Ta vare på ditt hjerte

En tanke.

På innsiden av hjertets skjulte kammer, så er det ofte en bevisst forståelse på en hemmelighet, som er en berørende, og tankevekkende ide. En dag om gangen, og gleden fyller mitt beger med et brennende håp. Sorgen smeltes, og forsvinner før latteren i en trøstende glede skinner fram i hjertet. Det tar ikke lang tid før noen banker på min hjertes dør, for å lytte til visdomsord, som er bedre enn skatt.

 

Du tar vare på deg selv, fordi ditt hjerte er bestandig voktet dag og natt. Kjedelig er det å ikke forstå med en stor innsiktsfull dybde, om hva som er rett og galt. Man lærer, og snubler fordi man tar ikke vare på lærdommen dypt i hjertet.

Jeg har sagt til noen at livet er egentlig altfor kort, og må dessverre ransakes dag og natt, fordi man vet ikke når tid døden kommer og innhenter.

 

Den som elsker sin neste, tar også vare på sin neste med formaning og veiledning. En kjærlighet er ofte vanskelig å finne, dersom man ikke åpner sitt hjerte for den. Det går an å se bra ut på fasaden, men innholdet, som er innsiden er ofte det motsatte. Den som lærer å tilgi, lærer også å elske.

 

Jeg så ut mot havet. Jeg så utover en stor skare av venner og bekjente. Jeg så at noen falt, og ble rammet hardt av en stormvind i en stor uheldig hendelse. Det gikk slett ikke bra. De falt, og pådro seg store og smertelige skader. De falt og mistet sine hus i stormen. De falt og ble dessverre enten drept, eller innesperret i sykehuset og fengsel. 

Men det var noen som stod. Jeg fikk høre at de stod, fordi de lyttet med et åpent hjerte på rettledning og kloke råd. De stod midt i stormen, og huset nektet å falle. De stod midt i stormen sammen med meg uten å bli skadet. De stod, og de står enda i live idag. 

 

Jeg valgte å lytte til visdom fordi jeg var lei av å omfavne noe, som egentlig er jag etter vind, meningsløst og tomhet. 

Jeg tok vare på visdomsord dypt i mitt hjerte. Jeg ble forelsket i visdommen, som også gav meg et godt liv av beskyttelse. Jeg lærte at visdommen er en Guds gave og Guds skapende verktøy, som alltid utformer et mesterverk etter Guds vilje og behag. 

 

Disse ord er sanne. 

Skapende. 

Troverdige ord. 

 

Ta vare på ditt hjerte. 

 

 

 

 

Overlever

Tristhet og trøst. En liten omfavnelse av en dyp kjærlighet. Klokken tikker videre, mens regndråper plasker hard på våte bakker. TVen er på, men lyset er slått av i stuen. Jeg vet ikke hva som egentlig plager meg. Det er kjedelig. Det er liksom et lite ubehag, eller et spørsmål om en ufredelig motstand.

 

Jeg er litt svimmel og usikker. Kvalmen og nervøs. Det finnes ikke en konkret beskrivelse på en ufred. Det er noe som skurrer, men fremdeles en usikkerhet som bobler dypt inni meg.

Jeg er et vanlig menneske. Det er ikke noe særlig nytt, men føles forvirrende å ikke få gripe tak i en balanse. Det er som å ligge helt alene i regnværet uten å få være meg selv i et grått og trist bilde.

 

Jeg kjenner ikke deg. Det kan også være at jeg egentlig kjenner deg. Det er ikke noe rart eller forkastelig med det. Jeg lever og ser dypt inni et illustrerende bilde, som faktisk kan gripe min lengsel for døden.

Ikke hat meg.

Ikke forakt meg.

Jeg prøver å overleve.

 

Jeg sa jo at jeg har slett ikke behag i mine motstandere, som går bak ryggen min hele tiden. De er jo ikke mine favoritter. Det er jo ikke vanskelig å kjenne meg. Det er så avskyelig og forkastelig.

Jeg ønsker helst ikke å forkaste noen. Jeg vet ikke helt om hva som egentlig plager meg. Det er fremdeles en usikkerhet, som bobler dypt inni meg.

