Det er ikke mine tårer (del 2)

Det er mange detaljer i en ond plan. I sekunder før den viskes ut. I en tidspresset situasjon, som gir kalde frysninger i et ondt formørket nærvær. En tydelig stemme, som høres ut som min egen mild stemme. En skitten tavle, som viser skrapende negler skrifter og blodflekker. Det er nifst og mørkt. Det er et spørsmål om å overleve i livet. Det er tårer å telle.

 

Jeg er i live. Det er ikke enkelt å være meg selv. Det gjør vondt å vri på en ubehagelig følelse, som er smertelig smeltet med kulden. Noen ganger så vil jeg se meg selv gråte, men det er ikke mine tårer. Jeg har ikke skyldige hender, og noen ganger så ser det farlig og mørkt ut i livet. 

 

Hør på et rop fra tunnelen. Kjenn på ditt eget hjerte, som er et kjøtt hjerte på innsiden. Jeg vet ikke hvorfor det skal være så dramatisk i en vrang forestilling. Det er en ren ondskap, som er en stor trussel mot livet. Jeg hører noen gråter. Jeg tenker på en regnbue og frihet. Det finnes en ond og levende kunst, som er kunstig og ondskapsfull. 

 

Det er vanskelig å åpenbare uoppmerksomme detaljer, som er både tall og ord i en ond plan. I sekunder før den viskes ut. I en tidspresset situasjon, som gir en vond og trang magefølelse i et mørkt og nifst rom. Jeg er ikke redd for å dele mitt hjerte med mennesker som ikke liker meg. Jeg har ingen skyldige hender, men det er en glatt sti, og det er mange som går uforpliktende, uforsiktig og urolig inn på en ond sti, og inn til et mislykket liv, og inn til en tragedie, som ender med dødsfall og selvmord i en ond plan. 

 

Skriv det inn i mitt hjerte med en ild penn. Forklar meg hvor elendige og desperate vi mennesker egentlig er. Kjærligheten er kald og ond. Jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med. Kjærligheten er kald og ond. Jeg er ikke den samme som før. Jeg ville bare si noe viktig før alt går til helvete. Jeg ville bare si noe viktig før stormen kommer og dreper min venn i mitt bosted. 

Jeg er ikke redd. 

Jeg er ikke redd. 

 

Åpne dine øyner.

 

Det er ikke mine tårer. Jeg vil ikke legge meg flat og bli fornærmet på noe som helst ugudelig måte. Mitt hjerte banker videre med gode hjerteslag. Jeg kan jo fremdeles kjenne på tungen at hevnen smaker søtt og godt. Jeg tenker på en regnbue og makt. Jeg er sint på mennesker, som har brukt mye ondskap for deres vinning. De har drept noen av mine sterke venner og forhåndsskrevet en ond plan på en skitten tavle. 

 

Åpne ditt hjerte.

 

Jeg vil ikke på noe som helst måte såre noen. Jeg vet at det gjør vondt i kalde og motbydelige følelser. Hvem er jeg i dine øyner? Det er ikke et våpen som kan skade deg. Det er ikke en kniv som kan skjære ut ditt hjerte, som blør godt på innsiden.

 

De er onde mennesker, og fryktelige mennesker.

 

Jeg hører at du gråter. 

 

Du gråter. 

 

Det er ikke mine tårer.

 

Det er ikke mine tårer (del 2)

Les del 1 av “Det er ikke mine tårer” her: Det er ikke mine tårer. Les mitt forrige innlegg her: La mine ord være få. Les mitt innlegg om mitt vitnesbyrd her: Jeg skriver det ned.

 

 

 

 

La mine ord være få

En dag å leve i. En komplisert makt som er ondskap kan ikke ødelegge mennesker, som kjenner Gud og hans nåde. Jeg ser inn i et stort bilde, som er en ufullstendig og manipulerende hypnose av blindhet og tårer. Frykten har bundet mennesker med psykiske lidelser og makt. Kjærligheten smaker søtt, men den er falsk og råtner hjertet med en forførende ond lyst, som også er tomhet og jag etter vind. Et utsvevende liv uten håp og indre fred. Jeg lever for å overleve i dette livet, som er kortvarig.

 

Ord har makt. Tungen er ond, og kan lett tenne skogen opp i brann. Jeg vokter mitt eget hjerte fra svik og stolthet. Jeg ber deg om å ikke tale ut for mange ord, men la dine ord være få og saltet med velsignelse og visdom. 

 

En ond sirkel. 

 

Et ondt innhold. 

 

Jeg er nervøs og får ikke alltid sove godt. Jeg tenker på et stort bilde av ondskap, som er innrammet som et kunstverk bak gull rammer med blodige flekker. Jeg vil brenne ned det store forførende bildet, som illustrerer en ond formørket verden. En komplisert makt som er trampet ned av en Guddommelig kraft i en rettferdig maktfordeling.

 

En råtten kunst. 

 

Et liv å gripe tak i.

