Livet er kort

En ide om å svømme fort. En ide om å lykkes. En gledens dans hos den individuell/vedkommende, som overlever. En takke tale til en urolig forsamling, men en følsom glede slår rot i sjelen når nåden fra himmelen er omfavnet i en stor takknemlighet. Jeg kan høre at mine venner, og bekjente kjører, og kjører forbi mitt bosted i en voldsom fart. Jeg forstår at de er mennesker, som elsker å springe uten å stoppe, mens de lever i et utsvevende og formørket liv uten tro på noe Guddommelig. Jeg har tilgitt alle, som har gitt meg uro og trengsler. Jeg er et nytt menneske i et nytt livs kapittel. Jeg skriver det ned i salmer/salmebok, som er Mestro bloggen min.

 

Det er som å føle seg bli revet ut av en vredes ild. Det er som å fly høyt opp i skyene, mens det som er råttent og avskyelig faller godt ned fra skyene og plasker hardt i hjertet til galskapen. Noen vil ikke ta telefonen når uønskede gjester/venner ringer. En tornado storm bryter seg inn i en ukjent dal, for å vekke opp mennesker, som elsker vold, hat og ego. Jeg hører at vindkreftene skaper motstand i en urovekkende forstyrrelse. Jeg hører at mennesker er lei av å leve med sykdom. Jeg kjenner en glede, som er en salvet olje i en rensende kraft. En livshistorie, som er dekket av mirakler. Det er mitt levende vitnesbyrd. 

 

Kjærlighetens favn er i et tett forhold/samliv, i en omfavnelse, og en myk nytelse i en kjærlig godhet. Jeg kjenner min frustrerende stillhet, som gjør meg rolig og sterk på innsiden. Min tørst er slukket, og min lengsel er en dyrebar tro i et levende håp. Hvem kjenner meg som seg selv i et speil? De tror på mine ord, som er saltet med visdom, men de glemmer meg bort i folkemengden og i en vindkraft. 

 

Jeg sa: Han har en svak stemme. 

 

Min venn har en gammel bibel, som er uåpnet, og dekket av mye støv. 

 

Livet er kort. 

Livet er stort. 

 

Ei liten jente lever med et stort smil. Hun går og vimser uten å snu seg. Hun går en dag og snur seg litt rundt. Hun fester sitt blikk på sin livslengde, og blir sjokkert, for hun har plutselig blitt 30 år. Hun er en vakker og attraktiv kvinne, som elsker å sitte på en stol i loftet og studere seg selv i et gammelt speil. En dag sitter hun på den brune stolen og studerer seg selv lenge i speilet. Hun snur seg rundt for å være litt mer befriende, og snur seg tilbake mot speilet, og skriker av sjokk, for hun er nemlig en 70 år gammel kvinne, som en gang var en liten ungpike med litt brune fregner på ansiktet. 

 

Klokken tikker. 

 

Livet er kort. 

 

Jeg smaker ofte ølen/alkohol, og finner ut at den bedrar og biter meg dypt i hjertet. 

Jeg kjøpte gleden, og tok en beslutning om å vurdere den som falsk, kortvarig og mislykket. 

 

Jeg er et nytt menneske.

Men det er et spørsmål.

Hvordan er hele livet mitt? (Hele livshistorien).

 

Ingen svar. 

Ingen svar. 

 

Livet er kort. 

 

Det er kanskje en ide å svømme fort. Det er kanskje en god ide å lykkes stort i livet. Det er noen som har det bra, og det er noen som lider stort i elendigheten og kjedsomheten. Jeg har et par tanker til den individuell/vedkommende, som står for å overleve i livet. Det er tid for alt under den brennende solen, men visdommen er lommelykten, som gir lys på den farlige stien. 

 

Gledens olje gir meg styrke i gledens kraft. 

 

Hva mer venter jeg på, mens klokken tikker videre?

 

Ikke hat

Ikke drep. 

 

Jeg er i et stort bilde. Jeg er et eksempel på noe stort i et utstrålende mesterverk. Jeg har behag i det. Det er prisverdig i et mirakelt liv. Det er en flammende kjærlighet i mitt kortvarig liv. Det er en omfavnelse hver dag for livet. Jeg skriver til hjerter. Jeg skriver tydelig på hjertes tavler. Det finnes gode begrunnelser for å forsvare tilfeldighetens teori, men blindheten er utydelig og ond. Livet har en mening, som er Guddommelig og elsket. Det finnes ikke tilfeldigheter i ditt liv. Det er en grunn for at du lever på jorden. Husk at det er Gud, som har skapt deg i alt, som er skapt. Da er det en mening med alt du gjør utenfor tilfeldighetens kraft. Det kan jo derfor være lurt å oppdage Gud i frelsen.

 

Jeg har et spørsmål.

 

Og jeg venter.

Jeg venter.

 

Ingen svar.

Ingen svar.

 

Mitt liv er kort.

Ditt liv er kort.

Hans liv er kort.

Hennes liv er kort.

 

Livet er kort. 

 

Livet er kort. 

 

Livet er kort. 

 

Livet er kort. 

Les mitt forrige innlegg her: En kunst på innsiden. Les mitt innlegg om blogg konge her: (Blogg konge) En omfavnelse❤️. Les mitt innlegg om et annerledes liv her: Et annerledes liv. Les mitt innlegg om å være et menneske her: Jeg er et menneske.

 

Jeg er Blogg kongen idag også, og ligger enda på 1.plassen i topplisten. Takk til alle mine lesere❤️❤️

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En kunst på innsiden

En salvet sang er lagt på leppene. Jeg kjenner frihetens kraft i en stor løft, som blåser vekk forstyrrelser i bølger av motstand. Jeg går og puster skikkelig med en god og følsom glede for livets framgang og lykke. En komplisert fortid under en nådeløs makt. En åpenbaring i en brennende kjærlighet, som har skyvet vekk et par tunge steiner, som har blokkert min sti på en retning til det frie livet. Jeg går på en retning til det frie livet. Jeg er et nytt menneske, med et nytt hjerte. 