Jeg dro vekk fra vennegjengen uten å si farvel.

Jeg forlot hver og en uten å se bak meg.

Klokken tikker.

Klokken tikker. 

Så avskyelig og forkastelig. 

Jeg overlever. 

Continue reading “Overlever”

Hvordan begynte jeg å skrive?

Jeg har vært stille og tenksom i mange år. Jeg har mistet lysten til å være ute med venner og familie. Det er også derfor jeg har vært veldig aktiv i blogging. Jeg har lagt ut i snitt et blogginnlegg hver eneste dag på nesten to uker. Det er jo på en måte en annerledes livsstil og en håndterende metode, for å kunne lykkes med skrive lidenskapen.

 

Jeg er glad for at jeg har valgt å fortsette med skrivingen. Det har ikke skjedd på grunn av tvang, men på grunn av en brennende lyst til å dele mine livshistorier og åpenbaringer.

Jeg skrev ikke noe særlig før i tenåringstiden/ungdomstiden. Jeg spilte helst i mange band som trommeslager på en veldig imponerende måte. Jeg var en dyktig trommis, som hadde et stort mål om å slå gjennom i Europa med karrieren. Jeg dyrket fram talentet allerede som 5 åring, og fikk være med i et orkester band i musikk økten i barneskolen, og fikk være med i et Metallica inspirert band i ungdomsskolen, og fikk forme et eget selvstendig band i fritiden, som både fikk framgang i ukm konkurranse, og i Norges turné.

 

Jeg spilte i band, drakk meg full, og hang med jenter i utelivet. Det var kjekt i noen år, men så ble det bare stopp rett og slett. Jeg gadd bare ikke mer. Vi slo heller ikke skikkelig gjennom med musikken vår i Norge.

I den tiden så var jeg veldig deprimert og hadde mange forskjellige selvmordsforsøk. Det tok heller ikke lang tid før jeg fikk et møte med Gud og ble helt forandret. Etter at jeg fikk se lyset, så reiste jeg videre til bibelskolen. Det var liksom i bibelskolen hvor jeg virkelig fikk dyrke fram og fostre fram skrive ferdighetene. I 2009-2011.

 

Bibelskolen var en folkehøgskole i Østlandet. Det var et fantastisk utdannings program, som gav meg et helt annerledes livssyn. Jeg ble oppdratt, og utrustet til å tale, undervise, preike, evangelisere og selvfølgelig skrive.

Det tok noen år før jeg tok et seriøst valg, om å skjerpe inn skrivingen i dagliglivet. Det var vel i 2016 da jeg for første gang fikk opprette Mestro06 bloggen på en eldre versjon av bloggplattformen. Der var jeg en lunken blogger i 2 år og gav opp til slutt. Det var heller ikke døden for skrivingen, for jeg kom tilbake i 2024, og fikk opprette en ny blogg med samme bloggnavnet. 

 

Jeg har flere ganger vært døden nær på grunn av pågående indre og mentale lidelser, som er selvmordstanker og utrygghet. Det gav meg bare flere inspirerende skrive ideer. Jeg har lest andre spennings blogger og blitt inspirert. Jeg har også valgt å skrive masse blogginnlegg, for å øse ut et hav av inspirasjoner og åpenbaringer. 

 

Jeg elsker mine lesere, og gjør nesten alt for å mette dem med nytt innhold i bloggen hver dag. 

 

 

 

 

 

Mareritt

Lite godt var det å oppleve mye stormvind i et voldsomt uvær, og bråkete regnvær. Jeg kunne ikke finne meg selv helt i live. Jeg hørte livsfarlige ord i en tornado storm. Det skjedde, og vi ble plutselig rammet av noe fryktelig under kontroll av masse vannmengder over en liten landsby, og vi druknet inni en stor oversvømmelse av vannflom. Det skjedde så mye på en gang, som med en stor mengde av vann makt. Et mareritt, og en vond start på dagen.

 

Jeg stod opp til bevisstheten fra en forferdelig drøm. Jeg var nesten helt stiv, og kunne nesten ikke finne tilbake den gode formen. 