 

Hva mer har jeg å si? Det er en ustoppelig spredning av falskhet i forskjellige ordspråk og lærdommer. Det er et opprørsk makt forsøk mot bibelen og kristen tro på en guddommelig rettferdighet. Det er en stor krig i luftrommet mellom engler og demoner. Det er kontrollerende konflikter og kriger på jordkloden, som skaper urovekkende problemer, store og tydelige overskrifter, og vekker oppsikt med et blodig hat i krig for en rettferdig politisk ordning, eller en urettferdig politisk ordning.

 

Ikke døm mennesker på feil måte. 

 

Rens ditt hjerte, og ikke la solen gå ned når du er vred og ulykkelig.

 

Jeg vil brenne opp et råttent kunstverk. Jeg har mottatt mange slag, og har ofte sett mine tårer renne ned på kinnet og ansiktet. Jeg har prøvd å drepe meg selv, men jeg har mislykket. Noen har prøvd å drepe meg, men de har mislykket. Jeg har et spørsmål om håp.

Et spørsmål om håp. 

Et spørsmål om håp.

 

Så hør etter.

 

Jeg sier at jeg har en dag til å leve i. En komplisert makt i en ond innflytelse i en stor trussel mot mitt liv og mine venners liv på jorden. Jeg har mistet for mange venner i døden. Jeg er lei av å leve med sorg. Jeg er lei av bli behandlet urettferdig. Jeg er urolig og lei av å leve med en ufred mot undertrykkelser av ondskap i en ond og ustabil regjering og verden.

 

La alt brennes opp.

 

La mine ord være få.

 

La alt brennes opp.

 

Det er ikke over.

 

Jeg er nervøs og får ikke alltid sove godt. Jeg tenker på gode dager. Det er så mye, som skjer i livet mitt. Det er litt skremmende å leve. Det er vanskelig å være meg selv noen ganger. Det er skremmende å leve videre på denne måten.

 

Har jeg mer å si?

 

Jeg er nervøs.

 

Jeg har ikke mer å si.

 

La mine ord være få.

 

La mine ord være få.

 

La mine ord være få. 

Les mitt forrige innlegg her: Våken. Les mitt innlegg om mine indre smerter her: En smerte fra innsiden. Les mitt innlegg om å overleve her: Jeg lever.

 

Våken

Jeg er våken. En tilstrekkelig person som ofte skuer sollyset. Jeg forstår hva kjærlighet er for noe. En levende lidenskapelig kraft, som er smittsom og forstyrrende. Har jeg et spørsmål? Mitt liv, som er så illustrerende i et fargerikt innhold, beskriver mine lånte dager i en inspirerende livshistorie . Jeg har et ønske. Jeg er ikke den samme som før. Mine tårer har jeg ikke tellet opp. Det er en moden tid for våkenhet, opplevelser og trøst. Min glede er en varm lengsel etter et større og konstruert liv. Mine tanker er som dine tanker. Jeg har forandret meg.

 

Jeg stod opp fra en dyp søvn. 

 

Jeg følte meg plutselig så levende. Det var et magisk øyeblikk i en vibrerende stil, som renset min sjel. Det var mer enn nok. Jeg var våken og takknemlig. Jeg tenkte: Har jeg et spørsmål? En tanke og en annen tanke, mens klokken tikket videre. Jeg forstod hva som er meningen med livet. Jeg forstod hvorfor kjærligheten sviktet meg i en ond fornærmelse. Et menneskelig hjerte, et levende håp og en følsom stillhet. Jeg fikk tårer i øynene. Det var mer enn nok. 

 

Dagen er kort, og sollyset er skjult bak tette skyer i en varm og grå dag. Det er vanskelig å forstå hva som eksisterer som alle brikker av helheten i et stort bilde av kunst. Jeg mener at det er et billedlig uttrykk om et stort menneskelig livssyn, som er illustrerende formidlet gjennom et stort bilde av en åpenbaring. Mitt hjerte banker rolig videre, men jeg er ikke tørst. 

 

Det er ikke vanskelig å skjule mine kalde følelser for livet. Jeg vet at mennesker har det vondt. Det er mulig å snuble litt på glatte stier, men du vil jo ikke falle for godt i uværet. Det er alltid en myk indre stemme, som korrigerer mine steg videre ut av faresonen og ytre konsekvenser. Jeg er våken, og jeg forstår hvorfor livet er kort og mystisk. Mine tanker er som dine tanker. Mine lidelser er som dine lidelser. Vi er mennesker. 

 

Jeg er lei av å gråte i regnværet. Jeg er lei av å blø på innsiden. Hvem er jeg i dine øyner? En kniv i hjertet og en troløs kjærlighet. Dråper av tvil, og en merkelig blodsmak i en lukket munn. Jeg vil våkne opp fra forbannelsen. Jeg er et menneske. 

 

Det er som å være i en drøm. Det er som å eksistere i en dyp drøm. Jeg stod opp tidlig fra en dyp søvn. Jeg forstår hva kjærlighet er. En levende lidenskapelig kraft, som er uekte, smittsom, forførende og forstyrrende. Har jeg et spørsmål? Jeg er ensom i en kjedelig dag i sommerferien. Det er mye som skjer i mitt dyrebart liv. Jeg er ikke den samme personen som før. Jeg har forandret meg. 

