Mestro06

Jeg er ikke død. I et øyeblikk så jeg en dyp avgrunn. Min fiende i meg er lenket med dødens lenker, og bundet av en fryktsom makt. En flammende åpenbaring i en form for ondskap mot mennesker og livet. Jeg slet meg opp fra en vond opplevelse, som gav meg mye sorg i hjertet. Jeg så noe, som jeg slett ikke vil at noen andre mennesker skal få se i en åpenbaring. Mine dager er mine lånte dager, som er talte dager og nedskrevne dager. Jeg tenker på livet med gledens kraft, og rister av meg en kald skyldfølelse.

Hvem kjenner mitt hjerte, som blør for både ondskapen og rettferdighet?

Mitt hjerte banker. 

En ide om å forsvinne for godt. En ide om å skjule seg. Jeg bor i en ond og håpløs verden. En radikal stemme i skyggens atmosfære, som river ned livsmotet i en krenkende motstand. En dominerende kraft i en stor falskhet. Hjelp meg, for mitt hjerte banker enda for et kortvarig liv. Noen slåss for å overleve, mens andre river frykten fra seg i et utsvevende liv av rikdom og ære. En frustrasjon, som klør seg motbydelig inn i meg. Jeg omfavner en stillhet, som gjør meg menneskelig sterk i en daglig åpenbaring. Jeg vil rett og slett overleve med oppstandelses kraften gjennom styggedommens natur, kultur og elendighet. Jeg er ikke død. 

Lytt forsiktig. 

Et hjerte som gråter, og en giftig kniv som stikker sjelen og sjelslivet med en ødeleggende ondskap, som er i en storm og i tortur mot sjelen og (i sjelen). Jeg lytter forsiktig til mine hjerteslag, og ser ofte opp mot himmelen, for å be om tilgivelse. Det er en frekkhet i ondskapens natur. Jeg gråter ofte på innsiden, mens det regner, og mens det blåser i det kalde høstværet. 

Jeg så helvete. 

Jeg så flammene. 

Jeg gråt. 

Tilgi meg. 

Jeg er ikke død. 

Stillhet. 

Jeg er ikke død. 

Et svar på tungen. Et hjerte som brenner. Jeg er ikke redd for å uttale meg selv som en eksemplarisk profil, som er i dype røtter av livets utfordringer. Det er et vanskelig valg å benytte. En komplisert nåde å omfavne. Jeg kjenner et fiendskap i mitt indre. Det er en følsom spenning i en ond plage mot stillhetens kraft. Mine dager er mine lånte dager, talte dager, og nedskrevne dager. Jeg forstyrrer en ond magi, eller onde krefter ved å meditere på viselige ord (visdom). Jeg er mer enn kjøtt og blod. Guds mektig ånd bor i meg. Satan kan derimot ikke ødelegge meg enda, men han manipulerer meg i mørke faser av livet. En kald kjærlighet i kalde følelser. Det er et skritt mot døden. 

Mitt hjerte banker. 

En ny side av livet, som får meg til å oppleve mer enn nok av glede og begeistring. Det er en ren innvielse til gode makter mot ondskap og døden. Jeg er rett og slett ikke redd. En god og følsom tanke å omfavne i minutt for minutt. En forandring på innsiden, som gir meg en ren forståelse. Jeg er rett og slett ikke alene i alt dette.

Mitt hjerte banker. 

Jeg bor i en håpløs verden.

Jeg puster rolig. Jeg ser ned på mobilen og skjermen, og skriver til slutt:

Jeg er ikke død.

Jeg er ikke død.

Jeg er ikke død.

Jeg er ikke død. 

Les mitt forrige innlegg her: Et hjerte som gråter. Les mitt innlegg, om å stå imot ondskap i mitt hjerte her: Mitt hjerte mot ondskap. Les mitt innlegg om “Galskapens favn” her: Galskapens favn. Les mitt innlegg om “Et rop fra tunnelen” her: Et rop fra tunnelen.

