Jeg har et spørsmål

Tenk på framtiden. Tenk på alle som savner meg. Tenk på livet. Det er ikke slik som jeg tror. Jeg orker ikke å høre på mas og løgn. Jeg går og puster, for å holde meg mest mulig oppe i humøret uten å se bak meg og min fortid. For den har gitt meg vonde følelser. Jeg er dessverre ikke overrasket. Det er kanskje et spørsmål om håp. Det er kanskje en misforståelse. Det er kanskje mye som ligger skjult foran meg. Jeg blir nesten rasende.

Om jeg skulle ha vært død, så hadde livet vært lite troverdig og mislykket. Jeg fikk en ny mulighet etter stormen og kaoset, som skapte store overskrifter og splittelser i Storbyen. Jeg har sett på meg selv i speilet og følt meg mislykket. Jeg har fått nåde av Gud og mennesker til å fortsette å elske istedenfor å hate. Det var som å komme tilbake til livet fra døden. Det var som å bli kjent med et nytt menneske, som fremdeles er meg.

Jeg sa at jeg var både urolig og sint på grunn av en stillhet, som gav meg frykt og onde drømmer. Jeg tok vare på mitt hjerte, men kunne ikke lenger ta vare på mine få venner, som forsvant og døde. Jeg skrev ned mine urolige tanker av sorg. Det var ingen som kunne hindre meg til å gjøre det. Jeg tok vare på et vitnesbyrd som er levende og ekte, men det er mye mer.

 

Hvorfor skal jeg tenke på alle som savner meg? Jeg tenker jo på livet, men det er ikke slik som jeg tror. Jeg vet egentlig ikke hva som kommer til å skje om noen dager eller flere år foran meg. Jeg må ta det med ro og puste rolig inn og ut, for jeg nekter fremdeles å se bak meg og min fortid. Jeg er nesten lei av å vente og leve. Det er kanskje noe som plager meg. Det er kanskje et spørsmål om håp. Det er kanskje en misforståelse. Jeg er rasende.

 

Jeg vet at det er noen som følger etter meg. Jeg vet at det er mye ondt, som skjer bak min rygg. Det er mer enn en tvilsom stillhet, som får meg til å stille et par spørsmål. Jeg blir faktisk nervøs og rasende. Jeg er flink til å lytte, og jeg hører noe merkelig og konfronterende hver dag, men skriver det ned dypt i mitt hjerte.

 

Jeg sa til meg selv: *Tenk på framtiden. Tenk på alle som savner meg, og tenk på livet.* Men det er ikke slik som jeg tror. Jeg er ikke overrasket. Jeg leiter fremdeles etter et svar. Det er mange ting som gir meg fred, men jeg er ikke ferdig med å leve. Det er ikke så naturlig, og enkel å håndtere dette på en komfortabel og komplisert måten. Jeg har en fortid som består av både Satan og hans onde tjenere, som er mine fiender og venner.

De er enda på jorden. 

 

Men hva venter jeg på?

 

Hva venter jeg på i stillheten?

 

Jeg har et spørsmål.

 

Jeg har et spørsmål.

(Les mitt innlegg om et spørsmål om håp her: Et spørsmål om håp.)

 

Jeg har et spørsmål.

Les mitt forrige innlegg: 17. Mai hilsen. Les mitt innlegg om ekte tårer her: Ekte tårer. Les mitt innlegg om mer enn få ord her: Mer enn få ord.

 

17. Mai hilsen

Vi er endelig her i denne store grunnlovs dagen. En god kjærlig 17. Mai hilsen til alle mine lesere. Jeg er både glad og takknemlig for å være med å spre en stor 17.mai glede til norske mennesker og nordmenn, som lever som frie mennesker på norsk jord. Jeg føler meg privilegert til å være en del av dette store blogg universet, som har gitt meg en modenhet i min personlighet og skriving. Jeg er så glad i dette landet, som har en norsk historie med en god politikk og norske verdier som vi (nordmenn) tar vare på i alle dager av året.

Vi elsker Norge med brennende hjerter. Vi vokter landet og skyver unna ytre utfordringer og indre utfordringer. Vi er et land av integritet og selvstyre på et flott grunnlag av Grunnloven, stor ære og kjærlighet. Vi har gode norske verdier og kristne verdier, som er en prioritert rekkefølge i tråd med andre viktige saker i en norsk politisk makt. 