 

Det er med en stor glede å få dele mitt hjerte på denne måten. Jeg er ikke redd for å snakke sant med tydelige ord. Jeg er våken, og mitt hjerte banker rolig videre, mens klokken tikker videre. En dyp lengsel etter et lykkelig liv, og et spørsmål om håp. Noen skriver ned viktige ord, mens andre lytter. Hvem er jeg i dine øyner?

 

Jeg vil strekke meg og leve videre.

 

Jeg vil se gode dager av livet.

 

Jeg vil overleve og eksistere med en større glede.

 

Jeg vil leve med et brennende håp i kjød hjertet.

 

Jeg er våken.

 

Våken.

 

Våken.

 

Våken.

Les mitt forrige innlegg her: Mer enn kjøtt og blod. Les mitt innlegg om mine utfordringer her: En kamp for livet. Les mitt innlegg om gode tanker her: Ord fra hjertet.

 

 

Mer enn kjøtt og blod

Det er ord og forklaringer for mange ting. Det er vanskelig å se helheten i absolutt alt. Det finnes gode alternativer, gode råd og svar. Jeg er ikke ulykkelig. Et hjerte som elsker. En sterk personlighet, og en vis person, som er et selvstendig og sterkt menneske. Jeg avviser ingen, men jeg har en stor tendens til å studere et hjerte. Jeg har en bevisst forståelse på en god karakter bygging med et rett sinnelag. Vi har en god, omfattende, og en imponerende intelligens, som er mer enn en tilstrekkelig kompetanse, men en rekke av geniale kunnskapsrike ideer og informasjon, som har utviklet teknologien i den verden vi lever i.

 

Det er noe i oss mennesker, som er skapende i en solid måte for dømmekraft og autoritet. Vi har makt i tungen, og vi kjenner kraften i den frie viljestyrken. Jeg er slett ikke ulykkelig.

 

Vi har gjort så mye i hele verdens historien fram til idag. Det er utvilsomt og bra på en hemmelig og overnaturlig måte. Vi er jo alle begavet med kunnskap, ferdigheter og autoritet. Det har ikke kostet oss mer enn en tid og penger til å framheve/promotere og oppgradere et verk til et nyere modernt teknologisk verktøy i en nyere tid. Vi elsker høye statuser og makt i storhetstid. Det er noe kraftig i oss mennesker, som har eksperimentert fram geniale ideer for enklere levestandard. Vi er større enn roboter, for vi har skapt roboter. Det er vanskelig å se helheten i absolutt alt, som vi tilegner oss av kunnskap og informasjon. Det vil si at vi vet egentlig ikke hvor mye Den Allmektig Gud har velsignet oss med kunnskap og ferdigheter. Vi vet liksom ikke hvor kloke og geniale vi mennesker egentlig er.

 

Det er jo ord og forklaringer for mange ting, eller alt. Det finnes gode alternativer, gode råd og svar på egentlig alt. Det finnes en levende kvalitet i oss, som er et mønster av bærekraftige åpenbaringer i funksjon med en drivkraft, som jobber i oss som effektiv motor, eller en kraftig maskinvare. Vi vet jo hvordan roboter er skapt. Det finnes en utarbeidet prosedyre på det. Roboter er jo på en måte en viktig kopi eller kopier av oss mennesker. Det er ikke noe å sove på. Jeg prøver å gripe tak i en forklaring på noe som kan styrke en våkenhet, forandre et sinnelag, som gjør oss mer takknemlige.

 

Jeg er lei av å sove. Det er noe mer enn det jeg forstår i min bevissthet. Jeg har oppdaget store gaver og guddommelige gaver i meg, og i min Guds ånd. Jeg skriver det tydelig uten tvil. Jeg er egentlig ikke ulykkelig. Jeg har et stort hjerte, som er ofte tent opp i ild. Jeg vil ikke sove for mye, men jeg har en bevissthet og en stor underbevissthet, som inneholder mer enn nok. Et innhold av all informasjon, ferdigheter og gaver, som jeg har mottatt i en ubevisst tilstand. 

Jeg er ikke ulykkelig. 

 

Det er jo tid for alt. Det er tid for å så, og det er tid for å høste. Det er tid for smerte og lidelser, men også tid for legedom og trøst. Det er tid for å være lat og uvitende, men det er også tid for å studere og bli opplyst om skjulte, hemmelige og store sannheter som gir en stor glede og mer lyst til å leve. 

 

Jeg elsker mennesker. Jeg har oppdaget en potensial utvikling. Det er vanskelig å forstå hvordan vi egentlig fungerer fra minste detaljer til den manifesterende og synlige effekten av gjerninger. Vi har en fri viljestyrke, som er en kraftig velsignelse fra himmelen til oss mennesker på jorden. Vi har kraft til å velge rett  og orden i et lykkelig liv, eller velge ondskap og urettferdighet i et ulykkelig og forbannet liv. 

 

Vi er mer enn bare kjøtt og blod. Vi har tanker og følelser, som er kraftige, gode og levende elementer i oss. Vi har skapt mye godt til en stor velsignelse, og vi gjør mye ondt til en stor skuffelse. Dyr og alle livsdyr i dyreverden beundrer oss med en stor respekt, og ser på oss mennesker som Guder og helter. Vi er skapt som vakre og unike mennesker med en stor dømmekraft og autoritet over alle dyr, og over hele verden.

