Dråper av tårer

Ikke gråt på meg. Ikke gråt for meg. Jeg har kjent på smerten. Et gjennomtrengende rop fra tunnelen. Jeg har sett på meg selv som mislykket. Jeg har følt meg mislykket i en elendighet og foraktelse. Det var som å kaste seg ut av en tornado storm i full fart. Det var et kapittel eller to. Det var en grusomhet, som svelget opp både mennesker og kjærlighet i tragedier og storm. Det var ikke noe håp å gripe tak i. Jeg ropte men ingen hørte etter. Jeg skrek men uværet og stormen kvelte mitt skrik i et mareritt

 

Hva har jeg gjort mot opprørere, som har vært verre enn mennesker?  Hva skrev jeg på papiret, som forsvant i mørket? Livet var en baktanke i kulden og stormen. Jeg frøs og fikk ikke gråte.

De ropte på mitt navn, men fikk ikke svar. De laget bråk og ventet på meg, for å drepe meg. De ringte meg for å finne meg. Jeg var ydmyk. Jeg var utslitt og redd.

 

Et skjulested eller to i tåkete dager, som gav meg mye ro og litt glede. Jeg kjente på lidelser som skrev et tydelig ord i mitt steinhjerte:”Hat”. Det var blod på klærne mine. Det var redsler, som fikk meg til å fryse. Jeg var ikke et godt menneske i mine øyner. Jeg var som et villdyr i deres øyner. Mine fienders øyner.

 

Noen ringte meg for å true meg med kniv og våpen. Det blåste mye stormvind i Stavanger, og livet så mørkt og kjedelig. Jeg sprang til møtestedet og ble slått ned til bakken. Jeg fikk hjelp av utlendinger, som skremte dem vekk til nesten døden i et voldsomt brutalt og voldelig oppgjør.

 

Jeg sa at det var deres blod i mine hender. Det var skyldige blod i mine hender. Jeg kjente at dråper av tårer rant ned på ansiktet mitt. Det var ikke over med mitt liv. Noen fikk betale for deres galskap og forræderi i en stor misforståelse. 

 

Det var en sammensydd felle. Det var en grusomhet, som har flere ganger rammet på meg og mine venner i en forferdelig storm. Det var noe som fikk mitt hjerte til å banke fortere enn normalt. Mine fiender kom tilbake til et nytt vennskap. Jeg fikk også et møte med Gud og forlot et liv av helvete i min livshistorie. 

 

Ikke gråt for meg. Jeg lever idag. 

 

Jeg har følt meg mislykket i en elendighet og foraktelse, men jeg har kjent på en tåre dråpe eller to og angret på absolutt alt av min ondskap fra fortiden.

 

Det var dråper av tårer i Guds kjærlighet, som fikk meg til å tilgi og elske over ondskap og hat i en omvendelse.

 

Jeg valgte å tilgi.

 

Jeg valgte å elske.

 

Jeg fikk gode tårer.

 

dråper av rennende tårer

 

Dråper av tårer.

Les mitt forrige innlegg her: Gleden i livet. Les mitt innlegg om ekte tårer her: Ekte tårer. Les mitt innlegg “Du er viktig” her i linken: Du er viktig.

 

Gleden i livet

Er jeg fremdeles helt våken? Det kan jo være slik at jeg er litt i en boble verden, og i en lunken tilstand som får meg til å stille et slik spørsmål. Det er ikke akkurat så mye vits å være helt død i en dyp søvn. Jeg tenker også på en hemmelig våkenhet over dagen og livet i en god observasjon. Det kan være litt uklart og et utelukkende tema for mange, men jeg føler at det kan være en god tanke å diskutere fram.

 

Jeg er jo ikke så opptatt av å benytte en behagelig og bevisst metode for selv ransakelse, som er en mislykket måte. Det er jo viktig å snakke om livet, og tenke mye på livet under alle forhold.

