Mestro06

Kategori: Spenning

Blogg, Samfunn, Spenning

Det er ikke mine tårer (del 2)

Det er mange detaljer i en ond plan. I sekunder før den viskes ut. I en tidspresset situasjon, som gir kalde frysninger i et ondt formørket nærvær. En tydelig stemme, som høres ut som min egen mild stemme. En skitten tavle, som viser skrapende negler skrifter og blodflekker. Det er nifst og mørkt. Det er et spørsmål om å overleve i livet. Det er tårer å telle.

 

Jeg er i live. Det er ikke enkelt å være meg selv. Det gjør vondt å vri på en ubehagelig følelse, som er smertelig smeltet med kulden. Noen ganger så vil jeg se meg selv gråte, men det er ikke mine tårer. Jeg har ikke skyldige hender, og noen ganger så ser det farlig og mørkt ut i livet. 

Annonsørinnhold
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

 

Hør på et rop fra tunnelen. Kjenn på ditt eget hjerte, som er et kjøtt hjerte på innsiden. Jeg vet ikke hvorfor det skal være så dramatisk i en vrang forestilling. Det er en ren ondskap, som er en stor trussel mot livet. Jeg hører noen gråter. Jeg tenker på en regnbue og frihet. Det finnes en ond og levende kunst, som er kunstig og ondskapsfull. 

 

Det er vanskelig å åpenbare uoppmerksomme detaljer, som er både tall og ord i en ond plan. I sekunder før den viskes ut. I en tidspresset situasjon, som gir en vond og trang magefølelse i et mørkt og nifst rom. Jeg er ikke redd for å dele mitt hjerte med mennesker som ikke liker meg. Jeg har ingen skyldige hender, men det er en glatt sti, og det er mange som går uforpliktende, uforsiktig og urolig inn på en ond sti, og inn til et mislykket liv, og inn til en tragedie, som ender med dødsfall og selvmord i en ond plan. 

 

Skriv det inn i mitt hjerte med en ild penn. Forklar meg hvor elendige og desperate vi mennesker egentlig er. Kjærligheten er kald og ond. Jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med. Kjærligheten er kald og ond. Jeg er ikke den samme som før. Jeg ville bare si noe viktig før alt går til helvete. Jeg ville bare si noe viktig før stormen kommer og dreper min venn i mitt bosted. 

Jeg er ikke redd. 

Jeg er ikke redd. 

 

Åpne dine øyner.

 

Det er ikke mine tårer. Jeg vil ikke legge meg flat og bli fornærmet på noe som helst ugudelig måte. Mitt hjerte banker videre med gode hjerteslag. Jeg kan jo fremdeles kjenne på tungen at hevnen smaker søtt og godt. Jeg tenker på en regnbue og makt. Jeg er sint på mennesker, som har brukt mye ondskap for deres vinning. De har drept noen av mine sterke venner og forhåndsskrevet en ond plan på en skitten tavle. 

 

Åpne ditt hjerte.

 

Jeg vil ikke på noe som helst måte såre noen. Jeg vet at det gjør vondt i kalde og motbydelige følelser. Hvem er jeg i dine øyner? Det er ikke et våpen som kan skade deg. Det er ikke en kniv som kan skjære ut ditt hjerte, som blør godt på innsiden.

 

De er onde mennesker, og fryktelige mennesker.

 

Jeg hører at du gråter. 

 

Du gråter. 

 

Det er ikke mine tårer.

 

Det er ikke mine tårer (del 2)

Les del 1 av “Det er ikke mine tårer” her: Det er ikke mine tårer. Les mitt forrige innlegg her: La mine ord være få. Les mitt innlegg om mitt vitnesbyrd her: Jeg skriver det ned.

 

 

 

 

Blogg, Samfunn, Spenning

En smerte fra innsiden

Jeg har stanset, og ligger rolig på sengen.

Mitt hjerte banker videre.

Vekk meg opp.

Annonsørinnhold
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

 

Det var jo en begynnelse på noe, som skulle ende i tragedie. Jeg husker ikke hvem som hatet meg mer enn meg selv. Jeg ville ikke frykte for mye, men jeg så et kors, som var snudd med korstegnet ned på en sandbakke og blodig sand. Det var noen som så meg lide i regnværet. En prislapp på hodet, og en glatt tunge som skulle skjæres av. En side av livet som illustrerte et ubeskrivelig hat gjennom elendighet og brutalitet i en stor ondskap. Det var jo en ønskeliste, og mitt navn var først nedskrevet i sanden.

