Galskapens favn (del 4)

Så tørr som sand. 

Så umoden og gammel som et råttent eple. 

Et nytt liv. 

Et nytt livssyn.

 

Det har regnet. 

Våt, men visdommen skriver i hjertet. 

Et nytt ansikt. 

Et annerledes menneske. 

 

Hjerteslag.

Hjerteslag.

 

Vinden blåser forbi. 

 

Jeg har tenkt på noe. Sarkasmen i en ond flørt. Tennene gnisser, og hjertet banker for ondskap og spenning. Pennen rister, mens solen går ned og spenningen vibrerer, mens voksne mennesker slåss mot hverandre. Det er en forstyrrelse i en misforståelse. Det er en ond flørt mot min venn i en urovekkende by. Noen skriver i galskapens favn, mens uværet kommuniserer med vindkrefter i en vanvittig storm. Det er mitt liv, som jeg studerer. Det er ditt liv, som du studerer. 

 

Glem din vakre kjæreste, og studer ditt hjerte mot ondskap. Jeg kaller en galskap for en innvendig og kontrollerende makt av ondskap. Vi er mennesker, som elsker å vinne makten i en menneskelig makt. Så skriv ned, om det ditt hjerte frykter. Bank på døren til din nabo venn, og lytt til visdom. Det er ikke alle som tenker som meg. Det er ikke alle, som elsker å flørte med ondskapen. Vinduet er lukket, men utgangsdøren står litt på gap/litt åpen. Du har hørt så mye i en vekt av hypnose og løgn, men du lærer å ikke falle før solen går ned. 

 

Det er en galskap av innvendig motstand og opprør.

 

Stå imot, og velsign dem som elsker deg i en kjærlig fred. Det er 24 timer i et døgn. Det er urovekkende hendelser, og aktiviteter i 24 timer av døgnet. En smittsom sykdom som vekker opp avskyelige smerter i noen. Jeg vil ikke beundre noen, som elsker råttent verk, som er av svart magi, for å drukne mennesker inni en gjørmete fantasi/eller innvendig skittenhet gjennom en forførelse, og falsk presentasjon.

 

I mitt liv. 

I ditt liv.

 

Så ubeskrivelig. 

Så ubeskrivelig.

 

Det er jo mye skremmende vakkert, men det er ikke av mitt ønske. Jeg vil heller studere taller og bokstaver av blod, som advarer meg mot en ondskap i galskapens favn. Jeg er rolig og litt nervøs, mens klokken tikker.

Mens klokken tikker.

 

Et nytt ansikt. 

Et annerledes menneske. 

Hva har skjedd med ham? 

 

I hans liv er det helvete og uro. 

I mitt liv, så er det en kontrollerende makt av ondskap. 

Så forstyrrende. 

Så forstyrrende. 

 

Vinden blåser forbi. 

 

Jeg har tenkt på noe. Kjærligheten er vakker og stor i et maktforhold. De skriker, herjer og bråker utenfor en kjærlig favn. En forståelse i en ond spenning gjennom distraherende rytmer, og syner, som er illustrerende, men mye av tall og bokstaver. Jeg er jo glad i noen, som ikke har det så fornuftig bra. Jeg legger fram en beskrivelse om en innvendig motstand i formørkelsens steder, og i galskapens favn.

 

Det er en svimmelhet i galskapens favn.

Det er en svimmelhet i galskapens favn.

 

Hennes tårer er blod, og hennes klær er dekket av mye blod i en skittenhet. Hun er så vakker en dag, men de ulvene er farlige og distraherende i galskapens favn. En urovekkende drøm om hennes galskap.

Hva skal jeg gjøre? En hemmelighet i styggedommens bilde/syn. Det er mange, som hater meg. Det er forskjellige plager, som illustrerer en sannhet, som er rotfestet.

 

I mitt liv.

I ditt liv.

 

Så forstyrrende.

Så forstyrrende.

 

Det er en svimmelhet i galskapens favn.

 

Galskapens favn.

 

Galskapens favn.

 

Galskapens favn (del 4)

Les alle delene i serien: “Galskapens favn” her: Galskapens favn (del 3) Galskapens favn (del 2)Galskapens favn. Les mitt forrige innlegg her: Lidenskap (Blogg).

 

 

 

 

 

Lidenskap (Blogg)

Da er jeg tilbake i drivkraften inni en stor strøm av pågående blogge innsatser, og motoren i den produktive delen av blogging. Jeg vil ikke si så mye om en effektivitet. Det var et surt kapittel, som trakk meg et stykke tilbake fra å være en prominent toppblogger. Jeg er endelig tilbake for å klatre videre opp i blogg livet, og for å imponere mine lesere. Jeg er på nummer 1 igjen, og vil i stor grad takke alle mine trofaste lesere, og nye lesere for interessen, og engasjement til bloggen min.

