Hva er meningen med livet?

En uke om gangen, og stormen går forbi. Dagene er skrevne og lånte dager. Folk tenker ikke på hvorfor, eller hvordan livssystemet er konstruert med innhold av en bundet tidslinje, energi, hensikt, og popularitet. Vi er så opptatt av en blindhet, som manipulerer oss til å bare fokusere på dagens innhold i et politisk system.

 

Vi har så mye av bærekraftig energi og utvikling. Det foreligger en teknologisk oppgradering, som allerede kommunisere aktivt med framtidens tekniske aktiviteter. Det er noe i oss som søker etter en overfladisk trygghet. Vi har et felles behov for en avhengighet av noe, som er av større makt, innflytelse og posisjon. Det er liksom et lite håndfull av mennesker, som virkelig skjønner hvorfor vi er blitt skapt, og hva meningen med livet egentlig er.

 

Jeg tror at Gud har skapt hele universet med innhold av galakser og livssystem. Jeg har tro på en større makt og autoritet. Jeg vet at Gud alltid utfører det som behager ham, og derfor er verden og mennesker skapt, for å oppdage Gud, kjenne Gud, og være til behag for Gud. 

 

Vi vil jo egentlig bygge noe stort for oss selv. Vi jobber og utvikler oss i næringslivet. Det er et samarbeid i en vond politisk verden, som handler om menneskerettigheter og ytringsfrihet. Vi blir aldri mette av å tilregne oss så mye kunnskap om nesten alt hver dag.

 

Jeg vet at dette høres ganske logisk og kjent ut. Det er jo uten tvil ganske mye ondskap i denne motgangen, som også er i tråd med bibelske profetier og sannheter. Jeg har tro på en ny begynnelse i framtiden. Jeg er en åndelig person, som har mottatt mye åndelige fylde av syner, guddommelige åpenbaringer, manifesterende opplevelser i Guds kraft, og profetier. Jeg vet at denne onde verden som består av stolthetens makt, urettferdighet, krig, elendighet og politisk regjering kommer til møte slutten og en ende på alt.

 

Vi befinner oss i en planlagt tidslinje, som er innsatt og installert av Gud. Det finnes en begynnelse i skapningens og menneskes historie. Det er også et sluttskapittel, som venter på oss.

Hva er egentlig meningen med livet?

 

Det er så mye vi lurer på. Det er liksom en tid for alt, men vi er dødelige mennesker og lever bare på jordens overflate i en stund og forsvinner dermed inn til evigheten. Tenk litt på dette. Evigheten er lagt ned i oss alle av Gud, men vi er ikke bevisst på det. Jeg vil helst ikke tvinge noen til å bli kristen, men kristendommen og andre religioner inneholder noe som er av evige verdier.

 

Det er nesten flaut å tenke på akkurat dette, men det er faktisk en sannhet. Kristendommen har hjulpet meg veldig mye. Jeg ønsker helst ikke å bli hatet på grunn av min tro, men jeg deler alltid det som brenner mest i mitt hjerte.

 

Tygg litt på dette.

Hva er meningen med livet? 

 

Jeg har gitt dere et godt svar.

 

Hjerte for hjertet

hvor er du?

Hjelpeløs og sjenert, men en dråpe av kjærlighet traff meg om dagen. Et godt hjerteslag for hjertet. Urolige dager i uken, men en kjærlig stemme stakk meg dypt i hjertet. En slipt kniv og en dråpe av blod på bladet.

Redselen kom over meg som en varm dyne

 

Jeg prøvde å finne det mitt hjertet lengtet etter. Jeg sa til meg selv: *Du er usynlig*. En storm vind kom og bølget opp mye bråk i uværet utenfor leiligheten min. Jeg følte meg ikke ensom.

Hvor er du?

En melodi, og et godt hjerteslag for hjertet. Kjærligheten ble dypere og mer følsom. Jeg følte meg ikke ensom. Jeg ville kjenne på henne, men hun var ikke i mitt liv. Jeg ville berøre hennes utstrålende skjønnhet, men hun var ikke i mitt liv. Jeg sa til meg selv:*Du er usynlig*. Det var som å kjenne på hennes hjerte i mitt hjerte.

Hjerte for hjertet.

Hun forlot meg i fortiden, men hennes kjærlige nærvær gav meg en varm og dyp omfavnelse. Det var ikke nok. Det var en dyp følsom kjærlighet som var nesten ubeskrivelig godt. Det var som å svømme i den. Jeg hørte lyden av hennes fottrinn/steg. Jeg så ingenting, men kjente henne dypt i mitt hjerte.