 

Hvis det var så vanskelig å spise opp maten, så skulle jeg heller gråte ferdig, og svelge ned hver blodig skam dråpe av spytt og blod. Det var som å svelge ned litt saft.

 

Jeg ville ikke frykte for mye. Det var kanskje ikke så lurt å gå ut på kveldstidene mot nettene. Det var kanskje en problematisk ide, som gav meg en usikkerhet mot meg selv i mine sårbare øyner. Jeg husker ikke hvor jeg dro for å sparke vekk en spikret skyldfølelse, som vekket opp urovekkende smerter fra innsiden.

 

Jeg så meg selv i speilet. Jeg la merke til en fornuftig hevnlyst, som kunne utnyttes for enhver pris i en god smak. Jeg var ofte tørr i munnen, og jeg foraktet mitt selvbilde i en stor misnøye for ondskapen, men solen skinte sterkt på meg, og tørket vekk mine rennende tårer.

Jeg så meg selv i speilet. Jeg festet mitt kalde blikk mot speilet, og studerte meg selv med et blodig hat. Det var så urovekkende og grått i mine sårbare øyner, som var dekket av sår og tårer. Det var noen som så meg lide i mange dager. Det var urettferdig å bli behandlet respektløs i en vond periode i en formørket tid. Jeg skrev ned en melding til mine venner i bofellesskapet og forsvant fra Stavanger i flere år. 

 

Jeg gikk og følte meg såret og urolig. Jeg ble plutselig liggende på sengen. Det var ingen som kunne vekke meg opp. Jeg lukket mine øyner, og kjente på en ond vindkraft i en svevende form over meg. Jeg følte meg enda hatet av mennesker, som jeg uheldigvis hadde snudd ryggen til. Det var som å plutselig studere et kors, som plutselig var snudd fra opp til ned med korstegnet ned på en sand dekket av blod. Jeg hatet Gud, og ville slett ikke tilgi. 

Jeg ville ikke tilgi. 

 

Det var noen som plutselig kom og banket hardt på døren min, men forsvant ute i mørket på kvelden. Jeg fikk lite søvn, men var nødt til å stille meg selv et par spørsmål. Jeg ville ikke tenke for mye på livet, som gav meg en kald dusj og en ond lengsel etter en ondskap, som var vond og frekk på en ubehagelig og illustrerende måte. Ondskapen var malt med mye blod. 

 

Mitt hjerte, som frøs i en kald kjærlighet.

 

Jeg spyttet, blødde og skrekk. Jeg ville rett og slett bare brenne i helvete. 

 

Var det noe å gi av meg selv til omsorgsfulle mennesker? Jeg gråt inni meg. Det var mye godt i meg, men jeg ville ikke manifestere det fram i lyset. Jeg så, og gikk på en glatt vei. Jeg var tenksom og nysgjerrig. Det var noen som så meg lide i regnværet. Det var stygt vær og kaldt ute. Jeg gikk i Stavanger og fikk plutselig et sterkt møte med en barndomsvenn i togstasjonen. Det var ikke mer å gjøre enn å snakke åpenhjertig til hverandre.

 

Jeg fikk en trygghet.

 

Jeg fikk møte Gud.

 

Jeg fikk et annerledes liv.

 

15 år kom fort forbi.

 

15 år etter:

 

Jeg går og føler meg plutselig svak og urolig. Det er liksom noe som ikke helt stemmer i en stor sammenheng. Jeg er deppa og motløs.

 

Jeg stanset, og er plutselig liggende på sengen.

Mitt hjerte banker videre. 

Vekk meg opp.

Vekk meg opp.

 

Jeg sa:

 

Vekk meg opp. Det er en smerte fra innsiden.

 

En smerte fra innsiden.

 

En smerte fra innsiden.

 

En smerte fra innsiden. 

Les mitt innlegg om mareritt her:Mareritt. Les mitt innlegg om “minutt for minutt” her: Minutt for minutt. Les mitt innlegg om selvmordsforsøk her: Selvmordsforsøk.

