Jeg er ikke nervøs eller redd for å miste kontroll. Jeg lurer på forskjellige ting, som er problematiske ting i tråd med livet. Jeg slet meg gjennom en vond fortid, og betalte en stor pris for å holde meg i live. Det er enda litt urettferdig å kjenne på lidelser, som er tankevekkende minner og frykt fra en fortid, som nesten drepte meg. Jeg tok ofte store svelg av juice, for å riste av meg en ubehagelig følelse. Det er en utfordring i å leve. Det er ikke lett å overleve.
Hør på din egen stemme og kjenn på en motstand, som presser deg ned til motløshet og depresjon. Jeg er ikke et problem mot samfunnet. Jeg er ikke en lovbryter, som elsker makt og ondskap.
Det er ikke mine ord som gjør deg urolig. Det er en ond innflytelse. Det er noen (aktører) som har manipulert meg og deg til å gjøre noe annet av ondskap enn det som er normalt og nødvendig å gjøre. Det er dette som gjør deg nervøs og urolig.
Det er noen som venter.
Jeg har forklart og diskutert meg ut av en ond sirkel. Jeg løp og reiste til østlandet for å puste og leve videre. De gjorde meg urolig. Jeg var bare en liten brikke i et stort bilde (brikker) av ondskap og urettferdighet. Det er ikke min måte å leve lenger.
Det er noen som venter.
Jeg skrev en lang sms melding til en av mine hus kamerater.
Jeg skrev en tydelig melding om framtid og håp. Jeg var usikker på livet, og rømte fra Stavanger med et sårt hjerte. Jeg var allerede kald og død i meg selv. Det var ikke noe annet valg å ta. Jeg rømte vekk fra vestlandet og forsvant.
Jeg lurer på forskjellige ting som er problematiske ting i tråd med livet mitt. Det er noen av mine fortids venner som venter på en ny mulighet i fengsel avdelinger. De har ikke gitt opp, og legger enda ut skjulte onde planer som er effektive og utarbeidet.
Jeg fikk en sms melding fra en kompis. Det tok opp til 5 år før jeg ble kontaktet igjen. Jeg bodde i Østlandet i 4 år, men kom tilbake til vestlandet i det 5. året for å rydde opp og jobbe. Det var et økonomisk problem å løse i tråd med andre ting, som utfordret meg i vennekretsen.
Det er noen som venter på meg.
Jeg tok vare på meg selv i årene som kom helt til idag, men føler sterkt på meg at noen følger etter meg med hevnlyst. Jeg er ikke lenger den samme personen som før. Jeg har fullført en god utdannelse, og lever et annerledes liv enn livet før.
En dag så jeg telefonen min vibrere uten å stoppe i 5-10 minutter. Det tok ikke lang tid før en sms melding kom inn. Jeg åpnet telefonen og la fort merke til en lang sms tekst. Jeg gadd ikke å lese meldingen, og slettet den fra telefonen min for godt.
Jeg slettet meldingen fra telefonen.
Jeg er ikke lenger den samme personen som jeg var før.
Jeg la det sterkt på mitt hjerte.
Jeg var usikker på meg selv.
Jeg lever i et annerledes liv.
Les mer om mine vanskelige håndteringer i livet her i linken: Det er vanskelig
Les også mine oppmuntrende ord om et liv, som er ikke rettferdig her i linken: Livet er ikke rettferdig
Les mitt innlegg om et selvmordsforsøk her i linken: Selvmordsforsøk
Et annerledes liv.