 

Ikke vær deprimert.

 

Du er mer enn kjøtt og blod.

 

Jeg er mer enn kjøtt og blod.

 

Vi er mer enn kjøtt og blod.

 

Mer enn kjøtt og blod.

 

Mer enn kjøtt og blod.

 

Mer enn kjøtt og blod. 

Les mitt forrige innlegg her: En smerte fra innsiden. Les mitt innlegg om meningen med livet her: Hva er meningen med livet?. Les mitt innlegg om inspirasjon her: Min inspirasjon.

 

 

En smerte fra innsiden

Jeg har stanset, og ligger rolig på sengen.

Mitt hjerte banker videre.

Vekk meg opp.

 

Det var jo en begynnelse på noe, som skulle ende i tragedie. Jeg husker ikke hvem som hatet meg mer enn meg selv. Jeg ville ikke frykte for mye, men jeg så et kors, som var snudd med korstegnet ned på en sandbakke og blodig sand. Det var noen som så meg lide i regnværet. En prislapp på hodet, og en glatt tunge som skulle skjæres av. En side av livet som illustrerte et ubeskrivelig hat gjennom elendighet og brutalitet i en stor ondskap. Det var jo en ønskeliste, og mitt navn var først nedskrevet i sanden.

 

Hvis det var så vanskelig å spise opp maten, så skulle jeg heller gråte ferdig, og svelge ned hver blodig skam dråpe av spytt og blod. Det var som å svelge ned litt saft.

 

Jeg ville ikke frykte for mye. Det var kanskje ikke så lurt å gå ut på kveldstidene mot nettene. Det var kanskje en problematisk ide, som gav meg en usikkerhet mot meg selv i mine sårbare øyner. Jeg husker ikke hvor jeg dro for å sparke vekk en spikret skyldfølelse, som vekket opp urovekkende smerter fra innsiden.

 

Jeg så meg selv i speilet. Jeg la merke til en fornuftig hevnlyst, som kunne utnyttes for enhver pris i en god smak. Jeg var ofte tørr i munnen, og jeg foraktet mitt selvbilde i en stor misnøye for ondskapen, men solen skinte sterkt på meg, og tørket vekk mine rennende tårer.

Jeg så meg selv i speilet. Jeg festet mitt kalde blikk mot speilet, og studerte meg selv med et blodig hat. Det var så urovekkende og grått i mine sårbare øyner, som var dekket av sår og tårer. Det var noen som så meg lide i mange dager. Det var urettferdig å bli behandlet respektløs i en vond periode i en formørket tid. Jeg skrev ned en melding til mine venner i bofellesskapet og forsvant fra Stavanger i flere år. 

 

Jeg gikk og følte meg såret og urolig. Jeg ble plutselig liggende på sengen. Det var ingen som kunne vekke meg opp. Jeg lukket mine øyner, og kjente på en ond vindkraft i en svevende form over meg. Jeg følte meg enda hatet av mennesker, som jeg uheldigvis hadde snudd ryggen til. Det var som å plutselig studere et kors, som plutselig var snudd fra opp til ned med korstegnet ned på en sand dekket av blod. Jeg hatet Gud, og ville slett ikke tilgi. 

Jeg ville ikke tilgi. 

 

Det var noen som plutselig kom og banket hardt på døren min, men forsvant ute i mørket på kvelden. Jeg fikk lite søvn, men var nødt til å stille meg selv et par spørsmål. Jeg ville ikke tenke for mye på livet, som gav meg en kald dusj og en ond lengsel etter en ondskap, som var vond og frekk på en ubehagelig og illustrerende måte. Ondskapen var malt med mye blod. 

 

Mitt hjerte, som frøs i en kald kjærlighet.

 

Jeg spyttet, blødde og skrekk. Jeg ville rett og slett bare brenne i helvete. 

 

Var det noe å gi av meg selv til omsorgsfulle mennesker? Jeg gråt inni meg. Det var mye godt i meg, men jeg ville ikke manifestere det fram i lyset. Jeg så, og gikk på en glatt vei. Jeg var tenksom og nysgjerrig. Det var noen som så meg lide i regnværet. Det var stygt vær og kaldt ute. Jeg gikk i Stavanger og fikk plutselig et sterkt møte med en barndomsvenn i togstasjonen. Det var ikke mer å gjøre enn å snakke åpenhjertig til hverandre.

 

Jeg fikk en trygghet.

 

Jeg fikk møte Gud.

 

Jeg fikk et annerledes liv.

 

15 år kom fort forbi.

 

15 år etter:

 

Jeg går og føler meg plutselig svak og urolig. Det er liksom noe som ikke helt stemmer i en stor sammenheng. Jeg er deppa og motløs.

 

Jeg stanset, og er plutselig liggende på sengen.

Mitt hjerte banker videre. 

Vekk meg opp.

Vekk meg opp.

 

Jeg sa:

 

Vekk meg opp. Det er en smerte fra innsiden.

