Et viktig valg

Jeg vil ikke miste kontroll. Det er ikke over med meg. En plage som forstyrrer. Et håp som aldri svikter. Jeg har et hjerte som brenner av kjærlighet og kraft. Det er ikke noe piler av ondskap, som kan gjøre en ende på meg og livet. Jeg er våken når stormen kommer, og jeg vil helst ikke sove midt i stormen. Det er få mennesker, som kjenner min livs historie. Jeg har en livshistorie og en livsglede, som ingen kan ta fra meg. Jeg har et personlig vitnesbyrd, som er allerede spikret med ild, som godkjent og levende. Ingen kan stjele vitnesbyrdet fra meg. 

 

En tanke og en observasjon.

 

Det er i stillhetens kraft hvor gleden vokser med en stor styrke. Det er vibrerende godt å kjenne seg fullstendig viktig og akseptert, som et modent menneske. Jeg er ikke hvem som helst, og jeg kjenner jo ikke hvem som helst. 

 

Livet er en åpen bok om meg og deg. Det er en livets bok om hvem som helst på jordkloden. Alt som du har gjort i kroppen, enten godt eller ondt er skrevet ned i en åpen bok. Det er litt skremmende å få vite at jeg skal en dag lese og studere alt, som jeg har gjort og sagt gjennom hele livet i en åpen bok etter døden. 

 

Vi er mer enn bare kortvarige, skrøpelige og kjødelige mennesker. Vi er skapt av Gud, og er Guds evige skapninger. Vi har svake og kortvarige kropper, men vi er evige sjeler og ånder, som er skapt og født inn i verden for å fullføre en viktig livs reise før evigheten. Vi er alle mennesker skapt i Guds bilde og natur, og eksisterer egentlig som evige sjeler i små og skrøpelige kropper. Disse kroppene skal en dag vende tilbake til støvet i jorden etter døden, men våres evige sjeler svever, og flyr videre fort gjennom en døds tunnel og inn til evigheten, som er enten Guds evig himmelsk rike, eller dødsriket, fortapelsen og helvete i evigheten. 

 

Jeg elsker mennesker, og jeg tar jo selvfølgelig et initiativ for å advare dem med et budskap, om en rystende sannhet, og dom mot en blindhet, som forfører nesten hele menneskeheten til evig fortapelse. Det er jo et viktig valg å ta i livet. Det er en dyp lengsel etter en ekte kjærlighet og fred i oss mennesker. Den ekte godheten kan bare Gud i himmelen gi til hvem som helst, som velger å følge Jesus i Guds plan. 

 

Jeg er sterk i ånden, og vil ikke lytte på tomhet og vindprat. Jeg var nesten død og begravet i 2009 og i 2017. Jeg vet meget godt hvorfor jeg er i live. Jeg hørte meg selv rope ut om hjelp i tunnelen. Det var snakk om å puste litt til også forsvinne for godt fra verden på jordens overflate. Jeg vet meget godt hvorfor jeg er i live. Det er en torturerende tanke, om en ond makt i en forførende kraft i villfarelsens vei og ondskap. Jeg syns synd på mennesker, som ikke har oppdaget Gud og hans evig kjærlighet enda. 

 

Jeg har sett helvete, og jeg gråt dypt inni meg. Jeg hørte en trist melodi, som fikk meg til å føle på en stor kjærlighet for fortapte sjeler og mennesker. Jeg så en demon med stygge vinger, og flammer overalt i en voldsom skrekk opplevelse. Jeg kunne verken si noe eller hjelpe i dødsriket. Jeg så tomme graver og stod på et skittent, dødt, svart bakke i helvete. Det var ikke noe håp, og det var verre enn det verste.

Jeg gråt dypt inni meg.

 

Jeg vil ikke miste kontroll.

 

Jeg er et sterkt åndelig menneske, som elsker å oppdage sannheter og skjulte åpenbaringer. Jeg elsker mennesker, og tar et initiativ for å hjelpe dem, og åpne deres øyner til å se og forstå hva som egentlig er meningen med livet. Gud har jo lagt inn en dyp lengsel i det spørsmålet, eller ordtaket.

 

Jeg kjenner ikke deg og dine lidelser, men jeg vet om en åpen dør til et mye bedre liv i Guds plan og Kjærlighet, som sender deg og meg til himmelen i all evighet etter døden. Vi har et valg å ta for livet og evigheten. Verden kommer ikke til å eksistere i evighet. Verden og historien vil møte en ende og slutt i framtiden. Alt av himmelske elementer kommer til å brennes opp en dag sammen med jorden og innholdet. Det er en begynnelse og en slutt på alt som vi befinner oss i (verden) . Det er en tidslinje som kommer til å bli utslettet om en kort tid når tiden er inne, for dom og en guddommelig forandring på alt i framtiden.

