Forfatter: Kofi Nyarko

En drøm, som skal bli oppfylt. Det er en kraftig åpenbaring om en uslokkelig visjon, som er en brennende ildfakkel. En lengsel etter en storhetstid gjennom dramatiske prøvelser i faser for modenhet og utvikling. Jeg er så glad i å være en del av inspirasjons samfunnet, som gir en god kilde til sultne mennesker. Vi lurer på forskjellige ting, og trenger hverandre for tankevekkende ideer mot en lysere framtid.

Det er en stor opplevelse i å bli oppdaget, for sin dyktighet, innsats og ferdigheter på en media plattform, som er medvirkende som en attraktiv sone og beliggenhet for nye og store forbilder, eller stjerner. Jeg hadde blitt så takknemlig og glad for å bli kontaktet av en journalist, forlegger (bok forlag) eller et firma bak en kjent nettavis, for nye jobb tilbud og større oppnåelse i popularitet. Det kommer ikke som en overraskelse at den muligheten er rett rundt i hjørnet.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Det er alltid noen som følger tett med på din moden framgang før de banker på døren for å snakke, og forandre din framtid og livskvalitet. Det er en god rensende påminnelse til de som ikke tror at de kommer seg noe vei til nye høyder i karrieren. Det er to ting som er i en indre motor, som gir fart og spenning: Motivasjons kraften din, og drivkraften min. Det er en langvarig prosess, som er vanskelig å håndtere i en krevende plan.

Vi har et spørsmål eller to, om karriere bytte. Det er en ting å lytte på en interessant informasjon med nye oppdateringer, men det er en annen ting å gjøre etter det som blir sagt i forhold til en viktig plan for livet, og dermed overleve i den prosessen. Det er jo slik at den som holder fast på stafettpinnen i lange strekninger av løypa går ikke tom for energi, og holder dermed ut med utholdenhet, bønn og oppmuntringer helt til sluttstreken. Derfor er det viktig å understreke begrepet utholdenhet, eller tålmodighet, som gir kraft til å fullføre en viktig karriere uavhengig av omgivelsene og forstyrrelser.

Jeg vil jo også nevne meg selv som en viktig skrive kandidat, som ønsker av hele mitt hjerte å oppleve nye høyder for jobbmuligheter og suksess i forfatter livet. Jeg kan jo på en måte si at jeg sliter litt med å komme meg ut av komfortsonen. Jeg er jo selvfølgelig lei av å jobbe som tømrer ved siden av blogging. Det er jo i sannheten slik at jeg ønsker være i en flytsone med skrive arbeidet, og strekke meg lenger ut til store lengder av produktivitet i skrive arbeid, og la mitt blomstrende verk treffe et større mangfold av norske mennesker på norsk jord.

Jeg vil inspirere og konstruere et nytt eksemplarisk bevis på struktur, balanse og suksess i et fantastisk liv, som forfatter. 

Jeg er et levende verktøy for eksperimenteriske planer og oppfinnelser for noe stort, nytt og bærekraftig.

Jeg har en god stemme, og en tydelig stemme av kjærlighet og kraft.

Jeg vil hjelpe norske mennesker med innholdet fra bloggen min.

Jeg vil komme meg ut av komfortsonen.

Det er vanskelig å se helheten på en viktig karriere, som egentlig skal holdes oppe gjennom motvind, stormer og ytre/indre hindringer. Jeg vil jo på ingen måte gi opp håpet på et suksessfullt liv, som forfatter og taler/foredragleser. Jeg har en brennende plan, som vekker opp et stort engasjement for både meg selv og mine lesere. Jeg er i en kartlegging fase hvor jeg lufter ut tanker om bøker, artikler og blogg. Jeg har så mye å dele fra mitt hjerte. Det er som å svømme uten å være med på store svømmebassenger, hvor det foregår store og spennende konkurranser i svømming på store baner/basseng. Jeg ligger jo godt an i topplisten, men jeg ønsker å gi ut bøker, og være med i bestselger listen. 