 

En smerte fra innsiden.

 

En smerte fra innsiden.

 

En smerte fra innsiden. 

Les mitt innlegg om mareritt her:Mareritt. Les mitt innlegg om “minutt for minutt” her: Minutt for minutt. Les mitt innlegg om selvmordsforsøk her: Selvmordsforsøk.

 

 

 

Topplisten er forsvunnet. Motivasjon?

Jeg stod opp tidlig idag, for å gjøre meg klar til jobb og dagens innhold. Jeg tenkte på min plassering i topplisten, og på noen toppbloggere, som er klistret fast på den øverste delen av topplisten. Jeg fikk meg en elektrisk sjokk støt eller mildere sagt en dårlig magefølelse, da jeg oppdaget at hele topplisten var usynlig, og forsvunnet fra forsiden til blogg.no.

 

Jeg ble så forbanna at jeg kjjjhjghhggghggg

 

Nei da. Det var ikke en god start på dagen, og det var heller ikke en såkalt overraskende nyhet om en dårlig oppdatering eller en teknisk programfeil, som har rammet topplisten og bloggere på listen.

 

Jeg fikk jo på et tidspunkt senere på dagen høre at det var konvertering eller oppgradering prosess, som går ut på å oppgradere google analytics til google analytics 4, på grunn av en ny programfil, som var opprettet igår den 1.Juli. Det gikk jo tydeligvis ikke etter planen, og på grunn av det så har det skjedd en teknisk feil, som har fått topplisten til å forsvinne ut av oppdatering. Jeg fikk også beskjed om at de jobber knall hardt med å fikse opp problemet.

 

Off, så bra.

 

Jeg har ikke mistet motivasjonen for blogging uansett. Det er noe jeg elsker å gjøre på tross av hva som helst, som plutselig kan skje i bakgrunn.

 

Derfor tenkte jeg på å publisere et enkelt innlegg om problemet, og om min motivasjon for blogging videre i nærmest framtid. Det skal jo ikke mye til før alt er i orden og på plass i systemet og på forsiden til blogg.no.

 

Jeg ønsker dere en fin dag videre❤️

En tanke for livet eller døden

Jeg har hørt det før. Det er ikke et skjult tema. Jeg er ikke svak i troen, og flyter i en god strøm. En tanke for livet eller døden. En melodi som stikker dypt i hjertet med legedom. Er det noen som står med meg i motvinden? Er det noen som enda bryr seg om meg etter mange år? Det kommer en nyhet, og nyhetssendingen vekker oppsikt i media. Vi hører om synlige katastrofer i verden. Det er krig og rykter om kommende verdenskrig. Jeg er mett og takknemlig for et liv på norsk jord uten konflikter og krig. Jeg er glad, og takknemlig til Gud for tryggheten, som har gitt meg et varmt hjerte.

 

Jeg hører at klokken tikker videre. Jeg føler det sterkt i min ånd at ondskapen vokser med en forferdelig bølge storm over hele jordkloden. Jeg lever og opplever/oppdager en stor krig mellom en ond makt og en god makt. En krig mellom urettferdighet og rettferdighet. 

 

Jeg ser at mennesker lider av store demoniske smerter. Jeg hører at noen gråter bak min rygg. Er det noen som står med meg i motvinden, som ofte dukker overraskende opp i livet? Det er så mye hat mot en illustrasjon, som er formørket og dekket av ondskap i grått. Jeg gråter ofte på innsiden. Jeg vet at jeg har mistet mange av mine venner gjennom årene. 

 

Det gjør vondt å leve i en verden, som ikke vil elske meg, men elsker seg selv. Det er svettedråper av blod på klærne til onde mennesker, som gjør alt for å bygge et verdens dominerende ondt rike av urettferdighet. Det er ikke over med meg som elsker Gud og livet. Jeg vet hvordan det er å bli slått på trynet av forakt, misnøye og hat fra ondskapsfulle mennesker, som jobber for myndigheter. 

 

De jobber for Satan. 

 

Jeg skriver ned vanskelige ord i regnværet. Jeg kjenner på en sorg, som er tung å bære. Jeg savner min eks kjæreste, som har gitt meg en del av seg selv i en varm kjærlighet, som smaker godt og søtt som druesaft. Jeg vet hva ondskap er. Jeg vet at den er levende og stor i makt. Jeg skriver ned mange ord i mitt bosted. Det er ikke på tide å gi seg. Det er mange som faller på sine knær(knele for), for å be sterkt til Gud i himmelen for livet, mennesker og for vårt kjære land. 

 

Det var en dag. Jeg var så motløs, skitten og kald. Det var den dagen, som gav djevelen en stor mulighet til å ta livet mitt. Jeg prøvde. Jeg stod imot, men jeg ventet og gav opp. Det var så stille, mens den ondes nærvær snek seg inn på meg, og kvelte meg med depresjon, og frustrasjon. Jeg var egentlig død den dagen. Det var mitt første og største ønske, om å bare forsvinne for godt. Jeg ble reddet av Guds kraft og godhet i en ekte kjærlighet. 

Jeg ville bare nevne dette. 

Jeg ville bare nevne dette.

