Endelig er dagen min på plass i året. Nemlig min bursdag og min store dag. Jeg er nemlig født i løvens tegn, som også er et stjerne tegn. Det er jo selvfølgelig astrologien, som tradisjonelt har dokumentert denne artikkel delen fram i offentlige informasjons kilder. Jeg er så glad for å endelig oppdatere et nytt innhold av livet mitt i en overraskende seriøs måte. Det er ikke noe å grine av, og jeg er heller ikke så interessert i en stor engasjement med inngående trafikk, som bobler ut massevis av kommentarer. Det er jo min bursdag, men det er en helt vanlig dag.
Jeg har jo en plan for både dagen og for bloggen min i framtiden. Det er helg, og bursdags barnet skal ikke nøle, eller vente med å feire. Jeg er faktisk 34 år idag. Jeg er jo egentlig født tidlig på en fredag, men framtidens skyvekraft i takt og i posisjon med en motvind har, som jeg tror oppdatert en ny dag på samme dato. Da er det kanskje forskyvnings kraften, som har flyttet samme datoen fram til dagen etter (lørdag). Haha. Jeg tøyser bare. Ikke tro på det. Det er bare slik.
Men endelig er det min dag, og min tur til å feire helhjertelig. Jeg er så glad i alle, som leser bloggen min hver dag. Jeg er så takknemlig. Det kommer heller ikke som en stor overraskelse å se mestro06 (min blogg) havne på nummer 9 i topplisten. Jeg har fått en god rytme/flyt og framgang i blogg plasseringer.
Jeg er i en ærlig og frisk tilstand veldig takknemlig til alle mine lesere, og bloggvenner. Gjerne kommenter inn bursdags hilsener hvis dere vil. Jeg har ikke så mye mer å si enn å takke og hilse med en stor takknemlighet. Det er ikke store greier, for det er jo bare en bursdag. Så ta det med ro, og gjerne bare la være å kommentere hvis det er ønskelig.
Da vil jeg selvfølgelig med en stor frimodighet ønske alle sammen en god helg i min bursdag.
Jeg venter fortsatt på noe stort og gjennombrytende. Jeg har bursdag imorgen, og føler meg likevel litt mer forberedt enn en menneskelig forberedelse for godfølelse, mot spenning og gjennombrudd. 2024 er et overraskende år, som har gitt meg gode perioder med framgang og oppnåelige resultater på topplisten. Jeg fikk meg en god magefølelse. Det er liksom litt riktig å være komfortabel med seg selv på tross av en dårlig og mørk fortid, som også belyser opp en lysere tid i en framtid, som er min tid for litt storhet, framgang, lykke og bedre livskvalitet.
Jeg er stort sett glad i mine lesere og publikum, som heier på meg i både Instagram, Facebook og på bloggen min. Jeg er ikke nervøs eller redd for å være meg selv som en flink blogger i 2024. Det er min tur til å synliggjøre skriftlige utmerkelser og inspirasjoner. Jeg er glad for å få være med i et stort bloggsamfunn. Det er et privilegium og godkjent.
Jeg har et par ord å si med et åpent hjerte. Det er ikke mitt ønske å skille meg ut, som en problematisk blogger, som ikke forstår hva oppriktighet, troverdighet og åpenhjertig dreier seg om. Jeg kan skrive et fengende innlegg om spennende detaljer, dyp og rotfestende spennings tekst med et realistisk og betydelig innhold. Men det er fremdeles et godt hjerteslag for teksten/tekstene, som skal åpenbare et godt poeng og logikk for samfunnet i et sterkt innhold.
Jeg er et menneske som har lært å elske istedenfor å hate. Jeg har fullført bibelskolen i en folkehøgskole, som har tegnet en helt ny karakter i meg. Jeg har mottatt en stor og solid utrustning, som har gitt meg gode evner til å løse opp problemer for mennesker, og hjelpe mennesker rett og slett. Jeg har en stor og flott talekunst, og samtidig har jeg også fostret fram mine skriveferdigheter. Jeg har skrevet mye før, for å lære meg å vente, føle meg nedtråkket, føle meg uverdig, være tålmodig og ta en pause. 6 år etterpå er det plutselig helt annerledes. Jeg har liksom ikke gitt opp, men tatt imot mye kritikk og reist meg selv opp igjen for å stråle og blomstre i en tid, som endelig har blitt min storhetstid.
Jeg har bursdag imorgen.