Jeg er en forfatter. 

Så da tenker jo jeg på å være seriøs og streng i dette blogginnlegget. Jeg vil liksom gi dere et tydelig bilde på dette, som en viktig karriere i mitt liv. Noen ramler, eller gjør en dramatisk vending/bytte av karrieren og slukker visjonen, som også ødelegger den viktige karrieren. Jeg vil holde fast på skrive karrieren med visdom og glede. Det er et steg å ta om gangen. Det er en viktig del av mitt liv. Det får jo meg til å virkelig leve livet.

Hvis noen har flere synspunkter, og et spørsmål eller to så skriv inn i kommentarfeltet. Hvis det er ikke ønskelig, så la være.

Jeg er en blogger.

Jeg er en forfatter.

I en viktig karriere.

En viktig karriere.

En viktig karriere.

En viktig karriere. 

Les mitt forrige innlegg her: Et hjerte for livet. Les mine innlegg om “min inspirasjon” her: Min inspirasjon (del 2) Min inspirasjon. Les mitt innlegg om min skrive karriere her: Hvordan begynte jeg å skrive?

Et stykke (en livslengde) unna døden. Det er et hjerte for livet. Et språklig bilde om hat i en skjærende røst. Redselen er kvalmende og vond. Jeg er et levende eksempel, og en levende forklaring i et utfyllende vitnesbyrd, som er så grått og vakkert. Jeg har sett regnbuen. Jeg har sett mine tårer. Det er et berørende budskap, for bølger av gode følelser og livsmot. Et kapittel i livet. Et høydepunkt, eller en grusomhet. Det er ondt i en sprøytende forgiftning. Jeg har vært i live i mange år, og ser ikke den illustrerende løsningen, som limer inn alle brikkene på plass. Det er en tomhet, og en dyp sorg i dager, som er tellende og nedskrevne.

Jeg vet at det finnes en levende forklaring på hvorfor kjærligheten ofte er troløs, og stikker  hjertet helt gjennom med pilen. Jeg har sett en blødning. Jeg har sett rennende blod og svettedråper i et skammelig og skittent bilde. Det er noen, som trenger en hånd for et stort løft i livstruende dager. Jeg er ikke et villedet menneske. Jeg er din venn, og en forfatter. 

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Det er et spørsmål om håp i et nedtynget hjerte. En fasade og en motstand. Livet er et komplisert og innviklet tema, som er dramatisk og mystisk. Jeg vet at det finnes mange forskjellige stemmer. Det er noen som roper, mens andre gråter og deler sine hjerter, for å hjelpe. Jeg kjenner dine lidelser og mine lidelser i ensomhetens kraft. Det er en berørende atmosfære i stillheten, og ensomheten. 

Har du et spørsmål?

Det er en indre ro, og en kjærlig omfavnelse i et brennende håp. Gleden er min styrke, mens dager og netter (kunnskap i ord) gir meg kunnskap, og mine hjertes kamrer er fylt med kunnskap. Jeg er levende i/under en brennende rustning, som brekker alle forstyrrende piler med flammer og ild kraft. Jeg står fast på en urokkelig plan for livet mot stormer, hindringer og tragedier. 

Jeg er ikke falsk. 

Det er tydeligvis noen, som ønsker å bekrefte en synlig falskhet. 

Jeg er død, når mitt hjerte slutter å banke. 

Det er ikke i min viljestyrke å skrive inn en tydelig form for ondskap, eller være en del av et konfronterende angrep mot noen. 

Jeg er død, når mitt hjerte slutter å banke.

 Pust og pust rolig. 

Jeg er død, når mitt hjerte slutter å banke.

 Så da er jeg fremdeles et stykke (en livslengde)  unna døden.  Jeg har et hjerte for livet. Jeg kjenner et språklig bilde om hat i ord og uttrykk. Jeg kjenner også en guddommelig kjærlighet, som har gitt meg en guddommelig forandring. Det er en levende ondskap, som gjør redselen kvalmende og vond. Jeg er ikke den samme person, som jeg var før. En fremmed venn, og en ond forfengelighet mot en motstand av ytre og indre påvirkninger. Det er et berørende budskap mot tvilsomme tanker og tankeløse taler. 