Vi er et demokratisk land, som øker (vokser) i massevis av gode kunnskaper, og vi styrker en oppgraderende sikkerhet i samfunnets/landets (norsk) teknologi sikkerhet system, og en sikkerhet i forsvaret med en god struktur plan og strategier. Vi er nøytrale og strenge mot offensive krefter, og vi er mektige og modne nordmenn . Vi kjenner vår historie, som har gitt oss både smerter og glede, men mer kjærlighet og en god stolthet av ære og glede.

 

Jeg er så glad for å være med å heie på dere, og heie på oss videre i framtiden. Jeg er stolt av å være norsk og har dermed ingen radikale tanker eller ideer om å forlate landet. Jeg tror på en proklamerende seier i 17.mai med feiring,dans, alkohol og musikk. Jeg skriver en stor kjærlig hilsen til alle, som følger med på bloggen min og leser min blogg daglig. Jeg er veldig takknemlig for støtte og trafikk. Jeg er rett og slett slett veldig glad i dere.

Jeg ønsker jo selvfølgelig å nå ut til et mye større publikum. Så vær så snill å (like, dele, kommentere og spre mine blogginnlegger til hele landet)

 

Jeg setter veldig stor pris på et flott samarbeid mellom oss. Det blir jo mye bedre å oppleve det slik at bloggen min får en god promotering og framgang i topplisten, mens jeg sørger for et nytt innhold daglig uten nøl og tvil.

 

Vi elsker Norge med brennende hjerter. ❤️❤️❤️❤️🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻

 

Ha en fantastisk 17.mai dag med en stor norsk feiring. Gratulerer med dagen. ❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻

Les mitt forrige innlegg her: En lysere framtid. Les mitt innlegg om bloggen: Blogg. Les mitt innlegg om mot og styrke i blogging: Jeg er ikke ferdig (blogg).

 

En lysere framtid

Tanker om framtiden. Jeg er seriøs med livet mitt. Det er med en stor glede å få dele noen viktige tanker, om veiledning og hjelp til å oppleve et bedre liv i en lysere framtid. Det skal jo være kjekt å se mulighetene foran meg med åpne øyner. Jeg husker noen detaljer, og noterer ned gode alternativer som kan styrke opp humøret mitt. Jeg er både glad og spent på hvordan jeg kommer til å lykkes på hvilken som helst plattform.

 

Det er ikke umulig å strekke seg ut. Da mener jeg å motivere fram et steg om gangen mot en oppfyllelse av visjonen i drømmelivet. Det er kraft i proklamerende ord og gode oppmuntringer. Det er ikke umulig å gå over bruen til et nytt landsted (et nytt kapittel) eller et nytt livsområde.

Jeg er sikker på at dine store drømmer er like viktige som å bedømme gode forslag eller alternativer for et lykkelig og seirende liv. Det er jo en dyp mening i dette grunnlaget, som gir deg en tanke bit på hvem du egentlig er i lys av suksess og popularitet.

Det er viktig å føle seg fri til å plukke ut ideer som ikke svikter, men gir deg en god veiledning mot gode jobber for tryggheten i en fantastisk tid av livet. Det er jo selvfølgelig vanskelig og skremmende i første omgang, men det er prosesser som gir deg og meg en god trening før jobben kommer med resultater. Det handler om å omfavne en levende inspirasjon, som manifesterer en berørende kraft til å strekke seg ut etter et mål med gode strategier.

 

Jeg har venner som har gitt opp håpet og livet. Det er et uhell i livet i mine øyner. De nekter å gå på skole, og nekter å jobbe. De gidder heller ikke å være åpenhjertige og snakke sant om det. Det er en misforståelse og en blindvei, som er forførende og farlig. Det er så trist og skremmende å få høre om noe sånt. Det har gitt meg en stor lyst til å skrive og hjelpe. 

 

Jeg har gode tanker om framtiden. Jeg er seriøs med livet mitt. Det er så enkelt å være ærlig og få det ut på en komfortabel måte. Jeg tenker på en god helse og en livskvalitet som gir meg mye glede. Jeg tenker på gode dager, som får meg til å slappe av i en kjedelig dag. 

Noen ganger så føles det ut som om jeg leser en åpen bok med lister av jobber og muligheter. Det er ikke så vanskelig å være litt for opptatt med akkurat det. Det er jo kjekt å drømme litt stort noen ganger. 