Jeg vil bare puste litt og være litt mer avslappet. Det er jo enda min ferie, og jeg skal jo selvfølgelig på jobb igjen neste uke.
Men jeg venter fortsatt på noe stort. Jeg har jo bursdag imorgen, men jeg er likevel litt mer forberedt enn en vanlig forberedelse for menneskelig livsglede, som er en styrke for helsen og humøret. 2024 er et overraskende bra år i mine øyner. Jeg har ventet flere år på å oppleve en dramatisk snu operasjon i min side for skriftlig framgang. Jeg vet at det finnes en levende forklaring på hvorfor vi bør være forberedt på å ikke gi fullstendig opp. Jeg er takknemlig for gode tilbakemeldinger i både telefonen og i kommentarfeltene.
Jeg har bursdag imorgen.
Jeg er så motivert og glad. Det var liksom en liten rolig påminnelse om å være litt mer åpenhjertig i mitt nye blogginnlegg for idag. Det var som å kjenne på en liten varm dytt på skulderen min. Jeg har jo et par ord å dele. Jeg har bursdag imorgen, men jeg føler for å si litt mer om personlige ting, som er for eksempel om min dype lengsel for gjennombrudd, og større framgang i 2024. Jeg er ikke ferdig med å blogge (som faktisk mange har blitt). Jeg er liksom bare litt for nysgjerrig, og spent på hva som skjer videre med min gode blogg plassering på topplisten. Jeg er så glad for å være med å spre et hav av innholdsrike ideer til det norske publikumet over hele landet.
Jeg elsker dere som leser bloggen min daglig. Jeg elsker også dere, som nylig har snublet over bloggen min, og jeg elsker selvfølgelig alle som har fulgt med på bloggen min hele tiden.
Jeg ville bare spikre det inn.
Hva da?
Noe som folk gidder å høre på. Det er ikke mas og strev. Det er ikke politikk, og det er mer enn bursdagen min imorgen.
Det er et håp. Det er en ubeskrivelig følelse for livets sjakksystem, som ser ut som en ond sirkel. Jeg har kjent på mange smertelige hjerteslag. Jeg er ikke en fryktsom venn i en ukjent dal, som er omgitt av et tåkelag av svimmelhet, ondskap og fordømmelse. Det er noe som gnistrer og flammer opp en brennende vrede mot alt, som stemmer i en saklig hevn utnyttelse mot meg. Det finnes ulver, som knurrer og biter tennene godt sammen. Jeg er et menneske som tar vare på en langvarig livsglede. Jeg tar vare på en hemmelighet. Det er mine ord som er saltet med visdom. Det er deres blodige hat, som har gitt meg blodflekker og kalde skuldrer. De spytter på hverandre, og spytter på meg.
Et motbydelig blikk. Det kommer ikke som en overraskelse å se venner, (som er et folk i mine øyner) gå rett forbi meg i en kald og tøff motstand. De dytter meg rett til siden, og ser kaldt på alle som ønsker å vise fram vennlighet. En lærdom som koker av råtnelse. En førførende venn, som er fengslet og drept bak fengsel vegger…..
Jeg er ikke overrasket for tydelige hindringer, som er som hvite grensestreker i mange livsområder. Jeg er redd for å miste kontroll og blø for det. Hvorfor ikke blø for det gode mot en oppnåelse og større dømmekraft? Det finnes en falsk og umoden kjærlighet, som spruter ut gode dufter, men råtner sjelen og svikter en menneskelig favn i et troløst forhold. Det er altfor mange snublesteiner. Jeg får lyst til å skrike med tårer til himmelen.
Det gjør vondt å puste.
Det gjør vondt å leve.
Et nytt skjelvende skritt mot døden. Det er skremmende å legge seg ned på sengen for tidlig. Jeg orker snart ikke mer.
Det er noen som kjenner meg altfor godt.
Altfor godt.
Altfor godt.
Det er et håp. Det er en ubeskrivelig følelse for livets sjakksystem, som er ondt og forførende. Jeg er som et menneske i et tåkete liv, som skjuler min framtid. Jeg tar vare på en langvarig livsglede. Jeg tar vare på en hemmelighet. Det er vanskelig å motivere og oppmuntre mitt folk til å tenke slik. Det er mange glatte stier. Det er tydeligvis mange konfronterende uttalelser og budskap, som stikker hjertene dypt med onde nåler. Det er urettferdige oppdragelser i flere livsområder, som er blitt notert ned i en kartleggingsplan, og åpenbart fram som sammensydde feller. Det er et ondt sjakksystem som manipulerer fram forskjellige synlige skritt, som utføres i en blindhet.
