Mestro06

Blogg, Kjærlighet11.10.2024

En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet)

Det var i et tåkete nærvær i en romantisk opplevelse. Hun stod der som en flammende pike, og utstrålte en sjarmerende skjønnhet. Hennes hår var lys, langt og bølgende vakkert. Hun var som en statue av vakre elementer i en berørende glans, og i en skinnende prakt. Hun var opptatt av hennes måte å beskrive en guddommelig profil med en stor påvirkningskraft i en ond stil. Hun danset og lo på en måte, som fikk gleden til å blomstre i hennes onde nærvær. Hennes lepper var røde, og hennes øyner var skinnende vakre og farlige. Hun ville ikke lytte på meg, og hun ville ikke frykte meg.

For jenta var ond.

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kvinnen var farlig.

Jeg kunne ikke tro at hun dumpet meg ut av synet på den måten. Jenta var frekk, men hun kunne vært litt tålmodig i den skremmende atmosfæren. Jeg sa til henne at hun skulle ikke late som om vi aldri hadde truffet hverandre før. Hun kom til mitt bosted og var en vekkende avsky for mitt følsom hjerte. Jeg kunne jo ha utnyttet tiden litt bedre, før hun slo seg forbi meg, og smadret igjen døren min bak min rygg.

Jeg sa at hun er en farlig skikkelse.

Jenta er ondskapsfull.

Ikke ta fra meg mine penger. Ikke rør mine lepper med dine røde lepper. Du kan kalle meg din kjæreste, men ikke slå meg til tårer. Det er dine onde lidelser, som har gitt meg frysninger i dager og netter. Du kan være et dårlig alternativ i en spøkende rykte, men du (hun) er ikke min vakre kjæreste, og du (hun) er ikke god for meg.

Hun gikk ut i regnværet og gråt. Hun var den ungpiken, som gav meg et stygt blikk, og en merkelig følelse av forakt. Det var en dramatisk forestilling. Hun brukte en melodisk flyt og rytme i hennes kroppspråk. En sjarmerende skjønnhet i en ond stil. Hun var attraktiv og levende med gode hjerteslag for livet. En følsom spenning i en hemmelig omfavnelse. Jeg var forelsket, men jeg jeg hatet henne i livet.

Jeg så hennes hjerte.

(Regnværet ble verre, og det tordnet, og det var bråkete)

Jeg sukket dypt inni meg.

Hun hvisket noe i øren mine.

For jenta var ond.

Kvinnen var farlig.

Jeg kunne ikko tro at hun dumpet meg ut av hennes liv på en frekk måte. Hun såret mitt hjerte, og ville ikke ta telefonen da jeg ringte henne. Jeg sa at hun skulle ikke late som om vi aldri hadde truffet hverandre før. Hun kom til mitt hus, for å spikre mitt hjerte med vold, hat og avsky.

Jeg sa at jeg elsket henne.

Men ikke ta fra meg mine penger. Ikke rør mine lepper. Du kan kalle meg din kjæreste, men ikke slå meg, og ikke gråt på meg. Det er dine indre lidelser, som har skjært mitt hjerte nesten i to, og gitt meg frysninger i dager og netter. Du kan være et dårlig alternativ i en spøkende rykte, men du (hun) er ikke min vakre kjæreste, og du (hun) er ikke god for meg.

Jenta er farlig.

Jeg dro til vennegjengen min, og sa at jeg kunne ikke tro på denne kjærligheten. Jeg visste at det var en hemmelig omfavnelse. En ondskap.

Plutselig hørte jeg at hun sprang.

Og hun sprang.

For hun sprang.

Plask.

Hun datt, og hun blødde og skrek

Wvhooom (noen kom), hun sloss, hun spyttet og hun skrek.

Bang, det var en krasj i en bil ulykke nær henne, og hun sprang videre av gårde og gråt.

Mitt hjerte banket videre for hennes hjerte.

Jeg kan ikke drømme om henne i netter, som gir meg en forvirrende uro. Jeg kan ikke finne svar på hvorfor denne hemmeligheten var viktig i min side av et sykelig forhold til en ond kvinne. Min eks kjæreste ville ikke bare være overflatisk og elske meg.

Hun elsket meg, men hun var ikke god nok for meg.

Hun smalt døren hard igjen bak min rygg. Det var i et tåkete nærvær etter en romantisk opplevelse. Hun var så vakker der hun stod. Hun var spesiell i mine øyner, som slapp ut rennende tårer.

Mitt hjerte banker videre for hennes hjerte.

Jeg sa at hun er farlig.

For jenta er farlig.

Jeg slo til veggen med uro i mitt hjerte og i mitt sinn, men ropte:

*Hun er farlig*

*Kvinnen er farlig*

Jeg visste at det var en hemmelig omfavnelse. En ondskap.

Det var en hemmelig omfavnelse i kjærligheten.

En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet)

En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet)

Les mitt forrige innlegg her: En frykt for døden i livet. Les mine innlegg i serien: “Hjerte, for hjertet” her: Hjerte for hjertet (del 2) Hjerte for hjertet. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Kjærlighet.

