Forfatter: Kofi Nyarko

En dag å omfavne. Det er en mening med livet, som bretter ut et innhold av forskjellige kapitler og høydepunkter. Folk lurer på mye, som klør dem i ørene. Det er en misforståelse i kulden, som gjør føttene kalde og skjelvende. En dagbok å fylle ut, og en kald saft, som gir et nytt livsmot. Jeg venter og hører på en mengde av forstyrrelser. Det er noe, som er i en konfronterende ubalanse. Det er ikke ryddig, men det er i et provoserende kaos. Det er kanskje ikke et liv som innfrir mine høye krav og forventninger. Jeg er litt usikker på meg selv, og mine fotspor. Jeg er utenfor et ondt innflytelsesrik system, som har fryst mange hjerter, og brakt inn tragedier i en ondskap.

Jeg kjenner høsten og gleden i høsttiden. Det er kanskje ikke en høst, som innfrir mine skjulte forventninger. Det er noen som vil ødelegge høsten min. Det er noen, som vil forstyrre vekk min inspirasjon i en glede for livet. Jeg bruker et språklig bilde, om hat i berørende forstyrrelser mot et godt livs innhold. Et skritt mot døden, og en motbydelig følelse for Gud. Jeg føler meg tidspresset. Jeg føler meg skyldig, for noe urovekkende ondt mot fremmede mennesker. Det er et hjerte, som banker i meg. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det bor noe i meg, som er en trussel mot livet. Jeg venter, og hører på en mengde av nedbrytende forstyrrelser. Det banker hardt i mitt hjerte, og livet ser annerledes ut. En opplevelse av en følsom frykt i en ond atmosfærende spenning. Jeg skriver noe i kalde hjerter. Jeg illustrerer en dyp rotfestelse av en ubehagelig makt i en ond stil. 

Jeg har venner som hater meg. 

Jeg har et folk som elsker en sammensvergelse i et fiendskap. 

Det er noen, som leiter etter et menneske. 

Det er noen som leiter etter meg. 

En historie om et ulykkelig liv. Et hjerte som råtner på innsiden. Det kan jo være provoserende å høre på en frekkhet, som er både farlig og ødeleggende. Det er noen, som kanskje ikke forstår hvor seriøst det egentlig er å ta vare på seg selv i livet. Jeg legger et merke til mye oppstyr i høsten, som handler om pynt, gaver og glede, mens noen tydeligvis har banket hardt på døren min uten å få svar. 

Uten å få svar.

Ond kunst.

En smittsom og sarkastisk latter. 

Det er et hjerte, som banker i meg. 

Noen ønsker å gjøre mye ondt i en ond stil. 

I en ond stil. 

Klokken tikker. 

Det er kaldt på utsiden. Det er vindkrefter og mye av uønsket støy på utsiden. Det er som å føle seg unormal i en krenkende tilstand. Det er en dag å omfavne, men omfavnelsen suser vekk i en forstyrrende skygge av en ond atmosfære. Jeg kjenner en hemmelig venn, som sliter mye med seg selv. Jeg er trøtt, og vil ikke tenke mer på noe, som klør meg i ørene. Jeg venter med en følsom spenning på innsiden, men jeg føler meg forfulgt av noen. 

Jeg føler meg mislikt av noen. 

Etter mange år, så har et hjerte blitt hatefullt fryst fra en kjærlighet. 

Jeg kjenner meg selv i mine ord og tanker. En vond drøm, som vekker opp et avsky. En smertelig følelse av usikkerhet på innsiden. Jeg har lagt merke til mye uro i mitt vennemiljø. De vil ikke lenger invitere meg, og noen har forsvunnet for godt. Det er en konfronterende ubalanse. Det er ikke ryddig, men det er i et provoserende kaos i et mørkt bilde, som er en ond kunst. Jeg lurer på hvem jeg virkelig er i disse dager. Det er noe som ikke helt stemmer.

Jeg har et hjerte som banker i meg. 

Klokken tikker. 

Noen prøver å forstyrre mitt liv i en ondskap.

De vil ødelegge meg i en ond plan.

Det skjer i en ond stil.

En ond stil.

En ond stil.

En ond stil.

En ond stil. 