Jeg er en trivelig kar, som elsker å blåse opp humøret. Derfor er det også viktig å konsentrere seg om gode tanker, som er verdt å tenke på. Tanker som gir mye glede med takknemlighet. Det kan jo også for eksempel være tanker om optimisme, kjærlighet, politikk, som er en del av rett og orden systemet i et ansvars bevisst liv, som også gir meg et oppegående humør uten stans. Jeg har bare eksperimentert det slik og prøvet det ut som et godt eksemplarisk bevis.

Jeg er liksom ikke trøtt av å gjøre gode og meningsfulle gjerninger. For det også gir meg en sunn glede. Det er liksom en fornuftig plan for framtiden. Jeg mener at det er viktig å alltid sulte etter gode alternativer og høydepunkter, som gir meg et stort smil og en brennende glede i livet.

 

Jeg kjenner også den gamle meg, som var fylt av uro, misnøye og vold. Jeg spiste så mye ondskap, og kunne dessverre ikke treffe mennesker uten tvang. Jeg var uønsket i samfunnet og kunne ikke elske noen mennesker i det hele tatt. Det var på tide å få det ut. Jeg mener det. Det var på tide å få det ut. Det gav meg mye glede å få det ut. 

 

Det kan være vanskelig å holde motet oppe. Det er så mange forstyrrelser og hindringer, men jeg vil fremdeles gi dere en god påminnelse om en sterk våkenhet over livet, som kan trenes opp i diskusjoner, krangel, tanker, og meditering. Jeg ønsker å gi dere en fornuftig glede i livet. Jeg mener at det går an å manifesterer eller overføre en kraftig glede til deres hjerter ved bruk av sterke, positive og meningsfulle ord. 

 

Derfor er det viktig å skjerpe inn dette diskusjons emnet eller temaet inn i hverdagen, og i en kontinuerlig tanke prosess. Jeg kan skrive om det, tenke på det, argumentere om det med min neste, lese om det og lytte på det. Vi tar jo vare på hverandre og oss selv i alle dager.

 

Jeg har ikke så mye mer å si. Det kan være litt kjekt med gode tilbakemeldinger, eller synspunkter i kommentarfeltet under innlegget.

 

Ha en fin dag videre❤️

 

Gleden i livet❤️

Les mitt forrige innlegg her: 24 timer (del 2) Les mine sterke ord om å “ta vare på hjerte” her: Ta vare på ditt hjerte. Les mitt innlegg “ord fra hjertet” her i linken: Ord fra hjertet.

 

 

 

 

24 timer (del 2)

En dag uten regn og kulde. Jeg er ikke skuffet. Det har vært litt småprating med venner og bekjente her og der. Jeg føler meg bedre og mer fornøyd med dagens innhold. Kanskje er det stort sett noe stort å glede seg til med store følelser og forventninger. Det kommer ikke som en overraskelse på en kjedelig dag. Jeg er ikke skuffet.

 

Jeg var ute og gikk. Jeg ville ikke tenke på problemer, men stille var det i gaten og på fortauet. Jeg så nesten ingen mennesker i mitt bosted. Det var en merkelig dag av gode følelser og tanker.

Jeg lurer på forskjellige ting. Det er ikke så viktig å føle seg litt ujevn, trøtt og glemt noen ganger. Jeg er ikke vanskelig. Det er en begynnelse på en ny uke. Formen er god, og tungen er glatt, mens klokken tikker sakte og forsiktig videre.

Jeg kjenner at skuldrene mine er senket ned av både kulden og bekymringer. Jeg er fremdeles ikke kjedelig. Dagen er både spennende og merkelig, og det er litt utfordrende i vanskelige timer og situasjoner. Det er noe som illustrerer dagen unik og spesiell. Det er liksom ikke en bortkastet tid. Det er en lengsel etter å male dagen bedre enn misforståelse og bekymringer.

Jeg er ikke lei av å vente og tenke, mens klokken tikker sakte og forsiktig videre.

