En klokke, som tikker sakte. En tjener som forstyrrer i formørkelsen. Saften er giftig og mørk, for mennesker flørter med ondskapen, som er så grått, giftig og kvalmende. Jeg er ikke redd for å skrive ned en ubehagelig styggedom i onde krefter, som kiler godt under armene, men sprøyter inn en forbannelse i gode dufter på klærne og i luften. TVen er slått av, mens det tette skylaget slipper ned regn, som gir vekst til planter og skapningen. Det er en indre sorg/depresjon, som taler en falskhet, eller løgn til hjertene mot menneskers skjønnhet, helse og liv. Jeg kjenner et kapittel. Jeg vet hvorfor helvetes porter er vid og bred.
Det gjør vondt å puste i en kald atmosfære av forakt og frykt. En fiende, som tramper ned på din glede på innsiden. En følsom plage mot livets omfavnelse. Et ulykkelig ektepar, men hjertet faller til ro når visdommen smeltes inn (i hjertet), og slår seg ned i kjærlighetens kraft. Jeg har gitt mange svar, og fått mange slag. Stillheten er en berørende kraft mot en ond melodisk styrke i formørkelsen. Jeg tenker på hvor mange, som vil overleve og føle seg elsket i en kjærlig favn, som gir dråper av rent vann og en styrke for livsmotet.
Jeg går forsiktig på en hemmelig sti. Jeg går mot en retning som er en linje, som følger mine tanker og tanke linjer mot større områder i en reise, som har skapt en forfølgelse av forførende ånder, skorpioner og insekter. Det er en ubehagelig følelse av svimmelhet i en episode, en situasjon, en dyp sorg, som vokser i en ond rytme, som bølges opp i en svevende og mørk form på innsiden av forakt og frykt/fryktsomme lenker. Det er som å føle seg fryst i et formørket nærvær i huset. Det er mye smerter, men liten glede å kjenne på i 24 timer.
Hvem er du i 24 timer.
Hva er klokken nå?
En stillhet og en smittsom uro på innsiden. En følsom spenning, som får svettedråper til å dryppe ned fra pannen på kvelden og natten. Jeg skriver ned et ubehagelig innhold, som har gitt meg urolige tanker og kalde skuldrer. Jeg lurer virkelig på hvem jeg egentlig er i dager som fryser mitt hjerte med avsky og hat mot livet.
Et hat mot livet.
Et skritt mot døden.
Et hjerte som blør.
En tunge som blør.
Tårer av blod.
Tilgi meg for all min synd.
Tilgi meg.
Ikke hat meg.
Stillhet.
Stillhet.
Det er et ubehagelig innhold, som skriver en styggedom i en ondskap under en falsk fasade. Det er mer enn få ord. Det fryser et vennskap, og det skaper et verktøy for strid mot loven og livets normer. Mennesker er så ensomme, og utelukkende på innsiden av en sirkulerende og ond plan i en motstand. Jeg drakk litt vann, for å rense sjelen. Jeg drakk en mengde av alkohol for å la hjertet trøstes med gleden for livet. En sarkastisk latter, og en slange som biter gjennom vinen.
Jeg er ikke død enda.
Og klokken tikker.
Det er så mange som ler ondskapsfullt. De følger en blindvei, som gir dem gode magefølelser, som er edderkopper, som kiler godt og søtt i magen deres. Jeg er urolig og nervøs. Jeg vil hjelpe mennesker, og ikke hate dem. Jeg kjenner mørke lidelser fra innsiden av galskapens favn. Det er en urovekkende sannhet, som er uforanderlig i drømmer og i virkeligheten.
Hvem er du i 24 timer?
For klokken tikker.
Jeg er lei av å gråte surt på innsiden.
Jeg skriver et nytt kapittel:
Et ubehagelig innhold.
Et ubehagelig innhold.
Et ubehagelig innhold.
Et ubehagelig innhold.
Les mitt forrige innlegg her: Jeg puster. Les del 2 av serien “mareritt” her: Mareritt (del 2) Les del 3 av serien “minutt for minutt” her: Minutt for minutt (del 3). Les mitt innlegg “hjertet blør” her: Hjertet blør.
