En spennende følelse på innsiden. En styrke å kjenne i en kulde og vind. Snøen har lagt seg tynt og glatt på våte bakker. En konkret mening om et liv under solen. Det er en ny dag med nye muligheter og utfordringer å vurdere. Jeg er glad for å være et selvstendig og levende menneske. Jeg smiler og avviser hvert inntrengende forsøk av tvil mot min svevende sjel i kroppen. Det er kanskje et godt poeng mot unyttige ord, som konfronterer et hjertes beslutning i flere omganger.
En ond tanke i en misforståelse om frykt. Det er feil å bedømme seg selv ut av kontroll i en fryktelig tilstand. Solen eksisterer som en del av skapningen, men det er ikke alltid solen skinner sterkt på meg og deg. Vi lever i livshistorier, som illustrerer en skygge i rotfestede former og velsignelser, som øses ut til mennesker i gode dager. Dette er en del av visdomsspråket. Det er tid for alt. Det er tid for å gråte, hate og mislykke. Men det er også tid for å le, elske og lykkes stort i livet. Det er alltid noe eller noen som banker inn frykt i hjertene til mennesker, som er litt umodne og usikre. Vi lever i en ny og spennende tid.
Jeg puster rolig.
Og fortsetter å skrive.
Et radikalt budskap, om et håp i et formørket liv. Det finnes forskjellige stemmer, som er sterke, skarpe og lydige for ondskapen og ondskapens natur. Det er noen, som er giftige på tungene for å demonstrere et stort og brennende hat mot et engasjement for Gud. Det er kaldt i en tid, som er nær julen og den hellige tradisjonen. Det snør og vindkreftene bryter seg inn og gjennom stille områder, mens onde krefter i lynkraft bryter seg inn i menneskers liv uten varsel.
Det er noen som ødelegges av en ubehagelig rytme i en ond stil.
Hva er det som får deg til å gråte?
Det er en side eller to om unyttige informasjoner, som smelter inn en falsk glede i en kjedsomhet. En konkret mening om et kraftløst argument. En individuell vurdering på en ustoppelig motstand gjennom en smertelig prosess i en undertrykkelse mot en svevende sjel i kroppen. Jeg hører at det blåser mye ute, og jeg hører at unger skriker av glede, mens voksne mennesker snakker hemmelig og ondskapsfull med hverandre. Vi lever i en ond tid hvor ondskapens natur forblir i ondskapens favn i en del av hverdagen.
Jeg roper og roper.
JEG HØRER IKKE.
JEG HØRER IKKE.
Om det til og med var Gud, som vil snakke til meg i en forstyrrende måte, så roper jeg likevel ut.
LA MEG FÅ VÆRE I FRED.
Jeg vil ikke høre på løgn.
Jeg vil ikke høre på mas.
Det er kvalmende, og det er noe/noen, som undertrykker meg i en ond forstyrrelse, som er en konfronterende motstand mot min svevende sjel i kroppen, og i livet.
I kroppen. (Og i livet mitt)
Jeg kan ofte høre at noen frustrerer meg i kroppen, og i livet.
Jeg er i et fiendskap med noen/noe av ondskap i kroppen, og i livet.
Jeg kjenner en ond kunst. (I livet)
Jeg lever jo egentlig i kroppen. (Og i livet)
Klokken tikker.
Ikke forstyrr. (Stillhet)
En avskyelig smerte i en smittsom plage. En åpen bok om galskapens favn. En urovekkende forstyrrelse i en vond drøm. Det var noe stort i et år, som gav meg en stor forståelse i en forandring på innsiden. Jeg kjente en styrke i kulden og i vinden. En åpenbaring om et langvarig og lykkelig liv. Jeg trenger å lytte på mennesker som er lik meg. Jeg trenger en god rytme å omfavne. Det er noen som er en del av en urovekkende forstyrrelse i en ond inspirasjon, som er i en ond kunst.
En ond kunst.
En ond latter i en smittsom kraft. Det er kanskje en dårlig ide å være smittsom plaget av venner, som er så selvopptatte i døgnet. Et hat mot fiender, men en åpenbaring om tilgivelse er en kraft i en berørende manifestasjon mot fiender. Det er noen, som vil inn i mitt liv, for å farge livet mitt annerledes enn det, som er normalt og vakkert.
Det finnes en god forklaring på en formørkelse i en ond kunst.
Jeg vil ikke høre på løgn og falske løfter av tomme ord fra mennesker og i magasiner.
Jeg har venner, som vil farge livet mitt annerledes og mørkt i en ond kunst.
En forstyrrende makt i et kortvarig liv. Ondskapen forblir i ondskapens favn. En ond kraft, som spruter ut illustrerende farger gjennom mennesker og forskjellige kanaler i en motstand mot et system i forskjellige liv av ulike størrelser. Disse illustrerende fargene tegner en ond kunst i mitt liv, og i ditt liv.
Jeg vil leve.
Men noen hater meg, og de er en del av en forstyrrende makt i en ond inspirasjon, som illustrerer og farger en ond kunst i mitt liv.
I mitt liv.
I mitt liv.
Jeg kjenner en ond kunst.
En ond kunst.
En ond kunst.
En ond kunst.
En ond kunst.
Les mitt forrige innlegg her: Et ondt øye. Les mine innlegg om galskapens favn her: Galskapens favn (del 2) Galskapens favn. Les mitt innlegg om sorg i hjertet her: Et hjerte som gråter.