0 kommentarer

Blogg, Samfunn, Spenning09.10.2024

En frykt for døden i livet

Det er vanskelig. Vinden blåser og en kald luft suser inn gjennom vindusåpningen, og inn i soverommet. Et ønske om en innvendig forandring(på innsiden), og et spørsmål om håp. Det har vært litt urolige netter. Jeg har vært skyldig for min motløshet, som jeg rett og slett vil sette et punktum for. Mine bøker er dekket av mye støv, og er uåpnede. Jeg prøver å finne en balanse i en dominerende kraft, som kan være tilfredsstillende i en stil og spenning.

Jeg prøver å redigere et stygt innhold (livs innhold), som dekker en historie (livshistorie) med forstyrrelser og galskap. Jeg vil rett og slett ødelegge et råttent kunstverk, som har ødelagt mine netter i en grusomhet og åpenbaring. Det er en komplisert nåde å omfavne i livet. Det er noe som banker hardt, og farlig i hjertene til mennesker, som har åpnet sine øyner for livet i klokskap og i ydmykhet. Jeg bruker en indre dyktighet, som gjør meg menneskelig sterk i et modent vennskap. Jeg bruker en ydmykhet, som kjærligheten har født fram, for å bli elsket, og få hjelp til å stå på egne bein, og overleve på denne forbanna jordkloden.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er et kraftig inngrep av et ubehagelig og smittsom virus i formørkelsen. En ond spredning av et voldsom uakseptabelt hat i mental sykdom, sykdom på kroppen og ego forbannelse, som gjør mennesker syke, og råtne på innsiden. Det er en motiverende ondskap i en opprørsk plan, som er i en risikofase. Ondskapen kjøler opp et ondt temperatur i en formørket verden, som hater Gud i en kald kjærlighet.

En spekulerende teori.

En frykt for døden i livet.

Jeg ser på en håpløs verden.

Jeg kjenner en blodsmak i munnen.

Stillhet…..

Jeg ser på mitt liv.

Mitt hjerte banker sakte og rolig.

Stillhet…..

Jeg vil ikke ha det slik.

Stillhet.

Min glede i livsmotet. Min inspirasjon i et ondt og formørket innhold. Det er vanskelig å leve, for å overleve. Vinden blåser på utsiden, og en kald luft suser gjennom en liten vindusåpning, og inn til mitt soverom. Jeg har vært stille og uoppmerksom på forskjellige ting. Jeg fryser av og til på innsiden. Jeg ønsker en følsom forandring på innsiden av meg selv. Det er et spørsmål om håp. Det er spørsmål om framtiden i urolige netter. Jeg vil forandre et innhold, som er innrammet bak forbannelsens og grusomhetens rammer.

Jeg vil rive ned et råttent kunstverk(ondskapen), som maler livet mitt mørkt og farlig.

Jeg puster, og føler meg litt korsfestet på innsiden. I min svakhet, og i stillheten. Hjelp meg.

Det er kvalmende å være meg selv i en vond periode med kalde følelser for livet. Et hjerte som blør godt på innsiden. En følsom spenning i en kjærlig stillhet. Jeg puster og jeg er i live, for å leve.

For å leve.

For å overleve.

Min frykt er ofte fryktsom i formørkelsens nærvær.

Jeg ønsker rett og slett ikke å frykte.

Men jeg vil leve videre.

Det er en frykt som binder oss mennesker i skygger/mørke faser av livet.

Det er en frykt for døden i livet.

En frykt for døden i livet.

En frykt for døden i livet.

Les mitt forrige innlegg her: Stillheten. Les mitt innlegg om et ubehagelig innhold her: Et ubehagelig innhold. Les mitt innlegg om “En tanke for livet eller døden” her: En tanke for livet eller døden. Les mitt innlegg om “Mine tårer” her: Mine tårer.

0 kommentarer

Blogg, Samfunn08.10.202408.10.2024

Stillheten

Jeg har så mye å tenke på. En lidenskapelig kraft i mitt soverom. Jeg trenger å lytte på få og utvalgte ord, som kan smelte mitt hjerte. Jeg utnytter, og kjøper tiden min godt, for å bekrefte min visdom i onde dager. Stillheten, og mine tankevekkende ideer. Livet er et mirakel i ordet og i virkeligheten. En følsom glede i sjelen, og en rennende tåre i min takknemlighet og ensomhet. Jeg vil ikke rive ned livsmotet på grunn av tomme ord av bokstaver, som slår ihjel. Jeg vil rive ned vegger av (tvil og frykt) i hjertet og hjertene. Det er uten tvil store vegger, som står kraftige og rotfestede i hjertenes dybder.

Jeg smiler og lar gleden kvele opp en kjedsom følelse, som er en forstyrrende plage. Det er snart kvelden, og en høst kulde kiler inn en berørende motstand mot mennesker, som er dekket av sår og misnøye. Jeg er ikke et håpløst menneske. Det er mange dager i uken, og uken eller måneden er tegnet inn, som en god og viselig plan i en menneskelig organisering plan for oversikt, struktur og balanse i et program, som beskriver en tidslengde i en bred og utfyllende tids plan, som er en informasjon. Jeg er ikke tørst på vann, men tørst etter gode kilder, som utgir kunnskap, ideer og åpenbaringer, som renner ut som kunnskapsrike velsignelser i en rennende elv.