 

Jeg har allerede tatt et viktig valg for livet og evigheten. Jeg kjenner Gud, og Jesus Kristus i den hellige ånd.

 

Det er et valg å ta.

 

Et viktig valg.

 

Et viktig valg. 

 

Lykke til. 

Les mitt forrige innlegg her: Jeg lever. Les mitt innlegg om meningen med livet her: Hva er meningen med livet?. Les mitt innlegg om en åndelig sannhet her: Mer enn få ord.

 

 

Jeg lever

Jeg hater ikke deg.

Jeg hater skammelige oppførsler.

Jeg elsker oppriktighet og troverdighet.

 

Noen har ringt meg. Jeg tok aldri telefonen og åpnet ingen samtaler. Det var en melding eller to. Middagen var varm og klar på bordet i stuen. Jeg spiste meg mett og sterk uten å være nervøs eller redd. Det var ikke alltid sommerværet og gleden. Regnet kom ofte, og gav meg tunge skuldrer og bekymringer. Jeg tenkte at tryggheten gav meg liv og helse i en rekke av de siste årene etter utdannelsen. Jeg visste at fortiden er vanskelig glemt, men mine bekjente og venner, som gav meg en vond fortid eksisterer enda. Jeg pustet rolig inn og ut, for å unngå frykt og holde meg konsentrert på mitt nye liv.

 

Jeg hater ondskapen, som gav meg ingen lykke i et kortvarig liv. Det var jeg som ropte i tunnelen. Jeg så min svake kropp i både dødsleiet og i et stort nederlag i en voldelig episode.

 

Jeg sa til eksen at hun skulle glemme meg og hate meg etter min død. Jeg spiste lite i de dager som gav meg ingenting mer enn ubehag, uro, misnøye, depresjon og hat. Det var en formørkelse i en ond melodi. Det var en ond kraft som blåste vekk min godhet og kjærlighet. Jeg visste at det var et overraskende mørkt kapittel. Jeg visste at jeg hadde lite tid på meg, og jeg visste at jeg kunne ikke stole på noen.

 

Noen har ringt meg i flere år. Jeg har vært stille og kjent på en ubehagelig smerte i kroppen. Jeg har kjent på skam, redsler og frykt i onde dager. Fortiden er vanskelig glemt, men formørkelsen svever og flyter enda i luften. Jeg har vært i et skjulested i over 10 år. Det har vært vanskelig i flere utfordringer. Jeg har lagt det gamle livet bak min rygg, men klarer så vidt å stå på egne bein uten å falle tilbake til ondskapen.

 

De holder et godt øye på meg.

 

De vil ha meg ut av trygghetens hånd og ødelegge meg.

 

Jeg har tørket vekk tårer fra ansiktet. Det har vært forstyrrelser i en ond plan. Det var som å befinne seg i en ond sirkel uten å bli oppdaget. Jeg vil ikke bli oppdaget. Det var som å nesten drukne i et blodig hav ved siden av tårer, frykt og hat. Jeg kan jo føle at jeg svømmer noen ganger, men kan ikke bare drukne, for å drukne i ondskap, skam og elendighet. 

 

Jeg vil ikke bli oppdaget, og drukne i elendigheten av et formørket liv. 

 

Jeg har tørket vekk tårer fra ansiktet. 

 

Det var noe som fikk meg til å grøsse i stillheten. Jeg var ikke alltid helt fornøyd med livet. Jeg slet meg gjennom onde dager og gode dager i mange år. Jeg er annerledes idag enn før. Det har vært vanskelig å svømme uten å drukne. Det har vært en stridig konflikt på innsiden av meg. Jeg har ikke følt meg så bra. Jeg har vært i et skjulested, og skjult meg i over 10 år. 

 

Jeg lever, og er ikke død. 

 

Noen har ropt opp navnet mitt, og forsøkt å finne meg. Jeg har vært stille og tenksom i flere dager og perioder. Det har plaget meg, men livet mitt fortsetter og utgår fra hjertet mitt, som jeg verner og beskytter dag og natt. Jeg er et flott menneske, og derfor lever jeg i et godt liv.

 

Jeg har skrevet ned noe ord, for å påminne meg om en frihet, som ikke kan blåses vekk. Jeg vil se gode dager av livet. Jeg vil kjenne gode mennesker, som elsker livet. Jeg hater ikke deg, men jeg hater skammelige oppførsler. Jeg elsker oppriktighet og troverdighet.

 

Jeg har en hilsen til alle mine venner og fiender:

 

Jeg lever, og er ikke død.

 

Jeg har tørket vekk mine tårer fra ansiktet.

