Jeg har vært stille og tenksom i mange år. Jeg har mistet lysten til å være ute med venner og familie. Det er også derfor jeg har vært veldig aktiv i blogging. Jeg har lagt ut i snitt et blogginnlegg hver eneste dag på nesten to uker. Det er jo på en måte en annerledes livsstil og en håndterende metode, for å kunne lykkes med skrive lidenskapen.
Jeg er glad for at jeg har valgt å fortsette med skrivingen. Det har ikke skjedd på grunn av tvang, men på grunn av en brennende lyst til å dele mine livshistorier og åpenbaringer.
Jeg skrev ikke noe særlig før i tenåringstiden/ungdomstiden. Jeg spilte helst i mange band som trommeslager på en veldig imponerende måte. Jeg var en dyktig trommis, som hadde et stort mål om å slå gjennom i Europa med karrieren. Jeg dyrket fram talentet allerede som 5 åring, og fikk være med i et orkester band i musikk økten i barneskolen, og fikk være med i et Metallica inspirert band i ungdomsskolen, og fikk forme et eget selvstendig band i fritiden, som både fikk framgang i ukm konkurranse, og i Norges turné.
Jeg spilte i band, drakk meg full, og hang med jenter i utelivet. Det var kjekt i noen år, men så ble det bare stopp rett og slett. Jeg gadd bare ikke mer. Vi slo heller ikke skikkelig gjennom med musikken vår i Norge.
I den tiden så var jeg veldig deprimert og hadde mange forskjellige selvmordsforsøk. Det tok heller ikke lang tid før jeg fikk et møte med Gud og ble helt forandret. Etter at jeg fikk se lyset, så reiste jeg videre til bibelskolen. Det var liksom i bibelskolen hvor jeg virkelig fikk dyrke fram og fostre fram skrive ferdighetene. I 2009-2011.
Bibelskolen var en folkehøgskole i Østlandet. Det var et fantastisk utdannings program, som gav meg et helt annerledes livssyn. Jeg ble oppdratt, og utrustet til å tale, undervise, preike, evangelisere og selvfølgelig skrive.
Det tok noen år før jeg tok et seriøst valg, om å skjerpe inn skrivingen i dagliglivet. Det var vel i 2016 da jeg for første gang fikk opprette Mestro06 bloggen på en eldre versjon av bloggplattformen. Der var jeg en lunken blogger i 2 år og gav opp til slutt. Det var heller ikke døden for skrivingen, for jeg kom tilbake i 2024, og fikk opprette en ny blogg med samme bloggnavnet.
Jeg har flere ganger vært døden nær på grunn av pågående indre og mentale lidelser, som er selvmordstanker og utrygghet. Det gav meg bare flere inspirerende skrive ideer. Jeg har lest andre spennings blogger og blitt inspirert. Jeg har også valgt å skrive masse blogginnlegg, for å øse ut et hav av inspirasjoner og åpenbaringer.
Jeg elsker mine lesere, og gjør nesten alt for å mette dem med nytt innhold i bloggen hver dag.
