24 timer (del 3)

Det er ikke over. En individuell vurdering på en åpenbart livsstil. Jeg er ikke alene i medvirkende prosesser. Det er ikke noe annet, som nødvendigvis klør meg i ørene. Jeg er ikke kjedelig og heller ikke bundet av latskap og sykdom. Jeg hvisker ut et par ord, og føler meg kontrollerende besatt av tiden og dagens innhold i lys av en tankevekkende åpenbaring. Jeg vet jo ikke helt hva planen min for dagen vil bringe, men jeg gleder meg over noe inspirerende stort i en hemmelig og fungerende plan/metode.

 

Det er en vakker dag med gode og myke vindflytende blås/effekter. Jeg vet meget godt hva som får dagen til å blomstre. Det er gode følelser i alt som stemmer med en indre og effektiv plan for dagen og livet. Jeg har ikke stått opp idag forgjeves, og har heller ikke spist opp frokosten min forgjeves (til ingen nytte). Jeg er en spesiell type, som ikke tar små og korte utfordringer for gitt. Jeg er ikke en usikker person. Det er en dyrebar optimistisk lærdom, om dagens håndtering i en gledelig plan for praktiske eksperimenteringer under den brennende solen.  

 

Jeg har et stort engasjement, som er brennende og ønskelig. Jeg vil leve gjennom denne store dagen uten å stille et tvilsomt spørsmål. Det gir meg en ekte fred, som er en kraft i mitt livsmot. Det er ikke noen, som kan komme i veien for meg. Det er en hemmelig våkenhet og en hemmelig observasjon i en varm atmosfære av kjærlighet. Jeg tror på stillhetens kraft, og jeg tror på meg selv som et lykkelig menneske uten å være en slave under kjedsomhetens og sykdommens forbannelser.

 

Så dagen min er også en søndag. Det er en indre renselse, som er i tråd med en god og effektiv rytme, for utarbeidelse av dagens gjennomføring. Jeg er ikke trøtt av å leve. Jeg er et åndelig menneske, som forstår hva et levende mirakel er i en hverdagslig plan.

 

Mitt hjerte banker i 24 timer. 

Jeg lever og puster i kroppen i 24 timer. 

Er det noen som hører på meg? 

 

Jeg er mer enn kjøtt og blod. 

Det er et mirakel. 

 

Et mirakel. 

 

Jeg tenker på tid og spenning. Det er jo ingen andre i leiligheten enn meg selv. Hva skal jeg egentlig gjøre ut av dagen? Solen skinner sterkt på meg gjennom vinduet. Det er jo sommerværet og gleden i høsten. Jeg kjeder meg slett ikke. Det er mer å gripe tak i enn vanlige godfølelser for dagen. Det er i 24 timer hvor jeg kjenner at jeg har mer å gi, og utføre enn å bare ligge på sengen. Søndagen er en nedskrevet dag, som er like viktig å omfavne som alle de andre dagene. Søndagen har en unik kunnskap i seg selv, for en positiv opplevelse av en lys/ grå dag, som gir en naturlig glede i livet. 

 

Jeg har et livsmot, og jeg kjenner på en dyp spenning.

 

Jeg hører at klokken tikker videre, og tikker i 24 timer.

 

Jeg griper tak i pusten, og skriver, mens jeg tenker på dagen. Det er så tydelig og enkelt å forstå med en positiv innstilling, og en forventning, som får tårer til å renne ut av øynene. Jeg er spent på hvordan dagen min blir. Jeg er uredd og ikke nervøs.

 

For klokken tikker videre.

 

Det er jo egentlig mye som skjer, og jeg føler meg bedre, og sterkere i formen. Det er ikke vanskelig å være i denne tilstanden. 

 

Klokken tikker og tikker sakte, og forsiktig videre.

 

Jeg føler meg litt tidspresset, og får lyst til å gjøre noe, men gjør noe annet istedenfor, og gjør dessverre noe annet for resten av dagen. 

 

For jeg vet jo dypt inni meg selv.

 

At klokken tikker og tikker

 

Og tikker videre i 24 timer.

 

24 timer.

 

24 timer.

 

24 timer (del 3) 

Les del 1 og del 2 av “24 timer” her: 24 timer24 timer (del 2). Les mitt forrige innlegg her: Lever du enda?. Les mitt innlegg om “forbildet” her: Forbildet.

 

 

 

 

 

Lever du enda?

En lengde og en bredde. Jeg går forsiktig mot enden av et kapittel, som er så stort og levende, som en del av et innrammet og innholdsrikt bilde i mitt dramatisk livs innhold. Et skritt mot døden. En dans på roser? Men en rennende elv av gode vannbølger. Det er en smak av noe bittert, og en smak av noe godt og blomstrende. En realistisk drøm, og en merkelig følelse av utmattelse. Jeg kjenner min egen rytme, som skaper en balanse i en god funksjon. Det er ikke alle som vil leve videre.