 

 

 

Blogg, Livsstil, Samfunn, Spenning

Å blø på innsiden

Blod i hendene, og støv på ansiktet. Det er en vond opplevelse. Er det noen som hører på den hjelpeløse, som ikke vil se lyset? Smerter i magen og en tankeløs tale. Det er en ond lengsel etter å rive seg ut av folkemengden i en fornærmende situasjon. En ulykke i en grå dag, som får tårer til å renne og kroppen, som er dekket av sår og blod til å skjelve. Jeg vil ikke leve en dag til uten å føle meg levende og frelst med tilgivelse i en ond dag.

 

Det er som å befinne seg i en kald ørken hvor frykten stilner kroppen, og fryser beina dypt nedi sanden. Jeg tilgir alle som har gjort meg mye vondt og ondt. Det er liv i kroppen og kraft i ensomheten. Er det virkelig noen som hører på den hjelpeløse som ikke tør å åpne øynene?

 

Et slag for hevn, og et annet slag for hat og foraktelse. Et fryst vennskap, som er et fiendskap i dager av livet. Det er ikke lett å være seg selv i dager av livet. Det finnes en levende ondskap, og det er en frekkhet i ondskapen, som får den hjelpeløse til å blø godt på innsiden, mens regnet plasker hardt på våte bakker i storbyen.

 

Jeg er lei av å se på meg selv i speilet. Det er så mye som mangler i meg. Det er ikke perfekt, og det er ikke rettferdig å lide urettferdig. Forstyrrelser av frykt gir tanker, som blåser vekk takknemligheten. Det er spørsmål om håp og kjærlighet, mens noen lider og skriker ut om hjelp i en ond dag. 

 

Blod i hendene etter vold, og støv på ansiktet og kroppen av skam og forakt.

 

Det var i en stillhet hvor formørkelsen (mørk tåke) kom snikende inn i huset, og kom svevende over hodet som en tyv. Han bet seg selv i leppene til blods, og spyttet ut blod på gulvet og på sine klær. Han gråt og gråt blodig. Han lukket sine øyner og ropte om hjelp i flere timer, mens hjertet banket rolig videre, og gav merkelige og urolige hjerteslag av frykt og hat i kroppen.

Er det seriøst noen, som kan høre den hjelpeløse som ikke vil elske og ikke leve?

 

Jeg lever, og det er ingen som vet hvordan jeg egentlig har det på innsiden. Jeg vil ikke gråte bare for å legge meg flat og gi opp. Det er så mange som gir opp og dør. Jeg vet hvorfor det er vanskelig. Det er ikke nødvendigvis enkelt å akseptere livet slik som det er. Det er i stillheten hvor depresjonen og sorgen blir unnfanget i ondskapen. Jeg vil ikke såre noen eller krenke noen på noe som helst måte. Jeg tilgir alle som har gitt meg vonde opplevelser. Det er kraft i tilgivelsen, og kjærligheten, som er en kraft, kjenner sannheten og vil sette meg fri fra fordømmelse og uro på innsiden. 

 

Jeg vet hvem jeg er.

 

Vet du hvem du er?

 

Jeg vet meget godt hvordan jeg har det på innsiden, men jeg vet dessverre ikke hvordan du har det på innsiden. Du er viktig og elsket av mennesker som trenger deg, og jeg er viktig og elsket av mennesker som trenger meg. Vi trenger hverandre, så ikke svett for mye, men hold deg oppe i live og i humøret.

 

Jeg vil ikke si mer.

 

Jeg vil ikke si mer.

 

Jeg vil ikke si mer.

 

Å blø på innsiden.

 

Å blø på innsiden.

 

Å blø på innsiden. 

Les mitt forrige innlegg her: Et viktig valg. Les mitt innlegg om ondskapen i mitt liv her: Det er ondskap i mitt liv. Les mitt innlegg om et fryst vennskap her: Vennskapet er fryst.

 

 

Blogg, Livsstil, Spenning

Jeg lever

Jeg hater ikke deg.

Jeg hater skammelige oppførsler.

Jeg elsker oppriktighet og troverdighet.