Les mitt forrige innlegg “En omfavnelse” her: En omfavnelse. Les mitt innlegg om et råttent kunstverk her: La mine ord være få. Les mitt innlegg om “Mareritt” del 2 her: Mareritt (del 2). Les mitt innlegg om et ubehagelig innhold her: Et ubehagelig innhold.

Det er vakkert i øynene. En melodisk omfavnelse. En indre skjønnhet, som smelter et sorgfullt hjerte i en god duft av en tåkete atmosfære/synlig guddommelig nærvær og kraft. Jeg er ikke ulykkelig i et livs innhold, som skriver om et skjult håp. Det er saftige tanker om framtiden. Jeg er en del av et stort eventyr, som er en dekkende forklaring på meningen med livet. Et skinnende eple å spise, og et brennende hjerte i kjærlighetens kraft. Visdommen gjør livet vakkert og meningsfylt. Jeg ønsker å utvide en inspirasjon, som kan blåse inn en livskraft i håpløse og mørke hjerter.

Mitt vitnesbyrd.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Mitt liv.

Et kapittel i kraft av flammer mot elendighetens kraft fra helvete.

Det er en renhet og en ren kraft i rette ord av klokskap mot den fornærmende dragen (Satan). Livets mysterium er åpenbart for de vise og trofaste i mørke tider. Jeg er i et levende bilde, som utstråler en fargerik kunst med en dyp og innviklet forståelse om livets helhet. En meningsløs tale, som gir hjertet et giftig såkorn. En blomstrende hage, som også inneholder torner i planter og farlige vekster. Jeg vet at vi lever i en større og farlig generasjon, som får klokken til å tikke saktere i en skremmende takt.

Et håp, som er et stort og omfattende tema brukes i en vindkraftig forførelse mot rette lærdommer og forskjellige myter. Jeg kan føle i meg at ondskapen vokser med en urovekkende og ustoppelig kvalitet i alle kretser rundt jordkloden. Det smaker bittert å svelge ned utydelige/ubetydelige bokstaver i en uren tale, som slår hardt i hjertet. Jeg er en levende sjel, som berøres av noe nytt, evig og prisverdig. Det er godt for sjelen og hjertet i et nytt og velsignet liv.

Et hjerte for livet.

En omfavnelse. 

Jeg vet hvorfor det er vanskelig. 

Å leve. 

Hjertet banker. 

Et tåkete vær på utsiden. (Jeg smiler, og fortsetter) 

Jeg vet hvorfor livet er kort. 

Vi lever, for å omfavne en berørende sannhet i en menneskelig historie, som også er en livspliktig historie, som skal bli vurdert og dømt en dag. 

Jeg er ikke ulykkelig. 

Det er stille og vakkert. 

En melodisk omfavnelse. En indre kraft, som renser hjertet i en kjærlig atmosfære. Et siste spørsmål om livets innhold. Jeg vet at det er stille og vakkert i et kjærlig nærvær. Det er spennende tanker om framtiden. Jeg vil utvide en inspirasjon, som gir en legedom i hjerter mot livets utfordringer. Mitt hjerte banker hardt og tydelig for håpløse mennesker, som har en dyp lengsel for en ekte livsglede i en omfavnelse. Jeg kan føle meg varm og skjelvende sterk på innsiden og i min Guds ånd. Jeg vil leve videre uten å snu. Jeg vil fullføre et vitnesbyrd, som er et frelsesbudskap i en frelses plan. 

Et hjerte som banker, og banker for et lykkelig liv. 

Det er vakkert. 

Et høstvær, som blåser inn et par ord i hjertet. En følsom kulde, som kiler inn bankende følelser av et nytt livsmot i en ubehagelig livsstil. Jeg er en takknemlig mann, som deler min visdom i skjønnhetens/Kjærlighetens atmosfære. Jeg har i det siste skrevet om mye ondskap, vold og galskap, men min glede er en brennende ildfakkel. Jeg ville rett og slett dele, om en åpenbaring i skjønnhetens/Kjærlighetens kraft.

Ikke vær deprimert.

Ikke vær deprimert.

Det er en stor kjærlighet, som brenner og brenner i omfavnelsen.

Jeg skriver om en omfavnelse.

En omfavnelse.

En omfavnelse.

En omfavnelse.

En omfavnelse. 