 

Det er ikke alle som vil høre på gode nyheter, om noe tankevekkende stort, og manipulerende. Tavlen er skitten, og ingen er til stede, for å lytte på dårskap. Solen skinner sterkt, men folk er utydelige (ikke oppriktige) og ulykkelige. Jeg er et utadvendt menneske, som forstår min livs reise på en bredere perspektiv enn det som tolkes, som stykkevis og delvis utenfor en innsiktsfull dybde i en helhet. 

 

En svakhet og et sår er ofte i en misforstått sammenheng, men den indre plagen kan bli saltet vekk med sterke, oppmuntrende, kraftige og levende ord. Jeg føler meg levende og begeistret. Det er ikke noen som banker hardt på døren min. Jeg vet hvorfor min livsstil overlever nok til å stilne en formørkelse i et tåkelag. De kan ikke rive meg ned uten å være en del av livet mitt. Jeg fryser mange vennskaper, for å utvide en større frihet til å gripe tak i mer visdom, kraft og kjærlighet.

 

Det er så mange naturlige bobler, som er ustoppelige tanker av tvil og hat. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal fortsette, når frustrasjonen i en galskap gjør oss så ydmyke og åpenhjertige mot en ond depresjon. Det er en indre konflikt, og en indre kontakt med fortidens makt av ondskap. Det er ikke lett å leve uten en komfortabel stillhet. 

 

Lever du virkelig enda?

 

Jeg spør deg om noe, men jeg får ikke svar. 

Du leiter etter et håp, men du finner ikke svar. 

Død på innsiden, mens natten blir lang og skremmende. 

Du får ikke fred, og du får ikke svar. 

 

Lever du enda? 

Jeg mener. 

Lever du virkelig enda?

 

En ond tanke om livets innhold. Jeg vet ikke hvordan jeg skal uttrykke fram mine sterke ord om en vedvarende og ustoppelig motstand, som er som en stor vegg, som må rives ned. Det er en familie, som er blitt revet ned. Det er tydeligvis mange som sliter mentalt med rivende tanker om seg selv og livet. Det er ikke dans på roser, og latskapen legger ned den sterke formen i en nedbrytende utvikling. 

 

Det er en lengde i livet, og noen ganger så må jeg også gå inn i bredden av livet. Det vil si at livet har en livslengde, og er derimot også stort i en bred størrelse. Jeg tilpasser meg i størrelsen av livet ved å bruke mye tid til å observere og leve i livets store innhold.

Men jeg tenker også på deg. Det er så mye som kommer inn i livet, for å forsvinne ut av livet. Det er også en ond magi, som prøver å rotfeste et deprimerende verktøy og  lidenskapelige ondskap i ditt hverdagsliv. Det finnes en levende Satan, som hater deg altfor mye. Jeg kjenner mitt eget hjerte, men jeg skriver til ditt hjerte.

 

Det er en indre konflikt og fiendskap.

Det er en indre kontakt og forstyrrelser.

 

Det er kanskje noen som banker på døren din.

 

Jeg mener.

 

Du er viktig og savnet.

 

Det er en stillhet.

 

Er du i live?

 

Jeg mener.

 

Lever du enda?

 

Lever du enda?

 

Lever du enda?

Les mitt forrige innlegg her: Minutt for minutt (del 3) Les mine innlegg om å være levende her: Levende (del 2) Levende. Les mitt innlegg om “et hjerte for livet” her: Et hjerte for livet.

 

 

 

 

 

 

 

 

Minutt for minutt (del 3)

Noen ganger så føler jeg meg ikke våken. En ukjent og radikal stemme, som slår inn en falsk alarm, og et nedbrytende ekko i en skjelvende tilstand. Det er noen som sier at de kjenner en kraftig åpenbaring i en styggedom i onde lovbrytere/mennesker, som har det vondt i formørkelsens dal. Det er ofte en merkelig situasjon, som er ofte i en ond reprise, som får dagen til å se grått ut i en ond råtnelse eller rytme. Jeg har lagt merke til at det går veldig sakte framover i en ond rytme, for jeg vil jo leve.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal elske når kulden slår inn i mitt liv, og fryser vekk min kjærlighet ut av min kropp. Det finnes en frekkhet på tunger som taler ut svikefulle ord, mens solen går ned for å slippe inn kvelden, natten og formørkelsen.