Det er en motstand i en motvind av livet. Det er ikke alle, som tør å stå alene i vonde kapitler, som gir dårlige og smertelige minner. Jeg er som deg i en pågående kamp og utfordringer som er en del av den menneskelige oppdragelsen i viktige livsområder. Lytt på de vises ord. Lær og ta ordene til deg og bevar visdomsordene dypt i hjertet. Slik at du kan lytte til ditt eget hjerte, og bedømme rett når vanskelige tider kommer.

Vi trenger hverandre, og vi forstår at det er en manifesterende makt i ord. Det er sprøe taler, som skaper problemer, lidelser og tragedier gjennom en manifesterende makt i ord og innhold. Jeg er en venn som skriver ned innholdsrike ord, som har forandret mitt eget liv, og gitt meg gode hjerteslag.

Jeg har sagt til meg selv.

*Jeg lever kortvarig, men jeg føler meg som en død ulv, som er redd og tidspresset.*

Alkoholen er ond og biter.

Gi meg en dråpe av kjærlighet.

Mennesker er onde, og de vil skade meg.

Jeg er ofte ensom.

Gi meg en dråpe av kjærlighet.

Trekk ut kniven, som har stukket innom og gjennom mitt hjerte.

Jeg er ikke død enda.

Det er en stillhet, som dyrker fram en indre lengsel. Jeg puster enda, men det er ikke nok. Det er en bevisst forståelse på en trygghet og frihet. Jeg er ikke død enda. Det er stille og varmt i mitt soverom, og mitt hjerte banker enda. En problematisk ansvarlighet for byrder og manipulerende utfordringer, som er dekket av mye grått og misforståelser. Det er ikke alltid kjekt å være i live. Det er ikke alltid slik at venner kan registrere inn løsninger og gode svar mot alt som farger livet mørkt og kjedelig. Det er noen som ønsker å hjelpe meg inntil døden, men det er også noen som ønsker av fri vilje å drepe meg.

Jeg har så mye å tenke på. Det er en god atmosfære i mitt soverom. Jeg trenger en stillhet, som gjør meg sterk, lyttende og konsentrert. Stillheten og mine tankevekkende ideer. Livet er et mirakel i ordet og i virkeligheten. Jeg går og klatrer enda forsiktig oppover på en stige. Jeg kan se en lys framtid, og jeg kan høre en fredelig vind, som blåser liv og fred i gode krefter av kjærlighet. Et livsmot mot slutten av livet, og en livsglede som renser godt på innsiden.

Jeg er ikke trøtt og jeg skriver.

Og jeg skriver.

Og jeg skriver ned en følsom tekst i stillheten.

Stillheten.

Stillheten.

Les mitt forrige innlegg her: Et ubehagelig innhold. Les mitt innlegg om ondskap i mitt liv her: Det er ondskap i mitt liv. Les mitt innlegg om forbildet her: Forbildet. Les mitt innlegg om grått og ondt her: Grått og ondt.

0 kommentarer

Blogg, Samfunn, Spenning05.10.202414.03.2025

Et ubehagelig innhold

En klokke, som tikker sakte. En tjener som forstyrrer i formørkelsen. Saften er giftig og mørk, for mennesker flørter med ondskapen, som er så grått, giftig og kvalmende. Jeg er ikke redd for å skrive ned en ubehagelig styggedom i onde krefter, som kiler godt under armene, men sprøyter inn en forbannelse i gode dufter på klærne og i luften. TVen er slått av, mens det tette skylaget slipper ned regn, som gir vekst til planter og skapningen. Det er en indre sorg/depresjon, som taler en falskhet, eller løgn til hjertene mot menneskers skjønnhet, helse og liv. Jeg kjenner et kapittel. Jeg vet hvorfor helvetes porter er vid og bred.

Det gjør vondt å puste i en kald atmosfære av forakt og frykt. En fiende, som tramper ned på din glede på innsiden. En følsom plage mot livets omfavnelse. Et ulykkelig ektepar, men hjertet faller til ro når visdommen smeltes inn (i hjertet), og slår seg ned i kjærlighetens kraft. Jeg har gitt mange svar, og fått mange slag. Stillheten er en berørende kraft mot en ond melodisk styrke i formørkelsen. Jeg tenker på hvor mange, som vil overleve og føle seg elsket i en kjærlig favn, som gir dråper av rent vann og en styrke for livsmotet.

Jeg går forsiktig på en hemmelig sti. Jeg går mot en retning som er en linje, som følger mine tanker og tanke linjer mot større områder i en reise, som har skapt en forfølgelse av forførende ånder, skorpioner og insekter. Det er en ubehagelig følelse av svimmelhet i en episode, en situasjon, en dyp sorg, som vokser i en ond rytme, som bølges opp i en svevende og mørk form på innsiden av forakt og frykt/fryktsomme lenker. Det er som å føle seg fryst i et formørket nærvær i huset. Det er mye smerter, men liten glede å kjenne på i 24 timer.

Hvem er du i 24 timer?

Hva er klokken nå?