 

Å blogge er en lidenskapelig lyst, og en lidenskap. Det er noe, som jeg elsker å gjøre, dele, åpenbare, snakke om og involvere hobbyen/jobben i min livsstil. Jeg er en utadvendt type, som snakker mye med mennesker, for å skrive ned åpenbaringer, som kiler godt i magen. For å være helt åpenhjertig så var det enklere og bedre å slå gjennom som blogger ifjor enn i år. Jeg skriver litt sånn blogg stil for å dele noe, som egentlig inneholder detaljer, som plager meg.

 

2025 er verre enn 2024. I år har det skjedd så mye at jeg har skrevet ned en del innhold om makt forstyrrelser. Jeg lever komfortabel, og har det egentlig bra, men 2025 er et mestrende år. Jeg er utrustet og begavet til å imponere mine lesere i et høyt nivå. Blogging må være den største delen av livet, dersom en blogger vil nå helt på topp. Jeg er takknemlig for omtaler, ros, priser osv. Det er kjekt å være en toppblogger, som skriver om kjærlighet, rettferdighet og spenning.

 

Til slutt vil jeg bare si: “Ok, jeg har jobbet hardt, men idag vil jeg være litt mer åpenhjertig for mine lesere.” Jeg trenger litt mer tid. Jeg trenger litt mer informasjon. Det er som å være med i ei spennende løypa. Tiden går fortere og klokken tikker.

 

Stor kjærlighet til alle som leser min blogg❤️❤️❤️❤️🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻

 

Blogging er en lidenskapelig lyst.

Eller.

Lidenskap

 

Lidenskap

 

Lidenskap. (Blogg) 

Les mitt forrige innlegg her: Lever du enda? (del 2) Les mitt innlegg om inspirasjon her: Min inspirasjon (del 3) Les mitt innlegg om min penn her: Min penn (skriving) Les mitt innlegg “Jeg skriver” her: Jeg skriver.

 

 

Lever du enda? (del 2)

Jeg angrer ikke. 

Spenning er følsom. 

Livet er mystisk. 

 

Hvem er jeg på innsiden?

Hvem er jeg forelsket i?

 

Ikke misforstå.

Ikke misforstå.

 

Jeg lever enda.

 

En kopi av en falsk avgudsdyrkelse. Et innviklet tema om en illustrerende ideologi, eller filosofi. Jeg puster, og lytter på nedrivende rykter, som setter spikeren inn med en stor hammer. I en følsom spenning. I en dramatisk situasjon. Hvem er det, som er så berørende sterk til å skape en ny tragedie? Jeg er ikke en morder. Jeg er ikke troløs mot venner, som elsker fiendskaplig motstand, som vibrerer.

 

Det var noen, som prøvde å ringe meg i et ubesvart anrop. Et hat mot livet i en formørkelse, som samler inn skyldige mennesker, for å bli bundet og foraktet. Jeg hater fiender, som er skammelige og dekket av skyld. Et glass med vin, som gir en kortvarig glede, men noen er ute etter å skape et kaos i krefter av ondskap. Det er i et kontrollerende tåkelag, som maler skjønnheten mørk og ond, og manipulerer et menneske til å begå selvmord i et selvmordsforsøk.

 

En ny side i en nydelig dag, og freden gir meg søte og gode følelser. Det går sakte, men det er i en følsom stillhet og spenning. En vurdering eller en viktig tanke om livets beslutninger. Det var noe, som plaget meg. Det er både tall og bokstaver i noe jeg ser i drømmer, som gir meg en forståelse i frykt. Det er en komplisert forklaring. Det henger i en tråd av ond plage, som binder og legger mennesker i håpløsheten. 

 

Jeg spør henne: Lever du enda? 

Hun smiler ondskapsfull, og svarer ikke på mitt spørsmål, men sier direkte til meg: “Jeg trodde at du var død”. 

 

Jeg har venner. 

Jeg har en familie. 

Det er noe som ikke helt stemmer. 

 

En uhørt episode. 

En uhørt tragedie.

Volden kan være flørtende. 

Mye har skjedd, og ting er annerledes idag. 

 

Jeg lever enda.

 

Det er noe som bekymrer oss. Vi elsker egentlig å omfavne ondskapen. Livet er vanskelig å forstå. Det er både nedturer og oppturer. Livet er så mystisk og omfattende stort. Kortvarig er livet, og vi lar sjelene bli dekket av masse indre sår. Det er deprimerende å få vite at formørkelsen hviler i og over ensomheten. Jeg vil ikke stole på en blindhet, som illustrerer fred og ingen fare. Vi lar oss bli manipulert av stolthetens stav, som er i styggedommens natur. Jeg er krenket noen ganger, og jeg gråter inni meg noen ganger. 

 

Hvordan går det med deg? 

Jeg mener. 

Lever du enda?

 

Jeg skyver vekk frekkhetens tale i synden, men jeg kan ikke hindre sorgen å blø i meg noen ganger. Depresjonens kvelertak, og sorgen i frustrasjonens time har krefter  og ondskap. Jeg er ikke bedre enn noen, for vi er alle skapt i Guds bilde. Vi er alle like verdige og elsket. 