Jeg vil ikke høre mer.
De er onde mennesker, eller fæle ulver, som hater hverandre og hater meg. De bråker, forstyrrer, refser og knurrer. De spytter på hverandre og spytter på meg.
Ikke gråt.
Jeg ligger på sengen, og husker enda ordene som kom ut av min avdødes venn i en kort tid han var i live:
“Redd for å dø”
“Redd for å blø”
Jeg begynner plutselig å le. En ond latter som får meg til å skjelve av elektrisk kraft i mitt soverom.
Hvor kommer tårene fra? Plaskende lyder på våte bakker av store regndråper. En herjende vindkraft, som ødelegger en omfavnelse i en dyp sorg. Det er som å kjenne på en motvind av en ubehagelig rytme, eller en ond melodisk styrke/kraft, som river ned livsmotet i en voldsom drivkraft av ondskap mot mennesker. Det er ikke enkelt å puste, for å leve i noen sekunder til. Et ondt kunstverk, som er dekket av mye blod. En fryktelig opplevelse i uværet gir en tung depresjon mot livet.
Jeg er ikke et menneske som nekter å lytte, eller observere på innsiden av livets helhet. Det er noe som forstyrrer et hjerte som banker hardt og tydelig. Det er et sårt hjerte som blør på grunn av plagsomme effekter fra utsiden. Jeg er lei meg, men noen ganger så er det et uønsket besøk av frykt og ondskap, som manifesterer et grusomt nærvær i et fryktelig uvær.
Jeg vet hvorfor mennesker hater så mye. Jeg kjenner mitt eget hjerte, som er et stort og levende hjerte. Jeg hater ondskap og forstyrrelser, men det er en ond lengsel etter å male på livets bilde med blodige farger og flekker. Jeg er dessverre en misforståelse for noe som helst formidlende/teori, som peker på falske forhåpninger, illustrasjoner og illusjon som er et sansebedrag og vanskelig å korrigere. Jeg ønsker jo å kjenne livets helhet på godt og vondt. I en virkelighet og i et kunstverk som dekker alle farger sammen i form av en stor helhet, som er interessant å studere.
Han går forsiktig ut til et fryktelig forstyrrende uvær.
Hun går forsiktig ut til et stormende uvær.
Det banker hardt og godt på døren, men ingen åpner. Det er en herjende vindkraft, som pisker opp uønskede og urovekkende bråk/støy på utsiden. Det er et hjerte som banker urolig og tydelig på innsiden. Det er mye smerter på innsiden. Det er ikke enkelt å puste rolig, for å leve i noen sekunder til.
Hvor kommer tårene fra?
Jeg har hørt det før. Det var ikke lett å hindre et gråtende øyeblikk.
Min venn ville først og fremst skytesegselv, også ville han bli nedkjørtavethissigograsendetogifullfart.
Pause
Han har skjært seg selv til myeblodsavbarbaringshøvler/blader.
Livet er ikke rettferdig.
Livet er komplisert.
Jeg har hørt plaskende lyder på våte bakker av store regndråper. En herjende vindkraft, som ødelegger en omfavnelse i en dyp sorg. En torden i himmel skyene, og et forferdelig uvær som maler dagen grått og ondt. En sarkastisk latter og en ond lengsel etter å forbanne livet i en vond undertrykkelse av indre lidelser/tortur.
Jeg er lei meg for mye av dette. Det er en manipulerende effekt av en smittsom ondskap, som er blitt utlyst som en stor trussel mot livet. Et hjerte som er et sårt hjerte blør av forstyrrelser og onde krefter, eller forbannelser fra utsiden.
Ord fra hjertet. Livets motgang gjennom slitsomme tunneler, og en forferdelig vannstorm, som kan falle brutalt over meg til druknelsen. Jeg tenker på tid, som er en tålmodig tankevekkende ide. Jeg er ofte plaget av en berørende ond atmosfærende kraft, som gjør meg betenkelig/tenksom og tvilsom. Jeg er en levende menneskelig kopi av et lutrende gull, som blir gullrenset og lutret i ild. Jeg har skrevet det før, om en berørende motstand i en mer detaljert form enn synlig vindkraft.
