Mestro06

Det er ikke over. En individuell vurdering på en åpenbart livsstil. Jeg er ikke alene i medvirkende prosesser. Det er ikke noe annet, som nødvendigvis klør meg i ørene. Jeg er ikke kjedelig og heller ikke bundet av latskap og sykdom. Jeg hvisker ut et par ord, og føler meg kontrollerende besatt av tiden og dagens innhold i lys av en tankevekkende åpenbaring. Jeg vet jo ikke helt hva planen min for dagen vil bringe, men jeg gleder meg over noe inspirerende stort i en hemmelig og fungerende plan/metode.

Det er en vakker dag med gode og myke vindflytende blås/effekter. Jeg vet meget godt hva som får dagen til å blomstre. Det er gode følelser i alt som stemmer med en indre og effektiv plan for dagen og livet. Jeg har ikke stått opp idag forgjeves, og har heller ikke spist opp frokosten min forgjeves (til ingen nytte). Jeg er en spesiell type, som ikke tar små og korte utfordringer for gitt. Jeg er ikke en usikker person. Det er en dyrebar optimistisk lærdom, om dagens håndtering i en gledelig plan for praktiske eksperimenteringer under den brennende solen.  

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg har et stort engasjement, som er brennende og ønskelig. Jeg vil leve gjennom denne store dagen uten å stille et tvilsomt spørsmål. Det gir meg en ekte fred, som er en kraft i mitt livsmot. Det er ikke noen, som kan komme i veien for meg. Det er en hemmelig våkenhet og en hemmelig observasjon i en varm atmosfære av kjærlighet. Jeg tror på stillhetens kraft, og jeg tror på meg selv som et lykkelig menneske uten å være en slave under kjedsomhetens og sykdommens forbannelser.

Så dagen min er også en søndag. Det er en indre renselse, som er i tråd med en god og effektiv rytme, for utarbeidelse av dagens gjennomføring. Jeg er ikke trøtt av å leve. Jeg er et åndelig menneske, som forstår hva et levende mirakel er i en hverdagslig plan.

Mitt hjerte banker i 24 timer. 

Jeg lever og puster i kroppen i 24 timer. 

Er det noen som hører på meg? 

Jeg er mer enn kjøtt og blod. 

Det er et mirakel. 

Et mirakel. 

Jeg tenker på tid og spenning. Det er jo ingen andre i leiligheten enn meg selv. Hva skal jeg egentlig gjøre ut av dagen? Solen skinner sterkt på meg gjennom vinduet. Det er jo sommerværet og gleden i høsten. Jeg kjeder meg slett ikke. Det er mer å gripe tak i enn vanlige godfølelser for dagen. Det er i 24 timer hvor jeg kjenner at jeg har mer å gi, og utføre enn å bare ligge på sengen. Søndagen er en nedskrevet dag, som er like viktig å omfavne som alle de andre dagene. Søndagen har en unik kunnskap i seg selv, for en positiv opplevelse av en lys/ grå dag, som gir en naturlig glede i livet. 

Jeg har et livsmot, og jeg kjenner på en dyp spenning.

Jeg hører at klokken tikker videre, og tikker i 24 timer.

Jeg griper tak i pusten, og skriver, mens jeg tenker på dagen. Det er så tydelig og enkelt å forstå med en positiv innstilling, og en forventning, som får tårer til å renne ut av øynene. Jeg er spent på hvordan dagen min blir. Jeg er uredd og ikke nervøs.

For klokken tikker videre.

Det er jo egentlig mye som skjer, og jeg føler meg bedre, og sterkere i formen. Det er ikke vanskelig å være i denne tilstanden. 

Klokken tikker og tikker sakte, og forsiktig videre.

Jeg føler meg litt tidspresset, og får lyst til å gjøre noe, men gjør noe annet istedenfor, og gjør dessverre noe annet for resten av dagen. 

For jeg vet jo dypt inni meg selv.

At klokken tikker og tikker

Og tikker videre i 24 timer.

24 timer.

24 timer.

24 timer (del 3) 

Les del 1 og del 2 av “24 timer” her: 24 timer. 24 timer (del 2). Les mitt forrige innlegg her: Lever du enda?. Les mitt innlegg om “forbildet” her: Forbildet.