Et øye som blør. Et hjerte som gråter, og et halvt liv. Det er en klokke, som tikker. En sann historie, og en tragedie, som har skapt en dyp sorg og en levende forklaring i en berørende musikk. Jeg kan ikke helt oppfatte en motstand(en ond kraft), som vibrerer kraftig i en ond operasjon gjennom tykke vegger i et ondt tåkelag. En penn, som er ofte dårlig og dekket av blodflekker, og en fiende som illustrerer en rotfestet ondskap i galskapens favn. Min kropp er egentlig av jorden og støvet, og vi vender tilbake til jorden i døden og råtnelsen.

Mitt første kyss, og mitt kalde blikk mot ondskapen i en kjærlighet. Jeg har svelget ned mye dritt i en skam. Jeg kunne ha skrevet ned så mye mer. Et provoserende argument om et mislykket håp. Det er urolige dager, som spikrer inn en håpløshet i frustrasjonen og motstand. Det er kaldt og motbydelig å leve noen ganger. 

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg er ikke den eneste, som kjenner en motstand i krefter mot kroppen. Motstanden vibrerer i en usynlighet og i en stormvind. Jeg er en del av en inspirasjon, som er ødeleggende i en kunst og i et foredrag. Det er en ond makt, som gir meg en forvirrende uro, for å spikre inn en ufred, som gir meg et par spørsmål, og lite søvn. Jeg har nesten ignorert min Gud, og følt meg ugudelig pinet med store piskeslag av fordervelse. En galskap mot min natur. Et fiendskap mot menneskeheten. Det er noen som gråter, og det er noen som skriver ned et forbannet innhold med blod. 

Jeg er tydeligvis et menneske. 

Jeg er annerledes. 

En smittsom skikkelse i en ond plan. 

Øynene har sett nok. 

Såret sprer seg.

En tåre som faller, og plasker hardt på et støvete gulv. 

Et hjerte, som gråter. 

Klokken tikker. 

Jeg trenger et kaldt vann å drikke. Jeg trenger å lytte litt mer. Det er en løgn som river vekk en godhet i meg. Det er en melodi, som renser mitt hjerte. Jeg er egentlig ikke i ensomheten. Det er et fryktelig dyr (Satan), som forfølger meg i dager og netter. Jeg har det litt vondt på innsiden. Det er kanskje litt vanskelig å akseptere. 

Jeg er tydeligvis et menneske. 

Jeg er annerledes. 

En håpløs verden, som er en falsk illustrasjon for fullkommenhet i en fornærmelse mot trygghet, og lykke. Det finnes gode alternativer, men det er bare et liv, som er en viktig livs reise før døden og evigheten.

Jeg er en del av et ondt kapittel.

Jeg er en venn og en fiende.

Jeg lever i et ubehagelig innhold.

Jeg har sett mine tårer.

Du har sett dine tårer.

Jeg skriver til et hjerte som gråter. 

Et hjerte som gråter.

Et hjerte som gråter.

Et hjerte som gråter. 

Les mitt forrige innlegg her: Blod i hendene. Les mitt innlegg “Mine tårer” her: Mine tårer. Les mitt innlegg om et ubehagelig innhold her: Et ubehagelig innhold. Les mitt innlegg om minutt for minutt (del 3) her: Minutt for minutt (del 3)

En side av livet. En kald følelse i stillheten. Det er en vurdering, eller en ond forstyrrelse. Jeg kan ikke forstå meg selv helt uproblematisk og konkret i bakgrunn av falske informasjoner og spikrede, men falske løfter. Høsten farger dagene annerledes og onde. Mitt hjerte banker hardt for venner, som har mislykket stort og grått i livet. Det er en dag å leve uten å svikte. En dag å omfavne uten å ødelegge for seg selv, og ruinere. Kjærligheten eksisterer og blodet, som er i en død kropp taler enda til en høyere makt, for å demonstrere en dyp hevnlyst. 

La de døde hvile i fred, og la en blind person lede en blind mann ned til samme grav. En følsom mattematikk forståelse og en annen strukturert plan, som drukner i foraktelser, spytt, gjørme og blodig hat for alvor. Jeg vet kanskje hvem som forfølger meg, for å forsterke en ondskap i mitt liv, som aldri visner (ondskapen), men vokser og vokser i en ødeleggende makt. 