Jeg kjenner jo meg selv, som også er den gamle meg med indre smerter og ytre egenskaper, som er stygge, krenkende og voldelig. Jeg kjenner min ustabilitet og stolthet. Jeg bekrefter at det er en motstand mot en framtidig meg(idag), som enda sliter med å vokse opp til en større modenhet.
Det er ikke en misforståelse, men det er mange dårlige beskrivelser av eksemplariske og rutinerte mennesker, som bruker en del masker for å skjule sine ekte identiteter. Jeg er ikke en hvem som helst manipulerende figur i en synlighet, som ofte kastes ut i en grå skygge, eller feil lys. Vi kjenner jo rampelyset, eller kanskje er det også en misforståelse og en mistenksom livsstil, som ofte blir oppfattet som kriminelt og ikke kristent.
Jeg er urolig for meg selv og livet, når solen går ned. Det er liksom litt vanskelig å la seg bli motivert av hva som helst. Jeg har jo et ønskelig mål, men mitt hjerte banker ofte fortere enn normalt, fordi jeg er en pliktoppfyllende person, som elsker å heller gjøre det som er rett og som er til en stor fordel for meg.
Jeg kjenner meg selv på godt og vondt. Det er en personlig selvransakelse, som er ofte undervurdert i en urovekkende opplevelse, drøm eller plager. Jeg kjenner at det er en levende motstand, som er meg selv egentlig. Jeg ønsker å bruke en god tone, som kan bevisstgjøre en god forståelse for menneskelig utvikling gjennom motstand og frykt i gode og onde dager av livet. Jeg har et spørsmål, men jeg føler meg tidspresset og ensom i en venteperiode, som også er en lutrings periode av tester og prøvelser.
Jeg har åpnet mine øyner. Jeg ønsker bare å være meg selv. Vinden blåser mye på meg. Det er en motvind, men det finnes også en motstand. Jeg er ikke falsk, og kan dessverre ikke falle.
Men jeg har åpnet mine øyner. Jeg vet at det finnes en bedre meg med en levende forklaring.
Kjenner du meg?
Kjenner du meg?
Jeg ser solen skinne sterkt gjennom mitt vindu. Det er en lengsel etter en livsglede. Jeg er litt trøtt av å leve, men jeg tenker på en storhetstid. Det er mer enn en vanlig og fornuftig tanke. Jeg er på en måte hemmelig forberedt på framtiden. Det kan være litt oppmuntrende å tenke slik i en flytsone. Jeg er et mer levende og ekte menneske, som elsker å oppleve/leve i en bedre livskvalitet. Det er ikke en misforståelse, men jeg vil at folk eller mine fans skal beskrive meg som et forbilde med sanne og troverdige ord, som er vanskelig å glemme. Jeg er ikke en hvem som helst offentlig figur, som manifesterer sine egenskaper på en mer synlig og effektiv måte.
Jeg er litt urolig noen ganger. Det er jo menneskelig å være litt nedbrytende og stresset noen ganger. Jeg vil ikke si for mye, men det er komplisert å være så åpenhjertig på en komfortabel måte. Les bloggen min og kommenter.
Jeg lever idag, men jeg vet dessverre ikke hvordan det kommer til å gå med meg om 5-10 år. Jeg er mer enn det folk rundt meg beskriver meg. Jeg har et brennende godt selvbilde, og er stemplet som et ekte forbilde, og ikke falsk.
Det er som å høre ditt eget speil av tykt glass knuses til mange glass biter/deler. Det er som å studere ditt eget liv på en stor skjerm. Det er få mennesker, som uheldigvis ikke skjønner hvor tornadoer med eksplosive svinger kommer fra. Det er en blødning, som er skjult fra omstendighetene/personer/samfunnet, omgivelsene, mennesker og sollyset. Det er en blødning i hjertet. Det er et sårt spor av et blodig mønster på innsiden av hjertets dybde. Jeg har hørt et stort og skjærende skrik, som har fått meg til å falle rolig ned med kroppen.
Hvem er det som gråter så mye når solen går ned? Jeg er ikke din fiende i dager, som lar skarpe og flammende piler av plager stikke i sjelen. For jeg vet at du har slett ikke behag i noen av de dagene. Jeg har sett mine rennende tårer. Jeg har kjent på en smerte fra innsiden.