 

Jeg lever.

 

Jeg lever.

 

Jeg lever. 

Les mitt forrige innlegg her: En kamp for livet. Les mitt innlegg om et vanskelig spørsmål her: Jeg har et spørsmål. Les mitt innlegg om mine dager her: I gode og onde dager.

 

 

 

En kamp for livet

En side av livet.

 

En redsel for livet, og en merkelig følelse av svimmelhet i motløshetens ånd. Jeg vil ikke legge meg for tidlig. Det er en tunge som sprer mye ondskap i store ord. Det er noen som slett ikke vil lytte. Det er kaldt i leiligheten og hjertet faller ikke til ro for livet, som kan bli formørket på en utenkelig måte. Det er ubehagelig. Hvem er jeg som vil ha fred og ro i alle dager? Det er vanskelig å være meg selv i en kald og mørk verden, som illustrerer kaos og urettferdighet.

 

Jeg tenker annerledes og vil ikke flytte på meg. Jeg ser på klokka og sukker i ensomheten. Jeg griper tak i pusten og føler meg presset til å gjøre opp, eller forandre meg mot fiendskap og ondskap. Det er komplisert å elske. Det er noen som slett ikke vil lytte. 

En frekkhet i ondskapen. Et ulykkelig liv som kontinuerlig  studeres av mennesker. En menneskelig tabbe, og en kamp for livet og helsen i en formørket verden. Jeg tenker annerledes og vil ikke miste meg selv eller flytte på meg. Jeg vet ikke hvem som egentlig hater meg og mine venner. Jeg vil ikke legge meg flat og gi opp håpet på et lykkelig liv. Det er komplisert å elske, og det er noen som slett ikke vil lytte og tilgi. 

 

Jeg vil lytte, og tilgi.

 

En følsom stillhet, som dempe ned uro i hjertet med en godhet og fred. Det er en glatt tunge, som sprer mye ondskap i store ord. Det er ondt og kjedelig. Jeg ser mye håpløshet i denne onde verden. Jeg vil ikke legge meg for tidlig. Det er en kald kjærlighet i menneske hjerter. 

 

Gleden gir meg styrke. Jeg er ikke helt alene. Det er tungt å være stående i liv og helse, men det er bedre å få en god hånd fra en venn, som holder min hånd og reiser meg opp til å bestandig stå på egne bein. 

 

Jeg kom tilbake etter mange år. Jeg sa til meg selv at det var som å spytte ut skyldige blodige spytt og klyser. Det var som å la en del av meg drukne i en ond sandkasse. Jeg ble annerledes, og fikk et nytt liv. Det var ikke over. Det var en ny start etter mitt første kapittel i helvete. 

 

En ny side av livet.

 

Så da var det å ta et skritt videre og framover i framtiden og livet. Jeg slet meg gjennom onde og gode dager. Jeg kunne endelig puste normalt og ble veldig glad og fornøyd med meg selv. Det var ikke over, men en ny start. 

 

Jeg fortsetter å leve idag, og skriver ned et innhold som dekker over mange tvil og spørsmål. Det er en ekte glede som gir meg styrke i ensomheten. Jeg er ikke lenger syk, men jeg tenker annerledes, og vil ikke flytte på meg.

 

Jeg har jo det fint idag med jobb, og blogg ved siden av. Jeg tenkte at det kunne ha vært fint å få dele et par sider av livet med et inspirerende innhold, som kan smelte inn glede, og gi styrke og mot på store oppover bakker.

 

Jeg skjønner at livet er vanskelig og mystisk. Det er urettferdig å leve under en urettferdig maktinnflytelse, og makt dominerende regjering. Jeg vil bare skvette litt kaldt vann på dere, og åpne deres øyner til å registrere, og notere ned hva som virkelig skriver opp en virkelighet i våres øyner.

 

Så hva er alt dette for noe?

 

Det er en kamp for livet.

 

En kamp for livet.

 

En kamp for livet.

 

En kamp for livet. 

Les mitt forrige innlegg her: Vær forsiktig. Les mitt innlegg om minutt for minutt her: Minutt for minutt. Les mitt innlegg om å overleve her: Overlever.

 

Vær forsiktig

Det er nesten flaut å leve. Jeg kan kjenne at det river litt på innsiden, mens det blåser mye ute. Det er kanskje en dag eller to, mens kroppen er stille, og urovekkende minner gir meg frysninger. Det er mange som kjenner mitt hjerte, som blør for en rettferdig utfrielse fra undertrykkelser og forbannelse. Jeg er levende, ydmyk, sterk og uredd i dager som gir sorg i hjerter. Jeg har tenkt på noe. Jeg har sett noe. Jeg har smakt på en dyp ondskap og en dyp kjærlighet, mens mitt hjerte banker forsiktig videre.

