Stillheten

Jeg har så mye å tenke på. En lidenskapelig kraft i mitt soverom. Jeg trenger å lytte på få og utvalgte ord, som kan smelte mitt hjerte. Jeg utnytter, og kjøper tiden min godt, for å bekrefte min visdom i onde dager. Stillheten, og mine tankevekkende ideer. Livet er et mirakel i ordet og i virkeligheten. En følsom glede i sjelen, og en rennende tåre i min takknemlighet og ensomhet. Jeg vil ikke rive ned livsmotet på grunn av tomme ord av bokstaver, som slår ihjel. Jeg vil rive ned vegger av (tvil og frykt) i hjertet og hjertene. Det er uten tvil store vegger, som står kraftige og rotfestede i hjertenes dybder.

 

Jeg smiler og lar gleden kvele opp en kjedsom følelse, som er en forstyrrende plage. Det er snart kvelden, og en høst kulde kiler inn en berørende motstand mot mennesker, som er dekket av sår og misnøye. Jeg er ikke et håpløst menneske. Det er mange dager i uken, og uken eller måneden er tegnet inn, som en god og viselig plan i en menneskelig organisering plan for oversikt, struktur og balanse i et program, som beskriver en tidslengde i en bred og utfyllende tids plan, som er en informasjon. Jeg er ikke tørst på vann, men tørst etter gode kilder, som utgir kunnskap, ideer og åpenbaringer, som renner ut som kunnskapsrike velsignelser i en rennende elv. 

 

Det er en motstand i en motvind av livet. Det er ikke alle, som tør å stå alene i vonde kapitler, som gir dårlige og smertelige minner. Jeg er som deg i en pågående kamp og utfordringer som er en del av den menneskelige oppdragelsen i viktige livsområder. Lytt på de vises ord. Lær og ta ordene til deg og bevar visdomsordene dypt i hjertet. Slik at du kan lytte til ditt eget hjerte, og bedømme rett når vanskelige tider kommer. 

 

Vi trenger hverandre, og vi forstår at det er en manifesterende makt i ord. Det er sprøe taler, som skaper problemer, lidelser og tragedier gjennom en manifesterende makt i ord og innhold. Jeg er en venn som skriver ned innholdsrike ord, som har forandret mitt eget liv, og gitt meg gode hjerteslag. 

 

Jeg har sagt til meg selv. 

*Jeg lever kortvarig, men jeg føler meg som en død ulv, som er redd og tidspresset.*

Alkoholen er ond og biter. 

 

Gi meg en dråpe av kjærlighet. 

 

Mennesker er onde, og de vil skade meg. 

Jeg er ofte ensom. 

 

Gi meg en dråpe av kjærlighet. 

 

Trekk ut kniven, som har stukket innom og gjennom mitt hjerte. 

 

Jeg er ikke død enda. 

 

Det er en stillhet, som dyrker fram en indre lengsel. Jeg puster enda, men det er ikke nok. Det er en bevisst forståelse på en trygghet og frihet. Jeg er ikke død enda. Det er stille og varmt i mitt soverom, og mitt hjerte banker enda. En problematisk ansvarlighet for byrder og manipulerende utfordringer, som er dekket av mye grått og misforståelser. Det er ikke alltid kjekt å være i live. Det er ikke alltid slik at venner kan registrere inn løsninger og gode svar mot alt som farger livet mørkt og kjedelig. Det er noen som ønsker å hjelpe meg inntil døden, men det er også noen som ønsker av fri vilje å drepe meg. 

 

Jeg har så mye å tenke på. Det er en god atmosfære i mitt soverom. Jeg trenger en stillhet, som gjør meg sterk, lyttende og konsentrert. Stillheten og mine tankevekkende ideer. Livet er et mirakel i ordet og i virkeligheten. Jeg går og klatrer enda forsiktig oppover på en stige. Jeg kan se en lys framtid, og jeg kan høre en fredelig vind, som blåser liv og fred i gode krefter av kjærlighet. Et livsmot mot slutten av livet, og en livsglede som renser godt på innsiden.

 

Jeg er ikke trøtt og jeg skriver.

 

Og jeg skriver.

 

Og jeg skriver ned en følsom tekst i stillheten.

 

Stillheten.

 

Stillheten.

 

Stillheten.

 

Stillheten. 

Les mitt forrige innlegg her: Et ubehagelig innhold. Les mitt innlegg om ondskap i mitt liv her: Det er ondskap i mitt liv. Les mitt innlegg om forbildet her: Forbildet. Les mitt innlegg om grått og ondt her: Grått og ondt.

