Det var både svettedråper og tårer i dager, som gav meg frysninger. Jeg husker at det var en kulde, som frøs meg vekk fra en umoden kjærlighet, og et tragisk vennemiljø. Det er komplisert å glemme det, som fikk meg til å grave meg selv ydmykende ut av et ubehagelig innhold av konflikter i en galskap. Det var en håpløs historie i en ond plan, for lærdommen i å snuble og overleve. Jeg husker at jeg var ung, og jeg var et umodent menneske med lite innsikt, og innblikk i et forfalsket og forferdelig gjengemiljø.
Jeg var nær døden flere ganger. Jeg var i en voldelig posisjon, mot falske rykter, og sammensvergelser i uværet. Mitt bankende hjerte var skjelvende og levende ondt. Jeg lo sarkastisk godt flere ganger, for å skyve vekk all hatefulle ord, som ble skutt som piler mot sjelen min. Det var i en vond fortid, og i en håpløs historie. Et uønsket besøk av en fornærmende og deprimerende venn. Livet var farlig, og avskyelig i den onde tiden. Et vanskelig valg om å prioritere en hemmelig makt i menneskers hender. En styrke å omfavne gjennom lidelser av uro. Det skjedde så mye i dramatiske høydepunkter. Det var mer enn et vanlig vennskap. Det var i en voldsom drivkraft av ondskap i et voldelig opprør. Jeg ville ofte kjenne på mitt bankende hjerte, for å holde meg bestandig i live.
Jeg gråter litt noen ganger av å tenke på det.
Det er litt frykt å kjenne på noen ganger.
Off, så mange år.
Så mange år er gått forbi.
I dette livet.
I dette livet.
Jeg husker at det var et kapittel. Jeg husker at det var i et vennskap. Det var så umodent og problematisk av urolige mennesker i et urovekkende miljø. Jeg husker et menneske. Han var en venn i mitt liv. Han var forfalsket god med mye ære av gode rykter. Han var ikke bare seg selv, men han lekte for alvor med døden og ilden.
Det var jo vakkert i begynnelsen. Det var i det året før jeg fikk en dårlig nyhet, om en falsk tragedie i et forfalsket dødsfall. Jeg var en venn som fikk mye oppmerksomhet og respekt i et forvrengt, forfalsket og dramatisk vennskap. Jeg ville ut av komfortsonen, og ut av vennemiljøet. Det tok litt tid før jeg tok en bestemt beslutning om å snu ryggen til og forsvinne for godt.
Jeg hørte det klart og tydelig, mens jeg gikk hjemover en dag: *Du er forførende god*.
Vent.
Vent.
Jeg ringte til min venn en dag.
(Ingen svar)
Jeg ringte til venninna hans.
(ingen svar)
Jeg var våken.
Jeg var forbanna.
Jeg var bedratt/forført
Av en forræder.
Hvem var jeg egentlig i fiendens øyner?
Hvem er jeg egentlig i fiendens øyner?
Jeg prøvde å finne meg selv i en rolig balanse. Jeg ville lytte, for å lære og vurdere. Det var mye vondt som skjedde i Stavanger byen. Min venn, som ble min fiende fikk ofte bank, men han stakk av gårde. Jeg fikk høre mye dumt om min forræder, som jeg trodde var min ekte venn og ære. Jeg fikk dessverre høre at han forfalsket sitt dødsfall i en ond, og skammelig plan.
En tåre for livet.
Og en dråpe av blod.
Min venn rømte.
Så mye vold mot uskyldige mennesker. Så mye hat mot livet i en krenkende tilstand. Det var slik han ville ha det før sammensvergelsen. Det var slik han ville ha det før vår siste telefonsamtale. En herjende kulde i et fryst vennskap. Kjærligheten var kald og bittert. Vennskapet vårt var fryst og nesten glemt. Jeg ville ikke ha noe ting mer med ham å gjøre. Jeg ville slett ikke tenke mer på ham. Det var disse dager, som gav meg en ubehagelig smerte på innsiden. Jeg kom meg ut av byen. Jeg dro langt av gårde for å glemme, og bli glemt.
Mine venner var ikke særlig mine ekte venner. Det var som å kjenne en skarp pil gjennom mitt blødende hjerte. Jeg fikk dråper av ekte tårer.
Jeg sa at min venn, og min fiende var egentlig død i mine øyner.
Han var egentlig død i mine øyner.
Jeg trodde at jeg så hans grav.
Men.
Men.
Vent litt.
Jeg husker en telefonsamtale.
Jeg var litt redd og nervøs, men jeg ringte ham en dag, og han tok telefonen:
* Husker du meg? (spurte han)
* Nei. (Jeg løy)
* Jeg trodde jo at du var død. (ropte jeg sint)
* JEG SKAL DREPE DEG! (Skrek han i telefonen)
Jeg la på røret.
Jeg la på røret.
Jeg la på røret.
Jeg la på røret. (del 3)
Les alle delene i serien “Jeg la på røret” her: Del 2 Del 1. Les mitt forrige innlegg her: Et mirakel. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun er (usynlig)