 

Men, du har vært savnet i flere perioder.

Vi var så sårede og bekymret.

Jeg mener.

Lever du enda?

 

Lever du enda?

 

Lever du enda?

 

Lever du enda? (del 2)

Les mitt forrige innlegg her: Et skritt mot døden (del 3) Les mitt innlegg om ondskap her: Ondskapen. Les mitt innlegg om et alternativ her: Et alternativ. Les mitt innlegg om visdom her: Ord fra hjertet (del 3)

 

 

 

 

 

Et skritt mot døden (del 3)

Han tar et skritt.

Et skritt mot døden. 

Jeg vil ikke falle. 

 

Et unødvendig tema, som høres kontroversielt og skremmende. Jeg skrev et avskjeds brev, som var bare liggende i postkassen en stund. Å leve er nesten som å svømme. Det er en nyttig ting å stå på egne bein, og lære å svømme. Jeg er rett og slett komfortabel med livet, som er en mystisk historie. En nådeløs samtale mens hjertet frykter. Det handler om å være veldig sterk på innsiden før det brekker seg, og svakheten sniker seg inn med en blod smak i munnen. Jeg slapper av, mens klokken tikker og jeg observerer mens klokken tikker. 

 

(Stillhet)

 

(Stillhet)

 

Det er deprimerende tanker. Skeptiske tanker, og en motstand i motløshetens ånd. I en vibrerende rytme av redsler. I en livshistorie, som mykner et hjerte. En pågående strid i en nedrivende konflikt mot virkeligheten. Hvem er det som har det dårlig i seg selv. Jeg spiser måltider med venner. Det er litt skjelvende å spise alene. Mange sårede ord i regnværet, men hjertet banker videre. Det kan være litt nedbrytende i kunnskap og erfaring, men det er i en stor åpenbaring, for åpenhjertige mennesker. 

 

Ikke spør henne. 

Ikke spør ham. 

Du er elsket og ikke hatet.

Ikke drep deg selv. 

 

Det er vanskelig å leve gjennom mørke tider helt alene uten å ha kjennskap til en høyere makt, av guddommelig kjærlighet. Jeg vet at det finnes hjelp der ute. Det er mye som foregår på innsiden før dødsdagen kommer. Det er som å ta et skjelvende skritt mot døden. Hvem er det som lytter til deg? Hvem er det som lytter til meg? Det finnes en bru (mellom) fra elendighetens favn til kjærligheten. Fra formørkelsen til lysets riket. Hvem skal du lytte til? Når tid skal du dø? 

 

Et skritt mot døden.

 

Hun er frekk, og hun er utålmodig. 

Hun er følsom, og hun elsker smerter. 

Jeg gav henne mye kjærlighet. 

Jeg gav henne mye omsorg. 

Jeg gav henne en del av mitt hjerte. 

Men hun vil fremdeles forsvinne. 

I døden. 

 

I døden. 

 

Et kortvarig liv. En følsom glede i en tanke for livet. Det er et valg mellom livet og døden. Ingen andre enn deg selv er pålagt den oppgaven å velge. Det er kaldt, og skremmende i nettene uten søvn, og visdom til å skjønne at formørkelsen er manifestert. Livet har talte dager, som er lånte dager. Livet er gitt til hvert menneske/menneskene ufortjent, men av Guds nåde. Det er et kortvarig liv, som gir meg konkrete tanker om en lysere framtid istedenfor helvete. Det er vakkert når solen skinner til dagen, mens jeg lever og gleder meg. 

 

En tvangsinnleggelse og en rettslig dom. Det er så mange som ikke overlever til slutt. Det regner kraftig, men du bruker paraplyen for å beskytte deg. Det kommer et uvær til livet, og da bruker man visdommen, som en paraply til å ta vare på seg selv gjennom hele uværet.

 

Klokken tikker.

Klokken tikker.

 

(stillhet)

 

(stillhet)

 

Han tar et skritt.

Jeg vil ikke falle.

Et skritt mot døden. 

 

Et skritt mot døden. 

 

Et skritt mot døden. 

 

Et skritt mot døden. (del 3)

Les mitt forrige innlegg her: I et ondt sjakksystem. Les alle deler i serien:”Et skritt mot døden” her: Et skritt mot døden (del 2)Et skritt mot døden. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun er berørt (Kjærlighet).

 

 

 

I et ondt sjakksystem

Den blåser og herjer gjennom vindkreftene. Den plasker vekk det, som er godt og troverdig. Stormen blåser inn for å fryse et vennskap. Jeg vil ikke oppleve noe sånt. hjerteslag i kulden av stormen, som er kontrollert av ondskapens hender. Det var skremmende vakkert inntil den ødela min fortid og kjærlighet. En tornado? En skremmende motstand i en forandring, og i en bundet formørkelse.

 

Jeg liker deg. 

Jeg liker deg ikke. 

Jeg liker deg. 