 

Jeg vet at noen har det veldig bra, mens andre sliter med å stå på egne bein. Det er tøft der ute. Det er vanskelig og urettferdig der ute i virkeligheten. Det er ikke til å spøke med.

 

Jeg vil bare gjøre min del av oppgaven ved å brenne inn en motivasjon. Jeg elsker inspirasjon. Gjør litt innsats innimellom og kjenn på ditt eget hjerte. Les også mitt innlegg om å komme seg ut av komfortsonen her: Hjelp meg ut av komfortsonen.

 

Det koster bare litt svette og blod før du og meg kommer oss til det beste livet. Det er ikke umulig.

 

Det er ikke umulig.

 

En lysere framtid. 

Les mitt forrige innlegg her: Ord for livet og gleden. Les mitt innlegg om ondskap i mitt liv: Det er ondskap i mitt liv. Les mitt innlegg om en dyp lengsel: En dyp lengsel.

 

 

 

 

Ord for livet og gleden

Er jeg plutselig redd for å spør for mye? Det kan være litt nedbrytende i korte perioder av gode forhold til livet. Aldri vær redd for å spør for mye. Det er enkelt forklart. Jeg tror ikke at det er alltid detaljerte opplysninger, informasjoner eller bilder, som illustrerer alt som konstruerer et meningsfylt liv. Jeg er rett og slett flau av å lene meg inntil utilstrekkelige mennesker, som elsker å tenke kortsiktig, og stoler på sine ustabile ferdigheter. Det er ikke alt som stemmer i bare bokstaver og tall.

 

Tar jeg feil? Noen vil rett og slett slå meg ned på grunn av uenigheter og misunnelse. De tåler ikke å høre om noe som gir dem utfordringer i oppmuntrende ord. Jeg er ikke redd for å blø litt for sannheter, som ofte blir tolket som dårskap hos de fleste. De vil rett og slett spytte på meg og mine ord for misnøye og misunnelse. De liker ikke å høre om sannheter, som kan sette dem fri. 

Jeg sier det klart og tydelig at jeg har lært å bruke ord og uttrykk i rette formidlinger med en god forstand og samvittighet. Jeg forklarer dette uten å kjenne på en motstand og tvil. Det gjør vondt å omvende seg fra galt til rett sinnelag. Det er krefter som forstyrrer, og krefter som forfører. Jeg kjenner både gode krefter og onde krefter.

Det er alltid en eller annen form for hindringer, eller motstand i et uvær, som ofte blir oppdaget i en stor storm, som plutselig rammer over mange, som blir testet for sine gode og utfyllende gjerninger og ord. Det kalles for perioder med lutring og renselse i gode prosesser for bedre utrustning og karakter.

 

Jeg så på meg selv i speilet. Det var mye som jeg lurte på. Det så ut som om det var bedre for meg å bare forstå hva tålmodigheten egentlig er, og bare vente. Jeg fikk vondt av tvilsomme tanker. Jeg så mye godt i meg selv i speilet. Jeg så en ny meg i en moden form og karakter. Jeg så mine flotte utstrålte øyner og mitt skjegg. Det var dette jeg ville se.

 

Er jeg plutselig redd for å spør for mye, eller miste kontroll? Hvor er de trofaste folket, som kan gi meg et syn og en god fotfestelse i tryggheten av det korte livet? Jeg lurer på mange ting, men det er bedre å spør for mye enn for lite. Jeg er alltid tørst etter et påfyll av gode kilder. Det er slik det skal være for å skape en god trivsel i en balansert livsstil, som gir en stor livsglede.

 

Det er kanskje litt for mye fokus på meg selv, men jeg skriver like mye til dere i en fornuftig lærdom, selv om jeg bruker mye “jeg” form i en sterk tekst. Gjerne kommenter inn i kommentarfeltet dersom det er noe dere lurer på.

 

Jeg sier det klart og tydelig at blodsmaken kommer, når jeg opplever framgang i hektiske dager. Jeg har fått beskjed om å ikke gi opp. Med andre ord: jeg elsker mine venner og lesere som støtter meg og mitt arbeid for framtiden.

 

Jeg er glad i dere.

 

Les mitt innlegg om et urettferdig liv her: Livet er ikke rettferdig.

 

Ord for livet og gleden. 

