Kjærlighet

Jeg sliter litt med å forstå en kjærlighet, som er ofte undervurdert i kalde følelser. Det er jo ikke alltid behagelig å leve uten noen, som bryr seg dypt om meg. Det er jo enkle forklaringer på hvorfor kjærligheten er et viktig tema, som tilfredsstiller et stort personlig behov. Det er så mye hat og ego fokus i verden. Det er mange ting som skjærer kjærligheten ut av ønskelisten. Livet er vanskelig å ransake, men kjærligheten er en av de største overraskelsene livet har for meg og deg.

 

Jeg så ikke inn i øynene til eksen min da splittelsen kom inn mellom oss. Hun sa bare at hun er ikke lenger forelsket i meg, og dro sin vei. Denne hilsen kom muntlig overraskende på meg inne i et kjøpesenter for mange år siden.

Det var jo ikke noe nytt for meg. Jeg var ikke den verste av alle som forstod lite om en kjærlighet, som oppdrar til lærdom, erfaring og karakter. Jeg var ung og umoden. Jeg har gått gjennom mange brudd i kortvarige forhold. Det er ikke mye å juble for. Jeg fikk vondt i meg selv og begynte etterhvert å skjønne hva det virkelig dreier seg om.

 

Det er vanskelig å kjenne kjærligheten som en lidenskap uten å lengte etter den med et helt hjerte. Det er jo derfor kjærlighet er en lidenskap, fordi den skal jo være noe som jeg brenner for, og formidler videre i kunnskap. Den skal jo dekke mitt hjerte med en stor brennende interesse. Den (kjærlighet) skal egentlig være en stor del av livet til utrustning, lærdom og inspirasjon for andre mennesker. Det er derfor kjærligheten er en stor lidenskap, som folk benytter ved å skrive om den, snakke om den, og oppleve den i en livsstil.

 

Jeg var ikke alltid der for henne. Hun elsket meg og hvisket noe i mitt øre. Jeg ignorerte henne ofte, fordi jeg var redd for mine kompiser. Hun slo meg og skjulte seg i stuen. Jeg var dum og uerfaren. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle behandle henne. Jeg tok jo egentlig vare på henne i en tid og periode. Også skjedde det: Hun skrek og slo til venninna, og sprang fra meg med ansiktet dekket av tårer. Jeg tok ikke kontakt før mange år kom forbi. Hun tok ikke kontakt før mange år kom forbi.

 

Jeg er jo ikke redd for å dele noe sånt. Jeg tenker positivt på en relevant og viktig erfaring, som har gitt meg mange gode lærdommer. Jeg har opplevd mange slike erfaringer, som har skiftet mitt synspunkt om kjærlighet, som kan lett bedra og svikte.

 

Jeg tenker fremdeles på en kvinne fordi jeg savner henne. Jeg påminner meg selv om hennes godhet i en dyp kjærlig omfavnelse, og kan plutselig lukte parfymen hennes fordi jeg elsker henne. 

 

Hun er ikke her for meg, men jeg kjenner henne dypt nok i mitt hjerte. Jeg lever med henne, og har til og med romantiske opplevelser med henne i mitt hjerte. 

 

Jeg er ikke der for henne. 

 

Men hun kjenner meg. 

 

Og elsker meg enda. 

 

Hun elsker meg. 

 

Kjærlighet. (Les også mer om mitt hjerte for kjærlighet i denne linken: Hjerte for hjertet

Les mitt innlegg om sannhet, trygghet og vennskap her i linken: Mer enn vennskapet (del 2) Les mitt innlegg om et vennskap her i linken: Mer enn vennskapet 

Det er ikke mine tårer

Det er ikke alt som stemmer. Tårene er ikke mine tårer. Skyldige hender og blodflekker. De er ikke rettferdige. Det er store ord skrevet på tavlen. Det er tall og ord som peker på en saklig, og hemmelig hendelse. Politiet har banket opp plakater hardt på vegger, og vinduer i storbyen. Det er noen som gråter, men jeg er ikke nervøs eller redd. Et hjerte som roper på hjelp, og en tunge som blør godt i en stum munn.

