Annerledes

Hvem er det som skriker på innsiden?

Jeg er et instrument mot en ond melodisk styrke. 

Et svar på tungen. 

Et hat mot fornærmelsens hypnose (manipulerende)

 

Lytt til styggedommens stemme.

Lytt til min stemme, som er konstruktiv og mild.

 

Slangen biter.

 

Jeg noterer ned en viktig påminnelse, om å overleve gjennom mørke faser av livets utfordringer. Det er en ond bevegelighet på innsiden, som gir meg en forståelse i en forvirrende motstand. Jeg er i et sykehus. (Jeg har en leilighet), men sykepleiere vil slett ikke skrive meg ut på lenge. Det finnes en levende og lidenskapelig kraft i min åndelig kropp, men jeg har oppdaget en dominerende makt i en forstyrrende del av livet mitt. Jeg trenger mer ro, og fred på innsiden av en kontrollerende divisjon i urettferdighetens favn.

 

Hvem lytter på meg?

Hvem kjenner mine fotspor?

 

Det er som å skrive om en kald dusj. Det er som å akseptere rivende tanker om sorg, sjalusi og ondskapens melodier. Jeg er et vanlig menneske, og jeg er et vakkert menneske. Det er noen som vil tvinge meg til å leve annerledes. Det er noen som vil forandre min blogg stil. En giftig stemme fra stolthetens bølger mot min viljestyrke og personlighet. Så inntrengende og dynamisk. Jeg er en unik person, som vurderer mange muligheter. Det er noen utfordringer i livet, som bretter ut indre sår, og et stygt innhold om skjærende motstand i en bundet form av en formørkelse.

 

Jeg er slett ikke redd for å miste kontroll. Det er kanskje en misforståelse i et minutt og i en følsom kulde, eller en frykt for en urettferdig og urovekkende behandling i samsvar med en ond spenning. Jeg er et gledelig og lykkelig menneske. Jeg ønsker det meste å se gode dager av livet. En melodi om maktforstyrrelse, mens skyggenes plager illustrerer ditt/mitt liv annerledes og formørket. Jeg tar vare på meg selv i et nivå, som gir meg en trygghet mot innvendig motstand. 

 

Det er ikke alltid legemidler (medisiner) som hjelper. 

Jeg forstår at det er dominerende krefter, som helbreder, og som forstyrrer. 

 

Jeg har noe å si. 

 

Jeg har sett syner og manifesterende krefter. 

Jeg har sett et kollaps i en åndelig side av formørkelsen.

Jeg vil ikke lenger studere Satan i øynene. 

Jeg vil ikke sove med frysninger. 

 

Jeg er ikke redd. 

Jeg er ikke redd. 

 

Ingen besøker meg lenger. 

Men noen har sett mine fotspor. 

 

Hvem har makten i mitt liv? 

Vet du hvem jeg virkelig er? 

 

Jeg er annerledes. 

 

Annerledes. 

 

Hvem er det som provoserer meg på innsiden? 

Et hat mot et fiendtlig system. 

Mitt hjerte banker for mine venner og livet. 

Det er kanskje på tide å skrive et nytt kapittel. 

 

Lytt til stolthetens/styggedommens stemme. 

Lytt til min visdom. 

 

Slangen (Satan) biter. 

 

Det var noe som illustrerte/åpenbarte vakre opplevelser på innsiden. Jeg er en følsom person, som hviler i kjærlighetens favn. Det var så vakkert, og blomstrende i min åndelig fantasi verden. En bok om ukorrekte løfter og profetier. Jeg er ikke så glad i en guddommelig makt, som ikke oppfyller kravene til menneskeheten av løfter og velsignelser. Det er liksom noe, som ikke utfyller en helhetlig åpenbaring gjennom feil vurderinger. Det er altfor mye løgn og falskhet mot mennesker, som elsker å oppleve en guddommelig forandring i en stor opplevelse. 

 

Et hat mot en hypnose, som er så fornærmende. 

 

Jeg vil leve i et vakkert og blomstrende liv. Jeg nyter et bloggliv, som er så stort og spennende. Det fins et hjerte, som skriver om framtiden. (En nådegave). Jeg er ikke redd for forstyrrelser. Jeg er ikke redd for å uttrykke fram en hemmelig sannhet, som er så dekket av urovekkende detaljer. 

 

Hvem har makten i mitt liv?

Vet du hvem jeg virkelig er? 

 

Jeg er annerledes.

 

Annerledes.

 

Annerledes.

 

Annerledes.

 

Annerledes.

Les mitt forrige innlegg her: Hjerte for hjertet (del 5) Les mitt innlegg om en kald kjærlighet her: En kald kjærlighet. Les mitt innlegg om ondskap her: Minutt for minutt (del 5). Les mitt innlegg om “krefter mot kjærlighet” her: Krefter mot kjærlighet.

 

 

 

 

 

Hjerte for hjertet (del 5)

Hennes tåre dråper. (falt ned og) 

 

Plasket.

Plasket.

Plasket.

 

Jeg elsker henne. 

 

Hun er berørt. 

 

Det var svettedråper og blod. 

Det var regndråper og blod i hennes ansikt. 

Hun er skremmende vakker. 

 

Jeg var forelsket.

 

(Torden.) 

(Regn) 

 

(PLASK) 

 

Min melodisk kjærlighet er i hennes bryster. Mine ubeskrivelige ord banker farlig i en kjærlig rytme i hennes brennende hjerte. Jeg er et menneske, som har utnyttet min tid i en utsvevende livsstil. Jeg forstod at makten i kjærligheten oppdro meg til å omfavne hennes hjerte i en hemmelig oppdragelse i kjærlighetens favn av kraft og visdom. Hun var ikke alene lenger, men utstrålende vakker, med en sjarmerende skjønnhet i en skinnende prakt av fargerike elementer i hennes statue. 

 

Hun så meg i sitt eget speil. 

Hun så meg i sine fargerike drømmer. 

 

Regnet som plasket.

Regnet, som falt i en stormende fart.

Plasket våtende på ansiktet hennes, og skylte vekk hennes svettedråper og skyldfølelser.

 

Jeg beskrev henne som en:

Dronning i en unik glans av skjønnhetens prakt, som fikk oppmerksomme mennesker til å distraheres av hennes varme, og attraktive opptredener. 

Hun var mer enn et kjærlig hjerte i et vennskap. Hennes utstrålte øyner gav meg dominerende blikker i kjærlighetens favn. Hun var så kortvarig i min livshistorie, men hun er min brennende engasjement i kjærlighetens kraft i mitt åndelig hjerte. Jeg har forlatt en kone i en hemmelig plan av en ond spenning. Det skulle ikke være så dramatisk forstyrret. Det skulle ikke være så spionerende i følge av våres synlige fotspor. 