Les mitt forrige innlegg her: Mer enn kjøtt og blod (del 2) Les mitt innlegg om visdom i del 4 av serien “Et svar på tungen” her: Et svar på tungen (del 4) Les mitt innlegg om et hjerte for livet her: Et hjerte for livet. Les mitt innlegg om en hemmelig omfavnelse i kjærligheten her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet).

Det er en forståelse for hemmelige ideer. Det er litt vrient å være utenfor en løsnings krets eller (rådgivere), som utleverer ryddige forklaringer og informasjon om stabilitet i livet og stabile forhold, som er en god rotfestelse i en stor del av å bygge fram et fundamentalt liv. Det er gjerne en åpenbaring om den ene mot den andre, men en gnist, eller en sult etter en betydelig levestandard er en lyttsom effekt. Vi vil jo være med å bygge, og åpne en ny innholdsrik verden. Vi illustrerer, og skaper noe bærekraftig stort i en langvarig utvikling med kunnskapsrike instrumenter, eksperimenter, teknologiske verktøyer, programmer/programeringer, viktige prosedyrer osv. Jeg har åpnet mine øyner, og forstår tydeligvis en ting mer enn nødvendig.

Det er noe som banker hardt i hjertene til lyttende mennesker, som vil omfavne et nytt realistisk kapittel i en bedre, og utfyllende verden. En filosofi om en uslokkelig visjon og en lysere framtid. En tanke for livet i en god rytme av en berørende vibrasjon i en stor glede. Jeg forstår hvorfor mange folkegrupper prioterer et fullstendig arbeid i laboratoriet. En eksperimentalt innsikt i et strålende bevis på en hemmelig omfavnelse etter noe bedre enn nødvendig og fundamentalt. 

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Vi er radikale mennesker med forskjellige krefter og åpenbaringer. Det er i en strukturert plan, som formidler kraftig i kontakt med svake mennesker. Vi har en dominerende kraft i en viktig global stilling. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle en effektivitet i en produktivitet. Vi utarbeider mange hensiktsfulle prosedyrer for utvikling av en ny plattform i en ny (planleggende) verden. En framgangsrik oppgave, som er i en balanse og i tråd med en kreativitet i kraften bak kunnskapsrike ideer. 

Det er jo kanskje viktig å planlegge litt mer på forkant av noe stort. Det er jo ikke noe, som er bedre enn å etablere/bygge et nytt hjelpe program i en nypusset verden. Vi ønsker å ta vare på hverandre. Vi ønsker å bygge en bedre verden å leve i. 

Jeg er litt forsiktig med å formidle et engasjerende og vitenskapelig tema. 

Jeg forstår at det er mange, som roper etter en rettferdighet i en ond atmosfærende verden. 

Det er snart en ny verdenskrig. 

Jeg tenker, mens jeg lever. 

Jeg ser en dyp lengsel i en stor og omfattende plan. 

Jeg er våken og kraftig berørt. 

Et spørsmål om håp, og forstyrrende følelser av frykt og misnøye. Det er antageligvis noen, som slår hardt på bordet, og sulter etter en forandring i en motbydelig, forkastet, ufredelig og urovekkende verden. En ytringsfrihet, som blir misbrukt i grove taktikker for større berømmelse og makt. Det finnes gode svar i de beste alternativer. Vi er som brølende løver, som sulter og roper etter en optimistisk vurdering, som kartlegger nye produktive muligheter. 

Vi trenger hverandre, og vi har mye å gi til hverandre, og for hverandre i en større og utfyllende plan. Vi er en mektig befolkning på jordens overflate. Vi har både magiske og strukturerende evner til å gjenbygge et ødeleggende system. Vi har et nav system, som hjelper pasienter med rettferdige ordninger, og trygge stønader. Det er noe i oss mennesker, som har utviklet en uekte teknologi til ekte teknologi gjennom historien. Vi har til og med oppdaget en verdens del, som er Amerika idag.

Det er noe, som er utformede stort i en motor, byggevare, kapasitet med innholdsrike kunnskap, kreativitet, ideer, kunst, magi, krefter osv. Disse kraftige gaver/evner, bor i oss mennesker, som skårer ofte høyt i å undervurdere våres indre kapasiteter og ferdigheter på en feil måte.

Jeg er ikke ulykkelig. 