 

Er jeg en fremmed i dine øyner? Tørk vekk dine tårer, og la meg kjenne på dine smerter. Det er ikke en kniv som kan stikke gjennom, og skjære ut et hjerte, som banker og banker ut hvert hjerteslag for hevn.

Det er ikke mine tårer.

 

De har rømt og stormet av gårde. Det var en brutal omgang. Det var en merkelig historie. Det var en trist tragedie som endte med vold, brutalitet og mord.

 

Jeg så ikke til en av mine venner fra fortiden. Han var erklært død og begravet. Det var noe som gav mange mye frykt og angst. Jeg visste ikke noe ting om bakgrunnen for alt dette. Det er ikke alt som stemmer. Jeg er ikke redd eller nervøs.

 

En tragisk hendelse om misunnelse, hat, tortur og mord. Det var mange som var involvert i dette, og fikk følgende blåmerker og sår. De spyttet, herjet, slåss og stormet ut av Stavanger før politiet rakk å rykke inn med et mannskap.

 

Jeg tenker på dette og får nesten ikke sitte i ro. Jeg har sett mye tårer. Det er blod i morderens hender. De er borte, men de er ikke glemt. De skal få kjenne på mye hat i blodet hørte jeg. De er borte, men de er ikke glemt. De skal svi for dette, og betale for dette. Vi har mistet et par kompiser.

Vi skal finne de jævlene, hørte jeg.

Trist.

 

Hvem er jeg i dine øyner? Jeg ønsker jo ikke å skade deg. Jeg vil jo helst gråte med deg. Det er ikke et våpen som kan skade deg. Det er ikke en kniv som kan skjære ut ditt store hjerte, som blør godt på innsiden.

 

Jeg hører at du gråter.

 

Du gråter.

 

Det er ikke mine tårer.

 

Les mine tårer i denne linksiden:Mine tårer.

Les mitt forrige innlegg her: Jeg er ikke ferdig (blogg) Les mitt innlegg om mareritt her i linken: Mareritt. Les mitt innlegg om tilgivelse her: Tilgi din fiende.

 

Det er ikke mine tårer.

Jeg er ikke ferdig (blogg)

Ta en pause og pust litt. La det boble litt i magen. Kjenn også på den gode sommerfølelsen, mens fugler flyr i luften og piper/synger høyt og tydelig. Et spennende øyeblikk, som får meg til å gni meg selv i øynene. Det er jo gode følelser i alt dette. Det er ikke mye som mangler, eller skal til for å gjøre dagen bedre. Vi vil jo alle oppleve et løft, og en god rytme for dagen. Det er mange gode grunner for planlegging av noe, som er fornuftig og viktig å sette pris på.

 

Jeg er ikke ferdig. Det er mange ord å tygge på, og det brenner litt i hjertet. Jeg er jo ikke forberedt, men helst usikker. Det er litt vrient og vanskelig å uttrykke meg på en annen måte av samme språk.

Det er litt utfordrende men litt mer befriende å være i en slik skrive situasjon. Jeg elsker liksom å være meg selv i ord og handling. Det er ikke alltid det samme som før, men mer av å være åpenhjertig.

 

Det er ikke en dårlig ide heller. Det er jo fint vær ute, og jeg kan tydeligvis høre masse gode lyder i forskjellige toner. Det er kanskje fuglene som skriker, piper og synger høyt og tydelig fint. Jeg bryr meg ikke. Det er litt legedom i en slik forstyrrelse, som blomstrer opp en sommerglede i det fine været. Det er jo gode følelser i alt dette.

 

Jeg er ikke ferdig. Det er mange gode tanker å lufte ut. Jeg vil ikke akkurat påpeke, eller si at det er i en 100% forberedelses status, men jeg er fremdeles usikker og litt nervøs.

Jeg vet ikke hva dere liker mest å lese på bloggen min. Jeg blir jo nesten aldri lei av å blogge. Jeg leser jo bloggen min selv som en bibel. Jeg skriver mye bra for å gi legedom, eller forløse en helbredende kraft til lesere, som trenger en inspirerende kraft for en enklere hverdag, eller kraft til å løse et stort problem og leve med glede og fred i vonde perioder.

