Kategori: Spenning

Hvor kommer tårene fra? Plaskende lyder på våte bakker av store regndråper. En herjende vindkraft, som ødelegger en omfavnelse i en dyp sorg. Det er som å kjenne på en motvind av en ubehagelig rytme, eller en ond melodisk styrke/kraft, som river ned livsmotet i en voldsom drivkraft av ondskap mot mennesker. Det er ikke enkelt å puste, for å leve i noen sekunder til. Et ondt kunstverk, som er dekket av mye blod. En fryktelig opplevelse i uværet gir en tung depresjon mot livet.

Jeg er ikke et menneske som nekter å lytte, eller observere på innsiden av livets helhet. Det er noe som forstyrrer et hjerte som banker hardt og tydelig. Det er et sårt hjerte som blør på grunn av plagsomme effekter fra utsiden. Jeg er lei meg, men noen ganger så er det et uønsket besøk av frykt og ondskap, som manifesterer et grusomt nærvær i et fryktelig uvær.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Jeg vet hvorfor mennesker hater så mye. Jeg kjenner mitt eget hjerte, som er et stort og levende hjerte. Jeg hater ondskap og forstyrrelser, men det er en ond lengsel etter å male på livets bilde med blodige farger og flekker. Jeg er dessverre en misforståelse for noe som helst formidlende/teori, som peker på falske forhåpninger, illustrasjoner og illusjon som er et sansebedrag og vanskelig å korrigere. Jeg ønsker jo å kjenne livets helhet på godt og vondt. I en virkelighet og i et kunstverk som dekker alle farger sammen i form av en stor helhet, som er interessant å studere.

Han går forsiktig ut til et fryktelig forstyrrende uvær. 

Hun går forsiktig ut til et stormende uvær. 

Det banker hardt og godt på døren, men ingen åpner. Det er en herjende vindkraft, som pisker opp uønskede og urovekkende bråk/støy på utsiden. Det er et hjerte som banker urolig og tydelig på innsiden. Det er mye smerter på innsiden. Det er ikke enkelt å puste rolig, for å leve i noen sekunder til. 

Hvor kommer tårene fra? 

Jeg har hørt det før. Det var ikke lett å hindre et gråtende øyeblikk. 

Min venn ville først og fremst skyte seg selv, også ville han bli nedkjørt av et hissig og rasende tog i full fart. 

Pause

Han har skjært seg selv til mye blods av barbarings høvler/blader. 

Livet er ikke rettferdig. 

Livet er komplisert. 

Jeg har hørt plaskende lyder på våte bakker av store regndråper. En herjende vindkraft, som ødelegger en omfavnelse i en dyp sorg. En torden i himmel skyene, og et forferdelig uvær som maler dagen grått og ondt. En sarkastisk latter og en ond lengsel etter å forbanne livet i en vond undertrykkelse av indre lidelser/tortur. 

Jeg er lei meg for mye av dette. Det er en manipulerende effekt av en smittsom ondskap, som er blitt utlyst som en stor trussel mot livet. Et hjerte som er et sårt hjerte blør av forstyrrelser og onde krefter, eller forbannelser fra utsiden.

Hvor kommer tårene dine fra?

Hvorfor gråter du?

Jeg er lei meg.

Det er grått og ondt

Grått og ondt.

Grått og ondt.

Grått og ondt. 

Les mitt forrige innlegg her: Forbildet. Les mitt innlegg om trussel mot livet her: Trussel mot livet. Les mine innlegg om minutt for minutt her: Minutt for minutt (del 2) Minutt for minutt.

Det er som å høre ditt eget speil av tykt glass knuses til mange glass biter/deler. Det er som å studere ditt eget liv på en stor skjerm. Det er få mennesker, som uheldigvis ikke skjønner hvor tornadoer med eksplosive svinger kommer fra. Det er en blødning, som er skjult fra omstendighetene/personer/samfunnet, omgivelsene, mennesker og sollyset. Det er en blødning i hjertet. Det er et sårt spor av et blodig mønster på innsiden av hjertets dybde. Jeg har hørt et stort og skjærende skrik, som har fått meg til å falle rolig ned med kroppen.