 

Stillhet. 

 

Jeg er den type person, som ignorerer vanskelige forhold. Jeg stoler på noen få mennesker, som studerer mitt hjerte som deres. Det er ikke flaut å leve videre med dette, som er en positiv innstilling. Jeg tar mine skyldfølelser på alvor mot enhver krenkende diskusjoner, om min personlighet. Det er mer enn flere bekreftende stadfestelser på en ekte identitet, som er viktig å belyse fram/skinne fram i gode og onde tider. 

 

Jeg tør tydeligvis å snakke åpenhjertig om meg selv på en vennlig måte. Jeg ser jo ikke dårlig ut, men det er en forståelse på forskjellige ting i hemmelige ord, som påvirker hjerter grått i mye sorg for livet. Det er viktig å forstå hvorfor man gleder seg i en periode, og forstå hvorfor man gråter og frykter i en ond plan. Det er liksom ikke et rettferdig liv å omfavne, men det er et skjult tema. 

 

Stillhet. 

 

Jeg vet noe, som er viktig for mange i rolige dager. Jeg har hørt noen si til meg at jeg trenger en kone i mitt liv, men kjærligheten som oppdro meg i mitt forrige forhold, eksisterer enda i mitt hjerte i en berørende åpenbaring, som omfavner meg med en kraft i kjærlighetens favn. Det er både en seksuell tilfredsstillelse og en godhet, som smelter mitt hjerte med en følsom glede i en kjærlig kraft. 

 

Jeg kjenner kanskje ikke deg. 

Men. 

Jeg har et speil i huset, som åpenbarer et feil bilde av meg. 

Jeg ser ond og vakker ut. 

Men jeg er annerledes på innsiden. 

Jeg er en mild og vakker kunst på innsiden.

 

Vinden blåser. 

Vinden blåser. 

 

En vakker sang er lagt på hjertet. En melodisk styrke i frihetens kraft. Livet er min gave. Jeg vil nevne deg, som en del av mottaker listen. Livet er også din gave, som er brettet guddommelig ut foran dine store øyner. Jeg husker mitt første kyss. Jeg husker min første sex. Jeg omfavner hver dag, som min siste dag på norsk jord. 

 

Stillhet. 

 

Jeg er et åndelig menneske, som studerer både onde og gode krefter. Jeg lytter til få mennesker, som gir meg visdom i hjertet. Jeg vet hva som er mening med livet, og jeg er i et skuffende og kaldt fellesskap med frelseren, som døde for meg for 2000 år siden. Jeg er rett og slett åpenhjertig, for å åpenbare litt av livsstilen min, og gi dere et bilde av den sanne meg, som er kanskje annerledes i dine/deres øyner.

 

Vinden blåser på utsiden, og sengen min er varm og myk. Jeg vet hvorfor jeg er så takknemlig. Jeg vet hvorfor jeg er annerledes på innsiden. Det er en god og følsom glede for livets framgang og lykke. Jeg er også takknemlig for å ligge øverst på 1.plassen i topplisten idag også. 

 

Men hvem er jeg i dine/deres øyner?

 

Jeg er en venn.

 

Jeg er en fiende.

 

Jeg er annerledes på innsiden.

 

Jeg ser ond og vakker ut

Men….

 

Jeg er en ydmyk person, mild, fargerik, utstrålende, og en vakker kunst på innsiden.

 

En kunst på innsiden.

 

En kunst på innsiden.

 

En kunst på innsiden.

 

En kunst på innsiden. 

Les mitt forrige innlegg her: Et hjerte for politikk (del 2) Les mitt innlegg om Blogg konge her: (Blogg konge) En omfavnelse❤️. Les mitt innlegg om “Et feil bilde av meg” her: Et feil bilde av meg. Les mitt innlegg om å være et forbilde her: Forbildet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et hjerte for politikk (del 2)

Vi har en drøm om framtiden. En kraft i språket, og en uslokkelig kjærlighet i en stor og brennende visjon. Det er en drivkraft i retorikk gaven, som smelter inn et håp og kjærlighet til et levende publikum. Et bankende hjerte for politikk i livet, forandrer et livssyn og gir optimismen mer makt enn informasjon fra innsiden. En følsom glede i en innflytelsesrik regjering, som utleverer ryddige forklaringer for stabilitet og utfører en rettferdig fordeling av politiske normer i rekkevidde oppgaver. Det er en politikk som gjør Norge populært. Det er et hjerte, som brenner for dette landet.

 

Norsk politikk er utlevert av det norske folkestyret, som er et representativt demokrati. Vi kjemper for en større makt i Europa, og Norge er jo egentlig en enhetsstat, som er uten tvil bygget på maktfordelingsprinsippet og prinsippet om parlamentarisme. Det er jo enkelt forklart at det er en politisk makt og myndighet i Grunnloven, som er fordelt nasjonalt mellom regjeringen, Stortinget og domstolene. 

Norge har en spennende politisk historie og en åndelig tilknytning til kristendommen. Vi bruker en indre lærdom om gode verdier og Kjærlighet i omfattende saker, som spiller inn en veldig stor rolle i politiske sammenhenger, som gir nordmenn trygghet, glede, frihet, respekt, kjærlighet, spenning, effektivitet, omsorg osv. Vi bruker en strenghet, som er en god makt metode i en kjærlig og vennlig måte i samsvar med norske formelle normer i det norske lovverket. 

 

Et land av integritet uten en inkluderende rolle i en verdenskrig. Et land, som kjemper mot fattigdom og elendighet gjennom storm og uvær, som er omgivelser. Jeg kjenner den norske friheten på en større plan enn informasjon og kunnskap. Den norske friheten gir en god og langvarig oppdragelse for de store, og for de små. Vi har en voldsom kraft i ytringsfrihet, som bygger en positiv side av en langvarig utvikling i norsk politikk. Ytringsfriheten bygger også gode relasjoner for store resultater gjennom dekkende utfordringer, åpenbaringer og kriseplaner i et norsk politisk samfunn. 