Annonsørinnhold
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

 

Noen har ringt meg. Jeg tok aldri telefonen og åpnet ingen samtaler. Det var en melding eller to. Middagen var varm og klar på bordet i stuen. Jeg spiste meg mett og sterk uten å være nervøs eller redd. Det var ikke alltid sommerværet og gleden. Regnet kom ofte, og gav meg tunge skuldrer og bekymringer. Jeg tenkte at tryggheten gav meg liv og helse i en rekke av de siste årene etter utdannelsen. Jeg visste at fortiden er vanskelig glemt, men mine bekjente og venner, som gav meg en vond fortid eksisterer enda. Jeg pustet rolig inn og ut, for å unngå frykt og holde meg konsentrert på mitt nye liv.

 

Jeg hater ondskapen, som gav meg ingen lykke i et kortvarig liv. Det var jeg som ropte i tunnelen. Jeg så min svake kropp i både dødsleiet og i et stort nederlag i en voldelig episode.

 

Jeg sa til eksen at hun skulle glemme meg og hate meg etter min død. Jeg spiste lite i de dager som gav meg ingenting mer enn ubehag, uro, misnøye, depresjon og hat. Det var en formørkelse i en ond melodi. Det var en ond kraft som blåste vekk min godhet og kjærlighet. Jeg visste at det var et overraskende mørkt kapittel. Jeg visste at jeg hadde lite tid på meg, og jeg visste at jeg kunne ikke stole på noen.

 

Noen har ringt meg i flere år. Jeg har vært stille og kjent på en ubehagelig smerte i kroppen. Jeg har kjent på skam, redsler og frykt i onde dager. Fortiden er vanskelig glemt, men formørkelsen svever og flyter enda i luften. Jeg har vært i et skjulested i over 10 år. Det har vært vanskelig i flere utfordringer. Jeg har lagt det gamle livet bak min rygg, men klarer så vidt å stå på egne bein uten å falle tilbake til ondskapen.

 

De holder et godt øye på meg.

 

De vil ha meg ut av trygghetens hånd og ødelegge meg.

 

Jeg har tørket vekk tårer fra ansiktet. Det har vært forstyrrelser i en ond plan. Det var som å befinne seg i en ond sirkel uten å bli oppdaget. Jeg vil ikke bli oppdaget. Det var som å nesten drukne i et blodig hav ved siden av tårer, frykt og hat. Jeg kan jo føle at jeg svømmer noen ganger, men kan ikke bare drukne, for å drukne i ondskap, skam og elendighet. 

 

Jeg vil ikke bli oppdaget, og drukne i elendigheten av et formørket liv. 

 

Jeg har tørket vekk tårer fra ansiktet. 

 

Det var noe som fikk meg til å grøsse i stillheten. Jeg var ikke alltid helt fornøyd med livet. Jeg slet meg gjennom onde dager og gode dager i mange år. Jeg er annerledes idag enn før. Det har vært vanskelig å svømme uten å drukne. Det har vært en stridig konflikt på innsiden av meg. Jeg har ikke følt meg så bra. Jeg har vært i et skjulested, og skjult meg i over 10 år. 

 

Jeg lever, og er ikke død. 

 

Noen har ropt opp navnet mitt, og forsøkt å finne meg. Jeg har vært stille og tenksom i flere dager og perioder. Det har plaget meg, men livet mitt fortsetter og utgår fra hjertet mitt, som jeg verner og beskytter dag og natt. Jeg er et flott menneske, og derfor lever jeg i et godt liv.

 

Jeg har skrevet ned noe ord, for å påminne meg om en frihet, som ikke kan blåses vekk. Jeg vil se gode dager av livet. Jeg vil kjenne gode mennesker, som elsker livet. Jeg hater ikke deg, men jeg hater skammelige oppførsler. Jeg elsker oppriktighet og troverdighet.

 

Jeg har en hilsen til alle mine venner og fiender:

 

Jeg lever, og er ikke død.

 

Jeg har tørket vekk mine tårer fra ansiktet.

 

Jeg lever.

 

Jeg lever.

 

Jeg lever. 

Les mitt forrige innlegg her: En kamp for livet. Les mitt innlegg om et vanskelig spørsmål her: Jeg har et spørsmål. Les mitt innlegg om mine dager her: I gode og onde dager.