 

I minutt for minutt så skjer det noe veldig stort og dramatisk utover hele landet. Jeg sitter og biter tålmodig på tennene, mens TVen er slått av i den stille stuen. Jeg hører at mitt hjerte banker forsiktig med gode og harde hjerteslag. Jeg er på en måte ikke forvirret i ensomheten, men jeg vet at dagen startet bra og jeg venter tålmodig på en slutt for dagen.

 

Jeg venter tålmodig på en slutt for dagen.

 

Jeg tenker jo at det er ikke så mye annet å gjøre enn å gripe tak i pusten, og begynne å skrive. Jeg skriver og tenker. Jeg noterer faktisk ned alt som jeg har lagt merke til i løpet av dagen. 

Jeg orker jo å leve.

 

Klokken tikker videre. 

 

Det er jo egentlig mye som skjer. Jeg føler meg bedre og sterk i formen. Det er ikke vanskelig. 

 

Klokken tikker sakte og forsiktig videre. 

 

Jeg føler meg litt tidspresset, og får lyst til å gjøre noe, men jeg gjør dessverre noe annet, og gjør noe annet fremdeles for resten av dagen. 

 

Og

 

Klokken tikker videre. 

 

Klokken tikker videre. 

 

I 24 timer.

 

24 timer

 

24 timer (del 2)

Les del 1 av “24 timer” her: 24 timer. Les mitt forrige innlegg her: Levende (del 2)  Les mine tanker om ekte tårer her i linken: Ekte tårer.

 

Levende (del 2)

Det er en vei å gå. En myk røst og en moden samvittighet. En sang er lagt på hjertet, mens tålmodigheten smører seg med en varig glede. Jeg kjenner en fred og en trygghet. En berørende atmosfære som skinner opp humøret med en varm kjærlighet. Det er ubeskrivelige ord om en nåde som er åpenbart. Jeg er både takknemlig og åpenhjertig. Det er ikke nok med dette, som overgår det meste av begrensinger, tvil og forstand. Jeg husker godt hva jeg har gått igjennom, som har modnet meg til å oppleve noe så sterkt som dette.

 

Stien er på en måte glatt og litt krokete. Det er noen som hører meg rope ut om hjelp når mørkets redsler og onde plager svever inn i mørke perioder. Det er vanskelig å skjule på slike opplevelser, som får kroppen min til å riste av en voldsom sinne og hat mot Satan. 

Jeg er en voksen mann, som vet hva som foregår i dager av livet, som også er mine lånte dager av livet. Jeg forstår hvordan det er å finne det gode av livet gjennom gode og vonde erfaringer, som skriver ned et personlig vitnesbyrd, som ingen kan ta fra meg. 

Jeg har ikke blitt født til denne verden for å gå meg vill og fortapt. Jeg kom til denne verden for å oppdage min Gud, og forstå en guddommelig visdom, som manifesterer en guddommelig kjærlighet og forandring. 

Jeg har svelget ned store dråper av hat. Jeg har skrevet ned mye av tanker som har gitt meg et håp og en lengsel for noe større enn livsglede. Det har ikke vært en bortkastet tid. Min livshistorie har gitt meg en bredere forståelse av livet, mennesker og Gud. 

 

Jeg skriver og rister av meg følelser av en merkelig frykt. Jeg bet meg på leppene og følte meg fryst av tvilsomme tanker. Jeg vet meget godt hva jeg driver på med uten å bruke hat. Det er kraft og en stor lettelse i dette gjennombruddet. Jeg vil rive ned en forførende makt av onde krefter. Jeg vil skrive inn liv og varig glede i hjerter som kjenner mitt hjerte. 

 

Jeg tok farvel med fortiden for å møte en lysere framtid med større glede og tro. Jeg forlot min kjæreste for å gripe tak i et nytt liv, som gav meg en brennende ildfakkel i mitt hjerte. Jeg begravde den gamle meg, for å motta en større utrustning i et bedre forbilde. Det var slik det skulle være. Jeg ble ikke drept, men levende gjennom vitnesbyrd, kraft og Kjærlighet. 

