjæres av. En side av livet som illustrerte et ubeskrivelig hat gjennom elendighet og brutalitet i en stor ondskap. Det var jo en ønskeliste, og mitt navn var først nedskrevet i sanden.

 

Hvis det var så vanskelig å spise opp maten, så skulle jeg heller gråte ferdig, og svelge ned hver blodig skam dråpe av spytt og blod. Det var som å svelge ned litt saft.

 

Jeg ville ikke frykte for mye. Det var kanskje ikke så lurt å gå ut på kveldstidene mot nettene. Det var kanskje en problematisk ide, som gav meg en usikkerhet mot meg selv i mine sårbare øyner. Jeg husker ikke hvor jeg dro for å sparke vekk en spikret skyldfølelse, som vekket opp urovekkende smerter fra innsiden.

 

Jeg så meg selv i speilet. Jeg la merke til en fornuftig hevnlyst, som kunne utnyttes for enhver pris i en god smak. Jeg var ofte tørr i munnen, og jeg foraktet mitt selvbilde i en stor misnøye for ondskapen, men solen skinte sterkt på meg, og tørket vekk mine rennende tårer.

Jeg så meg selv i speilet. Jeg festet mitt kalde blikk mot speilet, og studerte meg selv med et blodig hat. Det var så urovekkende og grått i mine sårbare øyner, som var dekket av sår og tårer. Det var noen som så meg lide i mange dager. Det var urettferdig å bli behandlet respektløs i en vond periode i en formørket tid. Jeg skrev ned en melding til mine venner i bofellesskapet og forsvant fra Stavanger i flere år. 

 

Jeg gikk og følte meg såret og urolig. Jeg ble plutselig liggende på sengen. Det var ingen som kunne vekke meg opp. Jeg lukket mine øyner, og kjente på en ond vindkraft i en svevende form over meg. Jeg følte meg enda hatet av mennesker, som jeg uheldigvis hadde snudd ryggen til. Det var som å plutselig studere et kors, som plutselig var snudd fra opp til ned med korstegnet ned på en sand dekket av blod. Jeg hatet Gud, og ville slett ikke tilgi. 

Jeg ville ikke tilgi. 

 

Det var noen som plutselig kom og banket hardt på døren min, men forsvant ute i mørket på kvelden. Jeg fikk lite søvn, men var nødt til å stille meg selv et par spørsmål. Jeg ville ikke tenke for mye på livet, som gav meg en kald dusj og en ond lengsel etter en ondskap, som var vond og frekk på en ubehagelig og illustrerende måte. Ondskapen var malt med mye blod. 

 

Mitt hjerte, som frøs i en kald kjærlighet.

 

Jeg spyttet, blødde og skrekk. Jeg ville rett og slett bare brenne i helvete. 

 

Var det noe å gi av meg selv til omsorgsfulle mennesker? Jeg gråt inni meg. Det var mye godt i meg, men jeg ville ikke manifestere det fram i lyset. Jeg så, og gikk på en glatt vei. Jeg var tenksom og nysgjerrig. Det var noen som så meg lide i regnværet. Det var stygt vær og kaldt ute. Jeg gikk i Stavanger og fikk plutselig et sterkt møte med en barndomsvenn i togstasjonen. Det var ikke mer å gjøre enn å snakke åpenhjertig til hverandre.

 

Jeg fikk en trygghet.

 

Jeg fikk møte Gud.

 

Jeg fikk et annerledes liv.

 

15 år kom fort forbi.

 

15 år etter:

 

Jeg går og føler meg plutselig svak og urolig. Det er liksom noe som ikke helt stemmer i en stor sammenheng. Jeg er deppa og motløs.

 

Jeg stanset, og er plutselig liggende på sengen.

Mitt hjerte banker videre. 

Vekk meg opp.

Vekk meg opp.

 

Jeg sa:

 

Vekk meg opp. Det er en smerte fra innsiden.

 

En smerte fra innsiden.

 

En smerte fra innsiden.

 

En smerte fra innsiden. 

Les mitt innlegg om mareritt her:Mareritt. Les mitt innlegg om “minutt for minutt” her: Minutt for minutt. Les mitt innlegg om selvmordsforsøk her: Selvmordsforsøk.

 

 

 

Topplisten er forsvunnet. Motivasjon?

Jeg stod opp tidlig idag, for å gjøre meg klar til jobb og dagens innhold. Jeg tenkte på min plassering i topplisten, og på noen toppbloggere, som er klistret fast på den øverste delen av topplisten. Jeg fikk meg en elektrisk sjokk støt eller mildere sagt en dårlig magefølelse, da jeg oppdaget at hele topplisten var usynlig, og forsvunnet fra forsiden til blogg.no.

 

Jeg ble så forbanna at jeg kjjjhjghhggghggg

 

Nei da. Det var ikke en god start på dagen, og det var heller ikke en såkalt overraskende nyhet om en dårlig oppdatering eller en teknisk programfeil, som har rammet topplisten og bloggere på listen.

 

Jeg fikk jo på et tidspunkt senere på dagen høre at det var konvertering eller oppgradering prosess, som går ut på å oppgradere google analytics til google analytics 4, på grunn av en ny programfil, som var opprettet igår den 1.Juli. Det gikk jo tydeligvis ikke etter planen, og på grunn av det så har det skjedd en teknisk feil, som har fått topplisten til å forsvinne ut av oppdatering. Jeg fikk også beskjed om at de jobber knall hardt med å fikse opp problemet.

 

Off, så bra.

 

Jeg har ikke mistet motivasjonen for blogging uansett. Det er noe jeg elsker å gjøre på tross av hva som helst, som plutselig kan skje i bakgrunn.

 

Derfor tenkte jeg på å publisere et enkelt innlegg om problemet, og om min motivasjon for blogging videre i nærmest framtid. Det skal jo ikke mye til før alt er i orden og på plass i systemet og på forsiden til blogg.no.

 

Jeg ønsker dere en fin dag videre❤️

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top