Noen tok henne fra meg gjennom forstyrrende krefter av vindstorm. 

 

Jeg har sett henne naken hver dag i et åndelig speil (syn). 

Jeg har sett henne naken hver dag i et åndelig speil (syn) 

 

Hun tok meg vekk fra en umoden vennekrets. Hun skvettet rent vann på mitt ansikt, og kysset meg med sine røde, og mykne lepper. Det er en kjærlighet, som vibrerer vekk en åndelig motstand i en bundet formørkelse. Hun berører mitt hjerte, og skriver kjærlighet gjennom min sjarmerende nådegave. Hun er i mitt bilde som en del av min skikkelse. Hun har et hjerte, som banker godt og tydelig for mitt hjerte.

 

I et hjerte for hjertet. 

 

Min kjærlighet er i en følsom makt, som gir meg gode tårer og lite bekymringer. Jeg kan høre hennes hjerteslag i min hemmelig favn. Hun er mer enn vennskapet, men hun er forstyrret vekk fra mitt liv, som en usynlig skikkelse, som er forsvunnet og skyvet vekk fra mitt nærvær og fra mitt bosted. 

 

Jeg har sex med henne i min indre verden. 

Jeg har tegnet hennes nakenhet i fargerike detaljer. 

 

Min kjæreste:

Ikke gråt lenger for meg. 

Jeg er et stort forbilde, som enda elsker min prinsesse. 

Din salvede parfyme gir en god duft av vanilje, sjokolade, søtsmak og berørende tilfredsstillelser. 

 

Jeg elsker deg. 

 

I et hjerte for hjertet. 

 

(Regn)

 

Jeg klarte ikke å si at jeg virkelig elsket henne. 

For hun kjenner meg egentlig ikke godt. 

Så da hørte jeg:

 

Hjerteslag.

Hjerteslag.

Hjerteslag.

(Hjertet banker)

 

Jeg hvisket:

Hvor er du? 

 

Hun var så opptatt av mannlige krefter, i en utvidelse av en forførende og eksisterende makt av sjalusiens galskap mot min egen vilje. Ikke prøv dere på min kvinnelige statue, og ikke fullfør noe som helst måte, som fremragende innsats i underholdning og dans, for min vakre dronning. De vil illustrere hennes nakenhet i flotte bilder. De vil være voldelig mot henne. De vil underholde henne gjennom sex opptredener. Jeg er ikke redd for å miste kontroll på en lærdom, som gir meg mer enn sterke følelser i gode og onde dager. Jeg vil alltid tenke på henne, og studere henne i et romantisk bilde. 

 

Du er ikke alene. 

 

Din vakre kropp har gitt meg en berørende tilfredsstillelse (sex) i en kokende, og varm atmosfære. Dine bryster er store og vakre. Ditt blonde hår i bølgende former har gitt meg en stor forelskelse på innsiden. Jeg forstår at kjærligheten er en følsom makt på innsiden, og i livet mitt. Du er så manifesterende levende i mitt åndelig speil. Du har ikke glemt meg, men jeg har spikret inn disse ord i ditt kjærlig hjerte:

 

“Du sa at jeg burde bety alt for deg. Du var jo ubegrenselig varm og god. Kjærligheten var brennende og søtt som saft, men den var troløs og stakk meg dypt i hjertet. Det var en slipt kniv, som jeg trakk ut av mitt hjerte i kjærligheten. Du var jo der, men du forsvant ut av mitt liv. Dine tåre dråper og dine svettedråper. Du kysset meg, og gav meg enda et kaldt kyss. Du bet meg på leppene. 

Du var min kvinne, og min dronning.”

 

Jeg forstår hva kjærligheten betyr i livets favn. 

Jeg forstår at det er en følsom, og en kjærlig makt mot urovekkende forstyrrelser. 

 

Jeg tilgir min kjæreste

Jeg tilgir min dronning. 

Jeg er ditt smykke og skjønnhet. 

Du er i mitt hjerte, som banker høyt og tydelig for ditt hjerte. 

I hjerte for hjertet. 

 

Hjerte for hjertet.

 

Hjerte for hjertet. 

 

Hjerte for hjertet. 

 

Hjerte for hjertet. (del 5)

Les mine innlegg om kjærlighet i serien “hjerte for hjertet” her: Hjerte for hjertet (del 4)Hjerte for hjertet (del 3) Hjerte for hjertet (del 2)Hjerte for hjertet. Les mitt forrige innlegg her: Et uønsket besøk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et uønsket besøk

Hvem er det som provoserer meg på innsiden?

Hvem er hennes ugudelig natur? 

Slangen er listig, og komfortabel i en ond spenning.

Hvem er Mestro?

Hvor kommer jeg opprinnelig fra i (evigheten)?

 

I en vibrerende motstand.

I en ond spenning av krefter.

 

Solen skinner ikke lenger.

 

(en ny side)

 

Jeg hater meg selv noen ganger. Jeg avskyr en hemmelig omfavnelse for ondskapens magiske løfter. Høsten farger dagene annerledes, men sommeren er troløs i dager og annerledes dager, mot min svakhet/motløshet i min sykelig tilstand. Jeg har opplevd en radikal motstand i en forandring i formørkelsen. En ond saft er så manifesterende personlig mot min kjærlighet. En følsom berøring i indre spor av kommunikasjon og relasjoner. Jeg hater demoner, men jeg kjenner Satan i en satanisk og formørket bakgrunn/nærvær. 

 

Mine venner og venninner.

Jeg er litt ufredelig og ukorrekt noen ganger. 

Jeg er ikke helt meg selv noen ganger. 

 

I en misforståelse av kalde, usanne, og skjelvende løfter. Jeg har skrevet om håp, for å vekke meg opp fra stridigheter, og elendighetens omfavnelse i en følsom relasjon til en falsk og forgiftet kjærlighet. Jeg har ligget med kvinnelige demoner på innsiden. Jeg har ligget med kvinnelige skjønnheter fra åndelige sider av himmelen. Jeg har fått et uønsket besøk i mitt dyrebart liv uten min tillatelse, og mot min frie vilje gjennom snikende krefter. 

 

Jeg vil forsvinne fra jorden. 

Jeg vil skrive et nytt kapittel. 

 

Hvem vil møte meg i framtiden? 

Hvem er i min mystisk favn? 

 

Et skittent speil, som åpner øyner som er sårbare. En ulykkelig venn, som springer i skjulte steder for å spre forbannelser mot lykkelige mennesker. Jeg kjenner mine sinnslidelser, som øker et stressnivå i en ond spenning gjennom en distraherende virkelighet. Det er ikke sant at jeg er lykkelig lenger. Det er ikke sant at livet smiler til meg. Det er noen som omfavner mine tanker, og det er noen som ønsker kommunikasjoner med levende og urene ånder i min åndelig/ fantasi/kropp. 