En lengde og en bredde. Jeg går forsiktig mot enden av et kapittel, som er så stort og levende, som en del av et innrammet og innholdsrikt bilde i mitt dramatisk livs innhold. Et skritt mot døden. En dans på roser? Men en rennende elv av gode vannbølger. Det er en smak av noe bittert, og en smak av noe godt og blomstrende. En realistisk drøm, og en merkelig følelse av utmattelse. Jeg kjenner min egen rytme, som skaper en balanse i en god funksjon. Det er ikke alle som vil leve videre.

Det er ikke alle som vil høre på gode nyheter, om noe tankevekkende stort, og manipulerende. Tavlen er skitten, og ingen er til stede, for å lytte på dårskap. Solen skinner sterkt, men folk er utydelige (ikke oppriktige) og ulykkelige. Jeg er et utadvendt menneske, som forstår min livs reise på en bredere perspektiv enn det som tolkes, som stykkevis og delvis utenfor en innsiktsfull dybde i en helhet. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

En svakhet og et sår er ofte i en misforstått sammenheng, men den indre plagen kan bli saltet vekk med sterke, oppmuntrende, kraftige og levende ord. Jeg føler meg levende og begeistret. Det er ikke noen som banker hardt på døren min. Jeg vet hvorfor min livsstil overlever nok til å stilne en formørkelse i et tåkelag. De kan ikke rive meg ned uten å være en del av livet mitt. Jeg fryser mange vennskaper, for å utvide en større frihet til å gripe tak i mer visdom, kraft og kjærlighet.

Det er så mange naturlige bobler, som er ustoppelige tanker av tvil og hat. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal fortsette, når frustrasjonen i en galskap gjør oss så ydmyke og åpenhjertige mot en ond depresjon. Det er en indre konflikt, og en indre kontakt med fortidens makt av ondskap. Det er ikke lett å leve uten en komfortabel stillhet. 

Lever du virkelig enda?

Jeg spør deg om noe, men jeg får ikke svar. 

Du leiter etter et håp, men du finner ikke svar. 

Død på innsiden, mens natten blir lang og skremmende. 

Du får ikke fred, og du får ikke svar. 

Lever du enda? 

Jeg mener. 

Lever du virkelig enda?

En ond tanke om livets innhold. Jeg vet ikke hvordan jeg skal uttrykke fram mine sterke ord om en vedvarende og ustoppelig motstand, som er som en stor vegg, som må rives ned. Det er en familie, som er blitt revet ned. Det er tydeligvis mange som sliter mentalt med rivende tanker om seg selv og livet. Det er ikke dans på roser, og latskapen legger ned den sterke formen i en nedbrytende utvikling. 

Det er en lengde i livet, og noen ganger så må jeg også gå inn i bredden av livet. Det vil si at livet har en livslengde, og er derimot også stort i en bred størrelse. Jeg tilpasser meg i størrelsen av livet ved å bruke mye tid til å observere og leve i livets store innhold.

Men jeg tenker også på deg. Det er så mye som kommer inn i livet, for å forsvinne ut av livet. Det er også en ond magi, som prøver å rotfeste et deprimerende verktøy og  lidenskapelige ondskap i ditt hverdagsliv. Det finnes en levende Satan, som hater deg altfor mye. Jeg kjenner mitt eget hjerte, men jeg skriver til ditt hjerte.

Det er en indre konflikt og fiendskap.

Det er en indre kontakt og forstyrrelser.

Det er kanskje noen som banker på døren din.

Jeg mener.

Du er viktig og savnet.

Det er en stillhet.

Er du i live?

Jeg mener.

Lever du enda?

Lever du enda?

Lever du enda?

Les mitt forrige innlegg her: Minutt for minutt (del 3) Les mine innlegg om å være levende her: Levende (del 2) Levende. Les mitt innlegg om “et hjerte for livet” her: Et hjerte for livet.

En drøm, som skal bli oppfylt. Det er en kraftig åpenbaring om en uslokkelig visjon, som er en brennende ildfakkel. En lengsel etter en storhetstid gjennom dramatiske prøvelser i faser for modenhet og utvikling. Jeg er så glad i å være en del av inspirasjons samfunnet, som gir en god kilde til sultne mennesker. Vi lurer på forskjellige ting, og trenger hverandre for tankevekkende ideer mot en lysere framtid.

