Jeg hater ikke deg.
Jeg hater skammelige oppførsler.
Jeg elsker oppriktighet og troverdighet.
Noen har ringt meg. Jeg tok aldri telefonen og åpnet ingen samtaler. Det var en melding eller to. Middagen var varm og klar på bordet i stuen. Jeg spiste meg mett og sterk uten å være nervøs eller redd. Det var ikke alltid sommerværet og gleden. Regnet kom ofte, og gav meg tunge skuldrer og bekymringer. Jeg tenkte at tryggheten gav meg liv og helse i en rekke av de siste årene etter utdannelsen. Jeg visste at fortiden er vanskelig glemt, men mine bekjente og venner, som gav meg en vond fortid eksisterer enda. Jeg pustet rolig inn og ut, for å unngå frykt og holde meg konsentrert på mitt nye liv.
Jeg hater ondskapen, som gav meg ingen lykke i et kortvarig liv. Det var jeg som ropte i tunnelen. Jeg så min svake kropp i både dødsleiet og i et stort nederlag i en voldelig episode.
Jeg sa til eksen at hun skulle glemme meg og hate meg etter min død. Jeg spiste lite i de dager som gav meg ingenting mer enn ubehag, uro, misnøye, depresjon og hat. Det var en formørkelse i en ond melodi. Det var en ond kraft som blåste vekk min godhet og kjærlighet. Jeg visste at det var et overraskende mørkt kapittel. Jeg visste at jeg hadde lite tid på meg, og jeg visste at jeg kunne ikke stole på noen.
Noen har ringt meg i flere år. Jeg har vært stille og kjent på en ubehagelig smerte i kroppen. Jeg har kjent på skam, redsler og frykt i onde dager. Fortiden er vanskelig glemt, men formørkelsen svever og flyter enda i luften. Jeg har vært i et skjulested i over 10 år. Det har vært vanskelig i flere utfordringer. Jeg har lagt det gamle livet bak min rygg, men klarer så vidt å stå på egne bein uten å falle tilbake til ondskapen.
De holder et godt øye på meg.
De vil ha meg ut av trygghetens hånd og ødelegge meg.
Jeg har tørket vekk tårer fra ansiktet. Det har vært forstyrrelser i en ond plan. Det var som å befinne seg i en ond sirkel uten å bli oppdaget. Jeg vil ikke bli oppdaget. Det var som å nesten drukne i et blodig hav ved siden av tårer, frykt og hat. Jeg kan jo føle at jeg svømmer noen ganger, men kan ikke bare drukne, for å drukne i ondskap, skam og elendighet.
Jeg vil ikke bli oppdaget, og drukne i elendigheten av et formørket liv.
Jeg har tørket vekk tårer fra ansiktet.
Det var noe som fikk meg til å grøsse i stillheten. Jeg var ikke alltid helt fornøyd med livet. Jeg slet meg gjennom onde dager og gode dager i mange år. Jeg er annerledes idag enn før. Det har vært vanskelig å svømme uten å drukne. Det har vært en stridig konflikt på innsiden av meg. Jeg har ikke følt meg så bra. Jeg har vært i et skjulested, og skjult meg i over 10 år.
Jeg lever, og er ikke død.
Noen har ropt opp navnet mitt, og forsøkt å finne meg. Jeg har vært stille og tenksom i flere dager og perioder. Det har plaget meg, men livet mitt fortsetter og utgår fra hjertet mitt, som jeg verner og beskytter dag og natt. Jeg er et flott menneske, og derfor lever jeg i et godt liv.
Jeg har skrevet ned noe ord, for å påminne meg om en frihet, som ikke kan blåses vekk. Jeg vil se gode dager av livet. Jeg vil kjenne gode mennesker, som elsker livet. Jeg hater ikke deg, men jeg hater skammelige oppførsler. Jeg elsker oppriktighet og troverdighet.
Jeg har en hilsen til alle mine venner og fiender:
Jeg lever, og er ikke død.
Jeg har tørket vekk mine tårer fra ansiktet.
Jeg lever.
Jeg lever.
Jeg lever.
Les mitt forrige innlegg her: En kamp for livet. Les mitt innlegg om et vanskelig spørsmål her: Jeg har et spørsmål. Les mitt innlegg om mine dager her: I gode og onde dager.