Det er en smertelig prosess, som gir stygge sår på kroppen. Et falskt kyss, og en kniv i et blødende hjerte.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal overleve i et liv, som lar mine øyner se på en levende ondskap i en ond reprise etter en reprise av skrekk og gru i minutt for minutt. Jeg har spist meg merkelig mett, og sukker dypt inni meg, mens jeg løfter opp mitt blikk mot en håpløs verden.

Jeg kan se mye, men forstår dessverre ikke alt. Jeg kan høre at vinden blåser mektig sterkt i en roterende og forstyrrende plan, men jeg kan ikke høre noen si at de elsker meg med sanne hjerter. Det er noen som liker bilder for gode minner og detaljer, men ondskapen lar dråper av blod renne ned på bildene, og forbanner hjertene, som lar kjærligheten bli kald og fryst i en mørk tid.

 

Jeg vil ikke miste meg selv. Jeg vil ikke se meg selv synke ned i en skitten, og blodig gjørme. Det gjør vondt å være i galskapens favn, som forblinder hjerter i en levende ondskap i minutt for minutt. Jeg tenker på meg selv, og jeg tenker på en kjærlighet som en gang gav meg en takknemlighet. Jeg har aldri vært lykkelig. Jeg hater meg selv rett og slett noen ganger. 

Hva er det som skjer på innsiden av et ondt akvarium (verden) , som er fylt av tåker, skittenhet og ondskap? Det er deprimerende å være i live, for å leite etter fred og sikkerhet. 

Det er kvalmende, og det gjør vondt i minutt for minutt. 

 

Det var en ung og vakker kvinne, som sprang og sprang for å rekke bussen. 

Beina hennes ble plutselig klemt fast av lukkede bussdører, og bussen kjørte litt videre med henne liggende på den våte bakken. 

Hun skrek og hun blødde. 

Jeg så ned på henne med et kaldt blikk.

Hun skrek og skrek, mens hennes blødninger ble synlig i en vond spredning. 

Hun skrek, mens bussen kjørte, og bussen stoppet. 

Hun så meg plutselig inn i øynene, og skrek mens hun blødde. 

Hun så meg sterkt inn i øynene, mens hun skrek og blødde stort i minutt for minutt. 

 

Jeg kjenner den vakre kvinnen. 

 

Hva er det som får meg til å stille et par spørsmål, om min eksistens på en forbannet jordklode? Jeg er stille og usikker på hvordan det går med mennesker, som jeg kjenner. En dråpe til for sorgen over hele menneskeheten. 

Det er stygge sår i sjelen, og hjertet banker hardt på en forstyrrende og motbydelig måte. Sykdommen er nifst i en kald atmosfære av formørkelsen. Unger skriker, mens moren ser ned på et avskjedsbrev om selvmord. Klokken tikker videre, og tårene renner ned på kinnet. 

 

I minutt for minutt.

 

Jeg tenker på gode dager, men livet gir meg frysninger og smerter på kroppen. Det er en kortvarig glede, men jeg får ikke se til mine avdøde venner og bekjente. Det er leit å skrive om noe, som slukker et falskt håp. Hvor mange ganger skal jeg skrive om noe, som jeg skulle ønske ikke hadde skjedd?

Jeg er et menneske på en jordklode, som er forbannet (jordkloden) og trampet av menneskene. De sier at det finnes en Gud. Jeg vet at det finnes en Satan, som er ondskapsfull og levende. Det er en kort tid til noe, som er avgjørende, dødelig og evig.

 

Hvis ikke noen forstår meg, så kjenn på mitt hjerte, som banker og banker med vonde hjerteslag. Jeg sier, og jeg skriver uten å gråte at jeg har lagt merke til en ting. Det går sakte i en ondskap og i en ond stil. Jeg får ikke mye fred, og føler meg ikke alltid våken.

Men jeg har lagt merke til en ting.

Jeg har lagt merke til at klokken tikker videre, men sakte.

Klokken tikker og tikker, mens ondskapen flyter og dekker hele verden.

 

Jeg hører at klokken tikker.

 

Og klokken tikker videre.

 

I minutt for minutt.

 

Minutt for minutt.

 

Minutt for minutt.

 

Minutt for minutt (del 3) 

Les mitt forrige innlegg her: En viktig karriere. Les mine innlegg “minutt for minutt” her: Minutt for minutt (del 2) Minutt for minutt. Les mitt innlegg om et råttent kunstverk her: La mine ord være få.

 

 

En viktig karriere

En drøm, som skal bli oppfylt. Det er en kraftig åpenbaring om en uslokkelig visjon, som er en brennende ildfakkel. En lengsel etter en storhetstid gjennom dramatiske prøvelser i faser for modenhet og utvikling. Jeg er så glad i å være en del av inspirasjons samfunnet, som gir en god kilde til sultne mennesker. Vi lurer på forskjellige ting, og trenger hverandre for tankevekkende ideer mot en lysere framtid.