Det er en stor opplevelse i å bli oppdaget, for sin dyktighet, innsats og ferdigheter på en media plattform, som er medvirkende som en attraktiv sone og beliggenhet for nye og store forbilder, eller stjerner. Jeg hadde blitt så takknemlig og glad for å bli kontaktet av en journalist, forlegger (bok forlag) eller et firma bak en kjent nettavis, for nye jobb tilbud og større oppnåelse i popularitet. Det kommer ikke som en overraskelse at den muligheten er rett rundt i hjørnet.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det er alltid noen som følger tett med på din moden framgang før de banker på døren for å snakke, og forandre din framtid og livskvalitet. Det er en god rensende påminnelse til de som ikke tror at de kommer seg noe vei til nye høyder i karrieren. Det er to ting som er i en indre motor, som gir fart og spenning: Motivasjons kraften din, og drivkraften min. Det er en langvarig prosess, som er vanskelig å håndtere i en krevende plan.

Vi har et spørsmål eller to, om karriere bytte. Det er en ting å lytte på en interessant informasjon med nye oppdateringer, men det er en annen ting å gjøre etter det som blir sagt i forhold til en viktig plan for livet, og dermed overleve i den prosessen. Det er jo slik at den som holder fast på stafettpinnen i lange strekninger av løypa går ikke tom for energi, og holder dermed ut med utholdenhet, bønn og oppmuntringer helt til sluttstreken. Derfor er det viktig å understreke begrepet utholdenhet, eller tålmodighet, som gir kraft til å fullføre en viktig karriere uavhengig av omgivelsene og forstyrrelser.

Jeg vil jo også nevne meg selv som en viktig skrive kandidat, som ønsker av hele mitt hjerte å oppleve nye høyder for jobbmuligheter og suksess i forfatter livet. Jeg kan jo på en måte si at jeg sliter litt med å komme meg ut av komfortsonen. Jeg er jo selvfølgelig lei av å jobbe som tømrer ved siden av blogging. Det er jo i sannheten slik at jeg ønsker være i en flytsone med skrive arbeidet, og strekke meg lenger ut til store lengder av produktivitet i skrive arbeid, og la mitt blomstrende verk treffe et større mangfold av norske mennesker på norsk jord.

Jeg vil inspirere og konstruere et nytt eksemplarisk bevis på struktur, balanse og suksess i et fantastisk liv, som forfatter. 

Jeg er et levende verktøy for eksperimenteriske planer og oppfinnelser for noe stort, nytt og bærekraftig.

Jeg har en god stemme, og en tydelig stemme av kjærlighet og kraft.

Jeg vil hjelpe norske mennesker med innholdet fra bloggen min.

Jeg vil komme meg ut av komfortsonen.

Det er vanskelig å se helheten på en viktig karriere, som egentlig skal holdes oppe gjennom motvind, stormer og ytre/indre hindringer. Jeg vil jo på ingen måte gi opp håpet på et suksessfullt liv, som forfatter og taler/foredragleser. Jeg har en brennende plan, som vekker opp et stort engasjement for både meg selv og mine lesere. Jeg er i en kartlegging fase hvor jeg lufter ut tanker om bøker, artikler og blogg. Jeg har så mye å dele fra mitt hjerte. Det er som å svømme uten å være med på store svømmebassenger, hvor det foregår store og spennende konkurranser i svømming på store baner/basseng. Jeg ligger jo godt an i topplisten, men jeg ønsker å gi ut bøker, og være med i bestselger listen. 

Jeg er en forfatter. 

Så da tenker jo jeg på å være seriøs og streng i dette blogginnlegget. Jeg vil liksom gi dere et tydelig bilde på dette, som en viktig karriere i mitt liv. Noen ramler, eller gjør en dramatisk vending/bytte av karrieren og slukker visjonen, som også ødelegger den viktige karrieren. Jeg vil holde fast på skrive karrieren med visdom og glede. Det er et steg å ta om gangen. Det er en viktig del av mitt liv. Det får jo meg til å virkelig leve livet.