Det er som å høre på en forgiftet løgn, som har ruinert et kortvarig liv. Det er ikke en rettferdighet i dette livet, men det er en stor galskap, og galskapen får sårbare mennesker til å skrike mot Gud og forbanne hans sønns navn.
Jeg er ikke redd for å blø, og min tunge er tørr og litt saltet på grunn av frykt og hat. Hvem skal jeg egentlig hate? Det er en naturlig hverdagslig opplevelse å se kjente mennesker gå forbi meg uten å være litt oppmerksomme, men stormen kommer og kommer fortere uten å gå/blåse forbi, men inntreffer et åpent liv, med problematiske smerter, og frustrasjoner som får et ungt menneske til å stille et spørsmål om håp.
Klokken tikker i minutt for minutt.
Jeg så mange dråper av blod. Jeg så noe som fikk meg til å skrike høyt og tydelig av en forferdelig smerte. Mitt speil var uvasket, skittent og dekket av stygge blodflekker. Det var ikke et flott syn. Det var en urovekkende dag, som fikk meg til å tørke vekk mange synlige tårer i minutt for minutt.
Hvor er det lille barnet, som sprang vekk fra sitt hjem og familien under et stygt uvær med torden og regn? Det lille barnet hadde et stygt og synlig merkelig sår i ansiktet. Det lille barnet skjulte seg inni en liten mørk tunnel, for å gråte og spytte ut blod i minutt for minutt.
Det er ikke mine ord, som stikker ditt hjerte med nåler av sorg. Du vet at det er ofte kaldt og stille. Det er ingen som bryr seg om din ensomhet i mørket. Det er ingen som har sett dine blodige tårer. Det er kaldt og smertelig å puste inne i det kalde huset. Det er så motbydelig og så avskyelig i en vibrerende stillhet, som får mennesket til å grøsse og gråte. Du er så hjelpeløs.
Og du er vakker.
Du gråter høyt og tydelig i minutt for minutt.
Det er ikke enkelt å forstå hvorfor det regner så fælt i uønskede tider. Det er ikke enkelt å telle opp tårer, som renner ut av øynene. Jeg er ikke sulten, men jeg kjenner mennesker som elsker å spise ondskap. Det er en forstyrrende ondskap/forbannelse, som blåser over hustakene, og blåser inn til enslige mennesker, som er dekket av synlige sår og merker. Jeg har lagt merke til at flere tar ut sine bibler fra hyller, for å studere. Jeg ser ned på klokka, og løfter blikket mitt opp mot en håpløs verden.
Jeg kjenner at det gjør vondt å puste, og leve. Jeg vil jo puste og leve videre, men det går så sakte på en hemmelig og ondskapsfull metode, som gir meg frysninger. Det er noe som ikke helt stemmer i en periode, som er min ferie. Det er som å høre meg selv lide sakte og forsiktig uten ro. Jeg får lyst til å knuse mitt speil av tykt glass til mange glassbiter/deler. Jeg kjenner at det gjør vondt i magen. Jeg vil heller ikke snakke med noen. Smerten er så merkelig og synlig. Jeg har lagt merke til noe.
Jeg har lagt merke til at klokken tikker videre i minutt for minutt.
Jeg vrir meg selv av smerter fra innsiden. Mennesker plages av smerter, som får tårer til å renne ut fra øynene.
Det går så sakte og forsiktig på en hemmelig og ondskapsfull måte i minutt for minutt.
Ikke misforstå meg.
Jeg hører at klokken tikker sakte videre i minutt for minutt.
Det er en tid for alt. Det er mer enn å få seg nok søvn. Det er en sterk åpenbaring, som modner et følsomt hjerte til en større tro på livets framgang i en ren innvielse. Det er litt komplisert å forstå en helhet på noe, som er en relevant løsning uten å skrive det ned med en liten fordypning. Jeg er ikke helt åpen for et overfladisk retorikk verktøy uten en levende innsikt, som inneholder store og relevante ideer. Det er mange som ønsker å vise seg eksemplarisk fram for andre. Det høres ut som en god ide, men det er ikke alltid det stemmer på det sterkeste i resultater og umodenhet.