 

Jeg vil at du skal vite at realistiske mennesker, som har gode erfaringer, opplevelser og lærdommer gir mye råd, styrke og kontroll mot stormen og stormvind. Det er ikke kjekt å bite leppene til blods, når man driter seg fullstendig ut, og er plutselig hjelpesløs i nederlag og elendighet.

Det er ingen som kjenner framtiden. Jeg vil jo se min egen framtid. Jeg har valgt å gå på den gode stien. Det er ikke noe problem med det. Det kan være litt vanskelig noen ganger å ta et godt valg mot riktig retning av livet. Det er ikke jeg eller naboen din som tar dine valg. Det er ditt eget hjerte. 

 

Vær forsiktig. 

 

Jeg vil at du skal vite at vi mennesker har alltid vært tynget av plager og forstyrrelser i hverdagen, men vi mennesker er mer verdifulle og bedre skapt av Gud enn dyr, som eksisterer og lever i dyreverden. Det er kanskje vanskelig å forklare hvorfor ting har skjært seg ut i livet som det ofte ser ut som. Det er jo dessverre slik noen ganger i mørke perioder av livet, men gode dager kommer også med masse overraskelser. Det er mange ting jeg tenker på og lurer på. Universet er stort, men verden er liten.

 

Jeg har strevd meg gjennom dager med sykdom og mye motstand. Jeg har kjent på mitt eget hjerte, som banker forsiktig videre. Det har vært dråper av tvil. Det har vært mørkt og trist. Jeg kjenner meg selv og mine lidelser. Jeg vet at vi har alle lidelser. Det er smertelig å rive seg ut av den forbannelsen, som er ond og fornærmende. 

 

Vi har alle lidelser. 

 

Det er jo nesten flaut å leve. Jeg kjenner jo at det river litt på innsiden, mens det blåser mye ute. Det er kanskje en dag eller to, mens kroppen er stille, og urovekkende minner gir meg frysninger.

 

Jeg er ikke så vanskelig. Livet er jo egentlig vanskelig og kjedelig. Det er mye smerter enn vanlig, men gleden gir styrke. Ikke gråt for mye, men la kroppen hvile mens latteren kiler forsiktig inn med trøst.

 

Jeg er ikke vanskelig.

 

Det er urettferdig å leve ulykkelig. Det er tomhet og håpløst. Jeg kjenner ikke deg og dine lidelser, men du er viktig for mennesker som trenger deg, og jeg er viktig for mennesker som trenger meg. Jeg har fått nok av en ond stillhet som har gjort meg svak og syk. Jeg vil ikke lenger være svak og syk. Jeg er ofte sterk, ydmyk, uredd og levende i dager som gir sorg i hjerter.

 

Så vær forsiktig, og hold deg oppe i live.

 

Vær forsiktig.

 

Vær forsiktig. 

Les mitt forrige innlegg her: Å være meg selv (blogg) Les mitt innlegg om utfrielse og en lys tid her: Jeg skriver det ned. Les mitt innlegg “Du er viktig” her: Du er viktig.

 

 

Å være meg selv (blogg)

Det er fred i huset. En tanke og en annen tanke om livets innhold. Jeg vet ikke helt hvordan dagen min blir i min sykelig tilstand og i min dårlig form. Det er en merkelig følelse av svimmelhet og motløshet. Det er litt vanskelig å holde motet opp, mens jeg prøver å gripe tak i en vanlig puste evne. Jeg tenker på mange ting, som kan være til stor hjelp for meg. Jeg tenker på kjærlighet og en balanse i livet.

 

Det er mange tankevekkende ideer, som faktisk gir meg en større sommerglede i gode følelser. Det er jo kjipt å sitte hjemme og være syk i ensomhet. Jeg mener jo at det finnes tydeligvis en kraft i stillheten. Det er ikke en misforståelse av noe uklart. Det er en medvirkende meditasjon i en god åndelig kontakt med gode krefter.

Jeg er ikke ferdig med å åpne meg selv for en større forståelse av dype lærdommer, spor, og røtter i det gode livet. Det er mer som skjer utenfor vår synlig dimensjon av den fysiske verden. Det fins jo en levende åndelig verden, som mange slett ikke vil tro på. Det er så mye som skjer utenfor min bevissthet og forstand. Det er onde makt flytende krefter, som sprer hat, urettferdighet og ondskap over hele den globale jordkloden. Det er samtidig gode krefter fra Gud og hans engler, som sprer ekte kjærlighet, glede, tro og rettferdighet over hele verden.