Jeg liker deg ikke.

 

En spøkende beskrivelse på en vrangforestilt ondskap, som lyver og er forførende over alle baner. Jeg tenker meg godt om, og rister tvilsom med hodet. Det er en ond sirkel, som er en del av et sjakk system. Jeg vil jo bare ha det kjekt i livet, og gjøre det som er velsignet og prisverdig. Jeg lever lykkelig og vil slett ikke stå i fare for noen. Det er som å kjenne på en krypende edderkopp, som kan bite når som helst. Slik er det med ondskapen, som blåser ut stormen for å ødelegge, og forandre i en god plan for oppdragelsen.

 

Vi står alle fast på en eller annen klippe. I kristendommen så er Jesus klippen de troende står på. Finn ut av hvilken lærdom, eller kilde, som har gitt dere en god oppvekst i en oppdragelse. Stormen blåser inn ødeleggelser over alt som står utenfor maktforhold og åndelig innvielse. Det er ikke noe av småprating eller noe mindre spennende enn nødvendig. Mennesker dør hver dag. Dødsriket er aldri full, men innsamlingen blir større og flere. 

 

Underbevisstheten har all informasjon om dette. Det er en bevisst forståelse(en bevissthet) , som innhenter det vi kaller for “smak og behag” inn til bevisstheten. Vi forstår ofte ikke hvorfor all ondskapen rammer på oss i en stor storm. 

 

I en makt forstyrrelse. 

I en ond spenning.

I en sirkel. 

I et ondt sjakksystem. 

 

Hva er ditt språkbruk? 

Tungen har bragt inn så mye ødeleggende ondt til en planlagt tragedie. 

Jeg husker at jeg sa mye vondt, også skjedde det noe merkelig galt. 

 

Du liker meg ikke. 

Du liker meg lite godt. 

 

Du liker ondskapen mest. 

Fordi ondskapen har oppdratt deg. 

 

Noen har oppdratt meg. Forskjellige mennesker med forskjellige livssyn har oppdratt meg. Jeg har det veldig bra, og elsker livet mitt med et ærlig hjerte. Et steinkast treffer ikke meg. Ingen snublesteiner får meg til å snuble og falle. Jeg sier at det er viktig med selvransakelse og individuell person utvikling. Den som står gjennom stormen blir mer velsignet, annerledes og kjærlig. 

 

Det er fryktelig å være et menneske noen ganger. 

 

Jeg vil vekke dere opp fra latskap, som konstruerer et dårlig og svakt mønster i hjernen. Sove stilen faller i stormen, men den menneskelige makten (han som består prøvelser gjennom stormer) får mer makt, respekt, ære og tilbedelse i gode og onde dager. Jeg har opplevd noe slikt flere ganger. 

 

I en makt forstyrrelse.

I en ond spenning.

I en sirkel.

I et ondt sjakksystem.

 

I et ondt sjakksystem.

 

I et ondt sjakksystem.

 

I et ondt sjakksystem.

Les mitt forrige innlegg her: Usynlig. Les mitt innlegg om livets omfavnelse her: Livets omfavnelse. Les mitt innlegg om å gripe tak i livet her: Grip tak i livet. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun er (usynlig).

 

 

 

 

Usynlig

Mitt hjerte banker.

Mitt hjerte er berørt. 

 

En varm dyne, og en komfortabel følelse gir meg gode hjerteslag i alle dager.

 

Et hjerte skriver.

En beskrivelse av min personlighet. 

En beskrivelse av min kjærlighet. 

 

Hun dro og forsvant i en svevende form med vindkrefter. Hun er ikke her lenger. Hun er usynlig. 

 

Jeg er savnet av noen.

Jeg er ikke i deres liv. 

 

Jeg er ikke der lenger.

Jeg forsvant.

 

Jeg leiter etter et menneske. 

Hun er usynlig. 

 

Usynlig

 

Det var som å krenke noen i en fraværende frykt. Jeg bet meg på leppene, og besvarte ikke tilbake noe meldinger. Jeg er annerledes i en unik utgave av en behagelig person. Det er ikke i et feil bilde av meg selv. Jeg tar vare på meg selv ved å utelukke uønskede gjester fra overalt. Jeg er nesten glemt i deres samtaler. De vet meget godt at jeg kan oppføre meg urovekkende mot deres system i et vennemiljø. 

 

Jeg går og leiter. Jeg studerer himmelske elementer, og sukker dypt inni meg. Det var en kulde, som frøs vekk vennskapet uten en eneste lyd i ekko. Jeg er en annerledes type, som er tankevekkende i tilknytning til mystiske og religiøse ting. Ting er i en kontinuerlig prosess, som er inkludert i min normalitet. Jeg er nødt til å være forsiktig med hvem jeg slipper inn i livet mitt

 

Det er ikke enkelt å forstå på hvilken måte en venn, som plutselig kan forsvinne for alltid. Det er kaldt og kjedelig å tygge på dette. 