 

 

 

Blogg, Spenning

Minutt for minutt

Det er latterlig og ondt. En sarkastisk latter og blodige dråper av hat. Jeg er ikke redd. Minutt for minutt og såret sprer seg utover kroppen på kvelden og natten. Det er rivende tanker, og det er en ondskap, som smaker blod og søtt i munnen. Jeg venter og hører at klokken tikker videre. En plage som forstyrrer. En uekte kjærlighet som svikter. Det er dråper av tvil, mens regnet plasker hardt på våte bakker og tak.

 

Jeg er et menneske. En slurk av kaldt vann har renset sjelen og vekket meg opp fra en vond søvn. En komplisert måte å leve med. Jeg ser ned på klokken og løfter blikket mitt opp mot en håpløs verden. Jeg er ikke redd.

Annonsørinnhold
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er angst som kveler sårbare mennesker i mitt område og bosted. Det er ofte kaldt og kjedelig. Det er ofte vanlig å drikke urett, mens verden vokser i ondskap og livet går framover.

 

Hvorfor er jeg så ofte ensom?

 

Det er ikke mine tårer mot livet og politikk. Jeg gråter ikke når tanker river vekk den gode formen min, og når jeg får lyst til å hate og skrike. Det er noen som banker hardt på døren for å bli mottatt med respekt og kjærlighet. Det er vanskelig å finne lykken i livet. Jeg ser ned på klokken, og løfter blikket opp mot en håpløs verden.

 

Det var plutselig mørkt og kaldt inne i det lille soverommet. Det var ubehagelig og motbydelig. En torturerende situasjon uten omsorg. Klokken tikket veldig sakte og sikkert. Det var en liten gutt, som satt inne i et mørkt og kaldt soverom. Han frøs og bet seg på tennene da telefonen ringte, og gulvet begynte å riste. Så ubehagelig og motbydelig i minutt for minutt.

 

Det er ikke mine tårer mot urettferdigheten i livet. Det er menneskelig å tvile, men hjertet banker for sakte på innsiden og kroppen fryser av kulde og motløshet. Det er ikke noen som ser meg i min leilighet. Det er ikke noen som vet hva jeg gjør for noe. Jeg er ensom og deppa. Jeg er nervøs og sint.

 

En dråpe av kaldt vann om gangen, mens tanker river vekk den gode formen. Det er menneskelig å tvile, men sykdommen presser meg ned på sengen for å blø litt på innsiden, og lide urettferdig. Jeg er lei av å leve. Det er smerte å kjenne på igjen og igjen uten takk i minutt for minutt. 

 

Jeg orker ikke å gjenta meg selv i min svakhet. Jeg orker ikke å høre på mas og løgn. Jeg er kjedelig og deppa. Det er en frekkhet i ondskapen. Jeg vet hva jeg skriver om. Det er en ondskap, som smaker blod og søtt i munnen. Jeg venter og hører at klokken tikker videre veldig sakte.

 

Klokken tikker videre veldig sakte.

 

Klokken tikker.

 

I minutt for minutt.

 

Minutt for minutt.

 

Minutt for minutt. 

Les mitt forrige innlegg her: Det er ikke over. Les mitt innlegg om selvmord her: Selvmordsforsøk. Les mitt innlegg om håp her: Et spørsmål om håp.

 

 

 

 

Blogg, Samfunn, Spenning

Dråper av tårer

Ikke gråt på meg. Ikke gråt for meg. Jeg har kjent på smerten. Et gjennomtrengende rop fra tunnelen. Jeg har sett på meg selv som mislykket. Jeg har følt meg mislykket i en elendighet og foraktelse. Det var som å kaste seg ut av en tornado storm i full fart. Det var et kapittel eller to. Det var en grusomhet, som svelget opp både mennesker og kjærlighet i tragedier og storm. Det var ikke noe håp å gripe tak i. Jeg ropte men ingen hørte etter. Jeg skrek men uværet og stormen kvelte mitt skrik i et mareritt

 

Hva har jeg gjort mot opprørere, som har vært verre enn mennesker?  Hva skrev jeg på papiret, som forsvant i mørket? Livet var en baktanke i kulden og stormen. Jeg frøs og fikk ikke gråte.

Annonsørinnhold
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

De ropte på mitt navn, men fikk ikke svar. De laget bråk og ventet på meg, for å drepe meg. De ringte meg for å finne meg. Jeg var ydmyk. Jeg var utslitt og redd.