Hvem er det som gråter så mye når solen går ned? Jeg er ikke din fiende i dager, som lar skarpe og flammende piler av plager stikke i sjelen. For jeg vet at du har slett ikke behag i noen av de dagene. Jeg har sett mine rennende tårer. Jeg har kjent på en smerte fra innsiden. 

Det er som å høre på en forgiftet løgn, som har ruinert et kortvarig liv. Det er ikke en rettferdighet i dette livet, men det er en stor galskap, og galskapen får sårbare mennesker til å skrike mot Gud og forbanne hans sønns navn. 

Jeg er ikke redd for å blø, og min tunge er tørr og litt saltet på grunn av frykt og hat. Hvem skal jeg egentlig hate?  Det er en naturlig hverdagslig opplevelse å se kjente mennesker gå forbi meg uten å være litt oppmerksomme, men stormen kommer og kommer fortere uten å gå/blåse forbi, men inntreffer et åpent liv, med problematiske smerter, og frustrasjoner som får et ungt menneske til å stille et spørsmål om håp. 

Klokken tikker i minutt for minutt. 

Jeg så mange dråper av blod. Jeg så noe som fikk meg til å skrike høyt og tydelig av en forferdelig smerte. Mitt speil var uvasket, skittent og dekket av stygge blodflekker. Det var ikke et flott syn. Det var en urovekkende dag, som fikk meg til å tørke vekk mange synlige tårer i minutt for minutt. 

Hvor er det lille barnet, som sprang vekk fra sitt hjem og familien under et stygt uvær med torden og regn? Det lille barnet hadde et stygt og synlig merkelig sår i ansiktet. Det lille barnet skjulte seg inni en liten mørk tunnel, for å gråte og spytte ut blod i minutt for minutt. 

Det er ikke mine ord, som stikker ditt hjerte med nåler av sorg. Du vet at det er ofte kaldt og stille. Det er ingen som bryr seg om din ensomhet i mørket. Det er ingen som har sett dine blodige tårer. Det er kaldt og smertelig å puste inne i det kalde huset. Det er så motbydelig og så avskyelig i en vibrerende stillhet, som får mennesket til å grøsse og gråte. Du er så hjelpeløs. 

Og du er vakker. 

Du gråter høyt og tydelig i minutt for minutt. 

Det er ikke enkelt å forstå hvorfor det regner så fælt i uønskede tider. Det er ikke enkelt å telle opp tårer, som renner ut av øynene. Jeg er ikke sulten, men jeg kjenner mennesker som elsker å spise ondskap. Det er en forstyrrende ondskap/forbannelse, som blåser over hustakene, og blåser inn til enslige mennesker, som er dekket av synlige sår og merker. Jeg har lagt merke til at flere tar ut sine bibler fra hyller, for å studere. Jeg ser ned på klokka, og løfter blikket mitt opp mot en håpløs verden. 

Jeg kjenner at det gjør vondt å puste, og leve. Jeg vil jo puste og leve videre, men det går så sakte på en hemmelig og ondskapsfull metode, som gir meg frysninger. Det er noe som ikke helt stemmer i en periode, som er min ferie. Det er som å høre meg selv lide sakte og forsiktig uten ro. Jeg får lyst til å knuse mitt speil av tykt glass til mange glassbiter/deler. Jeg kjenner at det gjør vondt i magen. Jeg vil heller ikke snakke med noen. Smerten er så merkelig og synlig. Jeg har lagt merke til noe.

Jeg har lagt merke til at klokken tikker videre i minutt for minutt.

Jeg vrir meg selv av smerter fra innsiden. Mennesker plages av smerter, som får tårer til å renne ut fra øynene.