 

En misforståelse og ulydighet som gjør hjertet kald i kjærlighet. En tanke for livet eller døden. Det er noen som gråter bak min rygg. Det kommer en nyhet, og nyhetssendingen vekker oppsikt i media idag. Folk vil bli hørt, og mennesker snakker åpenhjertig om lidelser, sykdommer og straffbare handlinger i deres land. Hvorfor må det være slik? Det er en krig mot Guds land (Israel) og de kristne i noen land. Det er en krig mellom ondskapen og den gode makten. En krig mellom urettferdighet og rettferdighet. Det er mennesker som ber for dette landet, og det er mennesker som ber for meg og deg. 

 

Jeg understreker noe viktig som er i et kjent tema, som vi hører om hver dag på jorden. Det er ikke over med meg i mitt dyrebart liv. Jeg har bare levd over 30 år på jordens overflate. Jeg sier det rett ut uten å nøle eller angre. Jeg er takknemlig for tryggheten, som har gitt meg et varmt hjerte. Det er jo så trist å høre at dine nære venner gir seg, og dør i Satans ondskapsfulle plan. Det er trist å høre at noen blir undertrykket av myndighetene i et stort land, som er dekket av urettferdighet i ondskap. 

 

Ondskapen lever i dag i mennesker på jorden, og i himmel rommet over denne formørkende verden. Det er ikke noe særlig nytt, som skjer under den brennende solen. Det er så meningsløs, tomhet og kjedelig. Jeg er lei av alt dette.

 

Jeg har hørt det før.

 

Jeg har hørt det før.

 

Jeg er sterk i troen.

 

En tanke for livet eller døden.

 

En tanke for livet eller døden.

 

En tanke for livet eller døden. 

Les mitt forrige innlegg her: Å blø på innsiden. Les mitt innlegg om terrorisme her: Et valg for livet eller døden. Les mitt innlegg om urettferdighet her: Livet er ikke rettferdig.

 

 

Å blø på innsiden

Blod i hendene, og støv på ansiktet. Det er en vond opplevelse. Er det noen som hører på den hjelpeløse, som ikke vil se lyset? Smerter i magen og en tankeløs tale. Det er en ond lengsel etter å rive seg ut av folkemengden i en fornærmende situasjon. En ulykke i en grå dag, som får tårer til å renne og kroppen, som er dekket av sår og blod til å skjelve. Jeg vil ikke leve en dag til uten å føle meg levende og frelst med tilgivelse i en ond dag.

 

Det er som å befinne seg i en kald ørken hvor frykten stilner kroppen, og fryser beina dypt nedi sanden. Jeg tilgir alle som har gjort meg mye vondt og ondt. Det er liv i kroppen og kraft i ensomheten. Er det virkelig noen som hører på den hjelpeløse som ikke tør å åpne øynene?

 

Et slag for hevn, og et annet slag for hat og foraktelse. Et fryst vennskap, som er et fiendskap i dager av livet. Det er ikke lett å være seg selv i dager av livet. Det finnes en levende ondskap, og det er en frekkhet i ondskapen, som får den hjelpeløse til å blø godt på innsiden, mens regnet plasker hardt på våte bakker i storbyen.

 

Jeg er lei av å se på meg selv i speilet. Det er så mye som mangler i meg. Det er ikke perfekt, og det er ikke rettferdig å lide urettferdig. Forstyrrelser av frykt gir tanker, som blåser vekk takknemligheten. Det er spørsmål om håp og kjærlighet, mens noen lider og skriker ut om hjelp i en ond dag. 

 

Blod i hendene etter vold, og støv på ansiktet og kroppen av skam og forakt.

 

Det var i en stillhet hvor formørkelsen (mørk tåke) kom snikende inn i huset, og kom svevende over hodet som en tyv. Han bet seg selv i leppene til blods, og spyttet ut blod på gulvet og på sine klær. Han gråt og gråt blodig. Han lukket sine øyner og ropte om hjelp i flere timer, mens hjertet banket rolig videre, og gav merkelige og urolige hjerteslag av frykt og hat i kroppen.

Er det seriøst noen, som kan høre den hjelpeløse som ikke vil elske og ikke leve?

 

Jeg lever, og det er ingen som vet hvordan jeg egentlig har det på innsiden. Jeg vil ikke gråte bare for å legge meg flat og gi opp. Det er så mange som gir opp og dør. Jeg vet hvorfor det er vanskelig. Det er ikke nødvendigvis enkelt å akseptere livet slik som det er. Det er i stillheten hvor depresjonen og sorgen blir unnfanget i ondskapen. Jeg vil ikke såre noen eller krenke noen på noe som helst måte. Jeg tilgir alle som har gitt meg vonde opplevelser. Det er kraft i tilgivelsen, og kjærligheten, som er en kraft, kjenner sannheten og vil sette meg fri fra fordømmelse og uro på innsiden. 

 

Jeg vet hvem jeg er.

 

Vet du hvem du er?

 

Jeg vet meget godt hvordan jeg har det på innsiden, men jeg vet dessverre ikke hvordan du har det på innsiden. Du er viktig og elsket av mennesker som trenger deg, og jeg er viktig og elsket av mennesker som trenger meg. Vi trenger hverandre, så ikke svett for mye, men hold deg oppe i live og i humøret.