Jeg er en rolig mann, som skriver mye i sollyset og i regnværet. Jeg lar svettedråper dryppe ned fra pannen. Jeg lar gledens olje renne ned på kinnet og armen. En guddommelig kraft mot styggedommens ondskap berører mitt liv i mirakler. Jeg sliter med å kjenne meg selv uproblematisk. Det er en løgn, som er blitt sådd i mitt hjertes dybde. Jeg ser en åpen dør, som slipper inn kaos og formørkelse, men jeg ser også en åpen dør som slipper inn sollyset i skarphet, og i en skinnende stil. 

Et problem i et usunt forhold. En dramatisk krenkelse i sjelen når en sann venn plutselig kjenner din historie, og velger å forræde deg i en fornærmelse i formørkelsen. Det er som å høre ditt eget hjerte gråte i en ond stil/takt av forakt. Det er kvalmende og vondt i en ond livsstil. 

Jeg er en levende sjel. (i kroppen) 

Jeg føler at kroppen min åpenbarer et feil bilde av meg. 

Ingen mennesker har sett den virkelige meg. Det er noe som plager meg. 

Jeg har sett mitt eget blod. 

Jeg har opplevd en side av livet, som har gitt meg en kald dusj. 

En kald dusj. 

En fornærmelse. 

Hjelp meg. 

En ukjent livshistorie. Et sårt budskap, som gir et indre sårmerke. En skjelvende tone i en melodi, som får hjertet til å tenke og gråte vekk en forferdelig bølge av smerter. Det har skjedd mye i en side av livet. Det er en kald følelse i stillheten. Det er et håp for mennesker, som sliter mye med indre plager i høsttiden. Kjærligheten eksisterer og frykten i kroppen taler enda til en høyere makt av ondskap, om å ruinere et liv i en stor storm for døden og dødsriket. 

Jeg spør deg gjerne om en ting.

Lever du enda? 

Det kan være vanskelig å studere seg selv i et stort speil. Jeg kjenner jo ikke ditt hjerte. En fasade lyver ofte om det indre menneske, som også er skjult fra synligheten. En storkar, som blir ydmyket. Et ulykkelig menneske, som renses i lutringsovnen/prøvelser som rensende gull i en side av livet. Det menneske skinner sterkt i livet, og åpenbarer en rensende kjærlighet, som gir livet til det menneske et lykkelig resultat.

Jeg tenker og lytter i stillheten.

Jeg er en rolig mann.

Men det er en vurdering, eller en ond forstyrrelse.

I stillheten.

Ingen kjenner mitt hele hjertet.

Det er en usann forklaring på hvem jeg er på innsiden.

Vær så snill og kjenn mitt ekte hjerte.

For det er et feil bilde av meg, som mange har sett og hørt.

Et feil bilde av meg.

Et feil bilde av meg.

Et feil bilde av meg. 

Les mitt forrige innlegg her: Et svar på tungen (del 4) Les mitt innlegg om å være våken her:Våken. Les mitt innlegg om stillheten her: Stillheten. Les mitt innlegg om mine sterke følelser for livet her: Jeg skriver det ned.

Et eple å spise, og et godt svar gir en indre legedom i en glede av søtsmak for hjertet. En trofast venn og en tjener. En tanke for livet, og en følsom glede i sjelen og i magen. Kjenn på en hemmelig omfavnelse på noe, som gir deg en indre lærdom i en styrke av kraft og Kjærlighet på innsiden. Et stort festningsverk, og en brennende ildfakkel, som verner ditt hjerte mot alle piler av ondskap fra utsiden, og ondskap fra innsiden. Et levende ordspråk, som gir lys på din sti, og er en lykte for din fot. En følsom spenning på innsiden, som er i kraften fra begynnelsen av alt.

Jeg er en enslig mann, som forstår at livslengden er kort, og livs reisen er i en komplisert beslutning, om hvilken side av makt side/ troskap, som man skal forholde seg til i en bekjennelse og overgivelse. Disse maktene representerer ondskapen og det mørke riket, og Kjærlighet og rettferdighet i det himmelske og lyset riket. 