Det går så sakte og forsiktig på en hemmelig og ondskapsfull måte i minutt for minutt.

Ikke misforstå meg.

Jeg hører at klokken tikker sakte videre i minutt for minutt.

I minutt for minutt.

Minutt for minutt.

Minutt for minutt (del 2)

Les del 1 av “minutt for minutt” her: Minutt for minutt. Les mitt forrige innlegg her: Min inspirasjon (del 2) Les mitt innlegg om Helvete her: Helvete.

Det er mange detaljer i en ond plan. I sekunder før den viskes ut. I en tidspresset situasjon, som gir kalde frysninger i et ondt formørket nærvær. En tydelig stemme, som høres ut som min egen mild stemme. En skitten tavle, som viser skrapende negler skrifter og blodflekker. Det er nifst og mørkt. Det er et spørsmål om å overleve i livet. Det er tårer å telle.

Jeg er i live. Det er ikke enkelt å være meg selv. Det gjør vondt å vri på en ubehagelig følelse, som er smertelig smeltet med kulden. Noen ganger så vil jeg se meg selv gråte, men det er ikke mine tårer. Jeg har ikke skyldige hender, og noen ganger så ser det farlig og mørkt ut i livet. 

Hør på et rop fra tunnelen. Kjenn på ditt eget hjerte, som er et kjøtt hjerte på innsiden. Jeg vet ikke hvorfor det skal være så dramatisk i en vrang forestilling. Det er en ren ondskap, som er en stor trussel mot livet. Jeg hører noen gråter. Jeg tenker på en regnbue og frihet. Det finnes en ond og levende kunst, som er kunstig og ondskapsfull. 

Det er vanskelig å åpenbare uoppmerksomme detaljer, som er både tall og ord i en ond plan. I sekunder før den viskes ut. I en tidspresset situasjon, som gir en vond og trang magefølelse i et mørkt og nifst rom. Jeg er ikke redd for å dele mitt hjerte med mennesker som ikke liker meg. Jeg har ingen skyldige hender, men det er en glatt sti, og det er mange som går uforpliktende, uforsiktig og urolig inn på en ond sti, og inn til et mislykket liv, og inn til en tragedie, som ender med dødsfall og selvmord i en ond plan. 

Skriv det inn i mitt hjerte med en ild penn. Forklar meg hvor elendige og desperate vi mennesker egentlig er. Kjærligheten er kald og ond. Jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med. Kjærligheten er kald og ond. Jeg er ikke den samme som før. Jeg ville bare si noe viktig før alt går til helvete. Jeg ville bare si noe viktig før stormen kommer og dreper min venn i mitt bosted. 

Jeg er ikke redd. 

Jeg er ikke redd. 

Åpne dine øyner.

Det er ikke mine tårer. Jeg vil ikke legge meg flat og bli fornærmet på noe som helst ugudelig måte. Mitt hjerte banker videre med gode hjerteslag. Jeg kan jo fremdeles kjenne på tungen at hevnen smaker søtt og godt. Jeg tenker på en regnbue og makt. Jeg er sint på mennesker, som har brukt mye ondskap for deres vinning. De har drept noen av mine sterke venner og forhåndsskrevet en ond plan på en skitten tavle. 

Åpne ditt hjerte.

Jeg vil ikke på noe som helst måte såre noen. Jeg vet at det gjør vondt i kalde og motbydelige følelser. Hvem er jeg i dine øyner? Det er ikke et våpen som kan skade deg. Det er ikke en kniv som kan skjære ut ditt hjerte, som blør godt på innsiden.

De er onde mennesker, og fryktelige mennesker.

Jeg hører at du gråter. 

Du gråter. 

Det er ikke mine tårer.

Det er ikke mine tårer (del 2)

Les del 1 av “Det er ikke mine tårer” her: Det er ikke mine tårer. Les mitt forrige innlegg her: La mine ord være få. Les mitt innlegg om mitt vitnesbyrd her: Jeg skriver det ned.