 

Jeg vil ikke si mer.

 

Jeg vil ikke si mer.

 

Jeg vil ikke si mer.

 

Å blø på innsiden.

 

Å blø på innsiden.

 

Å blø på innsiden. 

Les mitt forrige innlegg her: Et viktig valg. Les mitt innlegg om ondskapen i mitt liv her: Det er ondskap i mitt liv. Les mitt innlegg om et fryst vennskap her: Vennskapet er fryst.

 

 

Et viktig valg

Jeg vil ikke miste kontroll. Det er ikke over med meg. En plage som forstyrrer. Et håp som aldri svikter. Jeg har et hjerte som brenner av kjærlighet og kraft. Det er ikke noe piler av ondskap, som kan gjøre en ende på meg og livet. Jeg er våken når stormen kommer, og jeg vil helst ikke sove midt i stormen. Det er få mennesker, som kjenner min livs historie. Jeg har en livshistorie og en livsglede, som ingen kan ta fra meg. Jeg har et personlig vitnesbyrd, som er allerede spikret med ild, som godkjent og levende. Ingen kan stjele vitnesbyrdet fra meg. 

 

En tanke og en observasjon.

 

Det er i stillhetens kraft hvor gleden vokser med en stor styrke. Det er vibrerende godt å kjenne seg fullstendig viktig og akseptert, som et modent menneske. Jeg er ikke hvem som helst, og jeg kjenner jo ikke hvem som helst. 

 

Livet er en åpen bok om meg og deg. Det er en livets bok om hvem som helst på jordkloden. Alt som du har gjort i kroppen, enten godt eller ondt er skrevet ned i en åpen bok. Det er litt skremmende å få vite at jeg skal en dag lese og studere alt, som jeg har gjort og sagt gjennom hele livet i en åpen bok etter døden. 

 

Vi er mer enn bare kortvarige, skrøpelige og kjødelige mennesker. Vi er skapt av Gud, og er Guds evige skapninger. Vi har svake og kortvarige kropper, men vi er evige sjeler og ånder, som er skapt og født inn i verden for å fullføre en viktig livs reise før evigheten. Vi er alle mennesker skapt i Guds bilde og natur, og eksisterer egentlig som evige sjeler i små og skrøpelige kropper. Disse kroppene skal en dag vende tilbake til støvet i jorden etter døden, men våres evige sjeler svever, og flyr videre fort gjennom en døds tunnel og inn til evigheten, som er enten Guds evig himmelsk rike, eller dødsriket, fortapelsen og helvete i evigheten. 

 

Jeg elsker mennesker, og jeg tar jo selvfølgelig et initiativ for å advare dem med et budskap, om en rystende sannhet, og dom mot en blindhet, som forfører nesten hele menneskeheten til evig fortapelse. Det er jo et viktig valg å ta i livet. Det er en dyp lengsel etter en ekte kjærlighet og fred i oss mennesker. Den ekte godheten kan bare Gud i himmelen gi til hvem som helst, som velger å følge Jesus i Guds plan. 

 

Jeg er sterk i ånden, og vil ikke lytte på tomhet og vindprat. Jeg var nesten død og begravet i 2009 og i 2017. Jeg vet meget godt hvorfor jeg er i live. Jeg hørte meg selv rope ut om hjelp i tunnelen. Det var snakk om å puste litt til også forsvinne for godt fra verden på jordens overflate. Jeg vet meget godt hvorfor jeg er i live. Det er en torturerende tanke, om en ond makt i en forførende kraft i villfarelsens vei og ondskap. Jeg syns synd på mennesker, som ikke har oppdaget Gud og hans evig kjærlighet enda. 

 

Jeg har sett helvete, og jeg gråt dypt inni meg. Jeg hørte en trist melodi, som fikk meg til å føle på en stor kjærlighet for fortapte sjeler og mennesker. Jeg så en demon med stygge vinger, og flammer overalt i en voldsom skrekk opplevelse. Jeg kunne verken si noe eller hjelpe i dødsriket. Jeg så tomme graver og stod på et skittent, dødt, svart bakke i helvete. Det var ikke noe håp, og det var verre enn det verste.

Jeg gråt dypt inni meg.

 

Jeg vil ikke miste kontroll.

 

Jeg er et sterkt åndelig menneske, som elsker å oppdage sannheter og skjulte åpenbaringer. Jeg elsker mennesker, og tar et initiativ for å hjelpe dem, og åpne deres øyner til å se og forstå hva som egentlig er meningen med livet. Gud har jo lagt inn en dyp lengsel i det spørsmålet, eller ordtaket.

 

Jeg kjenner ikke deg og dine lidelser, men jeg vet om en åpen dør til et mye bedre liv i Guds plan og Kjærlighet, som sender deg og meg til himmelen i all evighet etter døden. Vi har et valg å ta for livet og evigheten. Verden kommer ikke til å eksistere i evighet. Verden og historien vil møte en ende og slutt i framtiden. Alt av himmelske elementer kommer til å brennes opp en dag sammen med jorden og innholdet. Det er en begynnelse og en slutt på alt som vi befinner oss i (verden) . Det er en tidslinje som kommer til å bli utslettet om en kort tid når tiden er inne, for dom og en guddommelig forandring på alt i framtiden.