Du sa at jeg burde bety alt for deg. Du var jo ubegrenselig varm og god. Kjærligheten stakk meg dypt i hjertet som en slipt kniv i kjærligheten. Du var der, men forsvant ut av livet mitt. Dine tåre dråper, dine svettedråper av blod. Du kysset meg og bet meg på leppene. Du var min kvinne.

Du var en del av meg. En del av min kropp. Min kjærlighet og kjæreste.

Hvor er du?

Det var ikke nok. 

Usynlig. 

Det var ikke nok. 

 

Hjerte for hjertet. 

 

 

Et nytt kapittel

Plutselig sprang jeg hjemover av glede og begeistring. Solen skinte sterkt på meg, og livet så lysere ut enn normalt. En mørk verden, og en halvskrevet biografi som inneholder mye mer enn bare få ord. Jeg var ikke helt ferdig. Jeg ville ikke gi opp. Så mye informasjon og detaljer i hektiske hverdager. Jeg ble plutselig eldre og sterkere. Det var som å telle på mine dager og omfavne hver side etter side i en bredere forståelse.

 

Hvem er jeg egentlig? Og hvordan vil du beskrive meg som din venn? Jeg fikk ikke noe konkret svar, og heller hadde jeg ikke så mange venner å være sammen med. Men jeg hørte noe, eller følte noe. Jeg visste at klokken enda tikket og fikk kjenne på en stor livsglede, mens livet mitt enda rullet framover mot framtiden.

 

Jeg begynte å trene igjen, og hadde plutselig en god jobb i en stund. En tid som dette fikk meg til å glemme å se tilbake til fortiden. Jeg ville helst se framover og glede meg enda mer.

Det var ikke alt.

 

Så mye å lære. Det var liksom et nytt kapittel. Det var som å være med å konstruere ferdig et nytt kapittel. Det var ikke et kjedelig kapittel, men det var et ferskere, omfattende og strukturerende kapittel å omfavne. Til tross for all motgang og uvær så kjente jeg på en oppstandelses kraft, som fikk en motor inni meg til å jobbe, vibrere og innstille meg til å fortsette å leve, og bli et bedre menneske.

 

Hvem er jeg egentlig? Hvordan vil du beskrive meg som din venn? Jeg fikk ikke noe svar. Jeg ville bare bli et bedre menneske. Noen bare kom forsiktig inn i livet mitt og forsvant plutselig, mens andre kom inn og ble rett og slett bare kastet ut av meg. Ingen ville beskrive meg som en sann og trofast venn. Jeg kunne heller ikke stole på noen.

Det var ikke alt.

Det var heller ikke slutten på noe stort. Jeg husker at jeg sprang hjemover med en stor glede. Jeg var så begeistret. Solen skinte sterkt på meg. En bevisst forståelse på en halvskrevet biografi, som inneholder mer enn noe få ord. Jeg skulle selv skrive den ferdig. Jeg var ikke ferdig.

Det er et nytt kapittel.

Velkommen

Det har gått mange år. Jeg er enda i live. Det er ikke noe særlig nytt, eller så overraskende nytt. Det tok litt tid, men hjertet mitt sluttet aldri å banke. Jeg var jo egentlig ikke helt ferdig, men trengte litt tid til å reflektere, meditere, observere og kjenne på forskjellige ting i livet.

 

Jeg var en aktiv blogger i perioden 2016-2018 i en eldre versjon av denne bloggplattformen. Det var veldig mye som kom ut av mitt brennende hjerte. Det var en begynnelse på noe stort, og en eksperimenterende trening på et fundament, som gav meg en større tro på meg selv og en større frihet. Jeg var rett og slett ikke ferdig. Det var en trøstende baktanke.

 

Jeg er endelig tilbake til blogg universet. Jeg har gledet meg og gråtet litt inni meg. Det har gått noen år, men energien min er tilbake. Mange år er gått forbi, men jeg er tilbake med mer å gi av meg selv.

Velkommen.

 

Jeg har skrevet mitt første innlegg etter 6 år i fravær. Jeg har ventet på å skrive en ny start om noe, som kan glede både mitt hjerte og deres hjerter. Dette er en velkomst hilsen. Det er mye å glede seg til. Jeg har gitt beskjed, og ønsker endelig å grave opp mye nytt, spennende og ikke minst skrive om et helt nytt kapittel av livet mitt.

Ønsk meg velkommen.

Ønsk meg lykke til videre.

Dette er på en måte min nye mestro06 blogg, som har fått en oppstandelse, eller kommet tilbake på blank ark etter 2018. Jeg sender dere alle en god hilsen, og kommer til å skrive mer snart.

❤️❤️❤️❤️❤️

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top