 

Et skjulested eller to i tåkete dager, som gav meg mye ro og litt glede. Jeg kjente på lidelser som skrev et tydelig ord i mitt steinhjerte:”Hat”. Det var blod på klærne mine. Det var redsler, som fikk meg til å fryse. Jeg var ikke et godt menneske i mine øyner. Jeg var som et villdyr i deres øyner. Mine fienders øyner.

 

Noen ringte meg for å true meg med kniv og våpen. Det blåste mye stormvind i Stavanger, og livet så mørkt og kjedelig. Jeg sprang til møtestedet og ble slått ned til bakken. Jeg fikk hjelp av utlendinger, som skremte dem vekk til nesten døden i et voldsomt brutalt og voldelig oppgjør.

 

Jeg sa at det var deres blod i mine hender. Det var skyldige blod i mine hender. Jeg kjente at dråper av tårer rant ned på ansiktet mitt. Det var ikke over med mitt liv. Noen fikk betale for deres galskap og forræderi i en stor misforståelse. 

 

Det var en sammensydd felle. Det var en grusomhet, som har flere ganger rammet på meg og mine venner i en forferdelig storm. Det var noe som fikk mitt hjerte til å banke fortere enn normalt. Mine fiender kom tilbake til et nytt vennskap. Jeg fikk også et møte med Gud og forlot et liv av helvete i min livshistorie. 

 

Ikke gråt for meg. Jeg lever idag. 

 

Jeg har følt meg mislykket i en elendighet og foraktelse, men jeg har kjent på en tåre dråpe eller to og angret på absolutt alt av min ondskap fra fortiden.

 

Det var dråper av tårer i Guds kjærlighet, som fikk meg til å tilgi og elske over ondskap og hat i en omvendelse.

 

Jeg valgte å tilgi.

 

Jeg valgte å elske.

 

Jeg fikk gode tårer.

 

dråper av rennende tårer

 

Dråper av tårer.

Les mitt forrige innlegg her: Gleden i livet. Les mitt innlegg om ekte tårer her: Ekte tårer. Les mitt innlegg “Du er viktig” her i linken: Du er viktig.

 

Blogg, Livsstil, Spenning

Ekte tårer

Det er trist. Et indre sår som er en smittsom plage. En sorg som river ned livsmotet. Det er kaldt ute, og hjertet banker og banker inn hvert hjerteslag for sinne, uro og misnøye. Det er vanskelig å falle til ro. Det gjør vondt å drikke vann, mens tanker gir meg tårer og trøst. Jeg har hørt noe, som jeg slett ikke vil høre. Jeg har kjent på lidelser, som har gitt meg kalde skuldrer. Jeg ønsker å dele min kjærlighet med noen. Jeg ønsker å si noe godt til en person som er glad i meg. Disse dager har gjort meg motløs i kroppen.

 

Har jeg gitt en tydelig beskjed? Det er ikke så viktig for meg. Jeg kjenner ofte en trang og lengsel etter å nynne, eller synge gode sanger som gir legedom i sjelen. 

Annonsørinnhold
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er vanskelig å bare nyte dager som jeg slett ikke har behag i. Det er onde dager, som jeg slett ikke har behag i. Jeg forstår hva dette er for noe i et stort og grått bilde. Jeg forstår hva ord er for noe, som kan beskrive mine følelser i dager som mangler sol og glede.

 

Det er mine ord som folk ikke vil høre på. Det er mine følelser, som folk ikke vil forstå. Det er mine lidelser, som folk nekter å kjenne på.

 

Jeg vet ikke hva de tenker om meg. 

Jeg vet ikke hvem de egentlig er. 

Jeg vet ikke om jeg er glad i dem. 

 

Det er trist.

 

Det er ikke så viktig for meg å leve slik. Det får meg til å tørke vekk tårer, som er ekte tårer. Jeg er ikke helt ferdig med meg selv. Jeg vet hvem jeg er i dager som mangler sol og glede. 

 

Jeg har sagt at de bør gi meg fred. 

Jeg har sagt at de er falske venner. 

Jeg vet ikke om jeg er glad i dem. 

 

Det er trist.