 

 

 

 

 

 

Et ubehagelig innhold

En klokke, som tikker sakte. En tjener som forstyrrer i formørkelsen. Saften er giftig og mørk, for mennesker flørter med ondskapen, som er så grått, giftig og kvalmende. Jeg er ikke redd for å skrive ned en ubehagelig styggedom i onde krefter, som kiler godt under armene, men sprøyter inn en forbannelse i gode dufter på klærne og i luften. TVen er slått av, mens det tette skylaget slipper ned regn, som gir vekst til planter og skapningen. Det er en indre sorg/depresjon, som taler en falskhet, eller løgn til hjertene mot menneskers skjønnhet, helse og liv. Jeg kjenner et kapittel. Jeg vet hvorfor helvetes porter er vid og bred.

 

Det gjør vondt å puste i en kald atmosfære av forakt og frykt. En fiende, som tramper ned på din glede på innsiden. En følsom plage mot livets omfavnelse. Et ulykkelig ektepar, men hjertet faller til ro når visdommen smeltes inn (i hjertet), og slår seg ned i kjærlighetens kraft. Jeg har gitt mange svar, og fått mange slag. Stillheten er en berørende kraft mot en ond melodisk styrke i formørkelsen. Jeg tenker på hvor mange, som vil overleve og føle seg elsket i en kjærlig favn, som gir dråper av rent vann og en styrke for livsmotet. 

 

Jeg går forsiktig på en hemmelig sti. Jeg går mot en retning som er en linje, som følger mine tanker og tanke linjer mot større områder i en reise, som har skapt en forfølgelse av forførende ånder, skorpioner og insekter. Det er en ubehagelig følelse av svimmelhet i en episode, en situasjon, en dyp sorg, som vokser i en ond rytme, som bølges opp i en svevende og mørk form på innsiden av forakt og frykt/fryktsomme lenker. Det er som å føle seg fryst i et formørket nærvær i huset. Det er mye smerter, men liten glede å kjenne på i 24 timer. 

 

Hvem er du i 24 timer?

 

Hva er klokken nå? 

 

En stillhet og en smittsom uro på innsiden. En følsom spenning, som får svettedråper til å dryppe ned fra pannen på kvelden og natten. Jeg skriver ned et ubehagelig innhold, som har gitt meg urolige tanker og kalde skuldrer. Jeg lurer virkelig på hvem jeg egentlig er i dager som fryser mitt hjerte med avsky og hat mot livet. 

 

Et hat mot livet. 

Et skritt mot døden.

Et hjerte som blør.

En tunge som blør.

 

Tårer av blod.

Tilgi meg for all min synd.

Tilgi meg.

 

Ikke hat meg.

 

Stillhet. 

Stillhet.

 

Det er et ubehagelig innhold, som skriver en styggedom i en ondskap under en falsk fasade. Det er mer enn få ord. Det fryser et vennskap, og det skaper et verktøy for strid mot loven og livets normer. Mennesker er så ensomme, og utelukkende på innsiden av en sirkulerende og ond plan i en motstand. Jeg drakk litt vann, for å rense sjelen. Jeg drakk en mengde av alkohol for å la hjertet trøstes med gleden for livet. En sarkastisk latter, og en slange som biter gjennom vinen. 

 

Jeg er ikke død enda. 

 

Og klokken tikker. 

 

Det er så mange som ler ondskapsfullt. De følger en blindvei, som gir dem gode magefølelser, som er edderkopper, som kiler godt og søtt i magen deres. Jeg er urolig og nervøs. Jeg vil hjelpe mennesker, og ikke hate dem. Jeg kjenner mørke lidelser fra innsiden av galskapens favn. Det er en urovekkende sannhet, som er uforanderlig i drømmer og i virkeligheten.

 

Hvem er du i 24 timer? 

 

For klokken tikker. 

 

Jeg er lei av å gråte surt på innsiden.

 

Jeg skriver et nytt kapittel:

 

Et ubehagelig innhold.

 

Et ubehagelig innhold.

 

Et ubehagelig innhold.

 

Et ubehagelig innhold. 

Les mitt forrige innlegg her: Jeg puster. Les del 2 av serien “mareritt” her: Mareritt (del 2) Les del 3 av serien “minutt for minutt” her: Minutt for minutt (del 3). Les mitt innlegg “hjertet blør” her: Hjertet blør.