Vi er mer enn kjøtt og blod. Vi har tanker og følelser, som er kraftige, gode og levende elementer i oss. Vi har velsignet menneskeheten med ressurser og gode teknologiske verktøyer, som har gitt oss en bedre måte å leve på i en bedre levestandard. Men vi har også forbannet menneskeheten med vold, kaos og forførelser. Vi er beundret av livsdyrene på jorden. Vi har en dømmekraft og en dominerende makt over hele jorden, dyrene, robotene og verden. Vi er egentlig skapt som vakre, unike og mektige mennesker i Guds bilde.

Ikke vær deprimert.

Du er mer enn kjøtt og blod.

Jeg er mer enn kjøtt og blod.

Vi er mer enn kjøtt og blod.

Mer enn kjøtt og blod.

Mer enn kjøtt og blod.

Mer enn kjøtt og blod.

Mer enn kjøtt og blod. (del 2) 

Les del 1 av “Mer enn kjøtt og blod” her: Mer enn kjøtt og blod. Les mitt forrige innlegg her: Mer enn vennskapet (del 3). Les mitt innlegg om ondskapens natur, og vilje i  minutt for minutt her: Minutt for minutt (del 4) Les mitt innlegg om “Et farlig terningkast” her: Et farlig terningkast.

Fra et kaos til et levende kapittel. Det var en håpløs biografi, men det ble en konstruktiv historie i en helhet. Et meningsløst og kontroversielt tema har gitt meg et nytt spørsmål i et møte med framtiden. Det er en spennende reise i et levende eventyr. En divisjon mot en lovstridig regjering. Et håp å diskutere. Livets lengde og bredde i en viktig observasjon for et bankende hjerte. Jeg har møtt en kjærlighet, men jeg har sett et kaos i et ubehagelig kapittel. Et kaos i et voldelig innhold.

De husker meg, men de kjenner meg ikke lenger. En frykt på innsiden av et vennskap, som var ubetydelig og falsk i mine øyner. Jeg husker at livet hadde en formørkelse fra venstre til høyre, og i en ond stil, som var smittende og farlig. Et falsk kyss før slaget kom fra høyre side. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg er en rolig mann. Jeg hører mye merkelig og vondt på innsiden. Det er en livstruende motstand mot min inspirerende historie. En lidenskapelig kraft mot ondskapens kvalitet i en ond og håpløs verden. Jeg kjenner mennesker i min storby, og snakker mye med mennesker, som elsker å dele sine hjerter med meg i gode dager. Det er kanskje en god ide, men det er i en fungerende plan mot venner, som lyver ofte til mitt ansikt. Det er rett og slett noe som ikke helt stemmer her. 

Et annerledes liv i et stort innhold, som har masse forstyrrelser i et ondt system. Jeg er ofte liggende på sengen, for å tenke og studere mitt hjerte mot ondskapens krefter. Det var et opprørsk fiendskap i et vennskap. Det er en stillhet i et fryst vennskap. Det var et håpløst kapittel, men det er et bedre og større kapittel, som inneholder mye drama, og dype spor i skjulte sannheter om falske venner og kjærester. 

Mine venner elsker urettferdigheten mer enn vennskapet. 

Jeg gråt på innsiden, og følte meg nedslående i et stygt regnvær. Jeg sa til en venn at *Satan er i deg, og han har ingen fred for meg. Han hater meg*. Jeg levde i en ulykkelig fortid av onde dager. Jeg fikk kjenne på en bitterhet, som gav meg mye blod i munnen, og en voldelig kraft. Jeg slo ned min venn, som blomstret seg fram i Satans nærvær, for å illustrere fram sammensydde feller i en magisk forførelse. 

Mitt hjerte banker enda for livet i en god atmosfære. Jeg vet at det finnes en rekke og gode forklaringer på hvorfor ting har skjært seg ut av en normalitet i et ondt vennskap. Jeg bryr meg lite om hvem som har sådd mye uro i meg, men jeg kjenner de onde kreftene bak de villede avgjørelsene i en dårlig dømmekraft, som bor i mine venner, som er falske venner i en ondskap. 

En følsom kulde i høstværet. Kjærligheten har vokst kaldt, motbydelig og troløs. 

Det er jo selvfølgelig noen som vil drepe meg. 