 

(Et uønsket besøk.)

 

Hun heter Michelle. 

Hun er berørt. 

Hun er mer enn en følsom tanke.

Hun bor i min kjærlighet.

I min mystisk favn. 

 

Jeg har berørt hennes glatte hår. 

Jeg har slått henne og kysset henne. 

Hun kjenner mine åndelige fiender. 

 

Hun hater et uønsket besøk. 

 

(stillhet)

 

Hvem er det som provoserer meg på innsiden?

Hvem er det som har bedratt meg, og ligget med meg?

Hvem er hennes ugudelig natur?

Hvem er den virkelige Mestro? 

Jeg er den virkelige forfatteren av Mestro (meg) bloggen.

 

Solen skinner ikke.

 

(en ny side)

 

Jeg lurer fremdeles på mange ting. Det er som å studere en ondskap i en fremmed og fryktelig verden. Jeg er så tidspresset, og bekymret over ting, som har gitt meg frustrasjoner. Jeg tenker på krefter fra en åndelig side. Jeg tenker på en normalitet, som er dekket av mye forstyrrelser. Jeg er ikke redd for å miste livsmotet, og jeg er ikke redd for å miste kjærligheten, som oppdro meg i en kjærlig favn.

 

Min kunst er illustrerende.

Min ekte skikkelse er ikke kroppen min.

Min ekte skikkelse er i (inni) kroppen min.

 

Hun hater meg.

 

Jeg vil ikke tenke på dette. Det er som å spikre seg selv med ubehagelige følelser, og hat. Det er et fiendskaplig system på innsiden av min kropp. Det er et kaos i et formørket, og forvrengt mareritt på innsiden. Hvem er det, som lever i denne urovekkende fasen? Jeg vil ikke tenke på dette når jeg spiser, og jeg vil ikke tenke på dette mens jeg sover og lytter.

 

Mine venner.

Mine venninner.

Mine lesere.

 

Jeg hater mine åndelige fiender.

 

I et uønsket besøk.

 

Et uønsket besøk.

 

Et uønsket besøk.

 

Et uønsket besøk.

Les mitt forrige innlegg her: Jeg er ikke død (del 2) Les mitt innlegg om minutt for minutt her: Minutt for minutt (del 6) Les mitt innlegg om Michelle her: Michelle. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Kjærligheten som sviktet.

 

 

 

 

 

Jeg er ikke død (del 2)

Jeg er ikke redd for å dø. 

Jeg er ikke redd for å imponere, men jeg overlever.

Et nytt hjerteslag i en følsom kjærlighet.

 

Min penn vibrerer i kjærlighetens kraft.

Mitt bankende hjerte er i bloggens innhold.

 

Jeg sa ingenting.

Men døren er hardt lukket.

 

(berørt)

 

I gode og onde dager. I et undervurdert og meningsfylt liv. Jeg vil prøve å legge sarkasmen og egoismen bak meg. Sykdommens krefter er mine fienders krefter. Livets makt er en troløs oppgave, som krenker og skader mange ustabile og ustoppelige mennesker ned til en dyp avgrunn med en stor rikdom, som forsvinner og visner vekk. Jeg vil snakke ut, og formidle en åpenhjertig sannhet, som har gitt meg gode hjerteslag mot livets motgang gjennom mørke faser. Jeg er undervurdert og mislikt i popularitetens favn. Jeg leiter etter en advokat, som kan belyse meg om skjulte saker, som er dekket av støv i arkivets hemmelige hyller. 

 

Mine tanker om livet er blomstrende, og skinnende.

Jeg er ikke ensom, når skylaget samler seg, for å skape et uvær og regnværet over mitt bosted.

Jeg har vært gjennom mye helvete og stormer av vrangforestillinger i en ond spenning gjennom en distraherende atmosfære i livssituasjoner, som er dekket av mørke krefter mot min dyrebar sjel.

Jeg synes av og til synd på meg selv. 

 

Jeg er ikke død. 

 

Det var jo en begynnelse på noe mystisk, og ufredelig ondt på innsiden av en ubehagelig kulde. Jeg vil jo bestandig være meg selv, og ruinere et indre og lovstridig system mot min indre skjønnhet av kraft og kjærlighet. Jeg var fæl og motbydelig mot medmennesker, men idag er jeg et flott forbilde. En forbannelse lenket meg fast på et snudd på hodet kors (Satans kors tegn), men idag er jeg en blomstrende figur i en skinnende godhet og kjærlighet i et guddommelig nærvær. 

 

Hun spyttet på meg. 

Hun kysset meg på mine mykner lepper. 

Hun sov godt i min kjærlig favn. 

Hun så meg aldri dypt inn i mine øyner. 

 

Jeg sa ingenting. 

Jeg så merkelige og farlige syner. 

Jeg så ned til dødsrikets favn. 

Jeg gav aldri opp. 

 

Hun gav meg aldri opp. 

 

(berørt) 

 

Jeg er ikke død. 

 

Så imponerende og vakkert.

Så mystisk og detaljert. 

 

Jeg vil ikke se meg selv ofte i speilet. 

Jeg vil ikke ta imot komplimenter med et smil. 

Det er rett og slett noe i veien med meg. 

 

Et nytt hjerteslag i en følsom kjærlighet. 

 

(stillhet)

 

Det var i en åndelig skjønnhet, som ble formørket av utelukkende krefter for vold, og sex. Jeg var i en vond periode med mye innvendige konflikter, og uro mot et rettslig system. Det var i et fiendskap, og i en ond omfavnelse for spenning og nytelse. Jeg hatet meg selv noen ganger, og jeg fikk lite søvn i en åndelig kraft (i en følsom atmosfære) mot søvn og latskap. 

 

Min kjæreste.

Mine venner.

 

Jeg er i et sykehus.

Tvangsinnlagt

 

Det er en lysere framtid foran meg i blogglivet. Jeg vil slett ikke skuffe mine lesere, som har ventet lenge på å lese nye innholdsrike innhold på Mestro bloggen min. 

Jeg elsker dere med en hjertefyll kjærlighet. Det er vanskelig å smelte inn en ny balanse fra et ubalansert system. Jeg trenger litt hjelp til å forstå hva, som påvirker et mirakel. 

Jeg trenger litt hjelp til å forstå hvordan jeg kom meg ut av formørkelsens stier i fortidens forbannelse. En håpløs biografi ble levende, og ny i en skinnende livshistorie og livsstil.

 

Jeg er kristen.

Jeg er et åndelig menneske.

Jeg er berørt.