 

Det skal ikke komme som en overraskelse at over 20% av hele menneskeheten er blinde for denne sannheten. Vi vet dessverre ikke mer enn det som skjer her og nå mellom himmel og jord. Jeg har sett engler og demoner. Jeg har sett  paradis i himmelen. Jeg har sett helvete i jordens nedre deler og i avgrunnen. Jeg har møtt Jesus og sett Guds mektig gjennomtrengende herlighet av kraft og utstråling. Jeg hører Guds stemme hver dag, og er i en god himmelsk atmosfære, som er Guds nærvær.

 

Jeg vet ikke helt hvorfor det er så viktig for meg å skrive om dette idag, mens jeg er syk.

 

Det er en merkelig følelse av svimmelhet og motløshet. Det er jo litt vanskelig å holde motet oppe, mens jeg prøver å puste normalt og forsiktig. Jeg er litt lei av å leve. Det kan være et nedbrytende tegn, eller en misforståelse i kalde følelser og i sykdommen. Ønsk meg en god bedring, og hold helsen og motet oppe i onde og kalde dager av livet.

 

Jeg skriver det ned og føler meg dårlig installert for motgang, utfordringer og uværet i livets innhold. Jeg vet ikke helt hvordan det går med deg/dere. Det er tydeligvis mye å lære i en komfortabel innvielse, for åndelig kontakt med gode krefter fra himmelen. Det er ikke løgn, men en daglig hverdags vane. Det er helt sant, ekte og godt. Jeg trenger godhet og trøst. Jeg tenker på mange ting som gir ild i mitt hjerte.

 

Jeg er ikke ferdig med å lære. Jeg kommer aldri til å bli helt ferdig med å lære. En dag å skrive om. En lysere og bevisst forståelse på en hemmelighet, som er skjult i en stor blindhet for mange mennesker på jorden. Det er ikke enkelt for meg å være så konkret og tydelig på dette, som kan skape uro og fornærmelser hos mange. Jeg skal gjøre mitt beste, som er en del av den gode leksen min ved å skrive litt mer om min åndelig livsstil og oppdragelse.

 

Jeg ønsker jo å være meg selv i bloggen min. Jeg er et åpenhjertig menneske, som elsker å dele sanne livshistorier. Det er jo litt kjipt å være syk i ensomheten idag. Jeg er lei meg for det.

 

Ønsk meg en god bedring.

 

Jeg er meg selv i bloggen.

 

Å være meg selv (blogg)

 

Å være meg selv (blogg)

 

Å være meg selv (blogg) 

Les mitt forrige innlegg her: Minutt for minutt. Les mine innlegg om å være levende her: Levende (del 2) Levende. Les mitt innlegg om inspirasjon her: Min inspirasjon.

 

Minutt for minutt

Det er latterlig og ondt. En sarkastisk latter og blodige dråper av hat. Jeg er ikke redd. Minutt for minutt og såret sprer seg utover kroppen på kvelden og natten. Det er rivende tanker, og det er en ondskap, som smaker blod og søtt i munnen. Jeg venter og hører at klokken tikker videre. En plage som forstyrrer. En uekte kjærlighet som svikter. Det er dråper av tvil, mens regnet plasker hardt på våte bakker og tak.

 

Jeg er et menneske. En slurk av kaldt vann har renset sjelen og vekket meg opp fra en vond søvn. En komplisert måte å leve med. Jeg ser ned på klokken og løfter blikket mitt opp mot en håpløs verden. Jeg er ikke redd.

Det er angst som kveler sårbare mennesker i mitt område og bosted. Det er ofte kaldt og kjedelig. Det er ofte vanlig å drikke urett, mens verden vokser i ondskap og livet går framover.

 

Hvorfor er jeg så ofte ensom?

 

Det er ikke mine tårer mot livet og politikk. Jeg gråter ikke når tanker river vekk den gode formen min, og når jeg får lyst til å hate og skrike. Det er noen som banker hardt på døren for å bli mottatt med respekt og kjærlighet. Det er vanskelig å finne lykken i livet. Jeg ser ned på klokken, og løfter blikket opp mot en håpløs verden.

 

Det var plutselig mørkt og kaldt inne i det lille soverommet. Det var ubehagelig og motbydelig. En torturerende situasjon uten omsorg. Klokken tikket veldig sakte og sikkert. Det var en liten gutt, som satt inne i et mørkt og kaldt soverom. Han frøs og bet seg på tennene da telefonen ringte, og gulvet begynte å riste. Så ubehagelig og motbydelig i minutt for minutt.

 

Det er ikke mine tårer mot urettferdigheten i livet. Det er menneskelig å tvile, men hjertet banker for sakte på innsiden og kroppen fryser av kulde og motløshet. Det er ikke noen som ser meg i min leilighet. Det er ikke noen som vet hva jeg gjør for noe. Jeg er ensom og deppa. Jeg er nervøs og sint.