 

Vi trenger hverandre i en større enhet for gode erfaringer, og opplevelser i store forandringer. 

 

Vi er som et hjerte, som er fryst i snøen. 

 

Et hjerte for politikk. 

 

Jeg hører at mitt hjerte banker rolig. 

Jeg hører mange ting fra innsiden. 

Men. 

Jeg lurer på hva slags politikk vi bruker/utfører i Norge? 

 

Norges politiske system bygger jo nødvendigvis på at Norge er et konstitusjonelt monarki (kongeriket), et representativt parlamentarisk demokrati og en rettsstat. 

 

Jeg forstår at siden 1814, så har landet hatt en demokratisk statsforfatning (regler om de øverste statsorganer) i forhold ( i henhold) til prinsippet om folkesuverenitet. 

 

Vi har en stor politisk makt, og en sterk tro. 

 

En sterk og rotfestet tro. 

 

Det var noe som fikk meg til å stå opp tidlig idag. Det var gode tanker om en vellykket politikk i en større verden. Vi har jo en drøm om en lysere norsk framtid, men jeg ser for meg en ny verden, en ny regjering med balanse og struktur. Jeg ser for meg en nypusset verden med større frihet, kjærlighet og rettferdighet. Det er i en konfronterende mening, og det er i en spennende retorikk gave, som smelter inn et håp og en kjærlighet i hjerter til et levende publikum. 

 

Vi trenger ikke å hate hverandre på grunn av dårlig politikk. 

 

Vi trenger å forstå at vi er som et stort hjerte, som banker og fryser i snøen. Vi er et land i ruiner, vi er så separerte og stolte. Vi biter hverandre og hater hverandre med en kald kjærlighet. 

 

Jeg elsker en politikk, som lærer et hjerte å elske sitt land med en brennende kjærlighet.

 

Jeg lytter forsiktig. 

 

Jeg ser for meg en ny verden, som er dominerende kontrollert av en rettferdig regjering i en balanse og struktur. Det kan jo være en trivelig og ferskere verden med større frihet, rettferdighet og Kjærlighet.

 

Det er jo kanskje en stor drøm for de fleste. Det er kanskje en lengsel, som får politikere til å tale høyt og tydelig. 

 

Jeg forstår at vi har en drøm og et stort håp. 

 

Jeg mener at vi er en nasjon og et stort hjerte. 

 

Som er. 

 

Et hjerte for politikk. 

 

Et hjerte for politikk. 

 

Et hjerte for politikk. 

 

Et hjerte for politikk (del 2) 

Les del 1 av serien “Et hjerte for politikk” her: Et hjerte for politikk. Les mitt politisk innlegg om “Et farlig terningkast” her: Et farlig terningkast. Les mitt innlegg om et norsk hjerte her: Et norsk hjerte. Les mitt innlegg om 17. Hilsen her: 17. Mai hilsen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Blogg konge) En omfavnelse❤️

For en lys dag å omfavne. Det er så motiverende godt å ligge på toppen av topplisten, som blogg nr: 1, og 1.plassen. Det har vært flere gode perioder og runder med ei spennende blogg løype mot 1. Plass, som er en kongelig plassering, som mange konkurranse instinkte toppbloggere kjemper for. Vibbedille, som har vært en nydelig blogg dronning i flere dager har gjort et fantastisk og nydelig blogg arbeid i en flytsom drivkraft for nr 1 plassering. Jeg er takknemlig for all glede, motivasjon og oppmuntringer, som mine lesere har gitt meg. Idag er det nemlig min tur å være en konge blogger og toppblogger på toppen i 1.plassen av topplisten.

 

Jeg skrev i kommentarfeltet igår etter å ha mottatt litt trøstende ord fra en medblogger (Bunny) under innlegget “et skritt mot døden (del 2)” . Jeg skrev at selve innlegget har en dyp, krenkende og konstruktiv side med dynamikk i innholdet. Teksten uttrykker en mild personlighet, som får depressive lesere til å speile seg i teksten og elske teksten, som beskriver en dyp sorg i indre opplevelser og utfordringer. Det er jo selvfølgelig slik at noen føler seg litt triste og nedbrytende, mens andre velger å omfavne teksten, som er skrevet fra mitt hjerte til hjerter i lesere. Takk for gode sidevisninger og kommentarer. 

 

Idag skal det feires, for å feire med et brennende hjerte i en stor og overveldende glede. Jeg omfavner denne dagen, som en lys dag. Jeg har en del øl, som må drikkes opp i en velfortjent feiring før rom julen, og julaften trer forsiktig inn. 

 

Jeg vil takke alle levende mennesker/lesere, som daglig studerer bloggen min med sultne hjerter. Jeg er så takknemlig og åpenhjertig glad idag, for konge tronen på toppen av den berømte topplisten.

 

Takk til alle mine trofaste lesere, og lesere, som støtter meg hver dag med gode sidevisninger og delinger på bloggen min.

Takk for alt av det gode, som har skjedd i blogg samfunnet etter at jeg kom tilbake til bloggen i mars 2024, og etter 6 års pause i fravær.

 

Jeg elsker dere alle sammen med en stor kjærlighet❤️❤️❤️❤️❤️

 

Stor kjærlighet❤️❤️🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻

 

(Blogg konge) En omfavnelse❤️

 

(Blogg konge) En omfavnelse❤️

Les mitt forrige innlegg her: Et skritt mot døden (del 2) Les mitt innlegg om et brennende hjerte her: Et brennende hjerte. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hjerte for hjertet (del 3) Les mitt innlegg om politikk her: Et hjerte for politikk.

 

 

Et skritt mot døden (del 2)

Jeg ser at frykten gjør mennesker urolige. Jeg ser at kjærligheten svikter og bedrar hjerter inn til en deprimerende kulde. En brutalitet i et formørket fiendskap. Et håp å diskutere. Livets makt er en troløs oppgave. Det gjør vondt å ransake et råttent hjerte. Det gjør vondt å lyve, for å overleve i livets trengsler. Min omfavnelse i en følsom del av livet. Min depresjon i en livshistorie, som mykner et grått og hardt hjerte. Det er tid for å gråte vekk en avskyelig smerte i tåre for tåre. Det er en kald øl, som gir leppene mer enn nødvendige ord å tygge på. Et hat mot elendighetens kraft.