 

Vi lever jo stort sett i gode og onde dager. Tygg litt på det og skriv inn i kommentarfeltet under.

 

Les mer om mitt brennende engasjement for blogging i denne linken Blogg

 

Jeg er glad i dere, og ønsker derfor å formidle gode ord i sterke tekster, som gir mye glede og styrke. Jeg skriver realistiske tekster, som illustrerer virkeligheten i både dybden og høyden. Med andre ord så beskriver jeg virkeligheten i et stort og tydelig bilde.

 

Jeg er ikke ferdig.

 

Jeg elsker å blogge riktig om noe som vekker opp en stor interesse i lesernes hjerter. Det er jo alltid kjekt å kjenne hverandre i bloggen og blogg samfunnet. Man blogger jo fordi det er kjekt å blogge og leve med det.

 

Dette innlegget er kanskje en god tenksom start på dagen.

 

Jeg bryr meg.

 

Jeg er ikke ferdig med å blogge.

 

Jeg er ikke ferdig. (Blogg)

Les mitt forrige innlegg her:I gode og onde dager. Les mitt innlegg om min karriere start på skriving her i linken: Hvordan begynte jeg å skrive?

I gode og onde dager

Det er ikke min tur å gråte. Det er ikke min feil. Jeg vil ikke legge meg flat og gi opp. Jeg er sint og kvalmen. Noen har skuffet meg, mens andre har skygget meg vekk fra vennekretsen. Jeg har sett ned på klokka og følt meg urolig. Jeg har ofte vært sint på Gud. Det er trist å høre at noen nekter å akseptere livet som det er. Det er ikke min feil. Det har vært en lang reise fra fortiden til en ny side av livet. En spennende side av livet. Det er noe betraktelig bedre, som gir meg en god følelse, mens det regner utenfor.

 

Selv om det var på grunn av hat, så var det på tide å slutte, men komme seg videre i livet. Jeg hørte noen gråte. Jeg hørte noen skrike av smerte. Det var deres tur å oppleve dette, men jeg oppmuntret dem til å springe vekk fra stormvinden.

Jeg var ikke alene da livsmotet mitt ble trampet hardt på bakken, mens regnet plasket hardt på meg. Jeg holdt paraplyen høyt oppe, og ba om styrke og mot, mens noen holdt et godt øye på meg i regnværet.

 

Det er noe som ikke stemmer i onde dager. Det er både ondskapen og løgnen, som skriver noe urettferdig ned i hjertet. Jeg drakk alkohol, og følte meg både elsket og hatet. Jeg tenkte på døden. Det var ikke min tur å lide. Mitt hjerte tørstet etter kjærlighet, men kroppen var nesten som død.

 

Det er vanskelig å skjule på en frykt som gir meg blodsmak i munnen. Jeg er hjemme og nekter å treffe på noen. Jeg er ikke død, og vil heller ikke legge meg flat og gi opp. Jeg får ofte meldinger fra venner, men jeg vil ikke svare. 

 

I gode og onde dager er det mye å lære. Livet er fylt av overraskelser. Jeg vil ikke gråte når jeg egentlig kjenner på en fred dypt i hjertet. Det er heller ikke min tur å gråte og klage, for jeg har ikke gjort noe galt.

 

Mine venner elsker meg.

 

Men fremdeles vil de ikke gi meg sannheten. 

 

Jeg har sett ned på klokka og følt meg urolig.

 

Jeg er sint og kvalmen. 

 

Det er mange sider av livet. Det er både gode dager og onde dager i det korte livet. Jeg gleder meg stort en dag, men våkner opp til sinne og avsky dagen etter.

 

Er ikke livet mer enn dette?

 

Hjelp meg.

 

I gode og onde dager.

 

Les mer om min lengsel etter å leve videre her i linken: Jeg vil leve videre

Les mer om et fiendskap og forræderi her i linken: Jeg la på røret

Les mer om mitt mareritt her i linken: Mareritt

 

I gode og onde dager. 