Det var en merkelig og vond start på dagen, som skulle gi meg en påfyll av livsglede. Det var som å plutselig……………… Det var tungt og vanskelig å puste. 

 

Så mange sjokkerende detaljer. Jeg var enda våken. Så skremmende. Jeg sa ikke et ord, men holdt meg i ro i en ubehagelig stillhet. Jeg var enda våken.

Det var mine føtter, som jeg så i en ekkel og motbydelig stivnende form. Jeg kunne ikke føle på fingrene. Jeg var nesten helt utmattet og ferdig. 

 

Jeg sa til meg selv med mye redsel:*Så ukomfortabel, for jeg hørte livsfarlige ord i tornado stormen*. Jeg ville helst gråte og glemme absolutt alt, men det var ikke slik. 

 

Jeg husker at jeg hørte noe viktige ord, før alt bare smalt til i en stor ulykke av oversvømmelse. Jeg husker også stygge kommentarer fra en venn av meg for lenge siden. Han var altfor full, og han hatet meg. Han skrek at jeg kom til å kjenne på store lidelser, og et stygt mareritt skulle ved hans demonisk kraft og autoritet ramme over meg en dag i nærmest framtid. Og det skjedde. 

Det er makt i ord. 

Jeg husker at jeg hørte farlige ord i drømmen. 

Ordene kom plutselig ut av min egen munn av mye redsel:* Ikke glem meg. Du er et katastrofalt monsterdyr. Jeg skal pine deg og ødelegge deg i en forferdelig flom. 

Å herregud tenkte jeg

Han skal få svi. 

Han skal få svi. 

For det han gjorde. 

I et mareritt. 

 

Mareritt. 

 

Ikke stå alene

Indre fylde av kjærlighet. Et livsmot mot slutten av livet. Det er av større glede å legge merke til gode fruktbare gjerninger enn radikale oppførsler. Evnen til å lære bort, og evnen til å ta imot lærdommen. Vi skriver noe i hjertet hver dag.

 

Ikke legg press på meg. Forstå hvordan jeg føler med deg om urettferdigheten, som undertrykker de fattige, motløse og kraftløse mennesker. Det er ikke lett å overleve i en kald og mørk verden, som gir deg mye uro på innsiden.

Det er mye kaos. Verden er som et stygt og råttent eple, som spruter ut dårlig saft, men smaker litt søt og godt. Du blir kvalmen og syk av å spise det, men kjenner bestandig søtsmaken. Med andre ord så er jeg drittlei av å leve i denne onde verden, som gir meg falsk glede og mye smerte, men det er nytelser i alkohol, sex, materielle goder, som er søtsmaken.

 

Indre fred og et stabilt sinnelag påvirker innholdet av livet. Stivnakkelsen og stolthetens makt skal brått bli knust. Vi trenger hverandre mot nederlaget i livets motgang.

Det finnes en hemmelig regjering, som utøver en stor og ond makt mot hele menneskeheten. Det finnes mennesker, som ikke eksemplarer seg ordentlig, men dyrker fram hat, skrekk og gru i et politisk system.

 

Jeg står ikke alene i dette. Det er ikke vanskelig å forstå. Vi trenger hjelp, støtte og veiledning.

Ikke stå alene.

 

Det er alltid noe eller noen, som kan være til hjelp for deg i en beskyttende plan. Det er mye som skjer utenfor vår forstand, som vi ikke er helt bevisst på. Vi trenger gode synspunkter om dette i forhold til politikken. Vi trenger å hjelpe hverandre ved å formidle gode lærdommer om livet.

 

Ikke legg press på meg. Forstå hvordan jeg føler med deg om urettferdigheten, som behandler de fleste veldig dårlig. Det kommer ikke som en stor overraskelse at mange blir trampet ned som uverdige, og blir behandlet veldig dårlig. Jeg er ikke imot deg.

Jeg er for deg.

 

Ikke stå alene.