 

Hvem er det som teller opp fienders skritt i skyggens dal? Så mange merkelige episoder og så mye hat i en galskap. Et voldsomt skrik i en skjærende røst/stemme. Det er en grusomhet i et ondt innhold, som får hjertet til å blø. Det er kvalmende og motbydelig mot sollyset, og mot en fattig sjel. Det skraper sånn i vegger(skrape lyder) , og det knirker tydelig på gulvet i nettene. En motstand i en urovekkende forstyrrelse, som vekker opp bekymringer i en ond klokke takt. Det høres ut som en forbannelse i en håpløs verden, som gir ufred og en stor tørst i hjertet. 

 

Mitt hjerte banker fort i et livskapittel, som er stort, fryktsom og vrient. Jeg vet ikke når tid stormvinden bryter inn i mitt livs innhold med store og plagsomme krefter. Jeg føler meg foraktet av mennesker, som ønsker i større grad å misforstå meg i et rent hat. Min seng er kald og myk, min atmosfære er rolig, men dekket av forstyrrelser. Det er som å føle seg bedratt i et fryst vennskap, som skaper problemer i høydepunkter. Det er tomme ord i løgn og svik, som får meg til å stille et par spørsmål før jeg legger meg. 

 

Et menneske, som skriver ned en livshistorie om en ond og uslokkelig fortid. Det er et problem i et fiendskap inni meg. Det er nesten ingen, som har lagt merke til det. Det er et tragisk innhold i et utbredt kapittel, som slutter i nyttårsaften. Det er en sarkastisk latter, som kiler godt i magen og forandrer hverdagen. Det er vanskelig å være meg selv i dager, som gir meg mye tanker. Det er vanskelig å forstå at fortiden raste forbi meg i en stormvind, mens tiden flyr av gårde med en stor fart. 

 

Jeg hører at jeg går forsiktig mot enden av livet. 

 

Et skritt mot døden. 

 

Jeg forlot forbannelsen for å finne et nytt liv.

(Stillhet og klokken tikker) 

 

Jeg har venner, som er døde. 

Jeg har nesten glemt meg selv i en stor sorg. 

(Stillhet, mens klokken tikker) 

 

Jeg har fiender, som er døde, tilgitt og begravet. 

(stillhet, og hjertet banker fortere) 

 

Er det noe mer igjen av meg, som venter på et svar mot en dramatisk slutt? 

Det er ikke slutt. 

 

Det har liksom vært litt tungt i de siste dagene. Det er som å være litt redd for å blø. Det er som å være litt redd for å dø. Jeg husker ikke, men jeg forstår hvordan det er å omfavne en ondskap, som gir smerter i magen, og blodsmak i munnen. Jeg venter på noen, og jeg ser at frykten binder mennesker ut av kjærlighetens kraft. Jeg husker at det var en sarkastisk latter, som fikk meg til å skjelve og skrike i soverommet. 

 

Jeg vet at det er et håp. Det er litt merkelig å legge seg for tidlig noen ganger. Det er jo en bevisst forståelse på en følelse, som beskriver meg som et menneske i et tåkete liv. Jeg blar forbi dager og kapitler, mens tiden flyr av gårde i en stor fart. Jeg tar et nytt skjelvende skritt mot døden.  Jeg vet at livet er ikke som dans på roser. Mennesker er onde, og fryktelige. 

 

Jeg vil ikke høre mer.

Jeg vil ikke høre mer. 

 

Jeg sa til min eks kjæreste at:*De er onde mennesker, eller fæle ulver. De hater hverandre og hater meg. De bråker, forstyrrer, refser og knurrer. De spytter på hverandre og spytter på meg. *

 

Ikke gråt. 

Ikke gråt. 

 

Jeg er dessverre ikke en kald venn, men en smittsom skikkelse/person.

 

Jeg tar et skritt mot døden.

 

Et skritt mot døden. 

 

Et skritt mot døden. 

 

Et skritt mot døden. 

 

Et skritt mot døden (del 2) 

Les del 1 av “Et skritt mot døden” her: Et skritt mot døden. Les mitt forrige innlegg her: Mer enn tårer. Les mitt innlegg om et “ondt øye” her: Et ondt øye. Les mitt innlegg om ensomheten her: Jeg har et spørsmål.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mer enn tårer

En dråpe, som faller og plasker godt på gulvet. En levende og lidenskapelig kraft, som rister og vibrerer i en bølgende takt på innsiden. Jeg kjenner en følsom kulde, som gir meg gode tårer og lite bekymringer. Det er ingen frykt for livet, som er konstruert i lengden, bredden og høyden av en guddommelig kraft, men ikke av vanlige hender. Det er en forståelse på ting, som skaper en normalitet i hverdagen. Det er en god tanke om ting, som får livet til å blomstre. En glede i en takknemlighet, som former en dyp og følsom spenning på innsiden. Kjenn på dine bankende hjerteslag, og slapp helt av i en rolig atmosfære.

 

Jeg forstår hva som kjennetegner en omfavnelse. Jeg vet hvorfor stillheten er eksperimentert dyrket som et godt verk å benytte. Det er en fornuftig ide å føle seg viktig for andre tilgjengelige mennesker. Det er rettferdige linjer, som skiller oss vekk fra usanne mennesker i store livsområder. Det er jo også en likhet for meg og deg i en stor del av livets kjernen. Ikke frykt, men tenk på en omfavnelse, som gir deg mer enn vanlige tårer. 

 

En plan mot styggedommens natur. Det er en frykt for en motbydelig temperatur, som er i en spennende ondskap i et ubehagelig innhold. Et sjakksystem for de blinde og vantroende. En komplisert makt å håndtere i en forferdelig trengsel. Det er et mirakelt liv, og et hjerte, som banker hardt for livet. En tanke og gode følelser mot hat og kulden i sjelen. 