Jeg er egentlig en utdannet bibellærer. Jeg har gått en vei, og fullført et utdanningsprogram, som har gitt meg en solid utrustning. Jeg fant faktisk ut at det er en medvirkende løsning eller en ide å skrive ved siden av preiking og undervisning. Det går nesten hånd i hånd. Jeg har hjulpet mange mennesker som miljøarbeider, og fra plattformen som jeg har stått på som en god og fungerende taler og lærer. Det er viktig å forstå hva som kjennetegner en rollemodell, eller et stort forbilde, som åpenbarer gode attraktive sider og egenskaper. Det må være en stor lidenskapelig lyst eller en tørst etter å oppnå et stort og suksessfullt mål, som en inspirerende rolle figur. Det er enten en innskjerping av den lidenskapelige hobbyen i et tett skole program, eller så er det et synlig talent, som fostres fram i en god utvikling i barndommen ved øvelser og konserter i en god plan.
Jeg er sikker på at mange blir inspirert av bloggen min på en effektiv måte. Det er jo en troverdig måte å beskrive bloggen, som et hjelpemiddel eller en god kilde for kunnskap, innsikt og informasjon.
Mine skriveferdigheter er jo en grunnleggende del av min store utrustning som kvalifiserer en pastor. Jeg har skrevet ned mange gode ordspråk, som kjennetegner bibelske sannheter og lærdommer om visdom og Guds frykt. Jeg underviste bibelske åpenbaringer på møtesteder og på en rekke møteserier til både store og små forsamlinger i en tid tilbake i bibelskolen. Jeg var så besatt i å preike at jeg holdt meg pliktet og ansvarlig for husmøter, bønnemøter og evangelisering på store møter, gater og i menigheter. Jeg fikk en voldsom drivkraft til å formidle kunnskaprike ideer/budskap på en utmerkede og fantastisk måte. Jeg fant ut at det var helt mulig å bruke den samme drivkraften i skriftlig formidling på en behagelig og utmerkede måte.
Det var derfor jeg bestemte meg for å opprette Mestro bloggen uten å nøle. Det var mer enn et viktig valg. Det var en dyp lengsel i meg, som blomstret fram en ekte glede med litt tårer. Jeg ville oppdage mer av kunsten og kraften i skriving. Jeg ville med et brennende hjerte være med på bloggplattformen, for å dele og overføre min glede, inspirasjon og kraft til lyttere, og lesere som elsker bloggen min.
Jeg er ikke en hvem som helst blogger.
Bloggen min er unik, attraktiv og spesiell.
Umoden og redd har man lov til å være, før man starter i gang med skriving på alvor. Det må være en stor interesse på grunn av store inspirasjons kilder. Jeg har mange store forbilder, som jeg har fulgt med på gjennom livet. Jeg oppmuntrer dere til å ha meg som et forbilde, for å riste av menneske frykten, og komme i gang med skriving. Hvis dere allerede er bloggere, så er jo det også veldig bra, men alltid bevar tørsten og studer andre sine blogg sider. Bli inspirert og inspirer videre til mennesker som trenger deres inspirasjoner.
Jeg gleder meg stort i mitt hjerte av å gi mye glede og styrke til lesere fra bloggen min. Jeg kommer alltid til å jobbe effektiv og personlig i en langsiktig plan med mestro bloggen min. Jeg vet også at noen av dere kommer til å bli forfattere en dag. Slik at jeg gjør jo relativt en god jobb ved å så og plante i god jord hos dere. Veksten og utviklingen kommer av seg selv i en moden tid. Husk å skvette mye vann på jorden og såkornet deres ved å motta oppmuntringer og bestandig la seg inspirere av store inspirasjonskilder. Da får jo dere en god vekst til å bli store og fargerike blomstere eller planter.
La oss i både gode og onde dager bli inspirert, for å deretter inspirere videre.
Ild og svovel. Det brenner forferdelig mye på en fortærende måte. Tusenvis av gjennomtrengende skrik, som får jorden til å riste av en forferdelig bølge vibrasjon. Et hat mot livet, og en ufredelig motstand i dager og netter. Jeg er våken, og kjenner en dyp frykt for en brennende vrede, som er så ødeleggende mot ugudelighetens makt. En ildfast åpenbaring, og en stadfestet tidslinje, som går mot slutten av historien.
Hvem er jeg som fremdeles kjenner på en indre strid og konflikt i opprør mot det guddommelige? Jeg er ikke så provoserende i mine taler og gjerninger. Noen har gjort meg mye vondt og slått meg ned på sandbakken, for å demonstrere en stor skuffelse og falskhet i den menneskelig naturen. Jeg er ikke hvem som helst av kjøtt og blod.