 

Jeg forstår hva ord er for noe, som beskriver mine følelser i dager som mangler sol og glede. Jeg snakker om dager, som gir meg ekte tårer.

 

Ekte tårer. 

 

Ekte tårer.

 

Ekte tårer. 

Les mer om hva som er meningen med livet her i linken: Hva er meningen med livet?

Les mitt forrige innlegg her i linken: Jeg er et menneske

Les mer om et svar på tungen del 1 her i linken: Et svar på tungen

 

 

Blogg, Spenning

Det er ikke mine tårer

Det er ikke alt som stemmer. Tårene er ikke mine tårer. Skyldige hender og blodflekker. De er ikke rettferdige. Det er store ord skrevet på tavlen. Det er tall og ord som peker på en saklig, og hemmelig hendelse. Politiet har banket opp plakater hardt på vegger, og vinduer i storbyen. Det er noen som gråter, men jeg er ikke nervøs eller redd. Et hjerte som roper på hjelp, og en tunge som blør godt i en stum munn.

 

Er jeg en fremmed i dine øyner? Tørk vekk dine tårer, og la meg kjenne på dine smerter. Det er ikke en kniv som kan stikke gjennom, og skjære ut et hjerte, som banker og banker ut hvert hjerteslag for hevn.

Annonsørinnhold
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er ikke mine tårer.

 

De har rømt og stormet av gårde. Det var en brutal omgang. Det var en merkelig historie. Det var en trist tragedie som endte med vold, brutalitet og mord.

 

Jeg så ikke til en av mine venner fra fortiden. Han var erklært død og begravet. Det var noe som gav mange mye frykt og angst. Jeg visste ikke noe ting om bakgrunnen for alt dette. Det er ikke alt som stemmer. Jeg er ikke redd eller nervøs.

 

En tragisk hendelse om misunnelse, hat, tortur og mord. Det var mange som var involvert i dette, og fikk følgende blåmerker og sår. De spyttet, herjet, slåss og stormet ut av Stavanger før politiet rakk å rykke inn med et mannskap.

 

Jeg tenker på dette og får nesten ikke sitte i ro. Jeg har sett mye tårer. Det er blod i morderens hender. De er borte, men de er ikke glemt. De skal få kjenne på mye hat i blodet hørte jeg. De er borte, men de er ikke glemt. De skal svi for dette, og betale for dette. Vi har mistet et par kompiser.

Vi skal finne de jævlene, hørte jeg.

Trist.

 

Hvem er jeg i dine øyner? Jeg ønsker jo ikke å skade deg. Jeg vil jo helst gråte med deg. Det er ikke et våpen som kan skade deg. Det er ikke en kniv som kan skjære ut ditt store hjerte, som blør godt på innsiden.

 

Jeg hører at du gråter.

 

Du gråter.

 

Det er ikke mine tårer.

 

Les mine tårer i denne linksiden:Mine tårer.

Les mitt forrige innlegg her: Jeg er ikke ferdig (blogg) Les mitt innlegg om mareritt her i linken: Mareritt. Les mitt innlegg om tilgivelse her: Tilgi din fiende.

 

Det er ikke mine tårer.

Blogg, Samfunn, Spenning

En kald kjærlighet

Er det noen som hører meg? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare. Det er vanskelig å skjule på en frykt, som er giftig og mørk. Panikk og forvirrelser hos opprørerne, som nekter å bøye seg for Guds lov. Noen springer fort, men havner i graven som er dyp nok. Det har vært en blodig konflikt mellom ondskap og rettferdighet. Det er rett og slett skrekk og gru i en ond verden.

 

En blind mann leder en annen blind person, men begge havner i graven. En kald kjærlighet har smittet hjertene med lovløshet og vold. Det er redsler som fanger mennesker i skygger. Det er ikke lett å tilgi, når ondskapen holder menneskeheten i Satans hånd.

Annonsørinnhold
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er et menneske, som ønsker å se gode dager. Jeg kjenner ofte en lang pil som stikker meg dypt i hjertet. Det er en redsel, og blodsmak i munnen som gjør meg nervøs. Mennesker er onde, og livet er dekket av formørkelse og ondskap.