 

Jeg kjenner ikke alle av dere, men jeg deler noe stort, kraftig og guddommelig til motløse hjerter. Jeg bruker ikke noe form for hat i mine ord. Jeg lar tårer renne ut av øynene, for å riste vekk skyldfølelser og fryktsomme følelser, som har prøvd å hindre meg i å skrive ned disse levende ord, som er en lang salme tekst i mine øyner.

 

Jeg er levende.

 

Jeg er levende.

 

Nyt dagen med styrke og visdom❤️

 

Levende (del 2)

Les del 1 av “levende” her: Levende. Les mitt forrige innlegg her: Vær ærlig med deg selv. Les mitt innlegg om å være oppriktig og sterk her i linken: Jeg er et menneske.

 

Vær ærlig med deg selv

Jeg er ikke redd for å blø litt. Det er ikke flaut å la tårer renne litt ned på kinnet. Det er vanskelig å studere noe, som illustrerer en rotfestet sannhet. Det er smertelig å rive sannheten ut av en person, som er vanskeligstilt og stivnakket. Jeg snakker om en sannhet som skal sette meg fri. Det er jo selvfølgelig et ordtak, som brenner godt i hjertene til de godtroende. Jeg er ikke redd for å blø litt. Jeg er ikke redd for å kjenne på litt motstand. Virkeligheten gir meg en god beskrivelse av hvordan livet egentlig er.

 

Jeg er ikke alene når jeg trenger medlidenhet og gåde råd. Jeg er ikke ferdig med å leve. Det er ikke min oppgave å strekke ut en ekstra livslengde i en forlengelse av livet mitt. Jeg er ikke den samme person som jeg var før. Jeg lyver ikke til dere.

Det er en vond følelse av noe bittert og falskhet. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare den bort. Det er ikke alltid jeg får ro og fred. Det er viktig å gi slipp på noe som gjør deprimerende vondt.

Jeg er ikke redd for å blø litt. Jeg er ikke redd for å være alene. Det er mange ord, men det er ikke alle ordene som inntreffer hjertet. Det er lov å gråte, men det er ikke alltid lett å tilgi.

 

Det var natt og kaldt. Jeg slet med å få sove. Det var noe som fikk meg til å nesten gi helt opp med livet. Jeg fikk nesten ikke puste. Jeg var drittlei av å leve. Det var kvalmende og motbydelig. Det var ikke slik jeg ville ha det. Det var en merkelig atmosfære å være i. Det var som å kjenne på lidelser som gav meg mye hat mot meg selv. Det var ikke slik jeg ville ha det. Jeg lyver ikke til dere.

 

Jeg vil leite og finne ut av en dyp sannhet. Jeg vil undersøke og oppdage hemmeligheter. Det er smertelig å rive sannheten ut av en person, som er så flink til å skjule på sin ondskap i løgn og falskhet. Jeg er ikke redd for å kjenne på litt motstand. Jeg lar tårer renne ut av mine øyner, når det blør smertelig på innsiden. Jeg vet hvorfor jeg lever. Jeg er ikke ferdig med å leve.

 

Det gjør vondt å tenke for mye. Jeg vil ikke tenke altfor mye. Det er ikke min tur å gråte. Det er en vond følelse av noe kaldt og bittert. Jeg ønsker å være konkret, men det er ikke enkelt å akseptere livet slik som det er.

 

Det er ikke enkelt å akseptere livet slik som det er.

 

Det er vanskelig å snakke dypt og sant om det.

 

Det er av og til noe av smerte og sorg, som får tårer til å renne ut.

 

La tårer renne litt ned på kinnet.

 

Vær ærlig med deg selv.

 

Vær ærlig med deg selv. 

Les mitt forrige innlegg her i linken: Du er viktig. Les litt mer om min karriere start i skriving her: Hvordan begynte jeg å skrive? Les mer om min lærdom av mennesker her i linken: Mennesker

 

 

Du er viktig

En misforståelse og kalde følelser. Det er en lengsel etter en livsglede som tømmer ut bakterier av tvil og hat. Det er noen ganger en problematisk ansvarlighet, som dekker storformen med nysgjerrighet og frustrasjon. Jeg er ikke kald i mine ord. Det finnes mennesker som ikke vil være en del av samfunnet og virkeligheten. Jeg skriver tydelige ord, som kan installere en positiv alarm, som påvirker et sinnelag til å tenke på muligheter og håp enn tvil.