 

En dråpe av kaldt vann om gangen, mens tanker river vekk den gode formen. Det er menneskelig å tvile, men sykdommen presser meg ned på sengen for å blø litt på innsiden, og lide urettferdig. Jeg er lei av å leve. Det er smerte å kjenne på igjen og igjen uten takk i minutt for minutt. 

 

Jeg orker ikke å gjenta meg selv i min svakhet. Jeg orker ikke å høre på mas og løgn. Jeg er kjedelig og deppa. Det er en frekkhet i ondskapen. Jeg vet hva jeg skriver om. Det er en ondskap, som smaker blod og søtt i munnen. Jeg venter og hører at klokken tikker videre veldig sakte.

 

Klokken tikker videre veldig sakte.

 

Klokken tikker.

 

I minutt for minutt.

 

Minutt for minutt.

 

Minutt for minutt. 

Les mitt forrige innlegg her: Det er ikke over. Les mitt innlegg om selvmord her: Selvmordsforsøk. Les mitt innlegg om håp her: Et spørsmål om håp.

 

 

 

 

Det er ikke over

Det er ikke slutten på alt. En langvarig smerte. En åpen dør. Jeg puster rolig og ser forsiktig rundt meg for å dempe nervøsiteten. Det er ikke en misforståelse, men jeg trenger hjelp, og jeg ser grått på mye som inneholder en falskhet og orden. Det er ikke noen som kan stoppe mine skritt. Det er ikke noen som kjenner meg bedre enn meg selv. Jeg vil leve med en kraftig åpenbaring. Jeg vil se en oversiktlig plan i en reise gjennom alle kapitler fram til døds dagen.

 

De talte store og vakre ord i en stor løgn. De løy til meg rett opp til ansiktet. Jeg sa at mine dager var lånte dager, som kom og forsvant i fortiden. Jeg har ikke tid til å bedra meg selv. Livet er kort og vanskelig.

Hør på mine ord og lytt til ditt eget hjerte. Jeg har fått nok av frustrasjoner. Det er ikke slik som jeg tror når virkeligheten gir meg svar i dager, som jeg ikke har behag i. Jeg er en unik person, og er  motivert for å leve i et meningsfylt liv. Det er ikke alle som kjenner meg mer enn nødvendig. Jeg har ikke mistet kontrollen, men det regner ofte over meg og mine bekymringer, som er tung og nødvendige å bære. Jeg kjenner ikke deg og dine lidelser, men hør på mine ord og lytt til ditt eget hjerte.

 

Jeg tenker på framtid og håp. Det er en åpen dør. Det er vanskelig å innrømme feil. Jeg trenger hjelp og vil ikke legge meg flat og gråte. Det er noen som gråter av en langvarig smerte. Jeg vet at det er vanskelig å godta livet slik som det er. Man skal jo med tårer og svette være helt ærlig med seg selv. Det er ikke slutten på alt, men det kommer en ny start med utfordringer og muligheter. 

 

Jeg satt på sofaen hjemme etter jobb en dag. Det var en merkelig følelse som senket meg plutselig ned til å nesten spy på gulvet. Jeg reiste meg opp og så mot TVen uten stopp i flere timer. Jeg var helt stille og så på den svarte tv skjermen i flere timer. Det var merkelig, men verdt å gjøre i en ydmyk tilstand. Jeg stod opp fra sofaen og følte meg plutselig mer levende enn før. Jeg drakk litt vann og følte meg enda mer levende. Det var som å kjenne på en god tålmodighets kraft, og vente på en storhetstid. 

 

Det er ikke over. Jeg puster rolig og ser forsiktig rundt meg for å dempe nervøsiteten. Jeg sa til meg selv at det er ikke en misforståelse, men jeg trenger hjelp og jeg ser en åpen dør foran meg med åpne øyner. Jeg husker hvordan det var å leve lykkelig en gang. Jeg husker at jeg skrev ned mange detaljer i mitt hjerte. Det var mange detaljer å skrive ned i hjertet.

 

Det er ikke enkelt å bare godta livet slik som det er. Jeg har gjort mye feil og er nødt til å innrømme mine feil før jeg kan fortsette. Det er mange hindringer i veien for meg og deg. Det er ikke vi som er problemet, men det handler om å kjenne en visdom i skjulte sannheter, som gir svar på tungen, og svar for livet i gode dager.

 

Jeg sier til deg om en ting.

 

Jeg vil si noe til deg.

 

Det er ikke over.

 

Vær så snill og lev videre i livet.

 

Det er ikke over.