 

Jeg savner noen mennesker som har gitt meg mye kjærlighet. Jeg vet jo ikke hvor det er blitt av dem, men ei kjæreste er troverdig forelsket inntil hun forsvinner, som en røyk ut av mitt liv. Jeg vil ikke legge så mye vekt på et ustabilt forhold, men hun var som hvite flammer i mine øyner. Det er litt ubegripelig å innrømme at vedkommende forsvant så fort, og merkelig som et vindkast. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om disse kjære mennesker, som forsvant brått fra mitt liv. 

For jeg sa til min kjæreste at hun er usynlig (i mine øyner) Hun må/bør aldri komme tilbake til meg. 

 

Det er ikke enkelt å forstå. 

Det er kaldt og kjedelig å miste noen. 

I mine øyner, så er dette hendelser, som syr inn smerter i sjelen. 

Mine venner er borte og døde. 

Min kjære frue/eks kjæreste er usynlig. 

Jeg vil ikke finne noen. 

Jeg orker ikke mer. 

Hvem har sett de?

Hvem bryr seg om dem? 

 

Usynlig. 

 

Jeg skrev noe om en kjærlighet, som lot pilen stikke gjennom hjertet (til kjærligheten) . Det var som å sitte alene i soverommet hvor veggene var hvite. Jeg satt på sengen og så på hvite vegger. Jeg tenkte på ordet usynlig, fordi hun forsvant så fort, og jeg fikk ikke se henne igjen. Hun var som hvite flammer i mine øyner. 

 

Det er ikke enkelt å forstå. 

Jeg vil ikke se henne. 

Jeg har skrevet om henne. 

 

Venner kommer inn og ut av livet. Venninner kommer inn og ut av livet, men kjærligheten gir meg en trist påminnelse om en kvinne, som kom, for å forsvinne for godt. Det var mystisk og uakseptabelt. Jeg har hvite vegger. Jeg tenker på henne når jeg studerer veggene, som er helt hvite.

 

Jeg tenker:

 

Hun er (usynlig)

 

Usynlig.

 

Usynlig.

 

Usynlig.

Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun er (usynlig) Les mitt forrige innlegg her: Jeg eksisterer. Les mitt innlegg om melodi her: Melodi. Les mitt innlegg om et mystisk liv her: Et mystisk liv (del 2)

 

 

 

 

Jeg eksisterer

En vrangforestilling. 

De er bundet av flammende lenker. 

Selv fornektelser, og en overgivelse til en ond makt.

 

Jeg har studert meg selv i speilet.

Jeg har studert en annen person.

Jeg har studert et ondt menneske.

 

Tårer fra røde (sårede) øyner.

Det er beskrivelig og ondskap.

 

Jeg har lært å elske

 

Tilgivelsen er ren.

 

Det er en galskap i en virkelig verden. En dikt om ondskapens flytsom effekt. Jeg er den jeg er født/skapt til å være, men det er noe provoserende i mystisk og meningsløs illusjon i begravede myter. Det er til ingen nytte å omfavne en løgn og falskhet. Det finnes mennesker, som er meget begavet til å manifestere ondskap, og flørte med ondskapen. En fin personlighet er blitt formørket i mørke stier og steder. Det er ikke alle som vil lytte på meg når jeg beskriver ondskapen, som en levende/eksisterende person.

 

Jeg eksisterer.

 

Det er som å hate seg selv. Det er som å studere bibelen, for å brenne den ut av synligheten. Et siste spørsmål om håp i hjertet. Jeg gråter litt på innsiden. En flammende ild, og en vredes ild. De springer, men noen springer ned til flammer og ildsjøen. Jeg eksisterer og underviser en dråpe av ondskap, som skjærer gjennom kropp, marg og bein. I et utsvevende liv, så er det en uoppmerksom, og en hemmelig oppdragelse i et ondt menneske, som er dekket av blindhet.

 

Vi har fysiske kroppsdeler, men vi har også usynlige elementer (følelser, vilje og tanker) som ingen andre legger merke til. Et ansikt mot ansikt i en rasistisk opplevelse,  for opplæring mot ondskap i en misforståelse. Det er mye som skjer mellom himmel og jord. Det er mange dype spor. Kjærligheten er i en følsom makt. Kjærligheten har makt og en personlighet. Ondskapens bedragiske røtter i en del av et innrammet livshistorie. Vi har jo lært å elske hverandre. Jeg vil ikke legge skyld på noen. Jeg er bare meg selv. Jeg er annerledes i en personlighet.

 

Ikke hat meg

 

Ikke drep meg. 

 

Det er mye ondskap. 

Jeg eksisterer. 

Lær å elske. 

Ikke hat deg selv

Du er vakker. 

Mennesker er onde. 

 

Tilgivelsen. 