En stillhet og en smittsom uro på innsiden. En følsom spenning, som får svettedråper til å dryppe ned fra pannen på kvelden og natten. Jeg skriver ned et ubehagelig innhold, som har gitt meg urolige tanker og kalde skuldrer. Jeg lurer virkelig på hvem jeg egentlig er i dager som fryser mitt hjerte med avsky og hat mot livet.

Et hat mot livet.

Et skritt mot døden.

Et hjerte som blør.

En tunge som blør.

Tårer av blod.

Tilgi meg for all min synd.

Tilgi meg.

Ikke hat meg.

Stillhet.

Det er et ubehagelig innhold, som skriver en styggedom i en ondskap under en falsk fasade. Det er mer enn få ord. Det fryser et vennskap, og det skaper et verktøy for strid mot loven og livets normer. Mennesker er så ensomme, og utelukkende på innsiden av en sirkulerende og ond plan i en motstand. Jeg drakk litt vann, for å rense sjelen. Jeg drakk en mengde av alkohol for å la hjertet trøstes med gleden for livet. En sarkastisk latter, og en slange som biter gjennom vinen.

Jeg er ikke død enda.

Og klokken tikker.

Det er så mange som ler ondskapsfullt. De følger en blindvei, som gir dem gode magefølelser, som er edderkopper, som kiler godt og søtt i magen deres. Jeg er urolig og nervøs. Jeg vil hjelpe mennesker, og ikke hate dem. Jeg kjenner mørke lidelser fra innsiden av galskapens favn. Det er en urovekkende sannhet, som er uforanderlig i drømmer og i virkeligheten.

Hvem er du i 24 timer?

For klokken tikker.

Jeg er lei av å gråte surt på innsiden.

Jeg skriver et nytt kapittel:

Et ubehagelig innhold.

Et ubehagelig innhold.

Les mitt forrige innlegg her: Jeg puster. Les del 2 av serien “mareritt” her: Mareritt (del 2) Les del 3 av serien “minutt for minutt” her: Minutt for minutt (del 3). Les mitt innlegg “hjertet blør” her: Hjertet blør.

0 kommentarer

Blogg, Samfunn04.10.202404.10.2024

Jeg puster

Det er varmt og stille. En følsom glede i sjelen og en fred, som dekker over uro og frustrasjon i en spennende periode. Jeg renser mitt hjerte, og føler meg trøstet i et ydmykt hjerte. Jeg har tatt forskjellige valg, og venter på å åpne en ny dør for livet. Det har vært en smertelig prosess, som inkluderer en dramatisk beslutning i en rask snuoperasjon. Det var en dårlig arbeidstrivsel, som gav meg en utrygghet. Det var konfronterende mennesker, som hørte at jeg forlot virksomheten med en umiddelbar handling. Det er en dør, som jeg har lukket uten å angre.

Det er ytre utfordringer i livets motgang i perioder med lite søvn, og en deprimerende motstand. Det er ikke enkelt å legge ned en kortvarig plan, for å åpne opp et nytt kapittel i møte med framtiden. Jeg er streng mot ondskapens innvendige forstyrrelser (i arbeidsmiljø) , som kan være en stor sammensydd felle i en orkestisk plan. Jeg vet hvordan mye av ondskapen opereres i en stor falskhet mot uønskede gjester. Jeg er ikke et menneske som lar seg bli bedratt i enkle vindkrefter. Hele arbeidsforholdet var en stor misforståelse i min misnøye mot en falsk representasjon av jobb stillingen.

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg skrev en tydelig beskjed med en lang forklaring på hvorfor retten var min å bruke i utførelsen, for å avslutte arbeidsforholdet med en umiddelbar handling og virkning. Jeg tenkte på min egen sikkerhet i en trygghet, som definitivt skal være i tråd med en god trivsel. Jeg er i en god form med et fredelig sinnelag til tross for en lukket dør i arbeidslivet. Jeg er ikke ferdig med å leite etter noe overraskende nytt og spennende. Det er liksom på tide å komme seg videre til noe større og ferskere.

Jeg kjenner meg selv.

Og livet ser mørkt ut noen ganger.

Jeg vil ut av faresoner, som inneholder farlige signaler.

Jeg vil høre på deg, som vil hjelpe meg.

Jeg kjenner meg selv.

Men livet er urettferdig og kortvarig.

Jeg puster.

For å leve.

Det er tydeligvis litt drama, og innvendige konflikter i arbeidsmiljøet etter min bortgang. Jeg har jo det selvfølgelig mye bedre med meg selv. Det er en rensende kraft i å ta et oppgjør med et saklig problem i livet. Det er en god stadfestet lærdom i en relevant livserfaring. Jeg snakker ikke bare om meg selv, men jeg snakker om livets utfordringer med et bredt innhold i et samfunns relatert emne.

Vi tror at vi er så dyktige, og komfortable i store mengder av framgang og medvind. Men det er bare en del av hele bildet, som er realistisk ondt, urettferdig, vanskelig, men kjekt, lønnsom og litt trivsel i trygge soner.