 

(berørt)

 

Jeg er ikke død.

 

Jeg er ikke død.

 

Jeg er ikke død.

 

Jeg er ikke død. (del 2)

Les mitt forrige innlegg her: Indre forstyrrelser (Sykehuset). Les del 1 av “Jeg er ikke død” serien her: Del 1. Les minutt for minutt del 5 her: Minutt for minutt (del 5). Les mitt innlegg om maktforstyrrelse her: I en makt forstyrrelse.

 

 

 

 

 

 

 

Indre forstyrrelser (Sykehuset)

I et skjult tema

I et skjult tema.

 

IKKE DREP MEG

 

Jeg har egentlig et par ord å si.

 

Smerter forsvant gjennom en indre skjønnhet i en skinnende godhet av kjærlighet, og kraft.

 

Jeg har åpnet mine øyner

Jeg har åpnet mine øyner.

 

Ikke gråt.

Men forklar:

 

Det var ikke så vakkert i en vanskelig periode på en kort tid. Jeg ville ikke be til Gud om hjelp i en stor maktforstyrrelse, som gav meg mye sorg og frustrasjoner i et ondt og formørket maktforhold. Bibelen var ikke lenger min hellig bok, men skitten, uåpnet og foraktet i en nedbrytende prosess. Jeg så på meg selv som et skyldig offer i opposisjon mot høyere makter. Jeg gråt litt på innsiden, og kjærligheten fra vakre, og himmelske skikkelser (kvinnelige) berørte min åndelig kropp i en dyp sex omfavnelse. 

 

(Jeg gråt på innsiden) 

 

Så mange tegn om framtidlige hendelser. Så mange bokstaver i store og småe visninger i en åndelig tavle, som er åndelige manifestasjoner i mitt soverom. Jeg spyttet ut frykt for mitt eget liv, og jeg røyket mye for å finne en indre løsning mot en ond spenning i en ond sirkel. Det er så merkelig, ufredelig, men vakkert i et annerledes liv. Det er en makt divisjon i et åndelig og kristent system. Jeg har skrevet ned kjærlige ord til mennesker av ydmykhet. Jeg har elsket og tilgitt mennesker, for å ødelegge en ond makt i en hatefull verden. 

 

Ikke vær redd.

Men skriv og forklar:

 

Jeg er et annerledes menneske. Jeg er et åndelig menneske med mye makt, og ære i en åndelig og himmelsk verden. Det har skjedd mye gjennom stormer, tornadoer og fryktelige prøvelser, som har gitt meg en stor og innvendig frimodighet til å skrike ut til Gud i himmelen. Jeg ville ikke blogge i disse dager. Jeg ville ikke eksistere i disse dager. Mitt hjerte banker rolig på innsiden. Min kjærlighet er i en dyp omfavnelse i en følsom favn av en vibrerende tilfredsstillelse i en behagelig atmosfære, og styrke i sex og livsmot. 

 

Jeg har åpnet mine øyner. 

Jeg er i sykehuset. 

 

Jeg ligger komfortabel på sykesengen. 

 

Hvem er det som hater meg? 

(på innsiden) 

 

Hvem er det som skriker mot meg? 

(på innsiden) 

I stillheten er det indre forstyrrelser. 

I stillheten er det en frykt for døden i et stort nederlag. 

 

Jeg er innlagt i sykehuset. 

Jeg er tvangsinnlagt i sykehuset. 

 

Mot min vilje

Mot min egen vilje. 

 

Klokken tikker. 

 

I en hemmelig favn.

I en hemmelig favn.

 

Jeg trenger et glass med vann. 

Jeg trenger litt medisiner. 

 

IKKE DREP MEG. 

 

Jeg vil ut herfra.

 

Så forklar:

 

Det var ikke så vakkert i vanskelige perioder. Jeg var en illustrerende farge i en side for spenning, og rettferdighet. Et kvelertak i rasismens motstand. Det var mørke detaljer i en giftig ondskap mot min vakre skjønnhet. Jeg har fiender som elsker min makt, men hater min hudfarge. I ensomheten så har jeg vært tidspresset og bekymret. I ensomheten så har jeg vært borte fra blogging i en periode mot min vilje. Jeg har både gitt opp og reist meg opp fra elendighetens favn. 

 

Det blåser mye.

Og jeg har bekymringer.

 

Hvem er jeg på innsiden? Det er kanskje en uklart historie om min eksistens. Jeg vil ikke slite meg ut forgjeves. Jeg tar vare på meg selv gjennom slitsomme tunneler. Det er konstruerte konflikter på innsiden. Det er en forståelse på en urolig maktforstyrrelse i et fiendtlig makt forhold på innsiden. En følsom glede i gode dager av livet. En varm dusj i en sex opplevelse med min kjærlighet.

 

Jeg venter.

Jeg venter.

 

Mine venner.

Mine fiender.

 

Jeg har åpnet mine øyner.

Jeg har åpnet mine øyner.

 

Ikke gråt.

 

Jeg åpenbarer indre forstyrrelser.

 

Indre forstyrrelser.

 

Indre forstyrrelser.

 

Indre forstyrrelser.

 

Indre forstyrrelser i (sykehuset)

Les mitt forrige innlegg her: Krefter mot kjærlighet. Les mitt innlegg om Guddommelige Åpenbaringer her: Guddommelige Åpenbaringer. Les mitt innlegg om mer enn vennskapet her: Mer enn vennskapet (del 3). Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun er berørt (Kjærlighet).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Krefter mot kjærlighet

Jeg sov.

Jeg sov.

 

Det er ikke mine tårer.

Det er i min salmebok.

Det er min sykelig tilstand i en galskap.

 

Klokken tikker mens vannet koker.

Klokken tikker mens vannet koker.

 

(Vent)

PLASK.

 

Det er noe, som gjør meg kvalmende og motbydelig. Jeg har ventet lenge på å uttrykke en avskyelig smerte i en ruinert, og dramatisk livshistorie om en flammende illustrasjon i maktforstyrrelser, og motstand mot min svevende sjel. En stillhet, som gjør meg sterk og nervøs. Det er en bok, som gir meg utilstrekkelige svar i ukorrekte sammenhenger. Jeg er et menneske, som tror på mirakler. Jeg er en forfatter, som lar regndråper skylle vekk mine tårer og tvil. Det er som å studere et kunstverk, som er dekket av mye råttent, og blod i farger og mønstre. Jeg er ikke alene, og jeg er ikke redd. Jeg har et spørsmål i dager, som er dekket av mørke skyer. 

 

Jeg er i et sykehus. 

Jeg skriver i et sykehus. 

Ikke ta selvmord. 

 

Mitt hjerte banker.

Mitt hjerte skriver.