Les mitt forrige innlegg her:Kjærligheten som sviktet. Les mitt innlegg om politikk: Et farlig terningkast  og  Et hjerte for politikk. Les mer om min kjærlighet her: Hjerte for hjertet.

 

Kjærligheten som sviktet

Ikke kyss meg. Jeg har kjent på smerten. Ikke hat meg for mye. Jeg kjenner hennes lidelser. Hun spyttet vekk gleden, som var min glede i gode og onde dager. Hun gav meg motløse tanker og rev seg vekk fra min omfavnelse/mine favnende armer. Hun gråt og fikk meg til å lyve mot meg selv og mot andre rundt oss. Det var ikke mange dråper igjen av kjærligheten. Jeg var ikke bare et menneske, men en trygghet og et skjulested i hennes liv. Hun sang fra hjertet, men hennes øyner observerte mer enn nok i ondskap med smerte og sår.

 

Jeg sa vær ikke redd og lytt på mine ord. Jeg hadde mye å gi, men var kald i sjelen og i hjertet. Jeg var ikke alltid helt meg selv. Det var kanskje min egen feil da jeg lot henne snike seg inn i mitt liv i frykt og i kulden. Det var kanskje min egen feil da jeg lot henne gi meg mange kyss, som gav meg plager og uro på innsiden.

Jeg kjente ikke henne dypt nok, men var ofte redd for å miste henne i Stavanger. Det var dråper av tårer, som fikk meg til å stille henne noe få spørsmål. Hun var ikke alltid seg selv, men elsket meg virkelig i en stor forelskelse.

Det var trist og kortvarig. Det var feil og mislykket. Det var en kjærlighet som gav meg mer sorg enn forventet. Det var mer enn vennskapet. Det var en dyp kjærlighet, som sviktet meg i en uheldig storm. Jeg sa at hun sviktet meg i Stavanger. 

 

Hun kunne bare springe og gråte, mens regnet plasket hardt på henne i et forferdelig uvær med torden og bråk. Jeg så henne springe ut til bakgården/hagen og ut av huset til min venn. Jeg kjente plutselig en stygg og smertelig pil, som stakk meg inn i mitt hjerte helt gjennom. Jeg stod der i en nesten bevisstløs tilstand. Jeg kjente på en ekkel blodsmak i munnen, og lot være å springe etter kjæresten min, som uheldigvis ble eksen min. 

 

Jeg er lei meg for det som skjedde. Jeg tenker enda på henne uten å tvile på forholdet. Det er kanskje et sterkere bånd idag med hennes kjærlighet i mitt hjerte enn før. Jeg orker ikke å gråte for dette. Jeg savner henne i mitt liv. Jeg kan enda kjenne hennes myke og følsomme lepper. Hun var så sjarmerende og vakker at til og med duften av hennes parfyme trøster meg i en kjærlig omfavnelse. Jeg kan enda lukte og kjenne hennes gode, varme og sterke vanilje parfyme, med kanskje litt jordbær smak og en sterk kjærlig duft av god lukt og renhet. 

 

Det er over. Hun er ikke her for meg. Det er over, og jeg er ikke der for henne. Hun forlot meg uheldigvis. Kjærligheten smaker enda litt søt idag i en god tanke. Jeg husker fremdeles hva som virkelig skjedde. Jeg lærte faktisk noe.

 

Det er over.

 

Jeg tenker liksom litt slik om henne:*Aldri kom tilbake. Ikke kyss meg. Ikke hat meg. Jeg kjenner enda på dine lidelser. Du spyttet vekk gleden min, som var også din glede. Du forlot meg i en kjærlighet, som sviktet*.

 

Det er over.

 

Kjærligheten sviktet meg.

 

Kjærligheten, som sviktet meg. 

Les mitt innlegg om kjærlighet her: Kjærlighet. Les mitt innlegg om”hjerte for hjertet” (kjærlighet) her: Hjerte for hjertet. Les mitt forrige innlegg her: Et hjerte for politikk. Les mitt innlegg “Dråper av tårer” her i linken: Dråper av tårer.

 

 

Et hjerte for politikk

Jeg har sett for meg en ny verden. En ny regjering med balanse og struktur. En nypusset verden med større frihet, kjærlighet og rettferdighet. Det er kanskje en stor drøm for de fleste. Det er kanskje en lengsel, som får politikere til å tale høyt og tydelig, slik at inspirasjonen berører/forandrer kunnskapsrike ideer, og retorikk kraften med en stor påvirkningskraft. Vi kjenner en politikk som er både positiv og negativ, rett og galt, godt og ondt, varm og kald. Vi er sultne, men vi er utilstrekkelige og stolte. Vi er dekket av ondskap og lever med en kald kjærlighet, som fryser nasjonen (som er et stort hjerte) i snøen.