Jeg er jo en sterk person, og en følsom person, som er flink til å ta vare på meg selv i gode og onde dager av livet. I arbeidslivet og utenfor arbeidslivet. Jeg tenker på en livsstil, som produserer en livsglede og tømmer vekk tvilsomme bakterier i tankelivet. Jeg tenker på en jobb, som man trives godt i. Jeg tenker på en lysere framtid i en strukturert plan. I minutter kan jeg tvile på mye, men følelseslivet er noe annet enn vekten og tyngden i et innhold for dagen, som kan farge dagen grått (ondt) eller lysere (godt). Det handler om å observere med en bevisst forståelse på hvordan man skal veie opp et livsinnhold i livskvaliteten, som gir deg og meg en glede, et godt inntrykk og et lykkelig liv.

Så jeg er ikke ferdig med å løpe.

Jeg er ikke ferdig med blogglivet.

Jeg har lukket en dør.

Men livet er mystisk, og fylt av overraskelser.

Jeg slår meg på brystet.

Og tar meg godt sammen.

Jeg puster.

Jeg puster.

Les mitt forrige innlegg her: Mareritt (del 2) les mitt innlegg “Jeg er ikke ferdig. (blogg) ” her: Jeg er ikke ferdig (blogg) Les mitt innlegg om et norsk hjerte her: Et norsk hjerte. Les mitt innlegg om “et rop fra tunnelen” her: Et rop fra tunnelen.

0 kommentarer

Blogg, Samfunn, Spenning30.09.2024

Mareritt (del 2)

Det var en ondskap i et fiendskap i en tid. Jeg husker at det var i en vond og fryktsom plan, for mitt eget liv i en stor, og brutal overraskelse. Jeg husker min krenkende tilstand i en motbydelig kulde. Jeg lot meg gråte litt gjennom en smertelig følelse av forakt. Det var et bank på døren min. I min dype søvn. En komplisert makt i en forferdelig drøm. En vannstorm og en ødeleggende oversvømmelse i et formørket mareritt. Jeg lever og kjenner knapt mine vonde hjerteslag, som banker inn hvert slag for hevn i en hevnlyst takt i en ond rytme.

Jeg er ikke redd for å dø ulykkelig. Et hjerte som blør for et rettferdig liv, og et vennskap som er fryst og glemt. Jeg kan enda se frykten i mine mørke øyner. Jeg kan enda høre mitt gråtende rop, som fikk min nedbrytende kropp til å storme opp fra søvnen, og den onde drømmen. Det var en frekkhet i en stormende tale bak en stor tornado storm, før alt bare smalt inn i en stor oversvømmelse av vannflom i en forferdelig vannstorm. Jeg husker at det var en vond drøm.

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var i en tid hvor vennskapet var omfavnet med litt troskap og liten tillit. Jeg husker at ordene hans var kraftige og vibrerende mot alt som stod manifestert mot min venn i en fornærmende motvind. Jeg sa til ham at det er makt i ord. Jeg spyttet mot ham og gikk ofte forbi ham uten å løfte et blikk tilbake.

Det var en dag….

Jeg ville ikke glemme mitt navn i formørkelsen og hendelsen.

Det var så mange hatefulle ord.

Det var så mange slag, og det var et kapittel med mye vold og blod.

Jeg så et knust hjerte.

Det var så mange knuste flasker og glassdeler overalt på en skitten, og blodig bakke.

Men….

Jeg glemmer aldri ordene hans.

Som fikk mitt hjerte til å nesten slutte og banke.

Min venn..

Spyttet på meg.

*Off, for et mareritt* (tenkte jeg)

Jeg er jo våken, og ser på en håpløs verden med tårer på ansiktet. Jeg vet hva han gjorde mot meg, som var en ren forbannelse. Det var rett og slett en styggedom i mine rettferdige øyner. Ordene hans tømte ned en ond og forbannet saft i min drøm og mareritt. Jeg var så ulykkelig og smadret i en stor ødeleggende oversvømmelse av vannflom. Det var i en ond plan, i et budskap (i drømmen), i ordene hans. Det var i forbannelsen.

Jeg puster rolig og tungt. Tørker vekk litt svettedråper fra pannen, og kjenner på en dyp sorg på innsiden, mens ordene hans faller ned som regn, og plasker på meg som regndråper: * Ikke GLEM MEG. Du er et katastrofalt monsterdyr. Jeg skal pine deg og ødelegge deg i en forferdelig vannflom*.

I et mareritt.

Jeg vil jo leve videre, og helst legge dette faenskapet bak min rygg.

Men det er ikke over.

Det er ikke over.

Jeg husker mine ord.

Jeg var kald, urolig og motbydelig.

Men jeg husker mine ord.

Jeg sier det høyt og tydelig:

*Han skal få svi for dette*.

I et mareritt.

Mareritt.

Mareritt (del 2)…. (Følg meg på bloglovin, ellers så fjerner jeg bloglovin knappen med en gang!)

Les del 1 av “Mareritt” her: Mareritt. Les mitt forrige innlegg her: Mitt hjerte banker. Les mitt innlegg om politikk her: Et hjerte for politikk. Les mitt innlegg om mitt behov for skrive arbeid/yrke her: Et personlig behov (skrive arbeid).