 

De har spyttet på min venn, som døde av selvmord. De utførte stygge taktiske mobbe knep mot hans utseende og tale. De foraktet ham mer enn stygge ulver. De slo ham og sparket ham ut av klasserommet og ut til skolegangen i 2. Etasjen. Han satt for seg selv nede i et hjørne og gråt dypt inni seg hver dag.

Min venn og barndomsvenn tok sitt eget liv i garasjen på Tananger i 2009.

 

En fryktsom formørkelse av en torturerende makt i luften. Jeg prøver liksom å tenke positivt i alt dette. Sider av livet mitt har aldri vært blanke sider. Jeg har smakt på en grusom ondskap, som har gitt meg store mentale lidelser. Jeg tok dessverre ikke livet på alvor. Jeg rømte fra mine bandmedlemmer og kompiser. Jeg så ingen andre utveier enn å starte helt på nytt i Østlandet som kristen og nyfødt i Kristus.

 

Min takknemlighet til Gud i himmelen. Mine tårer av sorg. Jeg fikk meg et nytt hjem utenfor Moss mot et større sted for skogsområder. Jeg var et steg unna døden og dødsriket. Jeg skulle egentlig bli fengslet, men slapp unna. Det var mye vondt som gav meg mye blodsmak i munnen. Jeg trengte å se et lys i enden av tunnelen. Jeg ropte jo om hjelp flere ganger inni den store, sorte og håpløse tunnelen. 

 

Hvorfor er jeg så bekymret for livet?

 

Det var ikke et liv som gav meg noe form for trygghet. De slo seg på brystene og gav meg store ord av kalde og falske løfter. De gav meg store sår på innsiden, og rev i stykker godheten i meg med vold. 

Jeg var så lei meg og uvitende om hatet, som de sådde i meg i en ond sirkel av en ond innflytelse. Satan brukte mine fæle venner til å torturere min sjel med smerter og løgn, følelser av frykt og store mengder av depresjon. 

 

Jeg sa til meg selv flere ganger at det var ikke over. Jeg smiler enda til meg selv i speilet noen ganger. Jeg er uten tvil et bedre menneske, som endelig får smake på en ekte godhet og Kjærlighet hver dag. Jeg lever et sterkt liv som kristen. Jeg er en åndelig person som skriver salmer og uttrykker en dyp kjærlighet til en verden som ikke kjenner Gud i Kristus. 

 

Jeg har gjort flere selvmordsforsøk, men det er hemmelig. 

 

Jeg er jo ikke redd for å blø litt uten å miste kontroll. Jeg er tørst og sulten etter å oppleve nye høyder med framgang, og lykke i livet. Jeg skriver noe viktig, som kan være til inspirasjon mot mørke sider av livet. Jeg sier det klart og tydelig at dere skal ta vare på dere selv og holde fast på det som er godt, prisverdig, verdifull, et brennende håp og kjærlighet mot livets motgang. 

 

Jeg er ikke ferdig med meg selv.

 

Jeg er ikke ferdig med livet.

 

Ikke gi opp.

 

Du er viktig.

 

Jeg er viktig.

 

Du er viktig.

Les mitt innlegg om håp her i linken: Et spørsmål om håp. Les mitt forrige innlegg her: Mennesker. Les mitt innlegg om et annerledes liv her: Et annerledes liv.

 

 

 

Mennesker

Er det så mye liv å kjenne? Jeg føler meg levende og begeistret. Det er en tanke om gangen, og litt svettedråper. Det er litt som å kjenne seg viktig på en komfortabel og trygg måte. Jeg har ikke sett regn på noen dager. Jeg tenker på gode dager og føler meg meget frimodig. Det er mye som kan diskuteres, som et hjelpemiddel mot nervøsitet og angst. Jeg har kikket ned på telefonen og følt meg avslappende fri. Det er ikke så mye mer å beskrive av min gode form, som også lar gleden skinne ut som en stor styrke mot depresjon.