 

Jeg var i live

Jeg så meg selv i et speil. Jeg så inn i mitt liv. Noen ganger så jeg en ødelagt person i speilet. Noen ganger ble jeg bare urolig av å tenke for mye på hevn, sorg, brutalitet, og ondskap. Det var nesten som å bli knust i 1000 biter. Jeg så ofte en annen person enn meg selv i speilet. Det var skremmende. Jeg har ofte kjent på redsler i form av et ondt, mørkt og langt tau. Det bandt meg nesten til bevisstløshet. Jeg har vært grepet av noe fryktelig, som har fått meg til å skrike.

 

Jeg så meg selv i speilet. Det var ikke bare meg. Det var noe merkelig ved den personen i speilet. Jeg smilte til personen i speilet, men personen ville helst ikke smile tilbake. Det var skremmende.

Jeg sa at dødens favn skulle ta imot meg om ikke så lenge. Jeg ville helst ikke leve lenger, om ikke så lenge. Jeg spydde og følte meg kald og ensom i Stavanger.

 

Jeg savnet noe, og kjente på en sorg dypt inni meg. Jeg kunne på en måte ikke gi slipp på en ubehagelig atmosfære av formørkelse, og ondskap. Jeg drakk av noe ondt i flere dager. Det var noe som prøvde å kontrollere meg ut av en balanse. Det var en ond makt, som manifisterte seg på en manipulerende måte i mitt kjære liv.

 

Jeg så en person i speilet, som slett ikke ville komme i kontakt med meg. Jeg fikk ikke gråte, men stod bare der helt kald og ensom.

Det var noe merkelig ved den personen i speilet. Det var ondt og skremmende.

 

Jeg hørte ofte en ond latter gjennom veggen. Det var noen som lo, og flirte ondskapsfullt gjennom veggen i soverommet. Det var en merkelig måte å bli kontaktet på.

Jeg sa at det var bedre for meg å dø enn å leve i dette forferdelige livet. Jeg ville helst bare forsvinne og ikke leve lenger, om ikke så lenge.

 

Jeg var kald og ensom i Stavanger.

Det var ikke slutten. 

Jeg ble faktisk kontaktet av noen, som virkelig brydde seg om meg. Vi snakket en del om Gud, og plutselig ble alt på en måte  tilbakestilt til normalitet i en form av en guddommelig forandring.

Det var heller ikke slutten.

En dag så jeg meg selv i speilet. Jeg så en annen person, som plutselig forsvant i en vindkraft. Jeg smilte.

Jeg var i live.

Jeg la på røret

*Husker du meg?*

*Nei.*

*Jeg trodde at jeg så din grav.*

Det var en merkelig følelse. Indre sorg og en motløs ånd. Det var nesten som å ta seg en ubehagelig kald dusj. Tåkete og motbydelige dager. Jeg hadde ikke så mange ord å si. Jeg så mye blod og skam i voldelige dager. Mine venner var ikke særlig mine ekte venner. En skarp pil gjennom hjertet, og dråper av ekte tårer.

*Jeg husker ikke deg.*

*Er ikke du død.*

 

Vennskapet var over for en god tid siden. Jeg ville ikke høre mer om deg. Jeg så mitt blod i dine hender. Jeg ville ikke tenke mer på deg. 

En fryktelig stemme i bakhodet, men det var bedre å drikke litt lunkent vann enn alkohol. Jeg så din skam og skjulte min vrede. Ingen brydde seg om deg. Det var som å høre et rop fra tunnelen. 

 

Mine venner var ikke særlig mine ekte venner. En kniv i hjertet, og dråper av ekte tårer. En omfavnelse av ondskap. Jeg ville ikke leve mer. Jeg var lei av å lyve og skjule meg. 

Jeg ville ikke høre på noen, men fikk vite at døden tok vekk mange av mine nærmeste venner i en storm. Det var ikke som en stor overraskelse å få vite at en kompis, som virkelig forrådte meg var ikke helt død egentlig, men de spyttet på ham, mens de rev ham nesten livløs ned på bakken med stor makt, og skrek *Et forfalsket dødsfall*. 

 

Jeg kom meg ut av det voldsomme oppstyret i flokken. Det var mye hat og vold. Jeg var tørr i munnen. Det var hans blod i mine hender. Jeg ville ikke tenke mer på ham. 

Det var kaldt og trist. 