 

Det er ikke over. 

Les mitt forrige innlegg her: Jeg skriver det ned. Les mitt innlegg om et urettferdig liv her: Livet er ikke rettferdig. Les mitt innlegg om politikk her: Et hjerte for politikk.

 

Jeg skriver det ned

Jeg kom ut i live fra en grusom fortid. Jeg stod opp en dag fra en vond og fryktelig drøm. Det var en sang om kjærlighet. Det var en melodi som stakk mitt hjerte med nåler av sorg. Jeg hørte meg selv rope. Jeg hørte meg selv gråte. Det var en svevende mørk tåke av en ond kraft som blåste forbi meg. Jeg begynte å klatre, og klatret opp på en grå stige mot sollyset. Det var dråper av blod som falt ned fra en formørkelse, og traff meg på ansiktet. Det var tårer som rant ut av mine øyner og ned på kinnet.

 

Jeg stod opp fra søvnen. Solen skinte sterkt på meg. En varm følelse for livet og en sterk tro på framtiden. Jeg sa til meg selv at jeg kan bli våt når regnet faller ned fra skylaget, men ingen kan drukne meg eller ødelegge meg i storm og uvær.

Jeg kom ut i live fra den grusomme fortiden. Jeg hadde ikke tro på et lykkelig liv. Det var et spørsmål eller to. Jeg følte meg ruinert og mislykket. Jeg gråt og begynte å klatre opp i livet. Det var noen som så meg i skygger og i sollyset. Det var noen som hjalp meg gjennom tåkete dager av skam, frykt og elendighet.

 

Jeg så meg selv i speilet. Jeg så tårer renne ned på ansiktet. Det var ikke dette som gav meg lyst til å leve en gang til. Det var en tomhet, og en lengsel for døden. I leiligheten var det Kniver, saks, og en pistol. Jeg hadde mange tanker og en motløs ånd. Jeg ville rive ut mitt eget hjerte. Jeg ville blø, lide og forsvinne for godt i en stillhet av foraktelse. 

 

Jeg stod opp en dag fra søvnen. Solen skinte sterkt på meg. En latter for gleden, og en takknemlighet for gode dager i livet. Jeg sa til meg selv at jeg kan bli slått ned av stormen og store vindkrefter, men ingen kan stoppe mitt hjerte fra å banke videre. 

 

Jeg klatrer opp i livet. Jeg holder godt fast på en lang stige som gir meg gode fotgrep/fotfestelse og balanse. Jeg hører en sang eller to om kjærlighet og håp. Det er en melodi som gir meg mye salvelse. Det er ikke en bortkastet tid. Jeg lever med en dyp lengsel og et brennende håp. Det er noen som har lagt merke til det. Det er noen som har sett meg i sollyset. Det er noen som leiter etter det mitt hjerte brenner for. Det er noen som går med meg gjennom gode og onde dager. 

 

Jeg vil ikke skuffe noen eller meg selv. Jeg hater ikke noen eller meg selv lenger. Jeg har lagt ned noe viktig i mitt hjerte. Det er dette jeg vil skrive om. Det er kaldt noen ganger, men jeg har lært å kjenne kulden. Det regner noen ganger, men jeg har lært å være tålmodig og bruke paraply i regnet. Det stormer noen ganger i livet, men jeg har lært å holde fast på en tro og en guddommelig kjærlighet gjennom hele stormen.

 

Jeg vil ikke skuffe noen eller meg selv.

 

Jeg har lagt ned noe viktig i hjertet.

 

Det er dette som jeg vil skrive om.

 

Jeg skriver det ned.

 

Jeg skriver det ned. 

Les mitt forrige innlegg her: Jeg tar en pause fra blogg. Les mitt innlegg om forræderi her: Jeg la på røret. Les mitt innlegg om ensomhet her: Jeg har et spørsmål.

 

Jeg tar en pause fra blogg

Jeg kommer med en dårlig nyhet. Jeg har fått en streng beskjed fra Facebook om å ikke bruke grupper, eller dele noe som helst innhold i hva som helst grupper i Facebook.

Facebook har dermed stengt meg ut av Facebook i en periode på 7 dager. Begrunnelsen er rapporteringer av problem fra mange administratorer om mistanke av spam og uønsket innhold i mine innlegg eller blogg innlegg.

Jeg beklager dette dypt fra mitt hjerte. Og ber dere om å være tålmodig, og heller lese andre blogger. Dette kom som et stort sjokk til meg, og nå forstår jeg at det foreligger en strenghet i Facebook sine regler i regelverket.

Jeg kan ikke dele noe som helst blogginnlegg fra bloggen, og blir dermed nødt til å ta en 1-2 ukers periode pause fra blogging.