Jeg er ikke redd.

Det er en dyp lengsel i et utsvevende liv. Jeg roper, mens andre gråter og skygger seg unna fellesskapet med frykt. Det er noe som banker hardt og farlig i hjertene. Det er ofte et uønsket besøk av noen, som ønsker å bruke løgn i en forførende plan for ødeleggelse. Jeg er ikke et villedet menneske. Det er en levende ondskap, som tegner inn forstyrrelser med farlige farger. Jeg har sett døden, men hjertet banker videre med gode hjerteslag for livet.

Hvem er det som vil se gode dager?

Det er noen som leiter i gode og onde dager etter et tydelig svar. De leiter etter et svar på et spørsmål om håp. Det finnes et fredelig svar. Jeg har lukket mine dører. Jeg er stille og tenksom.

Jeg har gitt et tydelig svar.

Jeg har gitt et tydelig svar.

Jeg har gitt et personlig svar.

Et hjerte for livet.

Et hjerte for livet.

Et hjerte for livet. 

Les mitt forrige innlegg her: Hjerte for hjertet (del 2) Les mitt innlegg om et urettferdig liv her: Livet er ikke rettferdig. Les mitt innlegg om et norsk hjerte her: Et norsk hjerte. Les mitt innlegg om et fiendskap og forræderi her: Jeg la på røret.

Det er stille.

Ikke noe lyd, men jeg lytter forsiktig til mine hjerteslag.

Det er kvalmende…

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Jeg ligger på sengen, og stiller et spørsmål om min eksistens. Jeg sliter med å puste normalt. Det er kvalmende.

Kvalmende….

Mitt liv og mine lånte dager. Det er dypere enn en liten påminnelse. Jeg føler meg litt korsfestet i en uheldig tilstand, som gjør meg utilstrekkelig og skammelig. Jeg er et menneske, som kjenner et spikret ord,(Håp) som får mitt hjerte til å banke fortere. Jeg er en venn, som kjenner temperaturen i en jevnlig vurdering av et vennskap, som er fryst, eller et vennskap, som er godt og varmt. Det er ikke enkelt å legge seg flat i en krenkende og krevende situasjon. Jeg har lagt merke til at mine dager er mine lånte dager i en guddommelig tidslinje. Jeg vet ikke når tid døden innhenter meg og skiller meg fra det jordiske livet, og mennesker. 

Jeg ser, men jeg ser dessverre ikke langt nok. Jeg tar meg ofte godt sammen, for å anstrenge meg selv bedre, og strekke meg, men jeg strekker meg dessverre ikke langt nok. Jeg vet at jeg går på en smal sti, men stien blir glattere og ujevn. Mitt navn er i mange sine lepper, men mitt hjerte kan nesten ingen kjenne. 

Jeg er mer enn bare kjøtt og blod. Jeg har opplevd store mirakler, som har gitt meg frysninger og rivende tanker. Jeg lever, for å overleve i et sterkt og brennende vitnesbyrd. Det er dypere enn en liten påminnelse om livet og gleden. Regnet er en hjelpende hånd, som får meg til å bruke mer tid alene, med å utforske mer av en innviklet dybde, som gir gode meditasjoner og indre refleksjoner for renselse og livsmot. Jeg er ikke et håpløst menneske. Jeg er et guddommelig menneske. 

Det er ikke bare bokstaver i tomhet, som slår ihjel. Det er en kroppsdel, som tenner til og med skogen opp i brann. Tungen er ond og farlig. Med tungen kan vi velsigne Gud den allmektig, og forbanne mennesker, som er skapt i hans evig bildet. Tungen er som et lite ror i en stor båt, som styrer våre retninger i livet. Det er en skremmende sannhet, som har gitt meg et varmt hjerte, for kjærlighet, menneskelig forhold og skriving. 