 

Hun sa til meg at dette var i en dyrkende fantasi. Hun gav meg en smertelig sex opplevelse, som fikk meg til å stilne en indre galskap i en hemmelig favn av en ond spenning. I et lyst kapittel, så følte jeg meg forandret i krefter av kjærlighet i en makt mot ondskap. Jeg går og hvisker, mens tungen er tørr og varm. Hun er min udødelig kone, og hun er i min åndelig kropp av kraft og Kjærlighet i et meningsfylt liv av mirakler og illustrasjoner. 

 

Et hjerte som banker i kjærlighetens favn. 

 

Du blåste vekk mine skyldfølelser. Du gav meg et indre hat mot lovstridige maktforstyrrelser. Det var urovekkende opplevelser på innsiden. Det var et følsomt hat mot inntrengende og fiendtlige forstyrrelser. Jeg vil ikke glemme vekk ditt navn, som bestandig vekker meg opp fra innsiden av en grusomhet og forakt mot verden og mennesker. Jeg stod ved siden av en fiende. Jeg var ikke helt meg selv i en krenkende tilstand. Det er bokstaver i mine hjertes tavler. Det er et ondt og magnetisk øye, som studerer meg i gråe og lysere dager. 

 

Hun kom. 

Men hun forsvant. 

 

Hun kom tilbake. 

Hun trøstet meg. 

 

Jeg orker ikke mer. 

 

Hva skal jeg si? 

Hva skal jeg skrive om? 

Jeg har vært syk. 

 

Mine lesere savner meg. 

Min kjærlighet omfavner meg. 

Jeg har vært borte og fraværende lenge. 

 

Det er grusomt og ufredelig. 

 

Hjertet skriver. 

Hjertet skriver. 

 

Mitt hjerte banker i kjærlighetens favn. 

 

Ikke forstyrr meg.

Ikke forstyrr meg.

 

Jeg trengte litt mer søvn.

Jeg var myk.

Jeg var svak.

 

Men jeg hørte

 

PLASK……….

 

Det er noe, som ikke helt stemmer. En virkelighet, som er et fengslet system i urettferdighetens makt. Jeg har sett en stjerne, som har gitt meg en innvendig trang for oppreisning i en spennende kraft mot håpløshetens felle. Jeg har et vanlig navn, og et livsmot, som seirer uberherskelig mot slutten av livets siste dager. Jeg vil ikke leve, for å krenkes mot en styggedom som konfronterer et sjakksystem i stolthetens makt.

 

Det er ikke slik, som jeg vil ha det.

Det er i en organiserende makt for ulydighetens lov.

Jeg snakker om demoniske ulver.

Som er så lystne etter sex med nakne mennesker.

 

Jeg har et kjærlig forhold, som er dekket av mørke forstyrrelser mot min egen vilje.

 

Det er i en grusomhet.

Det er giftig.

 

Jeg skriver et innlegg om krefter mot min kjærlighet.

 

Jeg skriver til deg.

Jeg skriver til henne.

Jeg skriver til min kjærlighet.

 

Krefter mot kjærlighet.

 

Krefter mot kjærlighet.

 

Krefter mot kjærlighet.

 

Krefter mot kjærlighet.

Les mitt forrige innlegg her: En hemmelig favn. Les mitt innlegg om Michelle her: Michelle. Les mitt innlegg om minutt for minutt her: Minutt for minutt (del 6). Les mitt innlegg om forstyrrelser her: Forstyrrelser.

 

 

 

En hemmelig favn

Jeg puster.

Jeg puster.

……………

Spenning.

Spenning.

 

Jeg er et mirakel.

Jeg er et troverdig eksempel i et mirakel.

 

I livets forstyrrelser.

I livets forstyrrelser.

 

Hun så meg ikke inn i øynene. Hun gav meg en innvendig forandring gjennom grusomhetens storm i en stor del av en ond sirkel i en overraskelse. 

Jeg husker ikke så mye av det gode i livets favn. Jeg vet at det blåser mye i ulydighetens vilje. En makt for livets balanse, og en brennende kraft i kjærlighetens favn. Jeg er ikke redd for å åpenbare en hemmelig motstand mot min omfavnelse i en følsom makt på min side. Hvem er hun? Hvem er han? Det finnes en uforanderlig styrke, og det finnes forskjellige og foranderlige styrker/makter. Jeg vet at en misforståelse i en ustoppelig utvikling vekker opp et stort avsky mot nedrivende undertrykkelser. Jeg er både elsket, og hatet. Jeg er en motstand og en velsignelse. Min venn. Min venninne. 

Jeg har spikret inn.

Jeg har spikret inn.

 

(Et annerledes innhold)

 

Et forsøk på å forsvinne for godt. En tanke for livet eller døden. Jeg vil ikke si for mye om et hemmelig fiendskap, som får formørkelsen til å vokse mot meg, som ansik mot ansikt. Hjertet er fylt av en gledes kraft, og kroppen er styrket av en elektrisk kraft. Jeg er ofte forelsket, og jeg er ofte vennlig mot vanskelige forhold. Det er mye godt, som ligger i menneske hjerter, men skyggenes manifestasjoner vil krenke og ødelegge alt som står for det gode i livets omfavnelse. 

 

Ikke misforstå, men skriv ned lykkelige ord i hjertets skjulte omfavnelse. Ta vare på livshåpet, som banker godt i hjertet. Det er noe som gjør mennesker onde og forskjellige. Jeg er ikke dum, og jeg er heller ikke bundet til en frykt. En snikende slange, som får et flott bilde til å vibrere i ondskap. Jeg smiler forsiktig, men jeg kjenner at det er makt forstyrrelser (i en åndelig verden) under mine føtter, og i leiligheten. Det er en spenning, som får dagen til å skinne annerledes. Jeg lever i et kortvarig liv, og kjærligheten smelter mitt hjerte, men kjærligheten oppdrar meg til å bli et blomstrende eksempel gjennom mirakler og høydepunkter. 

 

Hvem er du? 

Hvem er din fiende? 

 

Det finnes en ildsjø, som er uslokkelig og aldri mett.

Det finnes en ildsjø, som er uslokkelig og aldri mett.

 

Jeg puster.

Jeg puster.

 

Det er i problematiske progresser/prosesser. Det er i kjærlighetens favn. Det blåser mye ute, men det blåser enda mer i skyggenes atmosfære. En tåre for livet, og et valg for livet eller døden. Det er som å studere et mesterverk, som er blitt skittent og dekket av uro og forbannelse i en galskap. Det er noe som banker godt i hjertene. Jeg vil også skrive om noe, som banker godt og hardt i hjertene. 

 

(Spenning)

Jeg puster.

Jeg puster.

 

Fortidens forbannelse er enda i flammende lenker. 