Hvis noen har flere synspunkter, og et spørsmål eller to så skriv inn i kommentarfeltet. Hvis det er ikke ønskelig, så la være.

Jeg er en blogger.

Jeg er en forfatter.

I en viktig karriere.

En viktig karriere.

En viktig karriere.

En viktig karriere. 

Les mitt forrige innlegg her: Et hjerte for livet. Les mine innlegg om “min inspirasjon” her: Min inspirasjon (del 2) Min inspirasjon. Les mitt innlegg om min skrive karriere her: Hvordan begynte jeg å skrive?

Et stykke (en livslengde) unna døden. Det er et hjerte for livet. Et språklig bilde om hat i en skjærende røst. Redselen er kvalmende og vond. Jeg er et levende eksempel, og en levende forklaring i et utfyllende vitnesbyrd, som er så grått og vakkert. Jeg har sett regnbuen. Jeg har sett mine tårer. Det er et berørende budskap, for bølger av gode følelser og livsmot. Et kapittel i livet. Et høydepunkt, eller en grusomhet. Det er ondt i en sprøytende forgiftning. Jeg har vært i live i mange år, og ser ikke den illustrerende løsningen, som limer inn alle brikkene på plass. Det er en tomhet, og en dyp sorg i dager, som er tellende og nedskrevne.

Jeg vet at det finnes en levende forklaring på hvorfor kjærligheten ofte er troløs, og stikker  hjertet helt gjennom med pilen. Jeg har sett en blødning. Jeg har sett rennende blod og svettedråper i et skammelig og skittent bilde. Det er noen, som trenger en hånd for et stort løft i livstruende dager. Jeg er ikke et villedet menneske. Jeg er din venn, og en forfatter. 

Det er et spørsmål om håp i et nedtynget hjerte. En fasade og en motstand. Livet er et komplisert og innviklet tema, som er dramatisk og mystisk. Jeg vet at det finnes mange forskjellige stemmer. Det er noen som roper, mens andre gråter og deler sine hjerter, for å hjelpe. Jeg kjenner dine lidelser og mine lidelser i ensomhetens kraft. Det er en berørende atmosfære i stillheten, og ensomheten. 

Har du et spørsmål?

Det er en indre ro, og en kjærlig omfavnelse i et brennende håp. Gleden er min styrke, mens dager og netter (kunnskap i ord) gir meg kunnskap, og mine hjertes kamrer er fylt med kunnskap. Jeg er levende i/under en brennende rustning, som brekker alle forstyrrende piler med flammer og ild kraft. Jeg står fast på en urokkelig plan for livet mot stormer, hindringer og tragedier. 

Jeg er ikke falsk. 

Det er tydeligvis noen, som ønsker å bekrefte en synlig falskhet. 

Jeg er død, når mitt hjerte slutter å banke. 

Det er ikke i min viljestyrke å skrive inn en tydelig form for ondskap, eller være en del av et konfronterende angrep mot noen. 

Jeg er død, når mitt hjerte slutter å banke.

 Pust og pust rolig. 

Jeg er død, når mitt hjerte slutter å banke.

 Så da er jeg fremdeles et stykke (en livslengde)  unna døden.  Jeg har et hjerte for livet. Jeg kjenner et språklig bilde om hat i ord og uttrykk. Jeg kjenner også en guddommelig kjærlighet, som har gitt meg en guddommelig forandring. Det er en levende ondskap, som gjør redselen kvalmende og vond. Jeg er ikke den samme person, som jeg var før. En fremmed venn, og en ond forfengelighet mot en motstand av ytre og indre påvirkninger. Det er et berørende budskap mot tvilsomme tanker og tankeløse taler. 

Jeg er ikke redd.

Det er en dyp lengsel i et utsvevende liv. Jeg roper, mens andre gråter og skygger seg unna fellesskapet med frykt. Det er noe som banker hardt og farlig i hjertene. Det er ofte et uønsket besøk av noen, som ønsker å bruke løgn i en forførende plan for ødeleggelse. Jeg er ikke et villedet menneske. Det er en levende ondskap, som tegner inn forstyrrelser med farlige farger. Jeg har sett døden, men hjertet banker videre med gode hjerteslag for livet.

Hvem er det som vil se gode dager?