 

Jeg lurer på forskjellige saklige ting i et frustrerende politisk system. Jeg er både nervøs og redd for et totalt kollaps i Norge. Det er mange stolte ulvere, som ønsker krig og nederlag på grunn av hevn og makt.

Det var en gang en frihet, som gav oss en storhetstid og velsignelser i trygghet, sikkerhet og kjærlighet. Vi var frie og ut av Nasistenes makt og undertrykkelse. Vi har tatt forgjeves vare på den friheten, som Gud gav oss. Det har skjedd mye på flere tiår, som har forandret dette landet til å bli formørket, urettferdig, utilstrekkelig og kald i kjærlighet.

 

Jeg ønsker å lytte, skrive og hjelpe. Vi trenger hverandre som en nasjon, og som et stort brennende hjerte, som er Norge i brann av ekte kjærlighet. Jeg ser for meg en ny verden, som er dominert av en rettferdig regjering i balanse og struktur. En trivelig og ferskere verden med større frihet, rettferdighet og kjærlighet. En systematisk og rettferdig fordeling av lover i rett og orden. 

 

Det er kanskje en stor drøm for de fleste. Det er kanskje en lengsel, som får politikere til å tale høyt og tydelig. Vi trenger hverandre i en større politikk, som er en god politikk. Det er splittelser, dårlig rotasjons system og rot i det norske samfunnet for politikk. Vi mangler alltid den lille ekstra for å kunne strekke oss en ekstra mil videre på en god retning. Det er mye kaos og ulydighet, det er misnøye og tvil. Jeg vil ikke blande meg så mye inn i dette, men vi er utakknemlige og kalde i kjærlighet. Det går jo bra her og der, men vi er enda utilstrekkelige og mangler nesten Gud, for å kunne blomstre og lykkes med storhet og rettferdighet, som gir gode og nyttige resultater i mirakler. 

 

Det var en som sa til meg: *La Norge brenne i helvete* flere ganger. Jeg var såret og korrigerte: *Det hadde vært bedre å oppleve Norge som et stort hjerte (oss) i brann av Guds kjærlighet. * Vi er nesten et land i ruiner. Vi hater hverandre og hater Gud. 

 

Det er mange politiske saker, som blir avslått og avslørt med mye kritikk. Jeg blir rett og slett lei meg, og får ikke gjort noe ting nesten. Fordi jeg jobber ikke som politiker. Det er kjipt å få høre at mye sånt skjer. Det er nesten urovekkende og respektløst. Det er så mange som hater dette landet. 

 

Vi har en drøm og et stort håp.

 

Vi er en nasjon og et hjerte.

 

Et hjerte for politikk.

 

Et hjerte for politikk. 

Les mitt forrige innlegg her: Hjelp meg ut av komfortsonen. Les mitt innlegg om et åndelig liv her: Mer enn få ord. Les mitt innlegg om “Et farlig terningkast” her: Et farlig terningkast. Les mitt innlegg om ekte tårer her i linken: Ekte tårer.

 

Hjelp meg ut av komfortsonen

Et skritt framover. En utenkelig følelse av storhet. Jeg går ikke alene. Solen skinner sterkt, mens dagbøker blir fylt opp av undere, mirakler og resultater. Jeg lukter svette i varmen, og føler meg forberedt til å fylle opp, balansere og strukturere noe videre i en riktig retning og helhet. Jeg er ikke ferdig med å løpe til målstreken. Jeg ser en lang strekning og en stor lengde på en bane som skal jobbes på, løpe på og vurderes. Det er ikke nok å bare snakke om denne muligheten, men jeg kjenner en trang etter å komme meg ut av komfortsonen.

 

*Det er ok. Stå på. Jeg er glad for å høre alt dette. Så ha en fin dag videre* Nei. Det fungerer ikke på denne måten lenger. Det er bare noen få mennesker, som kan klappe meg på min skulder, og veilede meg videre til neste steg om gangen.