 

Vi trenger hverandre

Jeg vil ikke snakke for mye, eller tenke for mye. Det er noe av et eller annet upassende innhold. Jeg er ofte nervøs og irritert over en falsk normalitet, som er en smittsom og forførende livsstil. Sommeren er nær, og mange drukner nesten i bekymringer og problemer. Det er noe som vekker opp en avsky i meg. Det er urettferdig å oppleve noe så merkelig og ukonkret. Jeg er ikke et problem, eller et urettferdig offer for mishandling. Det svir på grensen til å koke fullstendig, for noe som man er klar over, som illustrerer en falskhet i et grått bilde.

 

Det er skremmende å skrive om noe sånt. Det er ikke lett å finne en balanse i bare ord og uttrykk. Det er lett å la seg inspireres og manipuleres av noe som klør godt i øret.

Jeg har ikke gjort noe konkret galt. Det er en ekte frykt, som er løgn og bedrag fra et smittsomt felt i luften. Vi får ikke være frie til å leve som ekte og sanne forbilder.

 

Jeg er lei av å skjule meg selv. Jeg er lei av å holde munn når mennesker, som roper om hjelp trenger faktisk en redning fra et liv av helvete og forførelse. Det er jo ikke alle som bør bli store vitenskapelige lærere. Det er mange som misbruker posisjonen og makten i en forførende bedrageri.

 

Ikke gråt og la meg tørke vekk tårene. Ikke vær redd, for jeg kjenner samfunnet eller den lokal menigheten disse falske lærere befinner seg i. Ikke stol på alle mennesker, som gir deg gode svar og lærdom om en livskvalitet. Det er ikke alle som egentlig bryr seg om deg og meg. Det er mange som vil vinne en stor makt og mye pengesum i bank kontoen. 

 

Har jeg sagt nok?

 

Eller er det slik at du får ikke det til lenger i livet? Du strekker deg ikke lenger fram i livet på grunn av hindringer? Det er bare Gud som vet om alt som foregår under den brennende solen.

 

Sommeren er nær, og folk drukner i bekymringer av livet, og problemer i livet. Jeg vil verken snakke for mye eller tenke for mye. Det er noe som inneholder løgn og makt i en dyp og falsk innviklende teori. Det gir meg frysninger og tårer. 

 

Jeg sa at det er ikke vits å rømme fra dette landet på grunn av manipulerende feller, som store lærere har gitt deg. Ikke gråt, og heller la meg ringe til politiet hvis det er voldsomme negative påvirkninger. For det gir store konsekvenser. 

 

Les mer om negative påvirkninger i denne linksiden: Trussel mot livet

 

Les mer om å gripe tak i livet i linken: Grip tak i livet

 

Jeg er glad i dere. 

 

Ta godt vare på hverandre

 

Vi trenger hverandre. 

 

 

Det er vanskelig

Det er litt uklart noen ganger. Jeg vil ikke tenke på det. Det er en vond følelse. Det er heller bedre å leke seg blind, og ignorere plager, som legger ut forstyrrende skygger. Det er ikke hver dag solen skinner på meg. Det er litt glatt, og litt tungt å holde meg oppe i humøret mot problemer. Jeg tenker på gode dager. Jeg prøver å ta godt vare på den gode og rette formen. Stillheten gir meg styrke i ånden. Det er ikke vanskelig å nyte livet. Det er fremdeles noe som er litt uklart.

 

Jeg er en sterk person. Det er et fiendskap mellom meg og en ond motstander (Satan) . Et stygt vindkast i en stormvind blåser ofte forbi meg. Falske venner kommer og går forbi meg. Det er en plage som manifesterer forvirrelser, og prøver å binde meg med lenker av redsler.

Jeg er en sterk person. Jeg vil ikke drukne i problemer av livet. Det er ikke alle som gidder å høre på meg. Det er egentlig enkelt å illustrere det fram. Jeg har vært gjennom nok av lidelser i store prøvelser av livet. Det er snakk om en riktig fotfestelse på noe som gir meg en trygghet og kjærlighet.

 

Det er litt uklart noen ganger. Jeg vil helst ikke tenke på det mens jeg lever. Det er jo ikke hver dag solen skinner på meg. Livet er vanskelig å forstå. Det er urettferdig å leve uten å vite svar på det jeg lurer på. Universet er stort, men jeg er et lite menneske på jordens overflate, som er avhengig av Guds store nåde.