Det er en dyp lengsel etter en blomstrende livsglede i en storhetstid å omfavne. Det er et spørsmål om håp, men tørsten er ikke slukket på grunn av et hjerte, som ikke kjenner Gud og hans sønn. Et innsikt om et berørende håp i en brennende forskrift om livet og døden. Det er vanskelig å gå på en ond sti uten visdom og kraften. Det er en trengsel i livet, som fryser et hjerte i en blindhet mot alt som står for Kjærlighetens kraft og rettferdighet i et skjult og levende testament. Kjærlighetens kraft i Gud har skapt absolutt alt fra begynnelsen og skriver en historie om mennesker fra begynnelsen til slutten. 

Visdommen er som et smykke av perler og skinnende deler med gode utstrålte farger i glans. Visdommen pynter et hjerte med en indre skjønnhet og Kjærlighet. Visdommen forandrer deg fra innsiden til utsiden, og gjør deg like skinnende vakker som dyrebare smykker. Visdomsord gir deg en indre fred og kjærlig omfavnelse i sikkerhet. Visdommen gir deg en god helse, og et langt liv med lykke, glede, kjærlighet, rikdom, og fred. Visdommen er større enn din beste venn. Hun (Visdommen) har sitt opphav fra Guds allmektiges nærvær før alt ble skapt i begynnelsen. Visdommen er Guds mesterverk i hans hjelpende hånd for utbygging, utforming og skapende arbeid av Himmelen og hele universet i Guds nærvær. Visdommen elsker deg med en evig og brennende kjærlighet. 

Jeg var et håpløst menneske for mange år siden. Jeg forstod at de ugudelige har ikke et ekte håp å omfavne. Jeg forstod at forbannelsen i ondskapens krefter binder de ugudelige med frykt, depresjon, sykdom, plager og kjedsomhet, som råtner hjerter og gir hjertene en stor tomhet og kald kjærlighet. 

Jeg ser ut på en håpløs og ond verden, og sukker dypt inni meg selv. 

Jeg har hatet meg selv altfor mye. 

Hvorfor er jeg ikke død? 

Jeg vet hvorfor. 

Jeg vet hvorfor. 

Saften er rød og god. Kjærligheten er evig og brennende. Livet er kort, og vanskelig å håndtere. Livet er også mystisk og fylt av store overraskelser og velsignelser. En vakker kone er en gave fra Gud, og visdommen er i din utrustning for å oppdra din kone med kjærlighet, respekt, rettferdighet og gleden for livet. 

Et svar på tungen. 

Det er bedre å tilgi enn å hate. Fordi det er enkelt å velge hat, men å tilgi gir kraft, renselse og Kjærlighet.

Det er ikke over. Det er heller ikke for seint. Velg det evige livet i Gud og Jesus Kristus, og lev et rettferdig liv med visdomsfylte hjerter av Guds ord, og store åpenbaringer om livet i en viktig og avgjørende livs reise før evigheten og dommen i himmelen.

Er det ikke noe annet å gi enn kjærlighet til din neste?

Det er i sannhet mye visdom og moden lærdom, som jeg kan gi i et svar på tungen.

Et svar på tungen

Et svar på tungen (del 4) 

Les mitt forrige innlegg her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet) Les del 3, 2, og 1 av serien “Et svar på tungen” her: Et svar på tungen (del 3) Et svar på tungen (del 2) Et svar på tungen.

Jeg har så mye å tenke på. En lidenskapelig kraft i mitt soverom. Jeg trenger å lytte på få og utvalgte ord, som kan smelte mitt hjerte. Jeg utnytter, og kjøper tiden min godt, for å bekrefte min visdom i onde dager. Stillheten, og mine tankevekkende ideer. Livet er et mirakel i ordet og i virkeligheten. En følsom glede i sjelen, og en rennende tåre i min takknemlighet og ensomhet. Jeg vil ikke rive ned livsmotet på grunn av tomme ord av bokstaver, som slår ihjel. Jeg vil rive ned vegger av (tvil og frykt) i hjertet og hjertene. Det er uten tvil store vegger, som står kraftige og rotfestede i hjertenes dybder.