0 kommentarer

Blogg, Samfunn, Spenning28.09.202428.09.2024

Mitt hjerte banker

Det er en stillhet, som gjør meg menneskelig glad. Det er en renhet, som gjør meg sterk og tilstrekkelig. En provoserende tale, som gir meg en forvirrende uro. En stemme i bakhodet, og en motstand i kroppen. Jeg lever i mitt kortvarig liv, men jeg burde ha vært død. En klagesang til de ufrelste, og en berørende melodi for sjelen. Det finnes illustrerende farger, som utstråler en fargerik herlighet, og livskraft i en unik skjønnhet, og farger som maler livet grått og ondt. Jeg føler meg bedre, og sterk i min ånd, og i min kropp.

Drikk litt vin, og rent vann på grunn av misnøye og sykdom, som gjør mennesker motløse og svake. En sterk personlighet, og et hjerte for livet og politikk. Det er mye som skjer i en virkelighet, som gjør høsten litt annerledes. Det er ikke kjekt å komme hjem uten å kommentere eller hilse. Det er litt tåkete og nifst å være ute i en håpløs verden, som er i en risikofase med ondskap og torturerende plager, som ødelegger et sjelsliv.

Jeg lever i et ondt system. Jeg får lite ro i meg selv. Jeg tørker ofte vekk tårer fra ansiktet, og føler meg likevel urettferdig behandlet på en kontrollerende måte i motvinden. Folket rundt meg er så stille, deppa og nervøse. Det er liksom en forstyrrende kulde, som fryser vekk en godhet, som en gang smakte søtt som honning. En mørk atmosfære i en kald formørkelse, som blåser vekk en stor livsglede, som en gang smakte søtt som druesaft.

Jeg lurer på mange ting.

Jeg tenker på mange ting.

Mitt hjerte banker videre.

En lengsel etter en omfavnelse på en lysere del av framtiden. En tåre for smerten i magen, og to rennende tårer for livets motgang. Det er kanskje litt uklart og uhørt, men vi er som forskjellige brikker for hverandre og mot hverandre.

Hva er det jeg hører for noe?

Hva er det som skjer på innsiden?

Jeg er snart død.

Det gjør vondt i kroppen.

Det er en urovekkende strid/konflikt på innsiden.

En følsom spenning.

I onde tanker.

Stillhet.

Jeg er snart død.

Jeg prøver å ta meg godt sammen. Det er en stillhet som gir meg en menneskelig glede. Det er en kjærlighet, som er ekte og brennende. En stemme i bakhodet, og en motstand i kroppen. Jeg står på egne bein i en viktig livsreise. Jeg lever for å overleve i livet. Det er bare et liv, som mitt hjerte banker i. Et liv, som er et mirakel i seg selv.

Jeg vet ikke helt hvem som er imot meg, og hvem som er gruppevis, eller skarevis med meg. Jeg kjenner en forstyrrende plage, som legger ned livsmotet i et sjakkbrett. Jeg tenker på livets lengde, som er kort og begrenset. Det er jo mye som skjer i verden, som vekker opp en liten dråpe av interesse. Jeg er en utfordring for mange, men jeg er også en velsignelse til mange. For klokken tikker sakte videre, mens jeg prøver igjen og igjen å gripe godt tak i pusten.

En følsom spenning på innsiden.

En plage, og frykt på innsiden

Det gjør vondt i kroppen.

Men mitt hjerte banker videre.

Mitt hjerte banker.

Mitt hjerte banker.

Les mitt forrige innlegg her: Jeg skriver til deg. Les mitt innlegg om mareritt her: Mareritt. Les mitt innlegg om “gode og onde dager” her: I gode og onde dager. Les mitt innlegg om et behov for skrive arbeid/yrke her: Et personlig behov (skrive arbeid).

Meld dere på min Facebook gruppe: Norske bloggere (Mestro06) også her:

https://facebook.com/groups/537725241965173/

0 kommentarer

Blogg, Samfunn27.09.202427.09.2024

Jeg skriver til deg

Det er en frykt på innsiden. En følsom plage mot livets omfavnelse. Jeg kan se et instrument på innsiden. Jeg kan føle en bevegelighet på innsiden. En spenning, og en forstyrrende følelse av en ukjent styrke. Det er bankende hjerteslag, men jeg kjenner mitt våpen mot ødeleggende krefter i min atmosfære. Det er en vibrerende kraft i mitt soverom. Jeg tenker kanskje for mye på livet. Jeg har lagt på mitt hjerte at solen skinner med sterke solstråler inn til mitt soverom, og inn på kroppen min, mens livet smiler dramatisk til meg. Jeg er et kraftig (åndelig) menneske i et formørket forhold til ondskapens makt og kunst.

Det finnes en Kjærlighet, som er større enn alt. Det finnes et skjult håp, som er dekket av en brennende kraft. Det er usynlige såremerker i en svevende sjel, som ser mørk og håpløs ut. Jeg vil åpne mine øyner, for å se på livets store bilde bak grusomhetens rammer av ondskap. Jeg vil se og studere hvordan fryktens lenker binder mennesker som går, og puster uten å legge merke til noe.

En reise gjennom ørken og fruktbare steder. En bevisst forståelse på livets mysterium, som er innrullet i en hemmelighet bak usynlige krefter. Et budskap om nåde og håp, men en urovekkende støy i folkemengden, som hater det hellige testamentet.