 

Det er ikke slik at jeg er selv sikker på alt som handler om etikk og menneskesyn. Jeg er flink til å  bedømme personlige ting med riktig informasjon og opplysninger. Jeg har en god dømmekraft, som hjelper både meg selv og mange som kjenner min autoritet.

Jeg kjenner mennesker, og ikke minst meg selv. Det er både kunnskap og kompetanse som manifesterer godt i gode erfaringer for gode forbilder. Det handler ikke om å gi et forslag eller to, men å kjenne min neste dypt nok som meg selv.

 

Jeg ønsker ikke å være radikal på noe som helst måte, men jeg ransaker en viktig rolle som identifiserer en person av kjærlighet. Det er jo den viktigste delen av leksen. Det er også den største og første delen av en praktisk lærdom.

 

Det handler ikke om å være best. Det handler om å lykkes med en oppriktig innstilling, som også gir gode effekter og lærdommer i en viktig karriere. Jeg understreker en viktig egenskap, som utarbeider gode prosesser i personer, som ønsker å oppleve en stor lykke i livet.

 

Jeg er ikke redd  for å blø

 

Det er vanskelig å møte vanskelige mennesker som har et godt kjennskap til rusmiljøet og voldelige miljøer, eller virksomheter. Noen ganger så er det brister i ukontrollerte panikk tilfeldige situasjoner, som får meg til å kjenne på blodsmak i munnen. Jeg har aldri tabbet meg ut, men jeg har hørt mye voldsomt dumt, som har gitt meg svettedråper og angst. 

 

Det er så viktig å både elske seg selv og sin neste, som seg selv før prosessen går videre til et høyere nivå. Jeg har jobbet en del som miljøarbeider i rehabilitering senter. Jeg har fullført gode personlige oppfølginger, og gitt ut medisinske pakker og tabletter. Jeg har sett gode forandringer i menneskers liv og helse. Det har gitt meg så mye glede og legedom. Det er veldig viktig å ta til seg slike resultater og erfaringer. 

 

Jeg håper at disse ord har gitt dere noe mer daglig å tygge på enn normalt. Jeg elsker å lese forskjellige synspunkter om et viktig tema, så gjerne skriv inn i kommentar feltet og del inn forskjellige meninger. 

 

Les mer om kjærlighet her i linken: Kjærlighet 

Les mitt forrige innlegg om ekte tårer her i linken: Ekte tårer 

Les mer om min politikk her i linken: Et farlig terningkast 

 

Mennesker. 

 

Ekte tårer

Det er trist. Et indre sår som er en smittsom plage. En sorg som river ned livsmotet. Det er kaldt ute, og hjertet banker og banker inn hvert hjerteslag for sinne, uro og misnøye. Det er vanskelig å falle til ro. Det gjør vondt å drikke vann, mens tanker gir meg tårer og trøst. Jeg har hørt noe, som jeg slett ikke vil høre. Jeg har kjent på lidelser, som har gitt meg kalde skuldrer. Jeg ønsker å dele min kjærlighet med noen. Jeg ønsker å si noe godt til en person som er glad i meg. Disse dager har gjort meg motløs i kroppen.

 

Har jeg gitt en tydelig beskjed? Det er ikke så viktig for meg. Jeg kjenner ofte en trang og lengsel etter å nynne, eller synge gode sanger som gir legedom i sjelen. 

Det er vanskelig å bare nyte dager som jeg slett ikke har behag i. Det er onde dager, som jeg slett ikke har behag i. Jeg forstår hva dette er for noe i et stort og grått bilde. Jeg forstår hva ord er for noe, som kan beskrive mine følelser i dager som mangler sol og glede.