Jeg smiler og lar gleden kvele opp en kjedsom følelse, som er en forstyrrende plage. Det er snart kvelden, og en høst kulde kiler inn en berørende motstand mot mennesker, som er dekket av sår og misnøye. Jeg er ikke et håpløst menneske. Det er mange dager i uken, og uken eller måneden er tegnet inn, som en god og viselig plan i en menneskelig organisering plan for oversikt, struktur og balanse i et program, som beskriver en tidslengde i en bred og utfyllende tids plan, som er en informasjon. Jeg er ikke tørst på vann, men tørst etter gode kilder, som utgir kunnskap, ideer og åpenbaringer, som renner ut som kunnskapsrike velsignelser i en rennende elv. 

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Det er en motstand i en motvind av livet. Det er ikke alle, som tør å stå alene i vonde kapitler, som gir dårlige og smertelige minner. Jeg er som deg i en pågående kamp og utfordringer som er en del av den menneskelige oppdragelsen i viktige livsområder. Lytt på de vises ord. Lær og ta ordene til deg og bevar visdomsordene dypt i hjertet. Slik at du kan lytte til ditt eget hjerte, og bedømme rett når vanskelige tider kommer. 

Vi trenger hverandre, og vi forstår at det er en manifesterende makt i ord. Det er sprøe taler, som skaper problemer, lidelser og tragedier gjennom en manifesterende makt i ord og innhold. Jeg er en venn som skriver ned innholdsrike ord, som har forandret mitt eget liv, og gitt meg gode hjerteslag. 

Jeg har sagt til meg selv. 

*Jeg lever kortvarig, men jeg føler meg som en død ulv, som er redd og tidspresset.*

Alkoholen er ond og biter. 

Gi meg en dråpe av kjærlighet. 

Mennesker er onde, og de vil skade meg. 

Jeg er ofte ensom. 

Gi meg en dråpe av kjærlighet. 

Trekk ut kniven, som har stukket innom og gjennom mitt hjerte. 

Jeg er ikke død enda. 

Det er en stillhet, som dyrker fram en indre lengsel. Jeg puster enda, men det er ikke nok. Det er en bevisst forståelse på en trygghet og frihet. Jeg er ikke død enda. Det er stille og varmt i mitt soverom, og mitt hjerte banker enda. En problematisk ansvarlighet for byrder og manipulerende utfordringer, som er dekket av mye grått og misforståelser. Det er ikke alltid kjekt å være i live. Det er ikke alltid slik at venner kan registrere inn løsninger og gode svar mot alt som farger livet mørkt og kjedelig. Det er noen som ønsker å hjelpe meg inntil døden, men det er også noen som ønsker av fri vilje å drepe meg. 

Jeg har så mye å tenke på. Det er en god atmosfære i mitt soverom. Jeg trenger en stillhet, som gjør meg sterk, lyttende og konsentrert. Stillheten og mine tankevekkende ideer. Livet er et mirakel i ordet og i virkeligheten. Jeg går og klatrer enda forsiktig oppover på en stige. Jeg kan se en lys framtid, og jeg kan høre en fredelig vind, som blåser liv og fred i gode krefter av kjærlighet. Et livsmot mot slutten av livet, og en livsglede som renser godt på innsiden.

Jeg er ikke trøtt og jeg skriver.

Og jeg skriver.

Og jeg skriver ned en følsom tekst i stillheten.

Stillheten.

Stillheten.

Stillheten.

Stillheten. 

Les mitt forrige innlegg her: Et ubehagelig innhold. Les mitt innlegg om ondskap i mitt liv her: Det er ondskap i mitt liv. Les mitt innlegg om forbildet her: Forbildet. Les mitt innlegg om grått og ondt her: Grått og ondt.