Det er et spørsmål om frelse, men det er også en forstyrrende kraft i gamle myter. Jeg leiter etter svar på mange ting. Det er så kvalmende å mangle innsikt i en manipulerende felle. Jeg er ikke en kald venn, eller en misforståelse. Jeg er en del av historien, som beskriver hvem vi er som mennesker gjennom hele tidsalderen. Det er kaldt og kjedelig. Det er tomhet og grått. Det er en overraskende høsttid, men livet går framover til nye sider i boken om livet.

Jeg sa at mitt eget hjerte er dekket av altfor mye ondskap.

Hvem kan helbrede meg?

Jeg ser på meg selv i speilet, og smiler ondskapsfullt.

Hvem er jeg i dine øyner?

Vanndråper drypper ned.

Vanndråper drypper ned fra kranen i baderommet.

Jeg hører at.

Vanndråper drypper ned.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å leve.

En smerte fra innsiden, og et rop fra tunnelen. En sorg, som banker hardt inn i et stort og sårbart hjerte. Ting skjærer seg ut av normaliteten når utakknemligheten slår rot i hjertet. Jeg er ikke redd for å si ifra. Det er en frykt på innsiden. En følsom og ond spenning på innsiden. Jeg tenker kanskje for mye på livet, men jeg kan høre mine hjerteslag, og jeg kan føle en bevegelighet på innsiden.

Det er som å skrive et budskap for de levende i hjertes tavle.

Jeg elsker jo livet og skjønnheten i det. Jeg trenger jo ikke å hate meg selv lenger. Et ord for dagen, og gleden i sollyset og i det gode været.

Det er noen som banker hardt i mitt hjerte. En pågående indre kamp mot livsmotet og helsen i en åndelig livsstil. Jeg er ofte nervøs og rasende. Det er liksom alltid noe, som ikke helt stemmer. Det er ofte deprimerende at jeg blir nødt til å tvinge fram et stort smil. Hvem er jeg i mine venners øyner?

Jeg er annerledes enn en illustrasjon om meg.

Jeg er annerledes enn ryktene om meg.

Jeg er ikke deg.

Men jeg skriver til deg.

Du leser.

Fordi jeg skriver til deg.

Jeg skriver til deg.

Jeg skriver til deg.

Les mitt forrige innlegg her: Mitt hjerte mot ondskap. Les mitt innlegg om “et rop fra tunnelen” her: Et rop fra tunnelen. Les mitt innlegg om terrorisme her: Et valg for livet eller døden. Les mitt innlegg om mitt behov for skrive arbeid her: Et personlig behov (skrive arbeid)

Meld deg på min blogg gruppe Norske bloggere(Mestro06)her: https://facebook.com/groups/537725241965173/.

0 kommentarer

Blogg, Samfunn22.09.2024

Mitt hjerte mot ondskap

En kamp for livet gjennom motstand og nedrivende frykt. En snikende slange, som biter, og hvisker inn søte ord i ørene til de, som lytter og bedrar seg selv. En smittsom og ond parfyme, som er en giftig duft av råtnelse i formørkelsen. Hvem er det som er våken og berørt, for å skrive ned levende ord i en høst kulde? Det er ikke alltid enkelt å omfavne en komplisert nåde, som er skjult fra hjertene til mennesker, som elsker stolthetens makt. Et ord for livet, men dødsstien er alltid bred og lett å falle i. Kjærligheten er komplisert å forstå. Min takknemlighet er stor og ekte/ikke falsk.

Jeg er en følsom person, som kjenner både ondskapens vekt, og Kjærlighetens fylde i en kald og mørk tid. Mine tanker er realistiske tanker om framtid og håp. Det er ikke bare kjøtt og blod i min kropp, men et levende ånd og et brennende hjerte for livet. Det er en bru mellom sannheten og løgnens bedrag. Det er et valg for livet, eller døden i en smertelig og kortvarig livs reise.

Store ord, og mye dårskap i mange ord. Jeg vet ikke hvem jeg skal trolig lytte på. Det er en uforanderlig skygge av min skikkelse/mitt bilde, som taler dypt til mitt hjerte (for ondskap). Det er også en god side av meg, som elsker kjærlighet, sannhet og rettferdighet. Det er vanskelig å finne meg selv på en nøytral bane, for å overleve gjennom disse kreftene, som farger en formørkelse i livet og farger en godhet.

En komplisert tolkning av livs innhold, eller meningen med livet. Et skritt mot døden. En sarkastisk latter, og en bred plan for maktutøvelse i en ond tid. Jeg lever i et vitnesbyrd, som er dekket av mirakler. Jeg forstår at det er et håp, som renser vekk en indre frykt i tomheten. Det er en dyp lengsel etter et lykkelig liv, og en radikal opplevelse i fortiden har gitt meg et annerledes livssyn med en god innsikt. Kjærligheten er komplisert å forstå. Jeg lever enda på norsk jord.

Et hat. (Jeg har følt meg vraket, og mislykket)

Og tårene rant ned på kinnet, med blodige dråper.

Det er vanskelig å leve.

Hvem skal jeg leve med?

En kamp for livet.

En nedrivende frykt.

I formørkelsen.

