Jeg puster rolig. Jeg tar meg sammen. En ny dag i en ny side av livet. Jeg innrømmer at jeg føler meg mer enn tilværelsen eller levende i gode øyeblikker. Et fryktelig vær, som får meg til å ta et grep på livet. En tilgivelse mot et illustrerende og blodig kniv for (hat). Jeg forstår hva som gjør livet til en ond spenning. En kjærlig stemme, som stikker saftig godt i sjelen. Et formørket forbilde, som sprer en smittsom forbannelse i en hemmelig favn av ondskap. Hva har jeg blitt i disse dager? Du er enda forvirret i en smittsom sykdom. Jeg er enda dekket av mye synd/skyld, for å skrive om en kunst.
Et bilde om uro og hat. Et bilde om håp i kjærlighetens favn. Det blåser mye ute, mens hjertet banker i en følsom og berørende/tilfredsstillende atmosfære. Et kyss på munnen, som tørker vekk en forstyrrende harme i kvalmende følelser. Livet er innholdsrikt, og en omfavnelse i en viktig observasjon og lærdom. Øyner må åpnes opp, for å studere en helhetlig åpenbaring. Det finnes en veltalende mann, som sprer en ond parfyme. Jeg er ikke trøtt av å leve. Jeg er ikke motløs i en ond dag. Det er en sirkulerende motstand i en følsom spenning gjennom en smertelig, og forstyrrende maktdivisjon. Jeg kan tydeligvis høre at Satan hvisker noe utålmodig i mine følsomme ører. Det finnes mer enn en forfatter av livet, og det er en hånd, som bruker en skarp og mektig penn, for å skrive ned en ond kunst.
Jeg sa i en atmosfære av forstyrrelser:
Jeg vil leve.
Jeg vil leve.
Jeg er ikke alene.
Smerten sprer seg utålmodig fra innsiden. Hjertet skjuler på et ondt mysterium. Jeg vil ikke mase på noen, om å overleve gjennom tvilsomme og giftige krefter i dager av et vakkert liv. Du har sagt noe, som skaper en illustrerende forandring i et livs innhold. Hun har omfavnet en ond kunst i en hemmelig favn av formørkelsen. En ryddig rykte om en levende ondskap, men en forklaring på et guddommelig håp gir en ny fødsel av en flammende kraft på innsiden.
Merkelig er det å oppleve en ond spenning i en ond klokke takt. Det er som å flyte i en ukontrollerende fase utenfor kjærlighet, og omsorg. Jeg vil bøye meg, og puste rolig i en følsom del av stillheten. Det er noen som leiter utålmodig etter meg i en ond, og dekkende plan. Jeg har spist meg mett og sterk uten å være nervøs eller redd. Jeg mener at det er noe, som gjør mine synlige øyner svake i urolige dager. Tenk på innholdsrike detaljer i en ond hypnose av opplysninger og informasjon. Ditt hjerte banker og banker. Mitt hjerte banker, men skriver til deg om en levende kunst.
Jeg ville ikke ha det slik i et fryktelig vær.
En penn.
En notatbok.
Jeg åpnet mine øyner i et fryktelig vær.
Min penn.
Mine notatbøker.
Jeg ville ikke glemme henne.
Jeg ville ikke glemme deg.
Jeg ville studere en helhet.
(Torden)
En kunst.
Det har skjedd noe skremmende vakkert. Jeg kan høre fryd, og glede i min sjel. Derfor puster jeg rolig, og tar meg godt sammen. Det er tydeligvis en ny dag i en ny side av livet. Det er som å ta seg en stor slurk av en nyblandet saft av renhet. Jeg vil ikke at noen skal la seg provoseres i en misforståelse. Jeg vil heller uttrykke fram en hemmelig omfavnelse av en dyp, og illustrerende kjærlighet i mitt livs innhold. Et skritt å ta om gangen, mens fargedråper plasker godt, og ondt på innsiden av en levende historie på åndelige papir/sider. Det er ikke over med alt, som skal illustreres fram med visdom og makt. Kjærligheten tegner inn skjønnheten av lysets kraft, men Satan er ikke ferdig med mitt liv.
Jeg skriver til et hjerte.
Som elsker kunst.
En vibrerende kraft på innsiden av en følsom spenning. En ydmykhet, som får hjertet til å vokse av visdom. Jeg er ikke ferdig med å beskrive livets omfavnelse. Jeg er forfulgt av mørke styrker, og krefter mot mine svakheter. Jeg er også forfulgt av onde mennesker/venner, som vil teste min tro gjennom ild ovnen. Mitt hjerte gråter for kjente mennesker/kristne, som faller i store og avgjørende prøvelser.
Ikke misforstå meg.
En illustrasjon.
En stor tegning.
Om livet av mørke farger, og lyse farger.
Ditt hjerte banker tålmodig videre.
Hvem er det som studerer meg?
Studerer mitt liv?
Jeg lar noen studere et innholdsrikt verk, og kapitler i minutt for minutt. Det gjør vondt å tenke på et vanskelig sjakksystem, som spenner inn faresoner i utrygghetens favn. Det blåser mye ute i formørkelsen, mens lysets makt tar vare på sine engler av troende mot lysere tider. En fargedråpe av skjønnhet i et skinnende liv, men en fargedråpe av ondskap sprer smerte, og uro i et ugudelig og utsvevende liv.
Ditt liv er ikke i dine hender/i din makt.
Mitt liv er bevart av fargerike krefter mot ondskap.
Jeg studerer ditt hjerte i en helhet, og i en hemmelig omfavnelse.
Jeg skriver til deg fordi mitt hjerte banker i en Guddommelig kjærlighet for deg.
Jeg vil ikke at noen skal misforstå meg.
Men.
Du har et hjerte, som elsker kunst.
Kunst.
Kunst.
Kunst.
Kunst.
Les mitt forrige innlegg her: Livet eller døden. Les mitt innlegg om en kunst på innsiden her: En kunst på innsiden. Les mitt innlegg om en ond kunst her: En ond kunst. Les mitt innlegg om en omfavnelse her: En omfavnelse.