Mitt hjerte er et kjøtt hjerte. Jeg er et levende menneske. Det brenner så mye under mine føtter. Jeg kan høre at noen skriker av smertelig tortur. Det er en levende galskap, som dekker menneskeheten med en blodig skittenhet, som er farlig og smittsom i demoniske krefter. Mitt liv er et dyrebart liv, som ofte granskes mot nederlag og elendighet. Jeg kan høre meg selv tale fra et levende og gråtende hjerte. Det er ikke konfronterende. Det er ikke provoserende. Jeg kjenner åndelige krefter, og vet med et brennende hjerte hvor mine lidelser kommer fra.
Hør på et gjennomtrengende skrik, som får kroppen til å skjelve av en ren og guddommelig frykt.
Min venn har tatt sitt eget liv og gått bort. Min forrige huseier døde av en langvarig sykdom i dødsleiet, og fløy videre ned til dødsriket etter døden. Det er en brennende sannhet, som er skjult bak vind og regn i ondes forførende krefter på en vanvittig forstyrrende måte. Jeg kjenner at det gjør dypt vondt på innsiden. Jeg vet hvorfor klokken tikker sakte, men framover mot framtiden. Jeg er sikker på at mennesker leiter etter et tydelig svar på noe som har vekket opp urovekkende minner og sorg i deres hjerter. Jeg vet hvor dine lidelser kommer fra. Det brenner brutalt og forferdelig på jordens nedre deler, og mennesker bruker dette kjente ordtaket som et våpen i en hevn situasjon: “Brenn i helvete. Brenn i helvete”.
Jeg har sett Helvete.
Det er sant og levende. Jeg kom ned, og var ut av kroppen min. Jeg sklei inn til en mørk og svart avgrunn i en kort åndelig reise. Det var i en hemmelig guddommelig åpenbaring. Jeg hørte et skjærende gjennomtrengende skrik av en ung kvinnelig sjel. Det var en brutal omgang på innsiden av formørkelsen i dødsriket. Demoner slo, skrapte og rev menneske sjeler i fille biter. Jeg ble også slått og plaget av hevnlyste demoner i en svart avgrunn. Guds mektig kraft løftet meg opp fra tortur bordet og kastet meg rundt omkring i avgrunnen for å mykne mitt hjerte og tenne opp en guddommelig tro på innsiden. Jeg ble løftet opp og ble brakt i en rask åndelig reise tilbake til min menneskelig bevissthet, og stod plutselig opp fra sengen, men kunne tydeligvis se demoner i spøkelige skikkelser fly fra og forbi hverandre flere ganger. Jeg så det skje gjennom gulvet med åndelige øyner.
Jeg har sett Helvete flere ganger.
Det brenner forferdelig mye på en fortærende måte. Et stort skrik, som får hjertet til å blø på innsiden. Jeg er ikke den samme person som før. Et hat mot livet og et utakknemlig hjerte, som blør av lidelser. Jeg har det vondt inni meg. Det er en berørende sannhet, som brenner vekk tvilsomme tanker med en voldsom ildflammende og fortærende elementer av helvete. Jeg er ikke ensom, og jeg klarer ikke å forlate Gud. Jeg har prøvd flere ganger.
Jeg er urolig for mennesker som lever upassende og ulykkelig i en blindhet. Jeg kjenner at det gjør dypt vondt på innsiden. Det er en smertelig renselse, å gradvis oppleve ved å tro på en overveldende sannhet, som er både levende og brennende. Det er noe som konfronterer mennesker, som er bare opptatt av dagens innhold.
Det er mange detaljer i en ond plan. I sekunder før den viskes ut. I en tidspresset situasjon, som gir kalde frysninger i et ondt formørket nærvær. En tydelig stemme, som høres ut som min egen mild stemme. En skitten tavle, som viser skrapende negler skrifter og blodflekker. Det er nifst og mørkt. Det er et spørsmål om å overleve i livet. Det er tårer å telle.
Jeg er i live. Det er ikke enkelt å være meg selv. Det gjør vondt å vri på en ubehagelig følelse, som er smertelig smeltet med kulden. Noen ganger så vil jeg se meg selv gråte, men det er ikke mine tårer. Jeg har ikke skyldige hender, og noen ganger så ser det farlig og mørkt ut i livet.