 

Det er mine ord som folk ikke vil høre på. Det er mine følelser, som folk ikke vil forstå. Det er mine lidelser, som folk nekter å kjenne på.

 

Jeg vet ikke hva de tenker om meg. 

Jeg vet ikke hvem de egentlig er. 

Jeg vet ikke om jeg er glad i dem. 

 

Det er trist.

 

Det er ikke så viktig for meg å leve slik. Det får meg til å tørke vekk tårer, som er ekte tårer. Jeg er ikke helt ferdig med meg selv. Jeg vet hvem jeg er i dager som mangler sol og glede. 

 

Jeg har sagt at de bør gi meg fred. 

Jeg har sagt at de er falske venner. 

Jeg vet ikke om jeg er glad i dem. 

 

Det er trist.

 

Jeg forstår hva ord er for noe, som beskriver mine følelser i dager som mangler sol og glede. Jeg snakker om dager, som gir meg ekte tårer.

 

Ekte tårer. 

 

Ekte tårer.

 

Ekte tårer. 

Les mer om hva som er meningen med livet her i linken: Hva er meningen med livet?

Les mitt forrige innlegg her i linken: Jeg er et menneske

Les mer om et svar på tungen del 1 her i linken: Et svar på tungen

 

 

Jeg er et menneske

Det er mange ting å tenke på. Jeg vil ikke legge meg ned for å sove. Jeg har kanskje andre planer, men jeg føler meg tidspresset, og bekymret over ting som har nesten slått meg ut av bevisstheten. Jeg mener at jeg har vært (med)skyldig i straffbar saker, som er blitt dekket av en liten sanksjon eller en mild erstatning straff, som for eksempel samfunnstjeneste, som er en obligatorisk aktivitet (med plikt) eller møter å følge opp.

 

Jeg mener at det er mer enn rivende tanker, som gjør meg urolig. Det er på en måte litt hemmelig, men det er vanskelig å legge skjul på vonde minner, som til og med kan forstyrre kvelden og søvnen. 

Jeg er ikke en ulykkelig person, som bor utenfor Stavanger. Jeg er et åndelig menneske, som alltid tar vare på personlige vitnesbyrd og personlige erfaringer med et brennende hjerte. 

 

Det er ingen som kan hindre meg i å leve litt annerledes enn vanlige mennesker. Det er gode lærdommer, relevante erfaringer og informasjoner fra mine  livshistorier, som kan tolkes åndelig, gi lærdom med åndelig innsikt (Guds ord) og brettes ut som et ordspråk med visdom, innsikt og innhold. Det vil si at jeg har lært mye av å leve slik at jeg bruker en åndelig tolkning og forståelse i en skriftlig formidling. Det er vanskelig å forstå, men kjekt å ha kjennskap til.

 

Jeg mener at det gjør vondt å bli slått, og spyttet på for onde og tåpelige gjerninger. Men det er verre og bedre å lide en voldelig forfølgelse eller bli brutalt straffet for å gjøre gode gjerninger for Gud i hjertet. 

Det er derfor jeg nekter å vise noe form for redsler, eller frykt for det jeg står for i en skriftlig formidling og gjerninger.

 

Jeg sier det flere ganger uten å bli verken trøtt eller skuffet. Det er mer enn rivende tanker som gjør meg urolig. Det kan være hendelser, hindringer eller frykt for døden.

Jeg vet at det er noen som ikke liker mine ord og uttalelser. Det er nesten umulig å ignorere dette. Jeg vil slett ikke kjefte på noen, eller peke direkte på noen, men vedkommende vet meget godt hvem det gjelder.

 

Vedkommende vet meget godt hvem det gjelder.

 

Jeg kjenner det sterkt på meg at det er noen som ikke liker mine ord og uttalelser. Det er nesten umulig å ignorere tanken, eller den vonde følelsen. Jeg vil slett ikke kjefte på noen, eller peke direkte på noen, men vedkommende vet meget godt hvem det gjelder.

 

Ikke hat meg. 

 

Jeg er et helt vanlig menneske.