 

Et spørsmål om håp. 

 

En melodisk styrke i en omfavnelse. 

 

Det er noen som gråter i regnværet. Sorgen er tung å bære i livet. Det er grått og ondt i onde dager av livet. En følsom plage mot sjelen. En ødeleggende kraft mot livets innhold. Det er alltid noen som tørker vekk tårer fra ansiktet. Det er alltid noen som slukker en tørst i munnen. Det er alltid noen som hjelper en venn i en krise periode. Det finnes et større alternativ i en åndelig fase av livet. Det finnes en større kjærlighet, som er evig og brennende for hjertet og sjelen. 

 

Ikke frykt. 

 

Du er viktig. 

 

Et selvmords brev i en postkasse. 

Postkassen var lukket, og uåpnet i en periode. 

 

Tårer rant, og stemmen var skjelvende svak. 

Et komplisert valg, som endte opp med omvendelse og glede. 

Det tok litt tid, og kniver og andre redskaper lå spredt over hele sengen. 

Både hus nøkkelen og selvmordsbrevet lå oppi postkassen. 

 

Jeg åpnet postkassen, og plukket opp brevet og nøkkelen med glede. 

Leiligheten var plutselig fylt av et sterkt og lyst nærvær. 

 

Jeg husker. 

Jeg husker. 

 

Det var en stor opplevelse, som gav meg noe mer enn tårer. 

Mer enn tårer. 

 

Mer enn tårer. 

 

Du er viktig. 

 

En tåre dråpe, som faller og plasker godt på gulvet. En kraft for livsmotet på innsiden. Jeg vil ikke lenger frykte for livet, som er så vakkert brettet ut foran mine synlige øyner. Det er kanskje en god ide å ikke tenke for mye på utfordringer i problemer. Det er snart jul, og jule følelsen er viktig å ta vare på. Det er kanskje på tide å ta vare på flere ting, som får livet til å blomstre. Det er en godhet i en trøst mot sjelens sorg. 

 

Ikke frykt. 

 

Det er noe overraskende godt, som ligger ventende på deg i framtiden, mens du er liggende hjemme og gråter. Det er både gode og onde dager å studere i en observerende kraft. Det er ikke alltid det regner, og det er heller ikke alltid solen skinner sterkt på oss. Det er kanskje en ubehagelig tomhet i hjertets innhold, men det finnes en venn, som kan hjelpe, eller en prest som kan be for deg. Det finnes en Gud, som kan fylle deg med sin ekte kjærlighet. 

 

Et spørsmål om håp. 

 

En kraft i en sann omfavnelse, som gir deg noe mer enn tårer. 

 

En ekte kjærlighet, som er mer enn nok. 

 

Det finnes en venn, som kan gi deg en levende forklaring på hvorfor det er en dyp lengsel, som er hemmelig begravet i hjertet. Det er ikke alltid kjekt å være et annerledes menneske enn det (mennesket), som er ekte, kjærlig og verdiskapende. Det er noe som banker i hjertene. Jeg trenger en dråpe av en Guddommelig trøst i en god og skinnende atmosfære. Det samme gjør du i en ond dag.

 

En glede i en takknemlighet.

 

Jeg vil ikke lenger frykte for livet, som er dyrebart velsignet og gitt til meg.

 

Jeg fryder meg i en kjærlig stillhet, og i et sterkt og skinnende nærvær.

 

Jeg sier at du er høyt elsket, og du er derfor viktig.

 

Det er kraft i en sann omfavnelse.

 

Det gir meg noe stort, som er mer enn tårer.

 

Mer enn tårer.

 

Mer enn tårer.

 

Mer enn tårer.

 

Mer enn tårer. 

Les mitt forrige innlegg her: En ond kunst. Les mitt innlegg “Du er viktig” her: Du er viktig. Les mitt innlegg om selvmordsforsøk her: Selvmordsforsøk. Les mitt innlegg om et brennende hjerte her: Et brennende hjerte.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En ond kunst

En spennende følelse på innsiden. En styrke å kjenne i en kulde og vind. Snøen har lagt seg tynt og glatt på våte bakker. En konkret mening om et liv under solen. Det er en ny dag med nye muligheter og utfordringer å vurdere. Jeg er glad for å være et selvstendig og levende menneske. Jeg smiler og avviser hvert inntrengende forsøk av tvil mot min svevende sjel i kroppen. Det er kanskje et godt poeng mot unyttige ord, som konfronterer et hjertes beslutning i flere omganger.

 

En ond tanke i en misforståelse om frykt. Det er feil å bedømme seg selv ut av kontroll i en fryktelig tilstand. Solen eksisterer som en del av skapningen, men det er ikke alltid solen skinner sterkt på meg og deg. Vi lever i livshistorier, som illustrerer en skygge i rotfestede former og velsignelser, som øses ut til mennesker i gode dager. Dette er en del av visdomsspråket. Det er tid for alt. Det er tid for å gråte, hate og mislykke. Men det er også tid for å le, elske og lykkes stort i livet. Det er alltid noe eller noen som banker inn frykt i hjertene til mennesker, som er litt umodne og usikre. Vi lever i en ny og spennende tid.

 

Jeg puster rolig. 

Og fortsetter å skrive. 

 

Et radikalt budskap, om et håp i et formørket liv. Det finnes forskjellige stemmer, som er sterke, skarpe og lydige for ondskapen og ondskapens natur. Det er noen, som er giftige på tungene for å demonstrere et stort og brennende hat mot et engasjement for Gud. Det er kaldt i en tid, som er nær julen og den hellige tradisjonen. Det snør og vindkreftene bryter seg inn og gjennom stille områder, mens onde krefter i lynkraft bryter seg inn i menneskers liv uten varsel. 

 

Det er noen som ødelegges av en ubehagelig rytme i en ond stil. 

 

Hva er det som får deg til å gråte?