 

I et skjult håp. Det er en tilgivelse. Vekk deg selv opp fra en skittenhet, som gjør deg farlig og giftig fotbannet. Lær å tilgi, men skyv deg unna ungdommelige lyster og ondskap. Det er noen som lever lykkelige. Du føler deg bedratt og håpløs, men Gud legger svaret på tungen din. Hva er klokka? Når skal du ringe og tilgi, for å elske i en stor utfordring?  Det gjør så vondt at man lurer virkelig på hvorfor man eksisterer. 

 

Jeg eksisterer. 

 

Hvor er den motvinden, som gir meg tårer og et par spørsmål? Noen liker å være besatt av en kontrollerende ond makt, mens andre oppholder seg i et innflytelsesrikt system. Jeg har hatt en vond og god oppvekst. Jeg skjønner hvordan en ond tråd binder et liv under en dominerende autoritet av ondskap. 

 

Hvem er jeg egentlig?

Hvorfor er jeg her?

Hva gjør jeg her?

 

Jeg eksisterer.  

Les mitt forrige innlegg her: Et alternativ. Les mitt innlegg om annerledes her: Annerledes. Les mitt innlegg om bursdagen min her: Bursdagen min❤️. Les mitt innlegg om indre forstyrrelser her: Indre forstyrrelser (Sykehuset).

 

 

 

 

 

Et alternativ

Tenk på ditt liv. 

Tenk på din familie. 

 

Off, må han hoste, også puste så tungt?

Jeg vil skrive om varme følelser.

Jeg vil formidle tankevekkende ideer.

 

Han frykter. 

Han frykter. 

Han er en levende sjel. 

……………………………………………………………….

I mitt liv.

I min komfortsone. Det er et alternativ for mange å velge: “Ta et nytt skritt mot døden.” Det er som å leve vanskelig i en motstand, som er omstendigheter. Jeg er ikke ulykkelig, og heller er jeg ikke en ulykkelig venn. Det er mange forskjellige følelser i en vanskelig periode. Jeg renser vekk mine bekymringer. Jeg tenker på muligheter og gode alternativer. Dagen før er forbi, men den dagen jeg lever i er inni en avgjørende prosess, og ikke en tilfeldighet. Jeg er lei meg for venner som begår selvmord, og jeg er lei meg for venner som er fullstendig utilstrekkelige.

 

En frukt å spise, mens trøsten gir deg en varm følelse for livet. Det er en dagbok, som er blitt spyttet på, skittent og begravet ned i dyp jord. Et selvmordsforsøk er i en frustrerende misforståelse. Ikke brenn bibelen, men lær om tilgivelse og kjærlighet. Det var en biografi om et håpløst menneske i en krokete sti, som styret veien og stien nedover mot en åpen gav. Det er en biografi om et lykkelig menneske, som går framover i en smal sti med mye krefter og kjærlighet. Sannelig sier jeg dere om en ting: *Døds dagen er bedre enn den dagen du blir født i verden*.

 

Ikke bruk en ukomfortabel, og skarp tone mot deg selv. Du har en drøm i livet. Det virker kanskje litt surt å oppleve en ond stillhet i en motstand for ingen interesse fra noen til deg, som vil se gode dager av livet. Det kommer alltid til å være noen som hater deg, og det kommer alltid til å være noen som elsker deg. Tenk litt optimistisk, og smil mens været er dårlig og forstyrrende. 

 

Hun ville ikke snakke. 

Hun ville ikke smile. 

Jeg gav henne et kyss. 

Jeg gav henne en romantisk opplevelse. 

Hun elsker både meg og livet. 

 

I minutt for minutt

Kjærligheten er kald. 

 

Ikke kall ondskapen din venn.

Det er vanskelig å finne en god venn. 

I en ond spenning. 

I en ond rytme 

I en ond spenning. 

I en ond rytme

 

Forakt ikke ditt eget liv. 

 

Tenk på dine venner. 

Tenk på din kjæreste. 

 

Hun har det tungt. 

Hun skjærer stygge merker på seg selv 

 

I mitt liv.

Så lever jeg lykkelig. 

Jeg er en levende sjel. 

……………………………………………………………….

Jeg hørte at regnet falt, og plasket forstyrrende på vinduet. Hvem er det som gidder å forstyrre meg på en motbydelig, og krenkende måte? Jeg er glad i mennesker, som lever i meningsfylte liv. Det er ikke noe særlig hatefulle doser av formørkelse i meg. Jeg er et troverdig, og kjent menneske i en spennende plan, og i en spennende del av livet. Det er ikke noen som vil kaste ut slagord, og hatefulle, og fordomsfulle ord mot min skikkelse. 

 

Min skikkelse. 

En skjønnhet, som blomstrer i kjærlighetens favn. 

Hvem er han?

Hvem er hun?

Hvem er de, som vil kaste steiner på oss, og fordømme oss i forbannelsen, og gjennom depresjonens kvelertak, og ned til graven etter selvmord? 

 

Det er jo ikke slik som jeg vil ha det. Jeg elsker å motta mange pakker hos postkontoret/mottaket. Jeg elsker overraskelser, og jeg elsker mine venner og venninner. 