Det er varmt og stille. En følsom glede i sjelen og en fred, som dekker over uro og frustrasjon i en spennende periode. Jeg renser mitt hjerte, og føler meg trøstet i et ydmykt hjerte. Jeg har tatt forskjellige valg, og venter på å åpne en ny dør for livet. Det har vært en smertelig prosess, som inkluderer en dramatisk beslutning i en rask snuoperasjon. Det var en dårlig arbeidstrivsel, som gav meg en utrygghet. Det var konfronterende mennesker, som hørte at jeg forlot virksomheten med en umiddelbar handling. Det er en dør, som jeg har lukket uten å angre.

Det er ytre utfordringer i livets motgang i perioder med lite søvn, og en deprimerende motstand. Det er ikke enkelt å legge ned en kortvarig plan, for å åpne opp et nytt kapittel i møte med framtiden. Jeg er streng mot ondskapens innvendige forstyrrelser (i arbeidsmiljø) , som kan være en stor sammensydd felle i en orkestisk plan. Jeg vet hvordan mye av ondskapen opereres i en stor falskhet mot uønskede gjester. Jeg er ikke et menneske som lar seg bli bedratt i enkle vindkrefter. Hele arbeidsforholdet var en stor misforståelse i min misnøye mot en falsk representasjon av jobb stillingen. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg skrev en tydelig beskjed med en lang forklaring på hvorfor retten var min å bruke i utførelsen, for å avslutte arbeidsforholdet med en umiddelbar handling og virkning. Jeg tenkte på min egen sikkerhet i en trygghet, som definitivt skal være i tråd med en god trivsel. Jeg er i en god form med et fredelig sinnelag til tross for en lukket dør i arbeidslivet. Jeg er ikke ferdig med å leite etter noe overraskende nytt og spennende. Det er liksom på tide å komme seg videre til noe større og ferskere. 

Jeg kjenner meg selv.

Og livet ser mørkt ut noen ganger.

Jeg vil ut av faresoner, som inneholder farlige signaler.

Jeg vil høre på deg, som vil hjelpe meg.

Jeg kjenner meg selv.

Men livet er urettferdig og kortvarig.

Jeg puster. 

Jeg puster. 

For å leve.

Det er tydeligvis litt drama, og innvendige konflikter i arbeidsmiljøet etter min bortgang. Jeg har jo det selvfølgelig mye bedre med meg selv. Det er en rensende kraft i å ta et oppgjør med et saklig problem i livet. Det er en god stadfestet lærdom i en relevant livserfaring. Jeg snakker ikke bare om meg selv, men jeg snakker om livets utfordringer med et bredt innhold i et samfunns relatert emne. 

Vi tror at vi er så dyktige, og komfortable i store mengder av framgang og medvind. Men det er bare en del av hele bildet, som er realistisk ondt, urettferdig, vanskelig, men kjekt, lønnsom og litt trivsel i trygge soner. 

Jeg er jo en sterk person, og en følsom person, som er flink til å ta vare på meg selv i gode og onde dager av livet. I arbeidslivet og utenfor arbeidslivet. Jeg tenker på en livsstil, som produserer en livsglede og tømmer vekk tvilsomme bakterier i tankelivet. Jeg tenker på en jobb, som man trives godt i. Jeg tenker på en lysere framtid i en strukturert plan. I minutter kan jeg tvile på mye, men følelseslivet er noe annet enn vekten og tyngden i et innhold for dagen, som kan farge dagen grått (ondt) eller lysere (godt). Det handler om å observere med en bevisst forståelse på hvordan man skal veie opp et livsinnhold i livskvaliteten, som gir deg og meg en glede, et godt inntrykk og et lykkelig liv.

Så jeg er ikke ferdig med å løpe.

Jeg er ikke ferdig med blogglivet.

Jeg har lukket en dør.

Men livet er mystisk, og fylt av overraskelser.

Jeg slår meg på brystet.

Og tar meg godt sammen.

Jeg puster. 

Jeg puster. 

Jeg puster. 

Jeg puster. 

Les mitt forrige innlegg her: Mareritt (del 2) les mitt innlegg “Jeg er ikke ferdig. (blogg) ” her: Jeg er ikke ferdig (blogg) Les mitt innlegg om et norsk hjerte her: Et norsk hjerte. Les mitt innlegg om “et rop fra tunnelen” her: Et rop fra tunnelen.