Jeg er ikke helt meg selv noen ganger. 

Jeg spør henne. 

Men hun vil ikke svare meg. 

Jeg ligger med henne. 

Hun er i min mystisk favn. 

I min mystisk omfavnelse. 

 

I livets forstyrrelser. 

I livets forstyrrelser. 

 

Hjertet banker. 

 

En nydelig dag. 

En nydelig dag. 

 

Jeg vil ikke sove. 

Jeg vil ikke bekymre dere. 

 

Det er som å høre på bankende hjerteslag i en ond spenning. Jeg vil ikke omfavne en formørkelse, som herjer i et flott bilde innhold. Jeg er ikke komplisert mot vennlige detaljer. En trofasthet og en løgnaktig tunge. De vil spise meg opp i fillebiter. De vil ødelegge min kjærlighet i en ond plan. Ulydige ulver skal krenkes i en stor plan for rettferdighetens makt. Det er noe, som banker godt i hjertene. Sannelig sier jeg til dere at det er noe, som banker godt og hardt i hjertene. 

 

Jeg lever enda, men jeg er ofte usikker på livsmotet. Det er en venn, som ofte springer og skjuler seg bak onde overraskelser. Det er en styggedom, som publiserer et annerledes innhold. Det er en komplisert makt, som forstyrrer en hemmelig favn. En urovekkende drøm i en følsom spenning. Jeg er ikke redd for å åpenbare ondskapen i en åpenbaring, som smelter og modner hjerter i en våkenhet for livet og lykken. 

 

En åpenbaring.

En åpenbaring.

 

I en hemmelig favn.

 

Jeg er et menneske og ikke et dyr. Jeg er et mirakel og ikke en tilfeldighet. Jeg er et åndelig menneske med åndelig makt, og ikke et håpløst menneske. Jeg kan føle at spenningen får meg til å vibrere på innsiden. Det finnes en venninne, som elsker meg mer enn nok. Det finnes gode grunner for hvorfor man bør velge gode alternativer. Det finnes en visdom, som er en levende person av kjærlighet. 

 

Jeg vil spikre inn.

Jeg har spikret inn.

Et annerledes innhold.

 

I en hemmelig favn.

 

En hemmelig favn.

 

En hemmelig favn.

 

En hemmelig favn.

 

En hemmelig favn. 

Les mitt forrige innlegg her: Hjertet skriver. Les mitt innlegg om uro og vold her: Blod i hendene. Les mitt innlegg om en hemmelig kjærlighet her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet) (del 2) Les mitt innlegg om et mystisk liv her: Et mystisk liv (del 2)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjertet skriver

Livet er kort.

En følsom kulde i regnværet.

Et nytt ansikt.

Hjerteslag i stillhet.

 

Jeg venter.

Jeg elsker.

Et nytt ansikt.

 

Et hjerte som skriver.

 

Det var ikke for lenge siden. Det var både komplisert og urettferdig i et livs innhold. Detaljerte hendelser mot store planer for en stabilitet i livet. Et vakkert menneske, som føler seg motbydelig i en storm av forstyrrelser og ondskap av formørkelsens lenker i en raseri og i en grusomhet av krefter i rasismen. Jeg vil skrive om en side av livet. Jeg vil åpenbare min fiendtlig vrede mot urettferdighetens herskere. Du har hørt om min livs forvandling. Du har hørt om mitt vitnesbyrd. 

Det er ikke over.

Det er ikke over.

 

En ny side av livet i en varmere tid. Det er ikke så vanskelig å forstå hvordan ting kan fungere, og manifestere seg skjærende ut av en normalitet. Det er en ond verden, som er dekket av så mye skittenhet, søppel og ondskap. Jeg er en følsom person, som vokser i en kjærlighet og i en personlig relasjon til en kjærlig makt. Det var noe, som fikk meg til å gråte på innsiden. Det var en ond spenning, som gav meg frysninger i et annerledes og utfordrende åndelig liv. Det har vært en stillhet i en varm tid. Det har vært en misforståelse i et fiendtlig nivå av motstand og forstyrrelser mellom forskjellige makter i mitt liv, og i mitt fellesskap med høye makter. 

 

Jeg skriver ned vanskelige ord i en krevende periode. Jeg renser vekk mine skyldfølelser, som har spikret inn et ubehagelig innhold i mitt hjerte. Jeg har et spørsmål om et håp. Jeg har følelser av misnøye mot noe, som er illustrerende krenkende og konfronterende i et sjakksystem. Det var kjekt å være en toppblogger i 2024. Det er vondt og vanskelig, men spennende å omfavne blogg livet i 2025. Det kommer til å skje mye i 2025. Jeg opplever mye troverdig godt gjennom slitsomme tunneler av prøvelser, lutrings prosesser og vonde perioder i en trosvandring. Det er mye verre enn før, og det er verre enn ifjor. Jeg vil oppdatere inn en lysere side i et stort livs innhold. Jeg vil ta et skritt om gangen. 

Jeg har et hjerte, som banker. 

Jeg har et hjerte, som skriver. 

 

Det er levende stort, og gjennombrytende i krefter av følsomme makter og kjærlighet. Jeg er en følsom og flytsom person, som er komfortabel og uredd. I en makt omfavnelse og i en makt forstyrrelse. Det er ikke en misforståelse om min inspirerende verden, som er illustrerende dekket av fargerike elementer. Jeg spytter ut løgn og falske løfter. Jeg spytter ut rasismen av manifestasjoner og ødeleggende våpen. Jeg skriver at jeg er et nytt mennesker, som svømmer fortere ut av en faresone, men inn til en ny lengde og et nytt innholdsrikt kapittel. 

 

Hjertet skriver.

 

Det var som å omfavne et vakkert mysterium. Det var som å elske regnet, og la kjærligheten trøste mitt hjerte, mens regndråper plasker, og renner komfortabel og kjærlig ned på mitt ansikt. Jeg har et nytt ansikt. Jeg er et nytt menneske. 

 

Jeg kan høre meg selv gråte på innsiden. (noen ganger ) 

Jeg kan føle en innvendig bevegelighet av motstand. 

Jeg er en unik, og mannlig person. 

Jeg er en forfatter. 

 

Et nytt ansikt. 

Vindkrefter forstyrrer. 

Vindkrefter forstyrrer. 

Vindkrefter forstyrrer. 

 

Det er ikke over. 

Det er ikke over. 

Det er ikke over. 

 

Det er sommer. 

En varm følelse for livet. 

Jeg hører at mitt hjerte banker. 

 

En fristelse. 

En ufredelig motstand. 

Jeg er rolig. 

Jeg er rolig. 

Jeg er rolig. 