Jeg er ikke redd for å kjenne mine indre lidelser. Jeg er en unik og levende person, som studerer menneskers indre innvirkende motormøster/drivkraft, og motivasjon kraft, som åpenbarer menneskers sterkeste sider, og lyser fram menneskers og mine svakheter. 

Det er mer enn nok. 

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg sliter og strever gjennom dagene. 

Jeg har tørket vekk mange tårer. 

Jeg har sett mine tårer. 

Mine tårer. 

Mine tårer. 

Da lever jeg tydeligvis videre i mitt liv, og i mine lånte dager. Det er en dypere tanke enn en liten påminnelse. Det er et enkelt installerende verktøy på innsiden, som utarbeider retningslinjer, eller et kart, og kartleggings plan for livet. Jeg elsker jo å se gode dager. De dagene er jo ikke langt unna meg og deg. Jeg åpner mine øyner og åpner mitt hjerte, for å prøve å se litt av framtiden. Jeg ser og studerer livet i våkenhet, men jeg ser dessverre ikke langt nok. 

Jeg prøver å strekke meg, men jeg strekker meg ikke langt nok ut. 

Det er ikke jeg, som er problemet.

Det er ikke noe feil med meg på den måten.

Jeg er liggende på sengen, og føler meg motløs og syk.

Det er stille.

Det er ikke noe lyd, men jeg lytter forsiktig til mine hjerteslag.

Det er kvalmende…..

Jeg ligger på sengen og stiller et sterkt spørsmål om min eksistens. Jeg sliter med å puste normalt. Det er kvalmende.

Kvalmende….

Jeg tørker vekk mine tårer.

Jeg har sett mine tårer.

Jeg har sett mine tårer.

Jeg har sett mine tårer. 

Les mitt forrige innlegg her: En dråpe til. Les mitt innlegg om å overleve i livet her: En kamp for livet. Les mitt innlegg om et fiendskap på innsiden her: Min fiende.

En dråpe til. Et ansikt mot ansikt. En blodflekket hammer, som slår hardt på bordet. Hjertet er et ondt kammer. Jeg kan se mye, som er i et ondt speilbilde. Jeg kan høre at vinden blåser, og suser av gårde mot en ukjent retning. Det er skremmende å leve i en blindhet, som farger livet helt annerledes og mislykket. Jeg kan se en bred og farlig sti, som er dekket av flammer. Jeg kan høre vanskelige ord, som smaker søtt, men gir onde slag i et formørket hjerte.

Det er en brennende kulepenn, som brenner inn falske illustrasjoner om trygghet og håp. Det er et mangfold av venner, som er rett og slett stemplede som falske venner. Det er en sannhet, som er levende og befriende bak fasaden. Jeg er litt ensom og deppa. 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Et ukjent ansikt, som er dekket av tårer. Et mareritt, som er blitt levende og oppfylt i et formørket liv. Det er skremmende å leve uten et hjerte som elsker visdom. Hvem er jeg i dager, som vekker opp en avsky? For det er litt flekker der, og skitne merker her, men det er både guddommelig og vanskelig å vaske mitt speilbilde ( hjertet) helt rent. 

Jeg er litt bekymret.

Det er litt vanskelig å holde seg våken. Jeg vet at vi er som en vind, som dukker opp for en liten stund i en svevende form, også deretter forsvinner vi for godt. Mennesker er et folk, som blir kastet hit og dit av en voldsom vindkraft (forførelse) og egoisme. Vi er illustrert som nakne mennesker, som er dekket av mye skittent og skam. Det er blottlagt og nakent. Ingen er perfekt i en fullkommen åpenbaring. 

Men jeg har sett noe. 

Det har gitt meg mye avsky. 

Det har gitt meg tårer. 

Det er et stygt syn. Et råttent bilde. Et bilde som er levende ondt. 

Jeg tar meg sammen, og holder meg våken. 

Jeg er litt tørst og deppa. 

En dråpe til. 

En tåre dråpe til. 