 

Det er noen som hater meg.

 

Et spørsmål og et svar. Tålmodigheten vokser, mens jeg lever. Fordi jeg vil ikke gå glipp av store overraskelser som venter på meg i framtiden. Stillheten gir meg styrke i ånden.

 

Jeg er ikke redd for å dø.

 

Det er ikke lett å puste, leve og streve uten å kjenne på en ekkel blodsmak. Det er tungt å overleve. Det er vanskelig å mestre slike oppgaver i hverdagen. Det er noe som hindrer meg. Det er noen som vil hindre meg fra å fortsette å leve.

 

Hvem er jeg egentlig? 

 

Det er mye som jeg lurer på. 

 

Hvor skal jeg? 

 

Det er uklart og vanskelig å forstå.

 

Det er vanskelig å overleve. 

 

Les mer om å overleve i denne linken: Overlever

 

Det er vanskelig. 

 

Det er vanskelig. 

Les mitt forrige innlegg her: Livet er ikke rettferdig. Les mitt innlegg om å ikke stå alene her: Ikke stå alene. Les mitt innlegg om å ikke gi opp her: Ikke gi opp.

 

 

Livet er ikke rettferdig

Det er enkelt å legge merke til et stort bilde, som forfører et hjerte. En fasade lyver ofte om det skjulte innholdet. Det er egentlig en stor felle, som mange tar i bruk for å stjele, ødelegge og myrde. Det er en ondskap, som smaker søtt i gode følelser. Det er ingen som er 100% ekte og sanne. Det er en veldig viktig fakta å legge på hjertet. Det fins en norm og normer i ulike rekker, men vi velger som ofte å bryte normer (regler) fordi regler er levende i lov og orden. Det går ikke an å bryte en regel som ikke eksisterer. Vi bryter regler, fordi regler eksisterer som formelle normer, og uformelle normer.

 

Jeg kjenner forskjellige typer regler, men kjenner også en fristelse for å bryte regler. Det er ikke slik at man kan krangle med hvem som helst, og argumentere seg vekk fra en viktig logikk, som stadfester en del grunnleggende regler.

Vi vet jo hvorfor myndigheter straffer oss, og belønner oss. Vi er ofte redde for å bli blottlagt som ferske og kjipe lovbrytere. Det er ikke en kjekk overraskelse. Det er en stor skuffelse, som mange spyr av.

 

Jeg leser ikke alle mine poster eller brev i postkassen. Jeg åpner opp de mest relevante og viktige brevene, som også inneholder en del viktige regninger. Jeg gjør dette ut av min pliktoppfyllende lydighet.

Det er ikke alle som bryr seg om livet. Det er et viktig valg, som mange misbruker. Jeg hører ofte at noen sier at det er kjekt å gjøre hva du pokker vil, så lenge det føles ut som om du danser på bordet. De gode følelser er ofte onde, og lyver mot sannheten, som er virkeligheten. Jeg skriver ned dette på grunn av kjærlighet. Vær så snill å ikke bli forført av verken deg selv og noen andre. 

 

Denne verden er fylt av kaos i et forførende system. Et politisk og ondt system. Det er noen som er født med rosa klær på kroppen og en skje i munnen. Det er også mange som er født i ørkenen eller i et fattig sted. Det er urettferdig. Livet er ikke rettferdig. Noen lykkes, mens andre får oppleve nederlag etter nederlag. Livet er ikke rettferdig.

 

Det er ikke alle som elsker livet. Mange hater livet og misbruker sine frie viljer, for å følge etter en ondskap som gir dype spor. Jeg hører ofte at noen gråter over det de har mistet i livet. De har blitt svindlet og har mistet gode verdier av livet på grunn av en dårlig håndtering mot lovverket, som også har gitt dem en stor straff fra myndigheter.

 

Det er mange ting som vi lurer på. Det er så mye som skjer i verden og i Norge. Gjerne kommenter inn et par viktige synspunkter.

 

Livet er ikke rettferdig. 