Jeg tror faktisk jeg vet hvem det tydeligvis er, men jeg har vært urovekkende på innsiden mot en følsom frykt. Jeg bet meg på leppene, og sa med spikrede ord til min venn som er ond:

*Ikke følg etter meg, eller gå i mine fotspor. For da river jeg deg i stykker. Det er en ting å be om tilgivelse, for det man har gjort. Men det er en annen ting å leke med ilden.*

Jeg er en rolig mann.

Jeg er ikke helt ferdig med å skrive. 

Det er noe, som ikke helt stemmer i min inspirerende verden. Jeg elsker jo oppriktighet og en positiv utvikling i mennesker, men jeg leiter forsiktig og tålmodig etter gode resultater. Det er en motstand i en motvind, og i stormværet.

Men jeg har lært å holde fast på gode detaljer, som er prisverdige og dypt rotfestet i kjærlige mennesker. Jeg vil jo selvfølgelig ikke miste meg selv i stormværet/stormen, men holde fast på en trygghet, et større mot, en Guddommelig Kjærlighet, et brennende håp, og mye visdom i stormen, og gjennom hele stormen. Jeg lever for å overleve i livet. Dette er veldig viktig for meg.

Dette betyr veldig mye for meg. 

Mer enn vennskapet. 

Mer enn vennskapet. 

Mer enn vennskapet. 

Mer enn vennskapet. (del 3) 

Les mine innlegg i serien “Mer enn vennskapet” her: Mer enn vennskapet (del 2) Mer enn vennskapet. Les mitt forrige innlegg her: Minutt for minutt (del 4) Les mitt innlegg om “tårer” her: Tårer.

Jeg er ikke død. I et øyeblikk så jeg en dyp avgrunn. Min fiende i meg er lenket med dødens lenker, og bundet av en fryktsom makt. En flammende åpenbaring i en form for ondskap mot mennesker og livet. Jeg slet meg opp fra en vond opplevelse, som gav meg mye sorg i hjertet. Jeg så noe, som jeg slett ikke vil at noen andre mennesker skal få se i en åpenbaring. Mine dager er mine lånte dager, som er talte dager og nedskrevne dager. Jeg tenker på livet med gledens kraft, og rister av meg en kald skyldfølelse.

Hvem kjenner mitt hjerte, som blør for både ondskapen og rettferdighet?

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Mitt hjerte banker. 

En ide om å forsvinne for godt. En ide om å skjule seg. Jeg bor i en ond og håpløs verden. En radikal stemme i skyggens atmosfære, som river ned livsmotet i en krenkende motstand. En dominerende kraft i en stor falskhet. Hjelp meg, for mitt hjerte banker enda for et kortvarig liv. Noen slåss for å overleve, mens andre river frykten fra seg i et utsvevende liv av rikdom og ære. En frustrasjon, som klør seg motbydelig inn i meg. Jeg omfavner en stillhet, som gjør meg menneskelig sterk i en daglig åpenbaring. Jeg vil rett og slett overleve med oppstandelses kraften gjennom styggedommens natur, kultur og elendighet. Jeg er ikke død. 

Lytt forsiktig. 

Et hjerte som gråter, og en giftig kniv som stikker sjelen og sjelslivet med en ødeleggende ondskap, som er i en storm og i tortur mot sjelen og (i sjelen). Jeg lytter forsiktig til mine hjerteslag, og ser ofte opp mot himmelen, for å be om tilgivelse. Det er en frekkhet i ondskapens natur. Jeg gråter ofte på innsiden, mens det regner, og mens det blåser i det kalde høstværet. 

Jeg så helvete. 

Jeg så flammene. 

Jeg gråt. 

Tilgi meg. 

Jeg er ikke død. 

Stillhet. 

Jeg er ikke død. 

Et svar på tungen. Et hjerte som brenner. Jeg er ikke redd for å uttale meg selv som en eksemplarisk profil, som er i dype røtter av livets utfordringer. Det er et vanskelig valg å benytte. En komplisert nåde å omfavne. Jeg kjenner et fiendskap i mitt indre. Det er en følsom spenning i en ond plage mot stillhetens kraft. Mine dager er mine lånte dager, talte dager, og nedskrevne dager. Jeg forstyrrer en ond magi, eller onde krefter ved å meditere på viselige ord (visdom). Jeg er mer enn kjøtt og blod. Guds mektig ånd bor i meg. Satan kan derimot ikke ødelegge meg enda, men han manipulerer meg i mørke faser av livet. En kald kjærlighet i kalde følelser. Det er et skritt mot døden. 