Det er noen som leiter i gode og onde dager etter et tydelig svar. De leiter etter et svar på et spørsmål om håp. Det finnes et fredelig svar. Jeg har lukket mine dører. Jeg er stille og tenksom.

Jeg har gitt et tydelig svar.

Jeg har gitt et tydelig svar.

Jeg har gitt et personlig svar.

Et hjerte for livet.

Et hjerte for livet.

Et hjerte for livet. 

Les mitt forrige innlegg her: Hjerte for hjertet (del 2) Les mitt innlegg om et urettferdig liv her: Livet er ikke rettferdig. Les mitt innlegg om et norsk hjerte her: Et norsk hjerte. Les mitt innlegg om et fiendskap og forræderi her: Jeg la på røret.

Det er stille.

Ikke noe lyd, men jeg lytter forsiktig til mine hjerteslag.

Det er kvalmende…

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg ligger på sengen, og stiller et spørsmål om min eksistens. Jeg sliter med å puste normalt. Det er kvalmende.

Kvalmende….

Mitt liv og mine lånte dager. Det er dypere enn en liten påminnelse. Jeg føler meg litt korsfestet i en uheldig tilstand, som gjør meg utilstrekkelig og skammelig. Jeg er et menneske, som kjenner et spikret ord,(Håp) som får mitt hjerte til å banke fortere. Jeg er en venn, som kjenner temperaturen i en jevnlig vurdering av et vennskap, som er fryst, eller et vennskap, som er godt og varmt. Det er ikke enkelt å legge seg flat i en krenkende og krevende situasjon. Jeg har lagt merke til at mine dager er mine lånte dager i en guddommelig tidslinje. Jeg vet ikke når tid døden innhenter meg og skiller meg fra det jordiske livet, og mennesker. 

Jeg ser, men jeg ser dessverre ikke langt nok. Jeg tar meg ofte godt sammen, for å anstrenge meg selv bedre, og strekke meg, men jeg strekker meg dessverre ikke langt nok. Jeg vet at jeg går på en smal sti, men stien blir glattere og ujevn. Mitt navn er i mange sine lepper, men mitt hjerte kan nesten ingen kjenne. 

Jeg er mer enn bare kjøtt og blod. Jeg har opplevd store mirakler, som har gitt meg frysninger og rivende tanker. Jeg lever, for å overleve i et sterkt og brennende vitnesbyrd. Det er dypere enn en liten påminnelse om livet og gleden. Regnet er en hjelpende hånd, som får meg til å bruke mer tid alene, med å utforske mer av en innviklet dybde, som gir gode meditasjoner og indre refleksjoner for renselse og livsmot. Jeg er ikke et håpløst menneske. Jeg er et guddommelig menneske. 

Det er ikke bare bokstaver i tomhet, som slår ihjel. Det er en kroppsdel, som tenner til og med skogen opp i brann. Tungen er ond og farlig. Med tungen kan vi velsigne Gud den allmektig, og forbanne mennesker, som er skapt i hans evig bildet. Tungen er som et lite ror i en stor båt, som styrer våre retninger i livet. Det er en skremmende sannhet, som har gitt meg et varmt hjerte, for kjærlighet, menneskelig forhold og skriving. 

Jeg er ikke redd for å kjenne mine indre lidelser. Jeg er en unik og levende person, som studerer menneskers indre innvirkende motormøster/drivkraft, og motivasjon kraft, som åpenbarer menneskers sterkeste sider, og lyser fram menneskers og mine svakheter. 

Det er mer enn nok. 

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg sliter og strever gjennom dagene. 

Jeg har tørket vekk mange tårer. 

Jeg har sett mine tårer. 

Mine tårer. 

Mine tårer. 

Da lever jeg tydeligvis videre i mitt liv, og i mine lånte dager. Det er en dypere tanke enn en liten påminnelse. Det er et enkelt installerende verktøy på innsiden, som utarbeider retningslinjer, eller et kart, og kartleggings plan for livet. Jeg elsker jo å se gode dager. De dagene er jo ikke langt unna meg og deg. Jeg åpner mine øyner og åpner mitt hjerte, for å prøve å se litt av framtiden. Jeg ser og studerer livet i våkenhet, men jeg ser dessverre ikke langt nok. 