Det er mye som ikke inneholder en levende sannhet. Det er en motiverende ondskap, som flammer opp en villende magi, mot gode krefter. Det er en falsk religion, som tramper mennesker ned til en skitten gjørme. Jeg har sett dette, og vet at det gir en bitterhet og uro på innsiden. 

Det er mye som ikke stemmer.

Et håpløst bilde, som åpenbarer en dyp ondskap, og urovekkende detaljer.

Jeg vet at vi lever i en viktig historie, som følger en tidslinje mot slutten på alt. Det kommer jo en slutt på alt jordisk og kjødelig en dag i framtiden. Det er trist å tenke på noe av dette, som forstyrrer livsgleden.

Det er trist å høre at venner og bekjente har gått bort.

Det er trist å få høre at jeg eksisterer på jorden i en liten stund til (liten levetid) før kroppen returnere til støvet, og sjelen flyr bort til evigheten.

Jeg er litt ensom og deppa idag.

Jeg er litt tørst og deppa.

En tåre dråpe til.

En dråpe til.

En dråpe til.

En dråpe til. 

Les mitt forrige innlegg her: Et norsk hjerte. Les mitt innlegg “våken” her: Våken. Les mitt innlegg om et viktig valg her: Et viktig valg.

Det er mange dager som går forbi. Det er jo litt av hvert i en kontinuerlig dagsorden, som hisser opp frustrasjoner. Jeg tenker, og jeg kjenner meg fersk og sterk i en moden form og karakter. En god samvittighet, men ujevne oppdragelser i bakgrunnen av fattigdommer og sykdommer. Utilstrekkelige og utilpasselige i store soner av livsområder. Det er ikke så kjekt å strekke seg framover, når depresjonen griper tak rundt halsen, med et godt kvelertak. Det er tydeligvis mange tårer å tørke vekk, mens livet ruller videre og framover.

Det er tydeligvis noen som hater en dominerende ytringsfrihet, som setter inn en stor spiker for rettferdig fordeling av rettigheter i menneske friheten, og i forhold til livet. Det er forskjellige politiske partier og store politiske oppgjør, som utformer en del hensiktsmessige oppgaver til å nå en høyde, som gjør oppgavene mer relevante og faglig i en godkjent utviklingsfase. 

Jeg er en del av et trygt samfunn på norsk jord. Jeg lever videre, for å lære å overleve. Det er en urettferdighet, som bør behandles videre med trygge og rettslige domstoler. Det er et uakseptabelt fiendskap, med fiendskaplige oppførsler, som setter inn store og dype spor for etterforskning i retning mot et søksmål, som skal forebygge, og hindre en ond plan for kupp forsøk. ( En lovstridig makt overtakelse).

Vi er ikke et nasjonalt hjerte, men et ruinert land på innsiden av et politisk kaos, som utfordrer regjeringen og Stortinget til å gripe inn og korrigere. Vi hater Gud, og har nesten fjernet kristendommen helt ut av skolesystemet. Jeg elsker Norge, og får ikke dermed til å flytte vekk fra dette landet. Jeg har gjort mange forsøk opp i årene, men jeg har blitt klistret fast på norsk jord. Det er rett og slett litt for vanskelig for meg å komme meg ut herfra. 

Norge er jo et representativt demokrati. Vi har en annerledes demokratisk styreform, som også kalles for indirekte demokrati. Da skjer det slik at folket velger inn sine representanter til Stortinget, fylkesting, og kommunestyrer i allmenne valg hvert fjerde år. Vi bygger et større norsk politisk system, eller en styreform, som er liksom en enkel forklaring på hvordan den norske staten er organisert, og hvordan staten samhandler med det øvrige samfunnet. 

Jeg liker ikke å ta opp politiske argumentasjoner i en vedvarende krangel, som aldri stopper. Jeg er jo liksom enig med at vi er et av verdens beste land og rikeste land å bo i. En komplisert måte å beskrive den kjedelige delen av Norge, som også kjennetegner en del dårlige punkter eller fakta. 