Les mitt forrige innlegg her: En kald kjærlighet. Les mitt innlegg om ondskap i mitt liv her: Det er ondskap i mitt liv. Les mitt innlegg om et nytt kapittel her i linken: Et nytt kapittel.

 

En kald kjærlighet

Er det noen som hører meg? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare. Det er vanskelig å skjule på en frykt, som er giftig og mørk. Panikk og forvirrelser hos opprørerne, som nekter å bøye seg for Guds lov. Noen springer fort, men havner i graven som er dyp nok. Det har vært en blodig konflikt mellom ondskap og rettferdighet. Det er rett og slett skrekk og gru i en ond verden.

 

En blind mann leder en annen blind person, men begge havner i graven. En kald kjærlighet har smittet hjertene med lovløshet og vold. Det er redsler som fanger mennesker i skygger. Det er ikke lett å tilgi, når ondskapen holder menneskeheten i Satans hånd.

Jeg er et menneske, som ønsker å se gode dager. Jeg kjenner ofte en lang pil som stikker meg dypt i hjertet. Det er en redsel, og blodsmak i munnen som gjør meg nervøs. Mennesker er onde, og livet er dekket av formørkelse og ondskap.

 

Jeg så mange navn på gravsteiner. Jeg lurte på mange ting. Jeg kjente på sorgen i mitt eget hjerte. Det var tid for å gråte. Det var tid for å be om tilgivelse. Det var vanskelig å føle seg levende. Det var vanskelig å bare gå forbi, og glemme alt det vonde. Det var jeg som stod der helt alene og gråt.

 

Er det noen som hører meg? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare.

 

Jeg stod der helt alene, og så opp mot himmelen med tårer. 

 

Det er noen som roper, men ingen vil høre. Det er tårer av blod, men vinden blåser tårene vekk og tørker ansiktene med kulden. I 24 timer er det noen som skriver om mord, tap og elendighet. I 24 timer er det noen som sovner inn til døden og dødsriket. 

Dødslisten er lang, og noen har skrevet mitt navn på listen. 

 

Hører du meg? 

 

Pust og pust rolig. 

 

Hvordan går det med deg? 

 

Mitt hjerte. Mitt liv. Jeg er rasende. 

 

Dødslisten er lang, og mange navn blir forsiktig strøket ut av synligheten. Mine øyner har sett nok av ondskap. Jeg kjenner mitt eget hjerte, og ondskapen i hjertet. 

 

Jeg er rasende. 

 

Hvor er kjærligheten? Hvordan kan jeg beskrive en ekte kjærlighet, som tillater all ondskap i denne Satans verden?

 

Noen har lest min blogg. 

 

Hva?

 

Noen er rasende. (Med mye hat) 

 

Forklar med få ord. 

 

En kald kjærlighet. (Les mer om en ondskap i livet mitt her i linken: Det er ondskap i mitt liv 

Les også min historie om vold og galskap her i linken: Rett fra hjertet 

 

 

Jeg vil leve videre

Jeg har ikke vært fornøyd. Det er forskjellige ting som skjærer seg ut av kontroll. Jeg føler meg hjelpeløs noen ganger. Kanskje trenger jeg litt mer drivkraft i mine hektiske dager. Jeg vil ikke være helt utakknemlig heller. Det gjør vondt å observere en dag med tøffe tak. Det er gjerne på tide å klatre og heller bruke en optimistisk vurdering på mine hverdags problemer.

 

Jeg er lei av smertelige prosesser, som gir meg et tungt åk å bære. Jeg vil se gode dager og lite regn fra skyene. Jeg vil treffe eksen og ordne opp forskjellige intime ting mellom oss. Jeg vil se gode resultater ved bloggingen min. Jeg vil helst ikke besøke mine avdødes venner i gravstedet ved kirke gården.

 

Jeg er litt lei av å kjempe mye for en balanse. En forbedret livskvalitet er som ofte et resultat av mange utviklings faser i tråd med utfordringer av livet. Man må slå seg gjennom noe få store barrierer, eller vegger for å oppleve en storhetstid. Det er alltid en pris å betale for hvert steg man tar videre i en riktig retning for framgang.