Jeg har stanset, og ligger rolig på sengen.

Mitt hjerte banker videre.

Vekk meg opp.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Det var jo en begynnelse på noe, som skulle ende i tragedie. Jeg husker ikke hvem som hatet meg mer enn meg selv. Jeg ville ikke frykte for mye, men jeg så et kors, som var snudd med korstegnet ned på en sandbakke og blodig sand. Det var noen som så meg lide i regnværet. En prislapp på hodet, og en glatt tunge som skulle skjæres av. En side av livet som illustrerte et ubeskrivelig hat gjennom elendighet og brutalitet i en stor ondskap. Det var jo en ønskeliste, og mitt navn var først nedskrevet i sanden.

Hvis det var så vanskelig å spise opp maten, så skulle jeg heller gråte ferdig, og svelge ned hver blodig skam dråpe av spytt og blod. Det var som å svelge ned litt saft.

Jeg ville ikke frykte for mye. Det var kanskje ikke så lurt å gå ut på kveldstidene mot nettene. Det var kanskje en problematisk ide, som gav meg en usikkerhet mot meg selv i mine sårbare øyner. Jeg husker ikke hvor jeg dro for å sparke vekk en spikret skyldfølelse, som vekket opp urovekkende smerter fra innsiden.

Jeg så meg selv i speilet. Jeg la merke til en fornuftig hevnlyst, som kunne utnyttes for enhver pris i en god smak. Jeg var ofte tørr i munnen, og jeg foraktet mitt selvbilde i en stor misnøye for ondskapen, men solen skinte sterkt på meg, og tørket vekk mine rennende tårer.

Jeg så meg selv i speilet. Jeg festet mitt kalde blikk mot speilet, og studerte meg selv med et blodig hat. Det var så urovekkende og grått i mine sårbare øyner, som var dekket av sår og tårer. Det var noen som så meg lide i mange dager. Det var urettferdig å bli behandlet respektløs i en vond periode i en formørket tid. Jeg skrev ned en melding til mine venner i bofellesskapet og forsvant fra Stavanger i flere år. 

Jeg gikk og følte meg såret og urolig. Jeg ble plutselig liggende på sengen. Det var ingen som kunne vekke meg opp. Jeg lukket mine øyner, og kjente på en ond vindkraft i en svevende form over meg. Jeg følte meg enda hatet av mennesker, som jeg uheldigvis hadde snudd ryggen til. Det var som å plutselig studere et kors, som plutselig var snudd fra opp til ned med korstegnet ned på en sand dekket av blod. Jeg hatet Gud, og ville slett ikke tilgi. 

Jeg ville ikke tilgi. 

Det var noen som plutselig kom og banket hardt på døren min, men forsvant ute i mørket på kvelden. Jeg fikk lite søvn, men var nødt til å stille meg selv et par spørsmål. Jeg ville ikke tenke for mye på livet, som gav meg en kald dusj og en ond lengsel etter en ondskap, som var vond og frekk på en ubehagelig og illustrerende måte. Ondskapen var malt med mye blod. 

Mitt hjerte, som frøs i en kald kjærlighet.

Jeg spyttet, blødde og skrekk. Jeg ville rett og slett bare brenne i helvete. 

Var det noe å gi av meg selv til omsorgsfulle mennesker? Jeg gråt inni meg. Det var mye godt i meg, men jeg ville ikke manifestere det fram i lyset. Jeg så, og gikk på en glatt vei. Jeg var tenksom og nysgjerrig. Det var noen som så meg lide i regnværet. Det var stygt vær og kaldt ute. Jeg gikk i Stavanger og fikk plutselig et sterkt møte med en barndomsvenn i togstasjonen. Det var ikke mer å gjøre enn å snakke åpenhjertig til hverandre.

Jeg fikk en trygghet.

Jeg fikk møte Gud.