Jeg er ikke urolig eller sint på noen, men Norge er et land av integritet og selvstyre. Vi er priviligerte, som får bo bak norske trygge rammer, som beskytter oss mot krig og elendighet. Vi har det bra fordi vi har et godt forhold til Nav systemet, som er egentlig en lysere/liten/mindre del av den norske regjeringen. Vi har det bra fordi Gud har rikelig og riktig nok velsignet oss. Vi må huske at Norge var et veldig fattig land i begynnelsen av 1900 tallet.

Kommenter og del inn synspunkter.

Og ikke gjør det dersom det er ikke ønskelig.

Noen har faktisk gitt meg et dumt spørsmål som dette: “Føler du deg mer norsk enn afrikaner siden du er nesten født i Norge?”

Og da har jeg ærlig besvart slik:

Jeg har et norsk hjerte.

Et norsk hjerte.

Et norsk hjerte.

Et norsk hjerte. 

Les mitt forrige innlegg her: Min fiende. Les mitt innlegg om et farlig terningkast her: Et farlig terningkast. Les mitt innlegg om politikk her: Et hjerte for politikk.

Endelig er dagen min på plass i året. Nemlig min bursdag og min store dag. Jeg er nemlig født i løvens tegn, som også er et stjerne tegn. Det er jo selvfølgelig astrologien, som tradisjonelt har dokumentert denne artikkel delen fram i offentlige informasjons kilder. Jeg er så glad for å endelig oppdatere et nytt innhold av livet mitt i en overraskende seriøs måte. Det er ikke noe å grine av, og jeg er heller ikke så interessert i en stor engasjement med inngående trafikk, som bobler ut massevis av kommentarer. Det er jo min bursdag, men det er en helt vanlig dag.

Jeg har jo en plan for både dagen og for bloggen min i framtiden. Det er helg, og bursdags barnet skal ikke nøle, eller vente med å feire. Jeg er faktisk 34 år idag. Jeg er jo egentlig født tidlig på en fredag, men framtidens skyvekraft i takt og i posisjon med en motvind har, som jeg tror oppdatert en ny dag på samme dato. Da er det kanskje forskyvnings kraften, som har flyttet samme datoen fram til dagen etter (lørdag). Haha. Jeg tøyser bare. Ikke tro på det. Det er bare slik.

Men endelig er det min dag, og min tur til å feire helhjertelig. Jeg er så glad i alle, som leser bloggen min hver dag. Jeg er så takknemlig. Det kommer heller ikke som en stor overraskelse å se mestro06 (min blogg) havne på nummer 9 i topplisten. Jeg har fått en god rytme/flyt og framgang i blogg plasseringer.

Jeg er i en ærlig og frisk tilstand veldig takknemlig til alle mine lesere, og bloggvenner. Gjerne kommenter inn bursdags hilsener hvis dere vil. Jeg har ikke så mye mer å si enn å takke og hilse med en stor takknemlighet. Det er ikke store greier, for det er jo bare en bursdag. Så ta det med ro, og gjerne bare la være å kommentere hvis det er ønskelig.

Da vil jeg selvfølgelig med en stor frimodighet ønske alle sammen en god helg i min bursdag.

Min bursdag.

Min bursdag.

Min bursdag.

Les mitt forrige innlegg her: Jeg har et par ord. Les mitt innlegg om 17.mai hilsen her: 17. Mai hilsen. Les mitt innlegg om politikk her: Et hjerte for politikk.

Jeg venter fortsatt på noe stort og gjennombrytende. Jeg har bursdag imorgen, og føler meg likevel litt mer forberedt enn en menneskelig forberedelse for godfølelse, mot spenning og gjennombrudd. 2024 er et overraskende år, som har gitt meg gode perioder med framgang og oppnåelige resultater på topplisten. Jeg fikk meg en god magefølelse. Det er liksom litt riktig å være komfortabel med seg selv på tross av en dårlig og mørk fortid, som også belyser opp en lysere tid i en framtid, som er min tid for litt storhet, framgang, lykke og bedre livskvalitet.