Det er en uforanderlig skygge, som har skapt et fiendskap i meg. En plage mot sjelens styrke. Det er også en ond og smittsom parfyme, som er en giftig duft av råtnelse i en synlig formørkelse. Det er vanskelig å kjenne hjertets skjulte motiv, helhet og språk, når venner lyver til meg rett opp til ansiktet. Jeg vet ikke hvem jeg trolig skal stole på. Jeg vet ikke hvem jeg skal lytte på.

En ond tale i en forsamling, som hater Gud. Sorgen har revet ned et livsmot mot slutten av livet. Det er mer å oppfatte enn den mørke siden av hverdagen, for det er jo noen som er våkne, levende og troverdige i ord og gjerninger. Jeg kan høre at fuglene synger i sollyset, og flyr i luften og i varmen, som omfavner i gleden, kjærlighet og godhet. De er så frie og lykkelige i luften.

Jeg har aldri vært så fri og lykkelig i mitt liv.

Jeg elsker oppriktighet og troverdighet. Jeg leiter etter et større verktøy for livet. Det er jo rett og slett riktig oppfattet i en god oppdatering av formen. Det er mye å gjøre og lære, mens kroppen svetter. Det er en visdom, som beskytter livet, og verner hjertet mot ondskap. Det bor mye godt i meg, men Satan/djevelen er ikke ferdig med meg.

Derfor ville jeg reise meg opp, og skrive ned et budskap om hjertet mot ondskap.

Mitt hjerte mot ondskap.

Mitt hjerte mot ondskap. (Jeg har opprettet en blogg gruppe på Facebook. Vær med og les, lik, dele i gruppen hver dag❤️) her: https://facebook.com/groups/537725241965173/.

Les mitt forrige innlegg her: Et personlig behov (skrive arbeid). Les mitt innlegg om “et spørsmål om håp” her: Et spørsmål om håp. Les mitt innlegg om “et hjerte for livet” her: Et hjerte for livet. Les mitt innlegg om “en dråpe til” her: En dråpe til.

1 kommentar

Blogg, Samfunn20.09.202420.09.2024

Et personlig behov (skrive arbeid)

Litt mer av kulden. En følsom spenning i en kjærlig stillhet. Det er ikke enkelt å våkne opp på ny for å omfavne en ny dag. Jeg er en arbeidssøker, som leiter etter et spennende skrive arbeid i et kreativt prosjekt. Jeg jobber jo som tømrer/hjelpearbeider/vedlikeholdsarbeider ved siden av blogging. Jeg er i en spennende ferie, for å leite etter nye arbeidsplasser og slappe av. Det er jo ikke alltid like lett å finne et nytt arbeidsforhold uten å annonsere seg selv som arbeidssøker.

Jeg elsker å skrive, for å riste av meg kjedsomheten, og fryde meg i en god skrive atmosfære, som er en manifesterende godhet, glede, spenning og trøst. Jeg vil være med på noe bærekraftig stort, som inneholder en flytsom påvirkningskraft. Det trenger ikke nødvendigvis være bok skriving i en bundet kontrakt med en forlegger/bokforlag, men en god skrive jobb, som innebærer å formidle kunnskap og inspirasjon i artikler, nyhetsoppslag, Wikipedia, nettavis, dødsannonser, medie bransjen osv.

Jeg har jobbet noen år som håndverker med jevnlige pauser i arbeidsledighet. Det er jo et yrke, som er i tråd med min utdannelse og kompetanse, men jeg har også fullført 2 år på bibelskole (folkehøgskole), og har dermed ikledd meg en stor taler utrustning, som også inneholder skriveferdigheter. Jeg har jo vært stille om dette behovet i en tid hvor bloggingen var litt nedprioritert på grunn av usikkerhet og frustrasjoner. Jeg tenker jo at det kan være på tide å klatre opp på karriere stigen, for skriving/forfatter yrket uten å nøle. Jeg har ventet altfor lenge i en kjedsom og nedbrytende komfortsone.

Jeg gjør liksom min pliktig del, som er å si ifra i en annonsering som arbeidssøker. Jeg er ikke så desperat etter å komme meg ut til dette yrket, men jeg setter veldig stor pris på litt hjelp, en oversikt over muligheter, oppmuntringer og gode tanker om dette. Det er jo en viktig del av min forfatter karriere.

Det beste er jo å få et godt og treffende jobb/skrive tilbud, som kan gi meg gode hjerteslag i de neste dagene som kommer. Jeg trenger å skrive litt mer enn bare blogging. Jeg vil rett og slett leve videre med et skrive yrke, som kan gi meg en god levestandard og oppnåelse i viktige sammenhenger/saker.

Dette innlegget er jo på en måte en arbeidssøker annonse/henvendelse. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer enn dette. Jeg finner sikkert ut av det snart.

Dette er mitt personlig behov (skrive arbeid)

Et personlig behov (skrive arbeid)

Les mitt forrige innlegg her: Et rop fra tunnelen. Les mitt innlegg om å komme seg ut av komfortsonen her: Hjelp meg ut av komfortsonen. Les mine innlegg om “min inspirasjon” her: Min inspirasjon (del 2) Min inspirasjon.

1 kommentar