Mitt hjerte banker. 

En ny side av livet, som får meg til å oppleve mer enn nok av glede og begeistring. Det er en ren innvielse til gode makter mot ondskap og døden. Jeg er rett og slett ikke redd. En god og følsom tanke å omfavne i minutt for minutt. En forandring på innsiden, som gir meg en ren forståelse. Jeg er rett og slett ikke alene i alt dette.

Mitt hjerte banker. 

Jeg bor i en håpløs verden.

Jeg puster rolig. Jeg ser ned på mobilen og skjermen, og skriver til slutt:

Jeg er ikke død.

Jeg er ikke død.

Jeg er ikke død.

Jeg er ikke død. 

Les mitt forrige innlegg her: Et hjerte som gråter. Les mitt innlegg, om å stå imot ondskap i mitt hjerte her: Mitt hjerte mot ondskap. Les mitt innlegg om “Galskapens favn” her: Galskapens favn. Les mitt innlegg om “Et rop fra tunnelen” her: Et rop fra tunnelen.

Et øye som blør. Et hjerte som gråter, og et halvt liv. Det er en klokke, som tikker. En sann historie, og en tragedie, som har skapt en dyp sorg og en levende forklaring i en berørende musikk. Jeg kan ikke helt oppfatte en motstand(en ond kraft), som vibrerer kraftig i en ond operasjon gjennom tykke vegger i et ondt tåkelag. En penn, som er ofte dårlig og dekket av blodflekker, og en fiende som illustrerer en rotfestet ondskap i galskapens favn. Min kropp er egentlig av jorden og støvet, og vi vender tilbake til jorden i døden og råtnelsen.

Mitt første kyss, og mitt kalde blikk mot ondskapen i en kjærlighet. Jeg har svelget ned mye dritt i en skam. Jeg kunne ha skrevet ned så mye mer. Et provoserende argument om et mislykket håp. Det er urolige dager, som spikrer inn en håpløshet i frustrasjonen og motstand. Det er kaldt og motbydelig å leve noen ganger. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Jeg er ikke den eneste, som kjenner en motstand i krefter mot kroppen. Motstanden vibrerer i en usynlighet og i en stormvind. Jeg er en del av en inspirasjon, som er ødeleggende i en kunst og i et foredrag. Det er en ond makt, som gir meg en forvirrende uro, for å spikre inn en ufred, som gir meg et par spørsmål, og lite søvn. Jeg har nesten ignorert min Gud, og følt meg ugudelig pinet med store piskeslag av fordervelse. En galskap mot min natur. Et fiendskap mot menneskeheten. Det er noen som gråter, og det er noen som skriver ned et forbannet innhold med blod. 

Jeg er tydeligvis et menneske. 

Jeg er annerledes. 

En smittsom skikkelse i en ond plan. 

Øynene har sett nok. 

Såret sprer seg.

En tåre som faller, og plasker hardt på et støvete gulv. 

Et hjerte, som gråter. 

Klokken tikker. 

Jeg trenger et kaldt vann å drikke. Jeg trenger å lytte litt mer. Det er en løgn som river vekk en godhet i meg. Det er en melodi, som renser mitt hjerte. Jeg er egentlig ikke i ensomheten. Det er et fryktelig dyr (Satan), som forfølger meg i dager og netter. Jeg har det litt vondt på innsiden. Det er kanskje litt vanskelig å akseptere. 

Jeg er tydeligvis et menneske. 

Jeg er annerledes. 

En håpløs verden, som er en falsk illustrasjon for fullkommenhet i en fornærmelse mot trygghet, og lykke. Det finnes gode alternativer, men det er bare et liv, som er en viktig livs reise før døden og evigheten.

Jeg er en del av et ondt kapittel.

Jeg er en venn og en fiende.

Jeg lever i et ubehagelig innhold.

Jeg har sett mine tårer.

Du har sett dine tårer.

Jeg skriver til et hjerte som gråter. 

Et hjerte som gråter.

Et hjerte som gråter.

Et hjerte som gråter. 