 

 

Jeg puster

Det er varmt og stille. En følsom glede i sjelen og en fred, som dekker over uro og frustrasjon i en spennende periode. Jeg renser mitt hjerte, og føler meg trøstet i et ydmykt hjerte. Jeg har tatt forskjellige valg, og venter på å åpne en ny dør for livet. Det har vært en smertelig prosess, som inkluderer en dramatisk beslutning i en rask snuoperasjon. Det var en dårlig arbeidstrivsel, som gav meg en utrygghet. Det var konfronterende mennesker, som hørte at jeg forlot virksomheten med en umiddelbar handling. Det er en dør, som jeg har lukket uten å angre.

 

Det er ytre utfordringer i livets motgang i perioder med lite søvn, og en deprimerende motstand. Det er ikke enkelt å legge ned en kortvarig plan, for å åpne opp et nytt kapittel i møte med framtiden. Jeg er streng mot ondskapens innvendige forstyrrelser (i arbeidsmiljø) , som kan være en stor sammensydd felle i en orkestisk plan. Jeg vet hvordan mye av ondskapen opereres i en stor falskhet mot uønskede gjester. Jeg er ikke et menneske som lar seg bli bedratt i enkle vindkrefter. Hele arbeidsforholdet var en stor misforståelse i min misnøye mot en falsk representasjon av jobb stillingen. 

 

Jeg skrev en tydelig beskjed med en lang forklaring på hvorfor retten var min å bruke i utførelsen, for å avslutte arbeidsforholdet med en umiddelbar handling og virkning. Jeg tenkte på min egen sikkerhet i en trygghet, som definitivt skal være i tråd med en god trivsel. Jeg er i en god form med et fredelig sinnelag til tross for en lukket dør i arbeidslivet. Jeg er ikke ferdig med å leite etter noe overraskende nytt og spennende. Det er liksom på tide å komme seg videre til noe større og ferskere. 

 

Jeg kjenner meg selv.

Og livet ser mørkt ut noen ganger.

 

Jeg vil ut av faresoner, som inneholder farlige signaler.

Jeg vil høre på deg, som vil hjelpe meg.

 

Jeg kjenner meg selv.

Men livet er urettferdig og kortvarig.

 

Jeg puster. 

Jeg puster. 

 

For å leve.

 

Det er tydeligvis litt drama, og innvendige konflikter i arbeidsmiljøet etter min bortgang. Jeg har jo det selvfølgelig mye bedre med meg selv. Det er en rensende kraft i å ta et oppgjør med et saklig problem i livet. Det er en god stadfestet lærdom i en relevant livserfaring. Jeg snakker ikke bare om meg selv, men jeg snakker om livets utfordringer med et bredt innhold i et samfunns relatert emne. 

 

Vi tror at vi er så dyktige, og komfortable i store mengder av framgang og medvind. Men det er bare en del av hele bildet, som er realistisk ondt, urettferdig, vanskelig, men kjekt, lønnsom og litt trivsel i trygge soner. 

 

Jeg er jo en sterk person, og en følsom person, som er flink til å ta vare på meg selv i gode og onde dager av livet. I arbeidslivet og utenfor arbeidslivet. Jeg tenker på en livsstil, som produserer en livsglede og tømmer vekk tvilsomme bakterier i tankelivet. Jeg tenker på en jobb, som man trives godt i. Jeg tenker på en lysere framtid i en strukturert plan. I minutter kan jeg tvile på mye, men følelseslivet er noe annet enn vekten og tyngden i et innhold for dagen, som kan farge dagen grått (ondt) eller lysere (godt). Det handler om å observere med en bevisst forståelse på hvordan man skal veie opp et livsinnhold i livskvaliteten, som gir deg og meg en glede, et godt inntrykk og et lykkelig liv.

 

Så jeg er ikke ferdig med å løpe.

Jeg er ikke ferdig med blogglivet.

 

Jeg har lukket en dør.

Men livet er mystisk, og fylt av overraskelser.

 

Jeg slår meg på brystet.

Og tar meg godt sammen.

 

Jeg puster. 

 

Jeg puster. 

 

Jeg puster. 

 

Jeg puster. 

Les mitt forrige innlegg her: Mareritt (del 2) les mitt innlegg “Jeg er ikke ferdig. (blogg) ” her: Jeg er ikke ferdig (blogg) Les mitt innlegg om et norsk hjerte her: Et norsk hjerte. Les mitt innlegg om “et rop fra tunnelen” her: Et rop fra tunnelen.

 

 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top