 

Jeg har allerede tatt et viktig valg for livet og evigheten. Jeg kjenner Gud, og Jesus Kristus i den hellige ånd.

 

Det er et valg å ta.

 

Et viktig valg.

 

Et viktig valg. 

 

Lykke til. 

Les mitt forrige innlegg her: Jeg lever. Les mitt innlegg om meningen med livet her: Hva er meningen med livet?. Les mitt innlegg om en åndelig sannhet her: Mer enn få ord.

 

 

Jeg lever

Jeg hater ikke deg.

Jeg hater skammelige oppførsler.

Jeg elsker oppriktighet og troverdighet.

 

Noen har ringt meg. Jeg tok aldri telefonen og åpnet ingen samtaler. Det var en melding eller to. Middagen var varm og klar på bordet i stuen. Jeg spiste meg mett og sterk uten å være nervøs eller redd. Det var ikke alltid sommerværet og gleden. Regnet kom ofte, og gav meg tunge skuldrer og bekymringer. Jeg tenkte at tryggheten gav meg liv og helse i en rekke av de siste årene etter utdannelsen. Jeg visste at fortiden er vanskelig glemt, men mine bekjente og venner, som gav meg en vond fortid eksisterer enda. Jeg pustet rolig inn og ut, for å unngå frykt og holde meg konsentrert på mitt nye liv.

 

Jeg hater ondskapen, som gav meg ingen lykke i et kortvarig liv. Det var jeg som ropte i tunnelen. Jeg så min svake kropp i både dødsleiet og i et stort nederlag i en voldelig episode.

 

Jeg sa til eksen at hun skulle glemme meg og hate meg etter min død. Jeg spiste lite i de dager som gav meg ingenting mer enn ubehag, uro, misnøye, depresjon og hat. Det var en formørkelse i en ond melodi. Det var en ond kraft som blåste vekk min godhet og kjærlighet. Jeg visste at det var et overraskende mørkt kapittel. Jeg visste at jeg hadde lite tid på meg, og jeg visste at jeg kunne ikke stole på noen.

 

Noen har ringt meg i flere år. Jeg har vært stille og kjent på en ubehagelig smerte i kroppen. Jeg har kjent på skam, redsler og frykt i onde dager. Fortiden er vanskelig glemt, men formørkelsen svever og flyter enda i luften. Jeg har vært i et skjulested i over 10 år. Det har vært vanskelig i flere utfordringer. Jeg har lagt det gamle livet bak min rygg, men klarer så vidt å stå på egne bein uten å falle tilbake til ondskapen.

 

De holder et godt øye på meg.

 

De vil ha meg ut av trygghetens hånd og ødelegge meg.

 

Jeg har tørket vekk tårer fra ansiktet. Det har vært forstyrrelser i en ond plan. Det var som å befinne seg i en ond sirkel uten å bli oppdaget. Jeg vil ikke bli oppdaget. Det var som å nesten drukne i et blodig hav ved siden av tårer, frykt og hat. Jeg kan jo føle at jeg svømmer noen ganger, men kan ikke bare drukne, for å drukne i ondskap, skam og elendighet. 

 

Jeg vil ikke bli oppdaget, og drukne i elendigheten av et formørket liv. 

 

Jeg har tørket vekk tårer fra ansiktet. 

 

Det var noe som fikk meg til å grøsse i stillheten. Jeg var ikke alltid helt fornøyd med livet. Jeg slet meg gjennom onde dager og gode dager i mange år. Jeg er annerledes idag enn før. Det har vært vanskelig å svømme uten å drukne. Det har vært en stridig konflikt på innsiden av meg. Jeg har ikke følt meg så bra. Jeg har vært i et skjulested, og skjult meg i over 10 år. 

 

Jeg lever, og er ikke død. 

 

Noen har ropt opp navnet mitt, og forsøkt å finne meg. Jeg har vært stille og tenksom i flere dager og perioder. Det har plaget meg, men livet mitt fortsetter og utgår fra hjertet mitt, som jeg verner og beskytter dag og natt. Jeg er et flott menneske, og derfor lever jeg i et godt liv.

 

Jeg har skrevet ned noe ord, for å påminne meg om en frihet, som ikke kan blåses vekk. Jeg vil se gode dager av livet. Jeg vil kjenne gode mennesker, som elsker livet. Jeg hater ikke deg, men jeg hater skammelige oppførsler. Jeg elsker oppriktighet og troverdighet.

 

Jeg har en hilsen til alle mine venner og fiender:

 

Jeg lever, og er ikke død.

 

Jeg har tørket vekk mine tårer fra ansiktet.

 

Jeg lever.

 

Jeg lever.

 

Jeg lever. 

Les mitt forrige innlegg her: En kamp for livet. Les mitt innlegg om et vanskelig spørsmål her: Jeg har et spørsmål. Les mitt innlegg om mine dager her: I gode og onde dager.

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top