Jeg prøver å strekke meg, men jeg strekker meg ikke langt nok ut. 

Det er ikke jeg, som er problemet.

Det er ikke noe feil med meg på den måten.

Jeg er liggende på sengen, og føler meg motløs og syk.

Det er stille.

Det er ikke noe lyd, men jeg lytter forsiktig til mine hjerteslag.

Det er kvalmende…..

Jeg ligger på sengen og stiller et sterkt spørsmål om min eksistens. Jeg sliter med å puste normalt. Det er kvalmende.

Kvalmende….

Jeg tørker vekk mine tårer.

Jeg har sett mine tårer.

Jeg har sett mine tårer.

Jeg har sett mine tårer. 

Les mitt forrige innlegg her: En dråpe til. Les mitt innlegg om å overleve i livet her: En kamp for livet. Les mitt innlegg om et fiendskap på innsiden her: Min fiende.

En dråpe til. Et ansikt mot ansikt. En blodflekket hammer, som slår hardt på bordet. Hjertet er et ondt kammer. Jeg kan se mye, som er i et ondt speilbilde. Jeg kan høre at vinden blåser, og suser av gårde mot en ukjent retning. Det er skremmende å leve i en blindhet, som farger livet helt annerledes og mislykket. Jeg kan se en bred og farlig sti, som er dekket av flammer. Jeg kan høre vanskelige ord, som smaker søtt, men gir onde slag i et formørket hjerte.

Det er en brennende kulepenn, som brenner inn falske illustrasjoner om trygghet og håp. Det er et mangfold av venner, som er rett og slett stemplede som falske venner. Det er en sannhet, som er levende og befriende bak fasaden. Jeg er litt ensom og deppa. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Et ukjent ansikt, som er dekket av tårer. Et mareritt, som er blitt levende og oppfylt i et formørket liv. Det er skremmende å leve uten et hjerte som elsker visdom. Hvem er jeg i dager, som vekker opp en avsky? For det er litt flekker der, og skitne merker her, men det er både guddommelig og vanskelig å vaske mitt speilbilde ( hjertet) helt rent. 

Jeg er litt bekymret.

Det er litt vanskelig å holde seg våken. Jeg vet at vi er som en vind, som dukker opp for en liten stund i en svevende form, også deretter forsvinner vi for godt. Mennesker er et folk, som blir kastet hit og dit av en voldsom vindkraft (forførelse) og egoisme. Vi er illustrert som nakne mennesker, som er dekket av mye skittent og skam. Det er blottlagt og nakent. Ingen er perfekt i en fullkommen åpenbaring. 

Men jeg har sett noe. 

Det har gitt meg mye avsky. 

Det har gitt meg tårer. 

Det er et stygt syn. Et råttent bilde. Et bilde som er levende ondt. 

Jeg tar meg sammen, og holder meg våken. 

Jeg er litt tørst og deppa. 

En dråpe til. 

En tåre dråpe til. 

Det er mye som ikke inneholder en levende sannhet. Det er en motiverende ondskap, som flammer opp en villende magi, mot gode krefter. Det er en falsk religion, som tramper mennesker ned til en skitten gjørme. Jeg har sett dette, og vet at det gir en bitterhet og uro på innsiden. 

Det er mye som ikke stemmer.

Et håpløst bilde, som åpenbarer en dyp ondskap, og urovekkende detaljer.

Jeg vet at vi lever i en viktig historie, som følger en tidslinje mot slutten på alt. Det kommer jo en slutt på alt jordisk og kjødelig en dag i framtiden. Det er trist å tenke på noe av dette, som forstyrrer livsgleden.

Det er trist å høre at venner og bekjente har gått bort.

Det er trist å få høre at jeg eksisterer på jorden i en liten stund til (liten levetid) før kroppen returnere til støvet, og sjelen flyr bort til evigheten.

Jeg er litt ensom og deppa idag.

Jeg er litt tørst og deppa.

En tåre dråpe til.

En dråpe til.

En dråpe til.

En dråpe til. 

Les mitt forrige innlegg her: Et norsk hjerte. Les mitt innlegg “våken” her: Våken. Les mitt innlegg om et viktig valg her: Et viktig valg.