 

Det er en side eller to om unyttige informasjoner, som smelter inn en falsk glede i en kjedsomhet. En konkret mening om et kraftløst argument. En individuell vurdering på en ustoppelig motstand gjennom en smertelig prosess i en undertrykkelse mot en svevende sjel i kroppen. Jeg hører at det blåser mye ute, og jeg hører at unger skriker av glede, mens voksne mennesker snakker hemmelig og ondskapsfull med hverandre. Vi lever i en ond tid hvor ondskapens natur forblir i ondskapens favn i en del av hverdagen. 

 

Jeg roper og roper. 

 

JEG HØRER IKKE. 

JEG HØRER IKKE. 

 

Om det til og med var Gud, som vil snakke til meg i en forstyrrende måte, så roper jeg likevel ut. 

 

LA MEG FÅ VÆRE I FRED. 

 

Jeg vil ikke høre på løgn. 

 

Jeg vil ikke høre på mas. 

 

Det er kvalmende, og det er noe/noen, som undertrykker meg i en ond forstyrrelse, som er en konfronterende motstand mot min svevende sjel i kroppen, og i livet. 

 

I kroppen. (Og i livet mitt) 

 

Jeg kan ofte høre at noen frustrerer meg i kroppen, og i livet. 

 

Jeg er i et fiendskap med noen/noe av ondskap i kroppen, og i livet. 

 

Jeg kjenner en ond kunst. (I livet) 

 

Jeg lever jo egentlig i kroppen. (Og i livet) 

 

Klokken tikker. 

 

Ikke forstyrr. (Stillhet) 

 

En avskyelig smerte i en smittsom plage. En åpen bok om galskapens favn. En urovekkende forstyrrelse i en vond drøm. Det var noe stort i et år, som gav meg en stor forståelse i en forandring på innsiden. Jeg kjente en styrke i kulden og i vinden. En åpenbaring om et langvarig og lykkelig liv. Jeg trenger å lytte på mennesker som er lik meg. Jeg trenger en god rytme å omfavne. Det er noen som er en del av en urovekkende forstyrrelse i en ond inspirasjon, som er i en ond kunst. 

 

En ond kunst. 

 

En ond latter i en smittsom kraft. Det er kanskje en dårlig ide å være smittsom plaget av venner, som er så selvopptatte i døgnet. Et hat mot fiender, men en åpenbaring om tilgivelse er en kraft i en berørende manifestasjon mot fiender. Det er noen, som vil inn i mitt liv, for å farge livet mitt annerledes enn det, som er normalt og vakkert. 

 

Det finnes en god forklaring på en formørkelse i en ond kunst.

 

Jeg vil ikke høre på løgn og falske løfter av tomme ord fra mennesker og i magasiner.

 

Jeg har venner, som vil farge livet mitt annerledes og mørkt i en ond kunst.

 

En forstyrrende makt i et kortvarig liv. Ondskapen forblir i ondskapens favn. En ond kraft, som spruter ut illustrerende farger gjennom mennesker og forskjellige kanaler i en motstand mot et system i forskjellige liv av ulike størrelser. Disse illustrerende fargene tegner en ond kunst i mitt liv, og i ditt liv.

 

Jeg vil leve.

 

Men noen hater meg, og de er en del av en forstyrrende makt i en ond inspirasjon, som illustrerer og farger en ond kunst i mitt liv.

 

I mitt liv.

 

I mitt liv.

 

Jeg kjenner en ond kunst.

 

En ond kunst.

 

En ond kunst.

 

En ond kunst.

 

En ond kunst. 

Les mitt forrige innlegg her: Et ondt øye. Les mine innlegg om galskapens favn her: Galskapens favn (del 2) Galskapens favn. Les mitt innlegg om sorg i hjertet her: Et hjerte som gråter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et ondt øye

Det finnes et ondt øye. Det er en dialog om meg og deg i skjulte steder, som er dekket av et overvåknings system. Jeg har en ulykkelig venn, som skjuler sin ekte identitet, for å unngå paranoid motstand og nedrivende frykt for korrupte mennesker, som elsker makt og innflytelse. Jeg har sagt et par ord for mye i en skriftlig formidling. Du har sagt noe, som har blitt skrevet ned i viktige og saklige dokumenter, som er dekket av falske og ufredelige detaljer i opplysninger. 

 

For en urettferdig verden vi puster i. Jeg vet at det er et hemmelig samfunn i et globalt perspektiv og i en plan for en ny verdens regjering. Det er en komplisert makt i en ondskap, som er nesten ubeskrivelig manipulerende i en ubehagelig kontroll og hypnose. Vi kjenner hverandre på godt og vondt. Vi kjenner derfor noen mennesker, som hvisker inn hemmelige ord til myndige mennesker i en skjult forsamling.

 

Jeg er ofte plaget av litt menneske frykt på grunn av min popularitet, som blinker rødt hos mange, som studerer meg i ondskap. Det går nesten som i en sakte film. Det er en ond klokke takt, som gir en håndfull av mennesker inspirerende ideer i en ond atmosfære og i en tilknytning til demoniske krefter bak lukkede dører. Det er derfor antakeligvis noen som studerer meg, og skriver mye om meg i en ond plan.

 

Jeg vil også nevne Donald Trump, som har blitt utnevnt som president for sitt andre 4 års periode i et presidentskap. Det er i en forhånds bevisst plan, som utleverer ryddige forklaringer om en uslokkelig ondskap, som er i en spennende planlegging, for en global og hensiktsmessig makt i opprør mot jødedommen. Det er noen som sier at myndige mennesker vil forandre alt ved å bruke Donald Trump, som er blitt en av verdens farligste menn på jordkloden.

 

Hitler er død, og er straffelig lenket i et ild kammer av dødsriket. Ondskapens makt i en atmosfærende kraft flyter og hviler over hele verden, for å skrive en ny historie om en formørket verden i et større mareritt, som inkluderer nye og ondskapsfulle makt ledere. 

En radikal stemme mot høye makter. En konfronterende tale på en plattform, som er dekket av en tåkefull atmosfære. 

Det er snart en ny verdenskrig. Bibelen formidler sanne profetier om dette i en del åpenbaringer. 