Jeg fikk et annerledes liv.

15 år kom fort forbi.

15 år etter:

Jeg går og føler meg plutselig svak og urolig. Det er liksom noe som ikke helt stemmer i en stor sammenheng. Jeg er deppa og motløs.

Jeg stanset, og er plutselig liggende på sengen.

Mitt hjerte banker videre. 

Vekk meg opp.

Vekk meg opp.

Jeg sa:

Vekk meg opp. Det er en smerte fra innsiden.

En smerte fra innsiden.

En smerte fra innsiden.

En smerte fra innsiden. 

Les mitt innlegg om mareritt her:Mareritt. Les mitt innlegg om “minutt for minutt” her: Minutt for minutt. Les mitt innlegg om selvmordsforsøk her: Selvmordsforsøk.

Ikke gråt på meg. Ikke gråt for meg. Jeg har kjent på smerten. Et gjennomtrengende rop fra tunnelen. Jeg har sett på meg selv som mislykket. Jeg har følt meg mislykket i en elendighet og foraktelse. Det var som å kaste seg ut av en tornado storm i full fart. Det var et kapittel eller to. Det var en grusomhet, som svelget opp både mennesker og kjærlighet i tragedier og storm. Det var ikke noe håp å gripe tak i. Jeg ropte men ingen hørte etter. Jeg skrek men uværet og stormen kvelte mitt skrik i et mareritt

Hva har jeg gjort mot opprørere, som har vært verre enn mennesker?  Hva skrev jeg på papiret, som forsvant i mørket? Livet var en baktanke i kulden og stormen. Jeg frøs og fikk ikke gråte.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

De ropte på mitt navn, men fikk ikke svar. De laget bråk og ventet på meg, for å drepe meg. De ringte meg for å finne meg. Jeg var ydmyk. Jeg var utslitt og redd.

Et skjulested eller to i tåkete dager, som gav meg mye ro og litt glede. Jeg kjente på lidelser som skrev et tydelig ord i mitt steinhjerte:”Hat”. Det var blod på klærne mine. Det var redsler, som fikk meg til å fryse. Jeg var ikke et godt menneske i mine øyner. Jeg var som et villdyr i deres øyner. Mine fienders øyner.

Noen ringte meg for å true meg med kniv og våpen. Det blåste mye stormvind i Stavanger, og livet så mørkt og kjedelig. Jeg sprang til møtestedet og ble slått ned til bakken. Jeg fikk hjelp av utlendinger, som skremte dem vekk til nesten døden i et voldsomt brutalt og voldelig oppgjør.

Jeg sa at det var deres blod i mine hender. Det var skyldige blod i mine hender. Jeg kjente at dråper av tårer rant ned på ansiktet mitt. Det var ikke over med mitt liv. Noen fikk betale for deres galskap og forræderi i en stor misforståelse. 

Det var en sammensydd felle. Det var en grusomhet, som har flere ganger rammet på meg og mine venner i en forferdelig storm. Det var noe som fikk mitt hjerte til å banke fortere enn normalt. Mine fiender kom tilbake til et nytt vennskap. Jeg fikk også et møte med Gud og forlot et liv av helvete i min livshistorie. 

Ikke gråt for meg. Jeg lever idag. 

Jeg har følt meg mislykket i en elendighet og foraktelse, men jeg har kjent på en tåre dråpe eller to og angret på absolutt alt av min ondskap fra fortiden.

Det var dråper av tårer i Guds kjærlighet, som fikk meg til å tilgi og elske over ondskap og hat i en omvendelse.

Jeg valgte å tilgi.

Jeg valgte å elske.

Jeg fikk gode tårer.

dråper av rennende tårer

Dråper av tårer.

Les mitt forrige innlegg her: Gleden i livet. Les mitt innlegg om ekte tårer her: Ekte tårer. Les mitt innlegg “Du er viktig” her i linken: Du er viktig.