 

Jeg ringte ham dagen etter. Jeg ringte ham på kveldstid. Han tok telefonen og hørtes veldig nervøs ut.

*Husker du meg*?  Spurte han. 

*Nei* (Jeg løy) 

*Jeg trodde at du var død* sa jeg sint. 

*Jeg skal drepe deg* sa han.

Jeg la på røret. 

 

 

Grip tak i livet

Det er mye som skjer i virkeligheten. Jeg er våken og motivert for en ny dag med nye muligheter og utfordringer. Jeg ser forandringer i et stort bilde, som egentlig inneholder en liten verden. Jeg fortsetter å kjenne nye mennesker, og tar farvel med kjente personer, som er uønskede i mitt liv. Livet er kjekt å leve i, dersom man lærer å kjenne livet på en høyere plan og trygghet.

 

De forteller mye om voldelige episoder. Selv om solen skinner klart på dagen, så planlegger de om mye vold, krim og urett på nettene. Det er godt å sove, men legg det i bakhodet ditt, om du finner ut at du er en av de som blir hardt straffet av myndigheter. 

De vil ikke behandle meg med respekt. En sak er over, og en annen sak dukker opp fra arkivet. De tramper ned på mennesker, som de føler er stemplet som uønskede. Mange av disse er korrupte og uønskede i dagens samfunn og kultur. 

 

Jeg er oppvokst i en religiøs familie. Jeg har blitt opplært til å kjenne på en viktig lærdom, om å kjempe for et suksessfullt liv med høye forventninger. Jeg fikk en streng beskjed, om å jobbe hardt og stå på videre  for å oppnå noe veldig stort i dette landet.

Jeg så mer på dette som et sjakkspill. Du og meg tar forskjellige trekk/steg i livet, mens fienden tar sine trekk/steg i sin egen halvdel for å felle deg eller meg, og til slutt ødelegge deg og meg. 

Det er ikke alltid livet smiler til meg. Jeg føler meg ofte i paranoid tilstand, og vet godt at det er noen som forfølger meg. Jeg snakker om å overleve gjennom livets mørke faser, og kjenne virkeligheten. 

 

Jeg kjenner sikkert ikke deg, men en ting er klart og tydelig: Mennesker oppnår suksess for sine store talentfulle gaver, som oftest er et resultat av misunnelse og beundring mot sin neste.

Hva snakker du om? 

Jeg snakker om å kjenne livet og virkeligheten. Våkne opp hver dag med en forventning om å oppnå noe, og opprette noe godt for dagen. Være fornøyd med deg selv og ignorere mennesker som vil gjøre deg vondt. Gjøre dine daglige plikter, og ta godt vare på deg selv. Være sammen med mennesker, som vil bygge opp en ny og moden karakter i deg. Ta imot inspirasjoner og lærdom fra gode kilder, som kan utforme en bedre versjon av deg. 

Jeg snakker om å lykkes stort i dette livet og i dette landet. 

Jeg sier at det ligger en lysere framtid foran deg og meg. 

Grip tak i den. 

Grip tak i livet. 

 

 

Trussel mot livet

Jeg er annerledes idag.

Alt som folk har sagt direkte til meg. Jeg er ikke redd. Det ligger noen skjulte sannheter, som folk først og fremst allerede legger skjul på. Jeg har møtt veggen på grunn av manipulasjoner, og opplevd et fiasko nederlag på grunn av forførende grep fra mine nærmeste. Det er en forførende makt i luften, som enda blir utøvet av mennesker, som har evne til å få folk til å gjøre det de vil.

 

Det er trist å få høre, og se at venner faller, og havner dypt nedi forskjellige grøfter eller helvetes øde daler, som ikke gir dem andre valg enn selvmordstanker. Hvorfor? Fordi ifølge innsamlingen av selvmord statistikken så er det dessverre altfor mange, som ikke benytter seg av hjelpe metoder eller andre alternativer i vonde perioder.