Jeg hører på mange gode råd, men innerst i mitt hjerte, så er jeg ikke fornøyd og ønsker mer inspirasjon og informasjon. Jeg er lei av å vente. Jeg er lei av å snakke om karriere muligheter hos nav. Det ligger noe stort foran meg. Jeg har kjent på både smerter og en glede. 

Sommeren er nær, og folk skriver notater og evaluerer gode og store inspirerende høydepunkter/øvelser fra fortiden. De setter opp gode planer, og limer inn forventninger og ønskelige mål. Det er mye som må gjøres for å lykkes med en god plan. Det er viktig å ta et skritt framover. Jeg vil lytte til erfarne mennesker, som kjenner min dyktighet, egenskaper og motiver.

Jeg kjenner på en sommerglede av gode bobler i følelser. Det er aldri for seint å komme seg videre i livet. Det koster alltid litt svette og blod, men det handler tydeligvis om å komme seg ut av en stor komfort sone, som sperrer meg inne i et komfortabelt liv uten framgang.

 

Jeg har løpt og løpt saktere. Det er ikke lett å kjenne seg igjen i frustrerende perioder, som gir for mye søvn og latskap. Jeg vil jobbe og kjenne blodsmak i munnen min. Det er for mye gråt og klaging uten vilje og mot. Jeg slet meg gjennom høsten og juletiden. Jeg vil se gode resultater i 2024. Jeg vil se framgang og oppnåelse i 2024. Jeg vil se gode forandringer i 2024. 

 

En forbedret livskvalitet i 2024. 

 

Jeg er tydelig på at jeg skriver om meg selv, men gir en god signal på også en “dere” eller “deg” form, når jeg uttrykker det sterke budskapet til det beste for dere og meg selv i en viktig lærdom og inspirasjon. Så vær så snill å kom deg ut av komfortsonen, og hjelp meg ut av komfortsonen.

 

Hvis det er bekymringer så legg det inn i kommentarfeltet under. Vi hjelper hverandre. Diskuter og hjelp hverandre til å oppnå et ønskelig mål i 2024. Er det gode råd så skriv det inn i kommentarfeltet under. Vi hjelper hverandre til å oppnå et stort og ønskelig mål i 2024.

 

Jeg gleder meg stort.

 

Hjelp meg ut av komfortsonen. 

Les mitt forrige innlegg her: En dyp lengsel. Les mitt innlegg om å være et godt forbilde her: Et godt forbilde.

Les mitt innlegg om en ustoppelig utvikling her i linken: En ustoppelig utvikling. Les mitt innlegg om min lærdom av mennesker her: Mennesker.

 

 

 

 

En dyp lengsel

En stillhet. En tanke og fred. Det er en dyp lengsel etter en godhet. Historier om nedskrevne myter og kjærlighet. Det er noen som leiter etter et håp. Det er ubehagelige følelser. Det er løgn og tomme ord som gjør hjertet kald uten kjærlighet. Jeg hører at klokken tikker. Det er noen som gråter av smerte. Det er vanskelig å leve uten et håp i kjærlighetens kraft. Jeg hører mine ord og føler meg uredd. Jeg vet at livet er kort, men jorden åpnes opp og slipper ned mange av de dødes menneskelige sjeler til jordens nedre deler, og dødsrikets land. 

 

Hvem er de som skriver ned et testament uten å frykte?  Hvor er den ekte friheten, som er blitt gitt oss som et stort og spikret løfte? Jeg husker gode dager uten hat og ondskap. Det var mer glede å kjenne enn solen som skinte sterkt på meg. Det var ekte tårer på grunn av takknemlighet.

Jeg vet at det finnes en skam for livet og religion. Det er så mange som velger hat istedenfor tilgivelse. Jeg er ikke en blind fiende, som hater og ødelegger, men ærer ikke Gud i himmelen. Jeg er en venn som forstår hva lidelser er, og åpner dine øyner til å se hva som skjer på en ondskapsfull jordklode, som skal brennes opp en dag i Guds vredes ild og flammer av helvete.

Jeg er ikke imot deg på grunn av en kald kjærlighet i en ond plan, som manifesterer en brutal forfølgelse. Jeg hører at klokken tikker, og det er noen som gråter mye, og ber til Gud om å avslutte livet.