 

Jeg så mange navn på gravsteiner. Jeg lurte på mange ting. Jeg kjente på sorgen i mitt eget hjerte. Det var tid for å gråte. Det var tid for å be om tilgivelse. Det var vanskelig å føle seg levende. Det var vanskelig å bare gå forbi, og glemme alt det vonde. Det var jeg som stod der helt alene og gråt.

 

Er det noen som hører meg? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare.

 

Jeg stod der helt alene, og så opp mot himmelen med tårer. 

 

Det er noen som roper, men ingen vil høre. Det er tårer av blod, men vinden blåser tårene vekk og tørker ansiktene med kulden. I 24 timer er det noen som skriver om mord, tap og elendighet. I 24 timer er det noen som sovner inn til døden og dødsriket. 

Dødslisten er lang, og noen har skrevet mitt navn på listen. 

 

Hører du meg? 

 

Pust og pust rolig. 

 

Hvordan går det med deg? 

 

Mitt hjerte. Mitt liv. Jeg er rasende. 

 

Dødslisten er lang, og mange navn blir forsiktig strøket ut av synligheten. Mine øyner har sett nok av ondskap. Jeg kjenner mitt eget hjerte, og ondskapen i hjertet. 

 

Jeg er rasende. 

 

Hvor er kjærligheten? Hvordan kan jeg beskrive en ekte kjærlighet, som tillater all ondskap i denne Satans verden?

 

Noen har lest min blogg. 

 

Hva?

 

Noen er rasende. (Med mye hat) 

 

Forklar med få ord. 

 

En kald kjærlighet. (Les mer om en ondskap i livet mitt her i linken: Det er ondskap i mitt liv 

Les også min historie om vold og galskap her i linken: Rett fra hjertet 

 

 

Blogg, Livsstil, Spenning

Jeg er ikke alene

Jeg er lei av å vente. Det svir på grensen til et sinne utbrudd veldig ofte. Det er latterlig og uaktuelt å oppleve noe sånt. Jeg kjeder meg i bakgrunn av spikrede løfter, som har gitt meg kalde skuldrer. Jeg vil se gode resultater. Jeg vil oppleve et gjennombrudd utenfor min komfortsone. Det er vanskelig å forholde seg til utfordringer, som smører meg med tålmodighet. Jeg liker rett og slett ikke å stille meg bak i køen, for å vente lenge og lenge på en stor drøm oppfyllelse. Det er dessverre slik.

 

Noen ganger er det ubehagelig og kjedelig. Noen ganger er det så frustrerende og vanskelig. Jeg kjenner på en motstand, som ikke gir meg mye fred. Jeg er rett og slett irritert og ukomfortabel.

Annonsørinnhold
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris
Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er ikke alene i dette.

 

Jeg vet at det er sånn slags utvikling trinn i en viktig fase av mitt liv. Det er også  prøvelser, som Gud gir. Han tillater mye motstand og motvind, for å bygge en bedre karakter i meg. Når man tenker på denne måten, så føles det litt mer komfortabelt  med en glede av å vente.

 

Det har vært mange som har ringt på døren min. Jeg har ikke latt noen få komme inn i livet mitt. Jeg hører enda at noen snakker og snakker om meg bak min rygg. Jeg kan ikke stole fullstendig på noen, og lukker døren for godt. Jeg vet godt hva kalde løfter er. De er falske og tomme ord.

 

Noen ganger er det ubehagelig og kjedelig. Det er smertelig, og det gir meg mindre kontroll på livet. Jeg kjenner ikke deg, men det er ofte så tørt og trist at til og med alkoholen vekker meg opp i trøst og glede. 

 

Jeg er ikke alene i dette. 

 

Jeg er stille, og lurer på forskjellige ting som gir meg hat og mye kulde uten fred. Det er ikke godt nok til å gi meg en god søvn hver dag. For noen snakker enda om meg, mens noen andre gråter og ler ondskapsfullt, men skriver ned detaljer. 

 

Jeg er ikke alene i dette.

 

Les mer om å ikke stå alene i linken :Ikke stå alene

 

Noen ganger er det så frustrerende og vanskelig. 

 

Jeg kjenner på en motstand. 

 

Jeg er ikke alene. 

Les mitt forrige innlegg her: Et godt forbilde. Les mitt innlegg om et fryst vennskap her : Vennskapet er fryst. Les mitt innlegg om et annerledes liv her: Et annerledes liv.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top