 

Du hører om interne konflikter, som bryter løs på grunn av pågående forstyrrelser, som ikke er noe annet enn hat, sjalusi og misunnelse. Du hører om kriger, og du hører om vitnesbyrd eller historier, som oftest handler om et nederlag og selvmord. Vi har indre sår, som fortsetter å spre og vokse i sjelen gjennom oppveksten. Det er alltid noen skjulte sannheter, eller svakheter som folk helst vil legge skjul på.

 

Jeg har venner som bruker koffein og amfitamin i en rekkevidde av rusmidler, for å dempe eller fjerne indre sårbare plager. De utfører eksemplariske feil metoder, eller eksperimenteriske prosedyrer som er feil utarbeidet på grunn av (erfaringer), som ofte er blitt utlyst som løgn eller helt feil og ustabil.

Vi lever i en ond tid hvor det foregår en ond sirkel i vennekretsen. Satan torturere og plager sjeler i alle dager slik som han vil. Det er mye som skjer i nabolaget ditt, som ikke du vet noe ting om. Det har skjedd mye i ditt sted eller i din leilighet i en fortid, som preger eller påvirker ditt liv idag, som ikke du vet noe ting om.

 

Jeg sa det klart og tydelig *Jeg vil drepe de kreftene, eller rive ned enhver form for regjerende spredning av makt forførelser, som har drept mine venner* 

Hvorfor?

*Fordi jeg orker faen ikke mer av dette!*

 

Trussel mot livet. 

 

Ikke vær redd. Du har et dyrebart liv. Det går an å vinne over det onde med det gode. Gjør noe nyttig av god standard, og som kan forbedre din livsstil og levemåte. Gjør det av god vilje, og gjerne bli åndelig (trosretning), og kjenn på en større makt, som kan gi deg en balanse og beskyttelse.

 

Du har hørt mye av dette fra venner. Du har hørt dette fra meg. Jeg ønsker bare å hjelpe deg. Du kan falle og reise deg opp igjen, men hvis du faller bestandig så rop for hjelp. 

 

Ta godt vare på deg selv. 

 

 

 

 

 

Tilgi din fiende

Jeg har ikke noe hat mot deg.

Forkastede ord, og konfronterende uttalelser. Stivnakket, og en munn med blodige lepper som rett og slett nektet å tilgi. 24 timer, og hjertet blødde. Mandagen kom forbi i et voldsomt regnvær. Tirsdagen suste og blåste av gårde i en stormvind. En formørket skikkelse nektet å se meg dypt inn i øynene.

 

Tre ord ble spikret dypt i mitt hjerte, mens jeg prøvde å gripe tak i pusten. Tårer ville ikke renne ut, mens et nytt skylag slapp ut regnet.

Formørkelsen og ondskapen fikk hjertet til å blø i 24 timer. En tanke om gangen, mens kniven, som var dekket av uskyldig blod  lå klistret fast på kjøkkenbenken.

 

*Jeg har ikke noe imot deg* ropte jeg.

 

Det nyttet ikke. Det var ubehagelig og trist. Så forvirrende og meningsløs. En tanke om gangen, mens rommet ble dekket av en tåkete luft. Det var kvalmende og ubehagelig. Hvordan skulle jeg beskrive deg? For hvordan skulle det gå med meg i alt dette?

Min fiende ville ikke svare meg. Min fiende ville ikke se meg dypt inn i øynene. Han hatet meg og foraktet meg i en fornærmende ondskap.

 

Klokken tikket videre.

 

Mitt hjerte ville ikke falle til ro.

 

Så hevnlyst uten tro på en tilgivelse. Så ondskapsfull og uten tro på en dråpe av kjærlighet. En fryktelig dag, men mitt hjerte falt forsiktig til ro.

Det sluttet plutselig å regne, og sollyset skinte rett inn i kjøkkenet gjennom et åpent vindu. Mitt hjerte begynte å banke med hjerteslag av glede. Tårer rant ut, mens jeg fikk se min formørket fiende falle til ro for å gråte.

 

Jeg så, og opplevde noe for å lære å tilgi. Jeg beskrev et tilfeldig uhell, eller en stygg hendelse, som plutselig kunne skje, for å illustrere hvor stor kraft det er i å tilgi. Jeg beskrev min fiende med et hjerte av kjærlighet.

 

Klokken tikket videre. 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top