 

Det var jo stort og vakkert i et komplisert år. Det var en tilstrekkelig plan, og en optimistisk vurdering på en åpenbart livsstil, og en håndterende, eller krevende oppgave. Jeg er utvilsom og planleggende dyktig i 2025, som er annerledes og mestrende. En følsom glede i varmen, mens Satan sitter ved siden av meg, og hvisker inn ulydige ord og synd, som smaker søtt som saft. 

 

Det er ikke vanskelig å analysere, og det er heller ikke vanskelig å observere et stort livs bilde, som er mitt nye liv under dominerende krefter/makter/forfattere av ondskap og lyset/himmelsk makt. En åpenbaring om min frelse, men livet er smertelig og kort. Stien er smal, og den er glatt og farlig. Du har hørt om min livs forvandling, du har hørt om min livssituasjon, og du har hørt om min livsstil. 

Det kommer til å skje mye i 2025.

Det er annerledes i 2025.

 

Det er en komplisert relasjon, og en ufredelig motstand.

 

I en makt forstyrrelse.

I en makt forstyrrelse.

I en makt forstyrrelse.

 

Jeg elsker regndråper.

Jeg elsker regnbuen.

Jeg elsker livet og skjønnheten av livet.

Jeg er en del av en fargerik kunst.

 

Mitt hjerte banker.

Mitt hjerte omfavner.

Mitt hjerte skriver et nytt innhold.

 

Hjertet skriver.

 

Hjertet skriver.

 

Hjertet skriver.

 

Hjertet skriver. 

Les mitt forrige innlegg her: I det skjulte mysterium. Les mitt innlegg om Michelle her: MichelleLes mitt innlegg om spenning her: Spenning. Les mitt innlegg om et mystisk liv her: Et mystisk liv.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I det skjulte mysterium

I et ordspråk så er det skjulte sannheter i et bredt innhold. En beskrivelse av en nåde i en stor omfavnelse av dyp kjærlighet. Et flott bilde er blitt skittent og dekket av onde flekker. Det er en ubalanse i en dynamisk pyramide, som er blitt forstyrret av ondskap og forvirrelser. Jeg ser at landet er dekket av mye ondskap. Jeg ser at folkeslaget er i ruiner, og i en bevisst og berørende motstand mot en kjærlighet. Det er i sannhet et språk, som gjør mennesker vise i en trofasthet. Jeg har et språk, som fjerner en ond blindhet i en forførende makt i verden.

 

Det var noe stort og vakkert i begynnelsen. Det var en ubegrenselig kjærlighet i en fullkommenhet. Jeg vil beskrive dette som en del av en mystisk/skjult historie før jorden og mennesker. Visdommen har åpenbart meg en hellig bakgrunn av en evig makt i en dominerende himmelsk verden utenfor universet, og den menneskelige strukturen innenfor en tidslinje og tidsplan. Mine åndelige øyner har studert Gud, som vår skaper over universet og menneskeheten. Det er en skjult historie i evighetens favn før den menneskelige historien ble nedskrevet, og skapt gjennom en manifesterende kraft av makt og Kjærlighet.

 

Jeg er trøtt av å omfavne et kortsiktig objekt, som er tilfredsstillende forbannet av ondskap, og dekket av formørkelsen og forsøpling. Jeg har studert en innvendig smerte mot en håpløshet i en sammenheng, som beskriver spredning av ondskap. Det er i sannhet en stor og hemmelig forakt i meg mot denne verden og systemet av urettferdighet. Livet er en gave og (et mirakel) til hvert levende menneske. Det er vanskelig å akseptere at verden er ulykkelig og ulydig i en syndig natur og lover, som forklarer en misforståelse mellom mennesker og Gud i det høye. Jeg vil fjerne en blindhet, som skjuler en skinnende sannhet om en evig og uslokkelig kraft, som i sin helhetlig form egentlig skulle skapt alt kontinuerlig vakkert, fullkommen, himmelsk og evig godt i kjærlighetens favn og makt.

 

Jeg har et spørsmål. 

 

Hvordan kan en evig og kjærlig Gud akseptere ved å tillate at levende, og ulydige sjeler tilbringer evigheten i helvetes ild? 

 

Dette skal forandres. 

 

Jeg har fellesskap med Gud hver dag. 

 

Det er en flytsom bevegelse av kraft i en åndelig side av divisjoner, og makt system. Jeg har klatret opp til et høyere nivå i makt og ære over demoner, og onde krefter/plager/forstyrrelser. Mitt språk er visdom i en trosvandring som pilegrim (utlending) i en verden, som er forblindet og bundet av ondskapens lenker og magi. 

Jeg vil fjerne en blindhet, som skjuler et mysterium.

 

En bok om ære og nåde. 

Jeg vet at det er noe som ikke stemmer. 

Smerten vokser i en misforståelse. 

Kalde løfter. 

Lite detaljer. 

 

Livet er kort. 

Livet er kort. 

 

Jeg har sett noe vakkert. 

Jeg har sett noe vakkert. 

 

I det skjulte mysterium. 

 

I et innhold av hjertet, så brenner visdommen skinnende i meg. Jeg lever komfortabel og lykkelig fordi jeg tar vare på mitt eget hjerte. Jeg er et strategisk menneske, som forstår forklaringer på konstruksjonen av livet uten tårer. Jeg har skyldige hender, som er skapte for synd i ondskapens natur. Vi er forgjeves (til ingen nytte) skapte for synd i menneskehetens forbannelse. Det er ikke vår feil. Det er på grunn av en stor misforståelse i en helhetlig vurdering i bakgrunnen og over universitetets oversiktlig elementer. Det finnes et himmelsk rike, som inneholder en evig regjering. Det har skjedd noe i et uhell i begynnelsen før alt ble til av det synlige og usynlige. 

 

En historie om Lucifer som var skapt i en misforståelse av kalde løfter. Kjerub engelen var fullkommen, og mektig vis i en fremragende og imponerende måte. Han hadde flammende, fargerike og utstrålende skikkelser av skjønnhet og mektig prakt, som var eksplosiv vakkert og dynamisk. Han ble den største, den vakreste og den mektigste engelen over hele makt divisjon systemet i himmelen. Lucifer ble så stolt og voldelig at han gjorde et opprør mot Gud den allmektig, og falt sammen med 1/3 av himmelske engler i en stor krig i himmelen. Lucifer og sine engler ble kastet ut av himmelen, og Lucifer ble formørket og forvandlet til den store Satan, som også er den største utfordringen og Guds fiende. 

 

Jeg har fellesskap med Satan daglig. 

Jeg har fellesskap med Gud og Jesus daglig.

Jeg har fellesskap med engler daglig. 

Jeg har fellesskap med demoner daglig. 