En verdensleder vil brått åpenbare seg i en snikende måte i framtiden.

En håpløs verden venter på ham i en hemmelighet. 

 

Det finnes et ondt øye, som studerer menneskeheten over hele den globale verden på jorden. Det er et hemmelig og internasjonalt samfunn, som samarbeider for et langvarig prosjekt, som vil stemple jødedommen som urent og falsk. Disse menneskene studerer klokken veldig forsiktig, for å framskynde et politisk angrep i den rette tid. Jeg har tidligere mottatt mange fremmede mailer, som inneholder politikk i strukturerende visninger, og i saklige innhold. Jeg har slettet disse mailene. Mange har ringt meg fra utlandet, og noen ringer meg enda hver uke, men jeg tar aldri telefonen. 

 

Tenk litt på deg selv, som gjerne bor på norsk jord. Det er jo mange store og norske profiler, som holder seg langt unna rampelyset, for å beskyttes mot falske påstander, og urettferdighetens kraft i en ond makt, som utøves av spesielle og politiske nordmenn, som ønsker makt, vold, penger og innflytelse. Jeg har lagt merke til et skjult system i Norge. Jeg kjenner mennesker, som jobber hemmelig for kriminalitet i en falskhet mot norske normer. Mange av disse har store tilknytninger til politiske bevegelser i utlandet, som illustrerer en ond og dynamisk pyramide.

 

Noen sier at de holder et øye på meg.

 

De holder et ondt øye på meg. 

 

Jeg nekter å gråte eller beklage for noe ting som helst. Jeg vet jo hvordan jeg skal ta vare på meg selv. Det er en ond klokke takt, som får meg til å tenke litt mer på livet mitt i en politisk sammenheng. Det er et skjult samfunn, som har skrevet opp mitt navn i en dødsliste. Det er et menneske, som leiter etter meg. 

 

Det er venner som snakker litt for mye om meg i hemmelige møter. 

 

Et hemmelig mangfold av ondskapsfulle mennesker illustrerer et stort og ondt øye, som studerer og spionerer på mennesker, som skal falle i sammensydde feller. 

 

Et ondt øye studerer meg.

 

Studerer meg.

 

Jeg hører ikke.

 

Men de studerer meg.

 

Gjennom et ondt øye.

 

Et ondt øye. 

 

Et ondt øye.

 

Et ondt øye.

 

Et ondt øye. 

Les mitt forrige innlegg her: Hjerte for hjertet (del 3) Les mitt innlegg om tilgivelse her: Tilgi din fiende. Les innlegget “Jeg er ikke død” her: Jeg er ikke død. Les mitt innlegg om meningen med livet her: Hva er meningen med livet?

 

Følg også Facebook gruppen min her: https://facebook.com/groups/537725241965173/.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjerte for hjertet (del 3)

Det er kaldt i en stillhet. Min omfavnelse i en følsom kjærlighet. En kjærlighet, som er så stor og vakker i sin naturlig helhet. Det regner godt over en storby, med vakre og plaskende dråper av regndråper.

Det var vakkert i mine utstrålte øyner. Jeg husker at det var en kvinne, som var en drøm av skjønnheten og prakt. Hun var som en flammende styrke/kraft i en melodisk omfavnelse.

Jeg tørker vekk en tåre fra ansiktet. 

 

Det var bedre enn mitt første kyss. Jeg kjenner at det er større enn vennskapet. Det er som å høre hennes myke hjerteslag i en kjærlig omfavnelse. Det er som å se hennes vakre skjønnhet i en skinnende glans, som ødelegger mine tvil og forstyrrelser. Jeg trakk ut en kniv fra hjertet mitt i et forhold, som fikk verden til å se liten ut. Det var en dyp sorg i en ekte kjærlighet, som fikk meg til å skjelve og gråte. 

 

Hun er som et brennende hjerte. Hennes nærvær er en del av en illustrasjon om fargerike elementer. Jeg fikk se en følsom regnbue. Jeg har kjent på en dyp og varm kjærlighet av en voldsom stor kraft. Det er mye som får mine tårer til å renne ut av mine øyner. Jeg tenker ofte på henne, og jeg vet at hun elsker meg mer enn vennskapet. 

 

Jeg er en del av henne. Hun er en del av min inspirasjon i meg og i livet. En flammende fakkel av kjærlighet vokser og banker godt i mitt hjerte. Jeg hører et rop fra innsiden av kjærlighetens hjerte. Det er en varm lengsel i et levende håp, som renser vekk urenheter og tvil i tanker. Jeg er ikke en misforståelse. Det var en kulde, som har fryst vennskapet vårt. Hun er ikke lenger min. Det var et svikefullt hjerte, som fikk stormen til å splitte oss to fra hverandre, og dele kjærlighetens hjerte i to. 

 

Jeg glemmer ikke. Ååååh jeg er trist og fornøyd med livet så langt. Det er skremmende å tenke for mye på henne. Hennes varme skritt, og hennes parfyme smak i en svevende og vakker duft. Jeg vil ikke glemme henne, eller legge meg flat på noe som helst måte. Hun bor i mitt hjerte. 

 

Hun er levende i mitt hjerte. 

 

Et hjerte for hjertet. 

 

Det er kaldt i stillheten. 

 

Stillhet. 

 

Jeg vet ikke hvor hun er. 

 

Stillhet. 

 

Det er kvalmende. Det er et problem. Et provoserende problem. Jeg er urolig og sint på henne. 

 

Regnet faller godt, og plasker hardt på våte bakker. 

 

Jeg er nervøs. 

 

Jeg elsker henne fremdeles. 

 

I stillheten. 

 

Det er som å høre et rop i kjærlighetens kraft. Det er en vibrerende lengsel på innsiden av kjærlighetens sorg i en dyp omfavnelse og godhet. En sann historie om min kvinne i skjønnhetens kraft og prakt. Hun er som en myk og varm pute. Jeg kan kjenne hennes varme fotspor i en brennende åpenbaring. Hun var så åpenhjertig og opptatt av meg i hennes atmosfære. 