 

Jeg så meg selv falle ned mot en dyp flammende avgrunn i en drøm. Jeg ble løftet opp fra avgrunnen av en stor guddommelig styrke. Jeg ble plutselig kastet framover mot et lysere sted av herlighet, kjærlighet og kraft. Jeg har hatet meg selv så mye. Jeg har spist mye ondskap. Det er smerter i formørkelsen. Det er gråt, frykt, tenners gnissel og smerter i formørkelsen.

 

Det er noen som leiter etter et brennende håp. Det er ubehagelige følelser. Det er for mange lenker av redsler og frykt, som binder mennesker i utrygghet og ensomhet. Det er en bok eller to bøker, som sender mennesker rett ned til graven og helvete. Det er en stor blindhet, som baner opp en bred vei i et ugudelig liv, som er mislykket, forført, hatet og til slutt dømt i en brennende rettferdig vrede. 

Jeg hører mine ord og føler meg uredd. Jeg er ikke redd for å dø. Jeg sover godt om nettene og frykter ikke noe forstyrrelser fra helvete. Jeg kjenner en ekte Guds kjærlighet, som er større enn Satan og hans riket. Jeg vet hvorfor jeg er blitt til i en levende form av eksistens. Jeg vet hva meningen med livet er. 

 

Jeg kjenner kanskje ikke alle av dere, men jeg har kjennskap til en kraftig tro, som skaper store og gode mirakler i forskjellige liv og livsfelter.

 

Kjenn på en dyp lengsel etter noe ekte❤️

 

Det finnes en dyp lengsel i oss alle.

 

En dyp lengsel. 

Les mitt forrige innlegg her: Mer enn få ord. Les mitt innlegg om terrorisme her: Et valg for livet eller døden. Les mitt innlegg om “Gleden i livet” Gleden i livet.

 

 

Mer enn få ord

Jeg har hørt om noe. Det er mer enn få ord. En hemmelighet eller et hjerte budskap til lyttende ører. Jeg har skrevet ned viktige ord, men jeg får ikke nok av noe som er mer enn gull verdt og skjult i livet. Det er samtaler om naturlige ting. Det er problem løsninger og bekymringer i hverdagen. Jeg tenker på en frihet. Jeg tenker på kjærlighet. Det er ikke noe som er ubeskrivelige i ord og uttrykk. Jeg kjenner på en stor glede, som er smeltet inn i gode lærdommer.

 

Jeg var ute på tur. Det var mye å tenke på. Jeg følte meg levende men også liten i universet. Jeg så opp til himmelen og skyene, og fikk et godt inntrykk av det vakre bildet av himmelske elementer. Det gav meg så mye ro at jeg følte meg takknemlig og glad. 

Jeg forstod at hele universet var formet og skapt i Guds store guddommelige hender. Jeg skrev ned viktige ord, men fikk aldri nok av å oppdage skjulte sannheter. Det var så viktig for meg. Det var noe som ofte tente mitt hjerte i brann. 

Jeg har lært mye om store og åndelig kunnskap/åpenbaringer, som er skarpe og levende ord. Jeg har kjent på en hemmelig guddommelig kraft i de helliges forskrifter. Jeg har mettet min ånd med levende ord, som har gitt meg mye liv og ild i hjertet. 

Jeg har sett guddommelige syner og fått store og overnaturlige drømmer. Jeg har sett himmelen og helvete. Jeg har ofte vært ut av min kropp i en manifesterende kraft av Gud, og ånds opplevelse. Jeg har besøket flere steder i en åndelig reise. Jeg hører Guds stemme hver dag og har ofte møtt Satan/Lucifer og Jesus. 

 

Jeg skrev ned viktige ord, men ble stanset. Jeg fikk også en tydelig beskjed fra Gud om å skrive en bok, men jeg valgte å vente. Jeg tenker på noe som er mer enn hverdagslige ting og motivasjoner. Jeg er sulten etter mer av åndelige kilder enn bokstaver og tall. Ikke misforstå meg. Jeg snakker sant, for det er mer enn få ord. 

 

Da jeg prøvde å ta livet mitt i 2017, fikk jeg se et glimt av en lys åpning fra himmelen. Lyskastet eller lysstrålen i en sirkelform traff gulvet midt i kjøkkenet, og skinte opp kjøkkenet med Guds herlighet og nærvær. Det var en guddommelig opplevelse, som skjedde rett etter at jeg feilet å drepe meg selv 3 ganger. 