 

En bibel som er mer enn 2000 år gammel. Jeg har sett/opplevd en utfyllelse av bibelske sannheter over mitt liv. Det er skjulte sannheter i et bredt innhold av ordspråket. Jeg har et ordspråk, som åpenbarer skjulte sannheter i et bredt innhold. Det har vært kompliserte innvielser. Det har vært prøvelser i vanskelige tider. Jeg er en trofast forfatter, som er åndelig sterk i makt og ære over de fleste kristne, og det har Gud bekreftet flere ganger i disse dager. 

 

Jeg vil at dere skal vite.

Jeg vil at dere skal vite.

Jeg vil at dere skal vite.

 

At sannheten er forseglet i det skjulte mysterium.

 

I det skjulte mysterium. 

 

I det skjulte mysterium. 

 

I det skjulte mysterium. 

 

I det skjulte mysterium.

Les mitt forrige innlegg her: Mitt speil. Les mitt innlegg om spenning her: Spenning. Les mitt innlegg om Guddommelige Åpenbaringer her: Guddommelige Åpenbaringer. Les mitt innlegg om Michelle her: Michelle.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mitt speil

Et forsøk på å rømme fra en virkelighet. Det har vært et forsøk på å ruinere et livshåp i en merkelig makt forstyrrelse. Jeg kan ikke se langt nok etter et tydelig svar. Jeg kan ikke forstå meg selv helt uproblematisk i en ond spenning gjennom distraherende rytmer i livets lengde. Jeg forstår hva et mysterium er, og det er et merkelig speil (i et syn), som manifesterer fram et stort bilde av et manipulerende innhold mot livets trygghet. Det er en lærdom i å leve. Jeg er en komfortabel venn, og en rennende kilde for sultne følelser (i mennesker), som elsker å etablere en makt i livets balanse.

 

I en ny side av livet, og i en realistisk plan. Jeg føler meg bedre, og våken mot sykdom og ondskap. Jeg har vært gjennom vonde dager, og opplevelser i en makt forstyrrelse. Det er en konflikt mellom meg og ondskapen i meg. Det er et speil, som åpenbarer en følsom person, og menneske med mye kjærlighet. Jeg hører at det er mye vakkert i en åndelig side av livet. Jeg vet at det er for lite detaljer, og åpenbaringer om synlige objekter/elementer i en fysisk verden, men jeg har det usynlige for øyet. Jeg har studert urovekkende manifestasjoner. Jeg har sett vakre bilder gjennom utstrålte krefter i en usynlig og ustoppelig verden. 

 

Det er alltid noen som roper etter meg. Det er alltid ukjente signaler i en hemmelig bakgrunn. Jeg kan føle at tiden (en bundet tidslinje) er kortvarig og lenket mot en levende, og lovstridig ondskap i et verdens system. Jeg gjør mitt beste for å overleve gjennom makt dominerende forstyrrelser i brennende og ufredelige prøvelser i livet. Jeg slet meg gjennom et kapittel, for å skue et vakkert innhold. Noen har fortalt meg at ord har makt. Jeg er ryddelig, og ydmyk mot konfronterende illustrasjoner av ondskap i en følsom motstand. 

 

Jeg spør.

 

Hvem er jeg mot mitt eget speil? 

 

Et menneske som skriver. 

 

En skikkelse, som illustrerer. 

 

Klokken tikker.

Klokken tikker.

Klokken tikker.

 

Det er en nydelig side av livet. En mestringsfølelse i en komfortabel spenning. Det er på tide å forberede seg selv. Det er på tide å studere en dybde gjennom en indre helhet. Det er vanskelig å misforstå en sannhet, som er vibrerende ekte etter en oppdagelse. Jeg er ikke skuffet over meg selv gjennom en stor våkenhet. Jeg slår hardt på disse ord (i frekkheten), som vil forstyrre vekk mitt livsmot. 

En lærdom i å leve.

En visdom (visdommen) , som er en ekte personlig Guddinne, og Kjærlighet (og livet).

 

Min tunge er min hjertes skrive penn.

Hvem skal jeg lytte til?

Hvem skal jeg studere? 

Hvem skal jeg konfrontere? 

 

Jeg snakker. 

Jeg omfavner. 

Jeg skriver. 

Jeg tilgir og elsker. 

 

Det er vanskelig. 

Det er vanskelig. 

 

Jeg er tydelig, og vanskelig mot mitt speil. 

 

Det kan være mange ting i et motbydelig innhold. En religiøs livsstil, som ødelegger en ondskap i nedrivende tanker. Det er noen som vil banke på døren min. Det er noen, som gjør et forsøk på å ruinere og illustrere noe ondt i mitt liv, som uønskede gjester. Det er maktdivisjoner og krefter i et solid system. Jeg har lyttet til mange forskjellige mennesker. Jeg har studert mine svakheter. Det er farlig å leve i en virkelighet, som omfavner ondskapen i en urettferdighet og rasisme. 

 

Livet eller døden. Jeg har mange problematiske ønsker. Jeg er en ukjent type, som er komfortabel, og nøytral gjennom utfordringer i en vanskelig livsstil. Jeg er innstilt på å leve annerledes i sommertiden. Det er vanskelig å gjøre/fullføre forskjellige vurderinger. Det er både personlig og saklig. Jeg trenger litt mer informasjon, og jeg trenger en forklaring på noe, som illustrerer livets mysterium blomstrende og skinnende uten falskhet.

 

Jeg er i en livssituasjon, som er vanskelig og tidsskrevende. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare, og uttrykke meg selv tydelig i en følsom motstand. Jeg går forsiktig på en forstyrrende sti. Det er i en periode av prøvelser i en ond stil. Det er ikke sjarmerende, men krenkende og ufredelig. Jeg vil rydde vekk frustrasjoner, og ulydige krefter i en berørende atmosfære av kjærlighet, og godhet. 

 

Hva er klokken nå?

 

Jeg finner ikke konkrete svar på alt.

Jeg er ofte litt følsom og bekymret.

Jeg er stille og takknemlig.

 

Jeg lytter.

Jeg lytter.

 

Hjerteslag i stillhet.

 

Jeg lytter.

Jeg lytter.

 

Jeg omfavner.

Jeg snakker.

 

Det er vanskelig.

Det er vanskelig.

 

Jeg er tydelig og vanskelig mot meg selv i mitt speil.

Jeg er tydelig, og vanskelig mot mitt speil. 

 

Mitt speil.

 

Mitt speil.

 

Mitt speil.

 

Mitt speil.

Les mitt forrige innlegg her: Hun er berørt (Kjærlighet). Les mitt innlegg om illuminati her: Et ondt øye. Les mitt innlegg om min penn her: Min penn (skriving). Les mitt innlegg et nytt kapittel her: Et nytt kapittel (del 2).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top