 

Det var en redsel. 

 

Hun er så levende. 

 

Jeg klarte ikke å si at jeg virkelig elsker henne. 

 

Jeg kan se, og føle henne i et sterkt og skinnende nærvær. Hun er mer verdt en et nykjøpt smykke. Hun er så verdifull i en skinnende prakt av ekte og sjarmerende glans i kjærligheten, som manifesterer en brennende skjønnhet i hennes atmosfære. 

 

Hun gav meg et kaldt kyss.

 

Kjærlighetens hjerte er delt i to. 

 

Jeg elsker henne, men jeg kjenner henne egentlig ikke. 

 

Det er kaldt i stillheten. 

 

Det regner mye på utsiden.

Mens regndråper faller godt, og plasker hardt på våte bakker. Så kjenner jeg også i sterke følelser litt plaskende dråper på pannen og i ansiktet, mens ordene mine taler dypt i mitt hjerte, som banker i en større kjærlighet. Det var som om jeg snakket direkte til henne fra hjertet:

 

*Du sa at jeg burde bety alt for deg. Du var jo så ubegrenselig varm og god. Kjærligheten var søtt som saft, men den var troløs, og stakk meg dypt i hjertet. Det var en slipt kniv, som jeg trakk ut av mitt hjerte i kjærligheten. Du var jo der, men du forsvant ut av livet mitt. Dine tåre dråper, og dine svettedråper. Du kysset meg, og gav meg enda et kaldt kyss. Du bet meg på leppene. 

Du var min kvinne.*

 

Hvor er du?

 

Jeg elsker henne fremdeles.

Jeg elsker henne fremdeles.

 

Hun lever sterkt i mitt hjerte.

Som er et hjerte for hennes hjerte.

 

Det betyr.

 

Hjerte for hjertet.

 

Hjerte for hjertet.

 

Hjerte for hjertet.

 

Hjerte for hjertet (del 3)

Les del 2 og del 1 i serien “Hjerte for hjertet” her: Hjerte for hjertet (del 2) Hjerte for hjertet. Les mitt forrige innlegg her: Ord fra hjertet (del 2) Les mitt innlegg om en hemmelig omfavnelse i en kjærlighet her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ord fra hjertet (del 2)

En applaus til en fornuftig mann, som skriver ned sine skjulte dikter, om livets omfavnelse. En gave til en mistenksom fiende, som endelig har gitt fra seg en ydmyk og berørende tale om nåde og tilgivelse i sorgens hus. En tåkefull dag, og et par ord for et bankende hjerte. Jeg har sett mye regn, og jeg har omfavnet en lærdom om en uslokkelig kjærlighet på innsiden. Noen er utakknemlige i en spennende tid, mens jeg lar visdommen skrive inn troverdige ord i min hjertes tavle.

 

Det er noen som forsvinner for godt i en tåkefull dag. Det finnes en salvet sang, som renser et motløst hjerte i et menneske. Jeg kan føle en kald atmosfære, som føles så lenkende i en indre form for mørkt nærvær, men er et ytre og åndelig skjulested for depressive mennesker. Vi er depressive, og utakknemlige i både regnværet og i et tåkete vær. Det er mange mørke krefter i en usynlig makt, som skriver inn en ondskap i våres hjerter. Vi er så separerte fra hverandre på grunn av en ond kulde, som er i en dekkende makt forstyrrelse, som har fryst kjærligheten i den ondes nærvær, og gjort oss ulydige i en planleggende lovløshet. 

 

Jeg har mistet mange venner. 

 

Det gjør vondt på innsiden. 

 

Et kaldt vann er bedre enn et kaldt kyss. Det er så mange dråper av tvil. Noen ganger så vil jeg ikke være meg selv. Et godt rykte er bedre enn en god parfyme duft. Det er noen som skriver ned skjulte tekster om livets innhold i en omfavnelse. Jeg kan føle en motstand mot meg i en tåkete atmosfære som forstyrrer min stillhet. Jeg er et annerledes menneske. Det er en forstyrrende makt i mitt kortvarig liv. Det er i en urovekkende plan. 

 

Et mareritt. 

 

En tragedie. 

 

Jeg føler at noen misliker meg. 

 

Jeg har skjult meg i mange år. 

 

Det er ikke alle som orker å leve videre. 

 

Det er ikke alle som vil tilgi. 

 

De vil ikke tilgi meg, men de ønsker meg heller død. 

 

Tilgi meg. 

 

En drøm om en nydelig verden. Det er en illustrerende frykt i livet. Det er noe som stikker sjelen med en smertelig gift. Det er som å kjenne på bølger av en ubehagelig ondskap i en forstyrrende forbannelse i sjelen. Det er jo ikke alle, som orker å leve videre. Det er heller ikke alle, som har en toleranse for bibellesing. Jeg skyver vekk tvilsomme tanker fra et sinnelag, som vil ta imot et ord for et bankende hjerte. 

 

Jeg har sett mye regn, og jeg har omfavnet en visdom, som har gitt meg en dyp, og rotfestet kjærlighet. Jeg prøver å ta meg sammen i en ubehagelig stillhet. Jeg prøver å skrive ned levende ord på rett måte i en forstyrrende atmosfære. Det finnes mye glede i sanne og troverdige ord, som gjør hjertet varm og mottakelig.

 

Et spørsmål om håp. 

 

Svaret er ofte lagt på en myk tunge, som er hjertes kulepenn. 

 

Jeg har skrevet om dette før.

 

Det er rett og slett ord fra mitt hjerte.

 

Ord fra hjertet.

 

Ord fra hjertet.

 

Ord fra hjertet.

 

Ord fra hjertet (del 2). 

Les del 1 av “Ord fra hjertet” her: Ord fra hjertet. Les mitt forrige innlegg her: Et brennende hjerte. Les mitt innlegg om ondskap i mitt liv her: Det er ondskap i mitt liv. Les mitt innlegg om et urettferdig liv her: Livet er ikke rettferdig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top