 

Jeg kjeder meg ofte, og klarer ikke å konsentrere meg helt om nødvendige ting, som er lett å glemme. Det er lett å blogge, men det er ikke alltid lett å være åpenhjertig.

Jeg er ofte sint på Gud.

Det er ofte mye, som kan tolkes som urettferdig i dype sammenhenger. Det er trist å få høre at jeg jobber, strever og sliter meg ut forgjeves uten riktig og god behandling. Jeg vet ikke hvordan det går med deg, men jeg har ærlig talt ikke vært fornøyd med mange ting i mitt privat liv.

 

Det er som å svette til blods når jeg føler meg utmattet og redd. Det er noe som ikke stemmer i stillheten. Jeg vil ikke gråte, men hjertet mitt er plutselig sorgfull. Jeg vil skrive, men det gjør fremdeles vondt. Det er ikke lett å puste for å leve. Mitt liv er undervurdert, men mange ignorerer meg og avskyr meg.

 

Jeg vil se gode dager og lite regn fra skyene. Jeg vil treffe noen, som jeg kan stole på og bli hjulpet. Jeg vil helst se gode resultater ved bloggingen min. Jeg vil ikke kjede meg lenger.

 

Jeg savner noen.

 

Jeg elsker livet. 

 

Jeg vil leve videre.  (les også mitt sterke vitnesbyrd i linken: Jeg var i live ) Les mitt forrige innlegg her: Jeg er ikke alene. Les mitt innlegg “Rett fra hjertet” her i linken: Rett fra hjertet

Jeg er ikke alene

Jeg er lei av å vente. Det svir på grensen til et sinne utbrudd veldig ofte. Det er latterlig og uaktuelt å oppleve noe sånt. Jeg kjeder meg i bakgrunn av spikrede løfter, som har gitt meg kalde skuldrer. Jeg vil se gode resultater. Jeg vil oppleve et gjennombrudd utenfor min komfortsone. Det er vanskelig å forholde seg til utfordringer, som smører meg med tålmodighet. Jeg liker rett og slett ikke å stille meg bak i køen, for å vente lenge og lenge på en stor drøm oppfyllelse. Det er dessverre slik.

 

Noen ganger er det ubehagelig og kjedelig. Noen ganger er det så frustrerende og vanskelig. Jeg kjenner på en motstand, som ikke gir meg mye fred. Jeg er rett og slett irritert og ukomfortabel.

Jeg er ikke alene i dette.

 

Jeg vet at det er sånn slags utvikling trinn i en viktig fase av mitt liv. Det er også  prøvelser, som Gud gir. Han tillater mye motstand og motvind, for å bygge en bedre karakter i meg. Når man tenker på denne måten, så føles det litt mer komfortabelt  med en glede av å vente.

 

Det har vært mange som har ringt på døren min. Jeg har ikke latt noen få komme inn i livet mitt. Jeg hører enda at noen snakker og snakker om meg bak min rygg. Jeg kan ikke stole fullstendig på noen, og lukker døren for godt. Jeg vet godt hva kalde løfter er. De er falske og tomme ord.

 

Noen ganger er det ubehagelig og kjedelig. Det er smertelig, og det gir meg mindre kontroll på livet. Jeg kjenner ikke deg, men det er ofte så tørt og trist at til og med alkoholen vekker meg opp i trøst og glede. 

 

Jeg er ikke alene i dette. 

 

Jeg er stille, og lurer på forskjellige ting som gir meg hat og mye kulde uten fred. Det er ikke godt nok til å gi meg en god søvn hver dag. For noen snakker enda om meg, mens noen andre gråter og ler ondskapsfullt, men skriver ned detaljer. 

 

Jeg er ikke alene i dette.

 

Les mer om å ikke stå alene i linken :Ikke stå alene

 

Noen ganger er det så frustrerende og vanskelig. 

 

Jeg kjenner på en motstand. 

 

Jeg er ikke alene. 

Les mitt forrige innlegg her: Et godt forbilde. Les mitt innlegg om et fryst vennskap her : Vennskapet er fryst. Les mitt innlegg om et annerledes liv her: Et annerledes liv.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top