Takk for trafikk, støtte og gode tilbakemeldinger. Jeg går min vei videre i livet med arbeid, bønn og innvielse/åndelig livsstil. Jeg er ikke lenger i topplisten om noen dager og er forsvunnet i en god periode hvertfall.

Hvis det hender at jeg slutter å blogge så gjør det ikke noe. Jeg har fått mye godt i dette blogg samfunnet. Jeg er allerede litt lei av blogging, og er også på utkikk etter en ny jobb.

 

Takk for meg og takk for alt.

Takk til dere❤️

Vi ses kanskje snart igjen.

Hilsen Mestro06/Kofi Nyarko.

Et svar på tungen (del 3)

Det er ikke noe nytt. Det er gode minner, men kalde følelser. Jeg har sovnet og følt meg flyte på et overfladisk bølge hav, eller hvelving i en god rytme flyt. Jeg stod opp og spiste meg mett, men hadde ikke noe mer å si. Jeg tenkte annerledes og ignorerte vonde minner som gav meg mye skam og uro. Det er bedre å være seg selv i en ydmyk form og finne mange venner, enn å leke seg storkar og til og med miste din rett til livsopphold. Det er mye som ser bra ut i et flott bilde, men forførelsen kommer når du velger å tro på løgnen, som gir deg en helt annen smakebit av stor skuffelse og elendighet på innsiden, og i innholdet.

 

Sexen utenfor ekteskapet har en stor nytelse, men det er en kortvarig glede som gir til slutt mye sorg, skuffelse og tomhet. Det er kjekt å tale store ord, men vokt deg selv fra glatte stier og mørke perioder med mye torden og trengsel, for du blir testet for dine ord.

Det går an å se veldig bra ut på det ytre, men på innsiden så føler man seg ofte stygg, verre og død. Det er bedre å lære seg å si sannheter, enn å lyve hele tiden og bli dømt. Jeg har oppdaget mye glede i livet, men det er bare kortvarig og tomhet. Jeg har studert visdom i et ordspråk som skinner i de helliges forskrifter. Jeg fant ut at blindheten er en skammelig forbannelse, som gir utrygghet, håpløshet og elendighet på veien til dødsriket. Jeg vil med en dyp kjærlig lengsel oppmuntre de blinde til å åpne deres øyner, og oppdage Gud som også gir visdom til å forstå at det er mye som skjer mellom himmel og jord.

 

Jeg har sovnet og følt meg levende i Guds Ånd og kraft. Jeg har fått svar på mye i skriftene. Jeg kjenner Satan og hans demonisk riket av formørkelse, hat, urettferdighet, forfølgelse, forførelse, ulydighet og forbannelse i en stor ondskap. Jeg har til og med prøvd å forlate Gud, og frelsen flere ganger med mye hat og sinne, men Guds kjærlighet lar aldri noen eller noe rive hans folk og barn ut av hans mektig hånd.

 

Det er trist å se og høre om all urettferdighet, som har en dominerende makt over hele jordkloden. Noen er født med rosa klær og skje i munnen, mens andre er født i et fattig sted og farlig sted hvor det er vanskelig å finne mat og vann. Livet er et tomt og urettferdig liv uten Gud. Jeg sier det bestandig at det er tomhet og jag etter vind. Det skjer ikke noe nytt under den brennende solen, og mennesker dør og forsvinner fra jordens overflate, mens en ny generasjon av befolkning fødes inn til verden og på jorden. Det er kjedelig og urettferdig. 

 

Jeg vet at det gjør vondt å leve, men forstå hvor underfullt det er å få leve et liv med massevis av overraskelser og velsignelser. Vi er egentlig skapt som vakre mennesker i Guds bilde. Livet er en stor gave og et mirakel. Det er en gave fra himmelen til menneskene på jorden. Jeg har et ord til mine sårbare og deprimerte venner: *Dere er skapt underfulle og annerledes enn alle dyr på jorden, for dyr har også en levende ånd i seg. Dere er ikke skapt som dyr, men dere var skapt som flotte mennesker mirakelvis i Guds bilde med gode egenskaper, fantastiske gaver og autoritet. Ikke gråt. *

 

Det er så enkelt å velge hat, men å tilgi gir kraft og kjærlighet. 

 

Er det ikke noe annet å gi enn kjærlighet til din neste? 

 

Det er mye jeg kan gi, som er et svar på tungen.

(Les del 2 og del 1 av “Et svar på tungen” her: Et svar på tungen (del 2)Et svar på tungen.)

 

Et svar på tungen del 3. 

Les mitt forrige innlegg her: Jeg har et spørsmål. Les mitt innlegg om å bevare hjertet: Ta vare på ditt hjerte.

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top