 

Det er en stor opplevelse i å bli oppdaget, for sin dyktighet, innsats og ferdigheter på en media plattform, som er medvirkende som en attraktiv sone og beliggenhet for nye og store forbilder, eller stjerner. Jeg hadde blitt så takknemlig og glad for å bli kontaktet av en journalist, forlegger (bok forlag) eller et firma bak en kjent nettavis, for nye jobb tilbud og større oppnåelse i popularitet. Det kommer ikke som en overraskelse at den muligheten er rett rundt i hjørnet.

 

Det er alltid noen som følger tett med på din moden framgang før de banker på døren for å snakke, og forandre din framtid og livskvalitet. Det er en god rensende påminnelse til de som ikke tror at de kommer seg noe vei til nye høyder i karrieren. Det er to ting som er i en indre motor, som gir fart og spenning: Motivasjons kraften din, og drivkraften min. Det er en langvarig prosess, som er vanskelig å håndtere i en krevende plan.

Vi har et spørsmål eller to, om karriere bytte. Det er en ting å lytte på en interessant informasjon med nye oppdateringer, men det er en annen ting å gjøre etter det som blir sagt i forhold til en viktig plan for livet, og dermed overleve i den prosessen. Det er jo slik at den som holder fast på stafettpinnen i lange strekninger av løypa går ikke tom for energi, og holder dermed ut med utholdenhet, bønn og oppmuntringer helt til sluttstreken. Derfor er det viktig å understreke begrepet utholdenhet, eller tålmodighet, som gir kraft til å fullføre en viktig karriere uavhengig av omgivelsene og forstyrrelser.

 

Jeg vil jo også nevne meg selv som en viktig skrive kandidat, som ønsker av hele mitt hjerte å oppleve nye høyder for jobbmuligheter og suksess i forfatter livet. Jeg kan jo på en måte si at jeg sliter litt med å komme meg ut av komfortsonen. Jeg er jo selvfølgelig lei av å jobbe som tømrer ved siden av blogging. Det er jo i sannheten slik at jeg ønsker være i en flytsone med skrive arbeidet, og strekke meg lenger ut til store lengder av produktivitet i skrive arbeid, og la mitt blomstrende verk treffe et større mangfold av norske mennesker på norsk jord.

 

Jeg vil inspirere og konstruere et nytt eksemplarisk bevis på struktur, balanse og suksess i et fantastisk liv, som forfatter. 

Jeg er et levende verktøy for eksperimenteriske planer og oppfinnelser for noe stort, nytt og bærekraftig.

Jeg har en god stemme, og en tydelig stemme av kjærlighet og kraft.

Jeg vil hjelpe norske mennesker med innholdet fra bloggen min.

Jeg vil komme meg ut av komfortsonen.

 

Det er vanskelig å se helheten på en viktig karriere, som egentlig skal holdes oppe gjennom motvind, stormer og ytre/indre hindringer. Jeg vil jo på ingen måte gi opp håpet på et suksessfullt liv, som forfatter og taler/foredragleser. Jeg har en brennende plan, som vekker opp et stort engasjement for både meg selv og mine lesere. Jeg er i en kartlegging fase hvor jeg lufter ut tanker om bøker, artikler og blogg. Jeg har så mye å dele fra mitt hjerte. Det er som å svømme uten å være med på store svømmebassenger, hvor det foregår store og spennende konkurranser i svømming på store baner/basseng. Jeg ligger jo godt an i topplisten, men jeg ønsker å gi ut bøker, og være med i bestselger listen. 

Jeg er en forfatter. 

 

Så da tenker jo jeg på å være seriøs og streng i dette blogginnlegget. Jeg vil liksom gi dere et tydelig bilde på dette, som en viktig karriere i mitt liv. Noen ramler, eller gjør en dramatisk vending/bytte av karrieren og slukker visjonen, som også ødelegger den viktige karrieren. Jeg vil holde fast på skrive karrieren med visdom og glede. Det er et steg å ta om gangen. Det er en viktig del av mitt liv. Det får jo meg til å virkelig leve livet.

Hvis noen har flere synspunkter, og et spørsmål eller to så skriv inn i kommentarfeltet. Hvis det er ikke ønskelig, så la være.

 

Jeg er en blogger.

 

Jeg er en forfatter.

 

I en viktig karriere.

 

En viktig karriere.

 

En viktig karriere.

 

En viktig karriere. 

Les mitt forrige innlegg her: Et hjerte for livet. Les mine innlegg om “min inspirasjon” her: Min inspirasjon (del 2) Min inspirasjon. Les mitt innlegg om min skrive karriere her: Hvordan begynte jeg å skrive?

 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top