Men det finnes mange forskjellige alternativer. “Jeg vil leve videre” “Jeg vil fortsette å blogge” “Jeg vil leve lykkelig” 

Men det er et alternativ, som de fleste har tygget på og mumlet ut i mørke steder: Ta et nytt skritt mot døden. 

Et alternativ å velge mellom to eller flere muligheter.

Det er ditt valg. 

Det er ditt liv. 

 

Jeg ser meg ofte i speilet.

Da ser jeg bare et alternativ.

 

Et alternativ.

 

Et alternativ.

 

Et alternativ. 

Les mitt forrige innlegg her: En introduserende plage. Les mitt innlegg om mystisk her: Mystisk. Les mitt innlegg om berørende her: Berørende. Les mitt innlegg om visdom her: Visdom.

 

 

 

En introduserende plage

En åpenbaring. 

En hemmelighet. 

Jeg er ikke en gnist av en elektrisk ondskap. 

 

Det herjer og blåser i mørke faser av livet. Det er en kulde som får deg til å gråte. Jeg føler det i meg at håpløshet er en svakhet. Jeg vil finne en løsning på svake røtter i dype spor av ondskap, som skjærer inn arr (i kroppen) og sår i sjelen. Det er ikke mine tårer gjennom alt dette. Det finnes et publikum/mennesker , som gir forfengeligheten mer makt enn å innrømme og forebygge en indre og hemmelig sykdom. Det er snart over, men det er mer snakk om ytre detaljer enn kjærlighet på innsiden. 

 

Det bor noe i meg, som er slett ikke bra. Et funksjonelt problem i indre utfordringer, som skaper sinnslidelser mot et naturlig liv. Jeg spytter ut hver tanke av løgn mot min skjønnhet. Jeg spytter ut uhøflige ord mot min eksistens. Jeg trekker meg forsiktig tilbake med en tålmodighet i dager, som er illustrerende dekket av forstyrrelser i et sjakksystem. Jeg gråter av og til på innsiden, for å unngå en paranoid motstand og nedrivende tanker.

 

Tenk på meg. 

 Vær forsiktig med åndelig innsikt, og illustrasjoner i sollyset. 

 

Jeg er ikke en del av galskapens dal/favn. 

 

Det er noe som ikke helt stemmer i livets innhold, mens mitt hjerte banker. En introduserende plage i vegger og i kroppen. Jeg er ikke redd for å miste kontroll mot disse avskyelige vrangforestillinger i en åndelig side, og i en åndelig stil. Jeg kan studere mye i en åndelig side av denne verden, men jeg kan også kommunisere med forstyrrende elementer/skikkelser i et høyt åndelig nivå. Min stemme er annerledes, men min hørsel er så åpen for forskjellige lyd effekter og støy utenfor den fysiske verden. Jeg er et mystisk menneske. 

 

En plage som manifesterer seg gjennom forstyrrelser og illustrasjoner. Det er provoserende ondt og ufredelig. En urovekkende drøm, som får ansiktet til å stivne av litt skrekk. Det er noe, som vil ubalansere mitt liv mot en ødeleggelse. Jeg har kjent for mye av det gode på innsiden. Jeg har hatt gode stunder med mye latter, og omfavnet livet med en god samvittighet. 

En opplevelse.

En hemmelighet.

Jeg er ikke en gnist av en elektrisk ondskap. 

 

Hvem er vi som er sykelig plaget? 

Vi bryter stillheten. 

Jeg vil ikke være sånn for alltid. 

Jeg vil ikke glemme meg selv, som et friskt og fantastisk menneske. 

Jeg vil ikke se tilbake gjennom et skittent speil. 

En utenkelig manifestasjon. 

Det er en plage.

Det er en introduserende plage.

 

I en åpenbaring. 

I en hemmelighet. 

 

Jeg er ikke en gnist av en elektrisk ondskap. 

 

Også skjer det igjen, som syr meg inn i en ond spenning gjennom distraherende rytmer. Jeg hater utfordringer, som forvrenger en personlig sannhet. Det er ikke over, og jeg må skrive om dette inn på bloggen. En levende og lidenskapelig kraft mot en ond bevegelighet på innsiden. Hva er det som gjør meg tørst? Det er som å eksistere i et ondt kammer, som er dekket av insekter og kakerlakker. Det finnes en synlig verden, men det er også en usynlig verden. 

 

Tenk på meg.

Ta vare på gode tanker, eller illustrasjoner. 

Jeg orker ikke å være stille. 

Jeg er egentlig et fantastisk menneske. 

 

En kontrollerende makt i en forstyrrende fase av livet. Depresjonens kvelertak, og provoserende stemmer fra avgrunnen gjør meg syk. Et fiendskap mot motbydelige elementer/skikkelser. Jeg vil ikke se tilbake, men heller framover. Det vibrerer av og til på innsiden. Jeg er et åndelig menneske, som utvider en åndelig våkenhet. Jeg har hørt. Jeg har sett, og jeg har omfavnet en kjærlighet. 