Jeg er stort sett glad i mine lesere og publikum, som heier på meg i både Instagram, Facebook og på bloggen min. Jeg er ikke nervøs eller redd for å være meg selv som en flink blogger i 2024. Det er min tur til å synliggjøre skriftlige utmerkelser og inspirasjoner. Jeg er glad for å få være med i et stort bloggsamfunn. Det er et privilegium og godkjent.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jeg har et par ord å si med et åpent hjerte. Det er ikke mitt ønske å skille meg ut, som en problematisk blogger, som ikke forstår hva oppriktighet, troverdighet og åpenhjertig dreier seg om. Jeg kan skrive et fengende innlegg om spennende detaljer, dyp og rotfestende spennings tekst med et realistisk og betydelig innhold. Men det er fremdeles et godt hjerteslag for teksten/tekstene, som skal åpenbare et godt poeng og logikk for samfunnet i et sterkt innhold.

Jeg er et menneske som har lært å elske istedenfor å hate. Jeg har fullført bibelskolen i en folkehøgskole, som har tegnet en helt ny karakter i meg. Jeg har mottatt en stor og solid utrustning, som har gitt meg gode evner til å løse opp problemer for mennesker, og hjelpe mennesker rett og slett. Jeg har en stor og flott talekunst, og samtidig har jeg også fostret fram mine skriveferdigheter. Jeg har skrevet mye før, for å lære meg å vente, føle meg nedtråkket, føle meg uverdig, være tålmodig og ta en pause. 6 år etterpå er det plutselig helt annerledes. Jeg har liksom ikke gitt opp, men tatt imot mye kritikk og reist meg selv opp igjen for å stråle og blomstre i en tid, som endelig har blitt min storhetstid.

Jeg har bursdag imorgen.

Jeg vil bare puste litt og være litt mer avslappet. Det er jo enda min ferie, og jeg skal jo selvfølgelig på jobb igjen neste uke. 

Men jeg venter fortsatt på noe stort. Jeg har jo bursdag imorgen, men jeg er likevel litt mer forberedt enn en vanlig forberedelse for menneskelig livsglede, som er en styrke for helsen og humøret. 2024 er et overraskende bra år i mine øyner. Jeg har ventet flere år på å oppleve en dramatisk snu operasjon i min side for skriftlig framgang. Jeg vet at det finnes en levende forklaring på hvorfor vi bør være forberedt på å ikke gi fullstendig opp. Jeg er takknemlig for gode tilbakemeldinger i både telefonen og i kommentarfeltene. 

Jeg har bursdag imorgen.

Jeg er så motivert og glad. Det var liksom en liten rolig påminnelse om å være litt mer åpenhjertig i mitt nye blogginnlegg for idag. Det var som å kjenne på en liten varm dytt på skulderen min. Jeg har jo et par ord å dele. Jeg har bursdag imorgen, men jeg føler for å si litt mer om personlige ting, som er for eksempel om min dype lengsel for gjennombrudd, og større framgang i 2024. Jeg er ikke ferdig med å blogge (som faktisk mange har blitt). Jeg er liksom bare litt for nysgjerrig, og spent på hva som skjer videre med min gode blogg plassering på topplisten. Jeg er så glad for å være med å spre et hav av innholdsrike ideer til det norske publikumet over hele landet. 

Jeg elsker dere som leser bloggen min daglig. Jeg elsker også dere, som nylig har snublet over bloggen min, og jeg elsker selvfølgelig alle som har fulgt med på bloggen min hele tiden.

Jeg ville bare spikre det inn.

Hva da?

Noe som folk gidder å høre på. Det er ikke mas og strev. Det er ikke politikk, og det er mer enn bursdagen min imorgen.

Jeg har et par ord.

Jeg har et par ord.

Jeg har et par ord. 

Les mitt forrige innlegg her: Et skritt mot døden. Les mine innlegg om inspirasjon her: Min inspirasjon (del 2) Min inspirasjon. Les mitt innlegg om å være åpenhjertig her: Åpenhjertig.