Les mitt forrige innlegg her: Blod i hendene. Les mitt innlegg “Mine tårer” her: Mine tårer. Les mitt innlegg om et ubehagelig innhold her: Et ubehagelig innhold. Les mitt innlegg om minutt for minutt (del 3) her: Minutt for minutt (del 3)

En side av livet. En kald følelse i stillheten. Det er en vurdering, eller en ond forstyrrelse. Jeg kan ikke forstå meg selv helt uproblematisk og konkret i bakgrunn av falske informasjoner og spikrede, men falske løfter. Høsten farger dagene annerledes og onde. Mitt hjerte banker hardt for venner, som har mislykket stort og grått i livet. Det er en dag å leve uten å svikte. En dag å omfavne uten å ødelegge for seg selv, og ruinere. Kjærligheten eksisterer og blodet, som er i en død kropp taler enda til en høyere makt, for å demonstrere en dyp hevnlyst. 

La de døde hvile i fred, og la en blind person lede en blind mann ned til samme grav. En følsom mattematikk forståelse og en annen strukturert plan, som drukner i foraktelser, spytt, gjørme og blodig hat for alvor. Jeg vet kanskje hvem som forfølger meg, for å forsterke en ondskap i mitt liv, som aldri visner (ondskapen), men vokser og vokser i en ødeleggende makt. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg er en rolig mann, som skriver mye i sollyset og i regnværet. Jeg lar svettedråper dryppe ned fra pannen. Jeg lar gledens olje renne ned på kinnet og armen. En guddommelig kraft mot styggedommens ondskap berører mitt liv i mirakler. Jeg sliter med å kjenne meg selv uproblematisk. Det er en løgn, som er blitt sådd i mitt hjertes dybde. Jeg ser en åpen dør, som slipper inn kaos og formørkelse, men jeg ser også en åpen dør som slipper inn sollyset i skarphet, og i en skinnende stil. 

Et problem i et usunt forhold. En dramatisk krenkelse i sjelen når en sann venn plutselig kjenner din historie, og velger å forræde deg i en fornærmelse i formørkelsen. Det er som å høre ditt eget hjerte gråte i en ond stil/takt av forakt. Det er kvalmende og vondt i en ond livsstil. 

Jeg er en levende sjel. (i kroppen) 

Jeg føler at kroppen min åpenbarer et feil bilde av meg. 

Ingen mennesker har sett den virkelige meg. Det er noe som plager meg. 

Jeg har sett mitt eget blod. 

Jeg har opplevd en side av livet, som har gitt meg en kald dusj. 

En kald dusj. 

En fornærmelse. 

Hjelp meg. 

En ukjent livshistorie. Et sårt budskap, som gir et indre sårmerke. En skjelvende tone i en melodi, som får hjertet til å tenke og gråte vekk en forferdelig bølge av smerter. Det har skjedd mye i en side av livet. Det er en kald følelse i stillheten. Det er et håp for mennesker, som sliter mye med indre plager i høsttiden. Kjærligheten eksisterer og frykten i kroppen taler enda til en høyere makt av ondskap, om å ruinere et liv i en stor storm for døden og dødsriket. 

Jeg spør deg gjerne om en ting.

Lever du enda? 

Det kan være vanskelig å studere seg selv i et stort speil. Jeg kjenner jo ikke ditt hjerte. En fasade lyver ofte om det indre menneske, som også er skjult fra synligheten. En storkar, som blir ydmyket. Et ulykkelig menneske, som renses i lutringsovnen/prøvelser som rensende gull i en side av livet. Det menneske skinner sterkt i livet, og åpenbarer en rensende kjærlighet, som gir livet til det menneske et lykkelig resultat.

Jeg tenker og lytter i stillheten.

Jeg er en rolig mann.

Men det er en vurdering, eller en ond forstyrrelse.

I stillheten.

Ingen kjenner mitt hele hjertet.

Det er en usann forklaring på hvem jeg er på innsiden.

Vær så snill og kjenn mitt ekte hjerte.

For det er et feil bilde av meg, som mange har sett og hørt.

Et feil bilde av meg.

Et feil bilde av meg.

Et feil bilde av meg. 

Les mitt forrige innlegg her: Et svar på tungen (del 4) Les mitt innlegg om å være våken her:Våken. Les mitt innlegg om stillheten her: Stillheten. Les mitt innlegg om mine sterke følelser for livet her: Jeg skriver det ned.