 

Jeg er et menneske. 

 

Les mer om mine inspirerende ord fra hjertet i denne linken: Ord fra hjertet

Les mer om mine troverdige ord i denne linken: Ta vare på ditt hjerte

Les mer om visdomsord fra mitt hjerte i denne linken: Et svar på tungen (del 2)

 

Jeg er et menneske. 

 

Et annerledes liv

Jeg er ikke nervøs eller redd for å miste kontroll. Jeg lurer på forskjellige ting, som er problematiske ting i tråd med livet. Jeg slet meg gjennom en vond fortid, og betalte en stor pris for å holde meg i live. Det er enda litt urettferdig å kjenne på lidelser, som er tankevekkende minner og frykt fra en fortid, som nesten drepte meg. Jeg tok ofte store svelg av juice, for å riste av meg en ubehagelig følelse. Det er en utfordring i å leve. Det er ikke lett å overleve.

 

Hør på din egen stemme og kjenn på en motstand, som presser deg ned til motløshet og depresjon. Jeg er ikke et problem mot samfunnet. Jeg er ikke en lovbryter, som elsker makt og ondskap. 

Det er ikke mine ord som gjør deg urolig. Det er en ond innflytelse. Det er noen (aktører) som har manipulert meg og deg til å gjøre noe annet av ondskap enn det som er normalt og nødvendig å gjøre. Det er dette som gjør deg nervøs og urolig. 

 

Det er noen som venter.

 

Jeg har forklart og diskutert meg ut av en ond sirkel. Jeg løp og reiste til østlandet for å puste og leve videre. De gjorde meg urolig. Jeg var bare en liten brikke i et stort bilde (brikker) av ondskap og urettferdighet. Det er ikke min måte å leve lenger.

 

Det er noen som venter. 

 

Jeg skrev en lang sms melding til en av mine hus kamerater.

 

Jeg skrev en tydelig melding om framtid og håp. Jeg var usikker på livet, og rømte fra Stavanger med et sårt hjerte. Jeg var allerede kald og død i meg selv. Det var ikke noe annet valg å ta. Jeg rømte vekk fra vestlandet og forsvant. 

 

Jeg lurer på forskjellige ting som er problematiske ting i tråd med livet mitt. Det er noen av mine fortids venner som venter på en ny mulighet i fengsel avdelinger. De har ikke gitt opp, og legger enda ut skjulte onde planer som er effektive og utarbeidet. 

 

Jeg fikk en sms melding fra en kompis. Det tok opp til 5 år før jeg ble kontaktet igjen. Jeg bodde i Østlandet i 4 år, men kom tilbake til vestlandet i det 5. året for å rydde opp og jobbe. Det var et økonomisk problem å løse i tråd med andre ting, som utfordret meg i vennekretsen.

 

Det er noen som venter på meg. 

 

Jeg tok vare på meg selv i årene som kom helt til idag, men føler sterkt på meg at noen følger etter meg med hevnlyst. Jeg er ikke lenger den samme personen som før. Jeg har fullført en god utdannelse, og lever et annerledes liv enn livet før.

 

En dag så jeg telefonen min vibrere uten å stoppe i 5-10 minutter. Det tok ikke lang tid før en sms melding kom inn. Jeg åpnet telefonen og la fort merke til en lang sms tekst. Jeg gadd ikke å lese meldingen, og slettet den fra telefonen min for godt. 

 

Jeg slettet meldingen fra telefonen. 

 

Jeg er ikke lenger den samme personen som jeg var før. 

 

Jeg la det sterkt på mitt hjerte.

 

Jeg var usikker på meg selv. 

 

Jeg lever i et annerledes liv. 

 

Les mer om mine vanskelige håndteringer i livet her i linken: Det er vanskelig

Les også mine oppmuntrende ord om et liv, som er ikke rettferdig her i linken: Livet er ikke rettferdig

Les mitt innlegg om et selvmordsforsøk her i linken: Selvmordsforsøk

 

Et annerledes liv. 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top