 

Jeg har sett noe stort, som har gjort meg urolig i min ånd. Jeg forstod at evigheten er lagt ned i menneskene. Jeg så mennesker/sjeler gå fortapt i et guddommelig syn. Jeg har også besøket himmelen i en åndelig reise og sett mye ubeskrivelig fint og fargerikt i en himmelsk verden. Det er et seriøst valg å ta i forbindelse med evigheten. For vi skal alle dø en dag før vi møter den store dommen. Det finnes en himmel, og det finnes et helvete. 

 

Jeg skrev ned viktige ord som gav meg mye glede og håp. Det var på tide å åpenbare noe som har gitt meg et åndelig liv. Det var ikke nok med det, men jeg har hørt noe, og sett noe som er en hemmelighet, eller et hjerte budskap til lyttende ører. Jeg forstod at det var levende, sant og ekte. Det er levende, en sannhet, og ekte.

 

Det er mer enn få ord.

 

Mer enn få ord.

 

Mer enn få ord. 

Les mitt forrige innlegg her: Dråper av tårer. Les mitt innlegg om meningen med livet her: Hva er meningen med livet? Les mitt innlegg om et svar på tungen her i linkene: Et svar på tungen (del 2)  Et svar på tungen.

 

 

Dråper av tårer

Ikke gråt på meg. Ikke gråt for meg. Jeg har kjent på smerten. Et gjennomtrengende rop fra tunnelen. Jeg har sett på meg selv som mislykket. Jeg har følt meg mislykket i en elendighet og foraktelse. Det var som å kaste seg ut av en tornado storm i full fart. Det var et kapittel eller to. Det var en grusomhet, som svelget opp både mennesker og kjærlighet i tragedier og storm. Det var ikke noe håp å gripe tak i. Jeg ropte men ingen hørte etter. Jeg skrek men uværet og stormen kvelte mitt skrik i et mareritt

 

Hva har jeg gjort mot opprørere, som har vært verre enn mennesker?  Hva skrev jeg på papiret, som forsvant i mørket? Livet var en baktanke i kulden og stormen. Jeg frøs og fikk ikke gråte.

De ropte på mitt navn, men fikk ikke svar. De laget bråk og ventet på meg, for å drepe meg. De ringte meg for å finne meg. Jeg var ydmyk. Jeg var utslitt og redd.

 

Et skjulested eller to i tåkete dager, som gav meg mye ro og litt glede. Jeg kjente på lidelser som skrev et tydelig ord i mitt steinhjerte:”Hat”. Det var blod på klærne mine. Det var redsler, som fikk meg til å fryse. Jeg var ikke et godt menneske i mine øyner. Jeg var som et villdyr i deres øyner. Mine fienders øyner.

 

Noen ringte meg for å true meg med kniv og våpen. Det blåste mye stormvind i Stavanger, og livet så mørkt og kjedelig. Jeg sprang til møtestedet og ble slått ned til bakken. Jeg fikk hjelp av utlendinger, som skremte dem vekk til nesten døden i et voldsomt brutalt og voldelig oppgjør.

 

Jeg sa at det var deres blod i mine hender. Det var skyldige blod i mine hender. Jeg kjente at dråper av tårer rant ned på ansiktet mitt. Det var ikke over med mitt liv. Noen fikk betale for deres galskap og forræderi i en stor misforståelse. 

 

Det var en sammensydd felle. Det var en grusomhet, som har flere ganger rammet på meg og mine venner i en forferdelig storm. Det var noe som fikk mitt hjerte til å banke fortere enn normalt. Mine fiender kom tilbake til et nytt vennskap. Jeg fikk også et møte med Gud og forlot et liv av helvete i min livshistorie. 

 

Ikke gråt for meg. Jeg lever idag. 

 

Jeg har følt meg mislykket i en elendighet og foraktelse, men jeg har kjent på en tåre dråpe eller to og angret på absolutt alt av min ondskap fra fortiden.

 

Det var dråper av tårer i Guds kjærlighet, som fikk meg til å tilgi og elske over ondskap og hat i en omvendelse.

 

Jeg valgte å tilgi.

 

Jeg valgte å elske.

 

Jeg fikk gode tårer.

 

dråper av rennende tårer

 

Dråper av tårer.

Les mitt forrige innlegg her: Gleden i livet. Les mitt innlegg om ekte tårer her: Ekte tårer. Les mitt innlegg “Du er viktig” her i linken: Du er viktig.

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top