 

Jeg har sett en åpenbaring.

Jeg har hørt om hemmeligheter.

 

Det er noe som har vekket meg opp midt i natten.

En plage.

En introduserende plage.

 

En introduserende plage.

 

En introduserende plage.

 

En introduserende plage.

Les mitt forrige innlegg her: Vi er Norge. Les mitt innlegg om min inspirasjon her: Min inspirasjon (del 3) Les mitt innlegg om Guddommelige Åpenbaringer her: Guddommelige Åpenbaringer. Les mitt innlegg om en dråpe av tvil her: En dråpe av tvil.

 

 

 

 

 

 

 

Vi er Norge

Det er mye snakk om valgkampen. Det er mye snakk om utenriks politikk.

Lytter du?

 

En kontrollerende makt hjelper Ukraina med ressurser og forsyninger til over en milliæder kr. 

 

Politikk.

(Vi bruker masse ord med falske løfter)

 

Makt overføring. 

Vi kan ikke avvikle monarkiet uten en avstemning.

 

Klokken tikker. 

Vi er et land av integritet og selvstendighet. Vi forbereder demonstranter til å kjempe mot urettferdighetens knep, og undertrykkende taktikker mot det norske folket. En dominerende makt/land er et mye større land enn Norge. Vi kan slite med å vinne kriger på grunn av mangel på forskjellige krigs taktikker, som henger i tråd med luft angrep og bakke angrep i en offensiv taktikk/posisjon. Vi er bare flinke til å forsterke forsvaret, og overleve uten å vinne noe kriger. 

 

Det er mye snakk om gode detaljer før valgkampen. Det er ikke en misforståelse i det faktum at Norge er ikke et av de makt dominerende landene i den store Europeiske kontinent. Det er en følsom spenning i en flytsom pågående valg prosjekter og gode resultater. Norge har vært veldig fattig, men vi er idag et av verdens beste land å bo i. Det finnes en levende forklaring på hvorfor det er blitt slik gjennom historien. Vi har vært undertrykket av både danskene og svenskene før den endelige forløsningen, og frigjøringen til grunnlovsdagen i 1814, som er 17. Mai. Vi er rike idag på grunn av oljeutvinning og gaver fra samarbeids nasjoner. 

 

En argument mot norske fiender, som er terrorister. Vi er ikke trøtte med å formidle sterke budskap mot terrorisme, men for sikkerhets skyld så er det mye nifst, som skjer gjennom farlige terningkaster. Vi trenger ikke å slippe inn så mange terrorister, for å opprettholde økende inntekter. Det kan være et godt valg, men det øker en stor risiko for faresoner med terrorisme mot nordmenn.

 

Det er noen som velger å ikke følge norske formelle normer, men utarbeider saklige dokumenter/notater mot den norske regjeringen. De er sultne ulver som vil skape en islamisk regjerende system på norsk jord. Jeg forstår hvorfor det er så mange rasister i Norge. Dette handler om penger, og makt gjennom maktforhold. 

 

Norge er et land for kjærlighet, rettferdighet og frihet.

Hvem har den største makten i Norge? 

Ifølge den norske grunnloven så har kongen den utøvende makt, og Stortinget en lovgivende makt, mens domstolene har dømmende makt. 

Jeg er lei meg, for hvordan Norge er inndelt med maktfordeling i maktforstyrrelser (religion)

Vi er ikke frie. 

Vi er voldelige.

 

Vi er Norge. 

 

Religiøse strids forklaringer mot en norsk tale, om en rettferdig politisk sammenheng i et politisk system. Det skjer noe bak lukkede dører. De vil slett ikke gi seg. En motstand mot det norske kongehuset. En ubalanse i det norske folkestyret. Vi slipper inn for mange utlendinger (i Stortinget), som ikke utleverer saklige og norske dokumenter. Vi trenger en større regjering av norskfødte medlemmer. Vi trenger ytringsfrihetens påvirkningskraft til å korrigere politikken på rett måte. 

 

Lytter du? 

Jeg lytter. 

 

En livshistorie gjennom kalenderen tids system. Jeg har bodd i Norge siden jeg var bare 5 år gammel. Jeg er oppvokst i Norge med norsk kultur og språk. Jeg vil aldri forlate landet, eller forræde landet på noe som helst måte. Mange kan ta meg ut av Norge, men ingen kan ta Norge ut av meg. Jeg elsker dette landet, og jeg vil se gode dager som en nordmann i rettferdighetens veier. 

 

Vi bor i et fritt land.

Vi har rettigheter.

Vi er det norske folkeslaget.

Vi er Norge. 

 

Vi er Norge. 

 

Vi er Norge. 

 

Vi er Norge. 

 

Vi er Norge.

Les mitt forrige innlegg her: Berørende. Les mitt innlegg om politikk her: Et farlig terningkast. Les mitt innlegg om politikk her: I hjertet for landet. Les mitt innlegg om et nytt innhold her: Et nytt innhold.

 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top