Hør på et rop fra tunnelen. Kjenn på ditt eget hjerte, som er et kjøtt hjerte på innsiden. Jeg vet ikke hvorfor det skal være så dramatisk i en vrang forestilling. Det er en ren ondskap, som er en stor trussel mot livet. Jeg hører noen gråter. Jeg tenker på en regnbue og frihet. Det finnes en ond og levende kunst, som er kunstig og ondskapsfull.
Det er vanskelig å åpenbare uoppmerksomme detaljer, som er både tall og ord i en ond plan. I sekunder før den viskes ut. I en tidspresset situasjon, som gir en vond og trang magefølelse i et mørkt og nifst rom. Jeg er ikke redd for å dele mitt hjerte med mennesker som ikke liker meg. Jeg har ingen skyldige hender, men det er en glatt sti, og det er mange som går uforpliktende, uforsiktig og urolig inn på en ond sti, og inn til et mislykket liv, og inn til en tragedie, som ender med dødsfall og selvmord i en ond plan.
Skriv det inn i mitt hjerte med en ild penn. Forklar meg hvor elendige og desperate vi mennesker egentlig er. Kjærligheten er kald og ond. Jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med. Kjærligheten er kald og ond. Jeg er ikke den samme som før. Jeg ville bare si noe viktig før alt går til helvete. Jeg ville bare si noe viktig før stormen kommer og dreper min venn i mitt bosted.
Jeg er ikke redd.
Jeg er ikke redd.
Åpne dine øyner.
Det er ikke mine tårer. Jeg vil ikke legge meg flat og bli fornærmet på noe som helst ugudelig måte. Mitt hjerte banker videre med gode hjerteslag. Jeg kan jo fremdeles kjenne på tungen at hevnen smaker søtt og godt. Jeg tenker på en regnbue og makt. Jeg er sint på mennesker, som har brukt mye ondskap for deres vinning. De har drept noen av mine sterke venner og forhåndsskrevet en ond plan på en skitten tavle.
Åpne ditt hjerte.
Jeg vil ikke på noe som helst måte såre noen. Jeg vet at det gjør vondt i kalde og motbydelige følelser. Hvem er jeg i dine øyner? Det er ikke et våpen som kan skade deg. Det er ikke en kniv som kan skjære ut ditt hjerte, som blør godt på innsiden.
En dag å leve i. En komplisert makt som er ondskap kan ikke ødelegge mennesker, som kjenner Gud og hans nåde. Jeg ser inn i et stort bilde, som er en ufullstendig og manipulerende hypnose av blindhet og tårer. Frykten har bundet mennesker med psykiske lidelser og makt. Kjærligheten smaker søtt, men den er falsk og råtner hjertet med en forførende ond lyst, som også er tomhet og jag etter vind. Et utsvevende liv uten håp og indre fred. Jeg lever for å overleve i dette livet, som er kortvarig.
Ord har makt. Tungen er ond, og kan lett tenne skogen opp i brann. Jeg vokter mitt eget hjerte fra svik og stolthet. Jeg ber deg om å ikke tale ut for mange ord, men la dine ord være få og saltet med velsignelse og visdom.
Jeg er nervøs og får ikke alltid sove godt. Jeg tenker på et stort bilde av ondskap, som er innrammet som et kunstverk bak gull rammer med blodige flekker. Jeg vil brenne ned det store forførende bildet, som illustrerer en ond formørket verden. En komplisert makt som er trampet ned av en Guddommelig kraft i en rettferdig maktfordeling.
En råtten kunst.
Et liv å gripe tak i.
Hva mer har jeg å si? Det er en ustoppelig spredning av falskhet i forskjellige ordspråk og lærdommer. Det er et opprørsk makt forsøk mot bibelen og kristen tro på en guddommelig rettferdighet. Det er en stor krig i luftrommet mellom engler og demoner. Det er kontrollerende konflikter og kriger på jordkloden, som skaper urovekkende problemer, store og tydelige overskrifter, og vekker oppsikt med et blodig hat i krig for en rettferdig politisk ordning, eller en urettferdig politisk ordning.
Ikke døm mennesker på feil måte.
Rens ditt hjerte, og ikke la solen gå ned når du er vred og ulykkelig.
Jeg vil brenne opp et råttent kunstverk. Jeg har mottatt mange slag, og har ofte sett mine tårer renne ned på kinnet og ansiktet. Jeg har prøvd å drepe meg selv, men jeg har mislykket. Noen har prøvd å drepe meg, men de har mislykket. Jeg har et spørsmål om håp.
Et spørsmål om håp.
Et spørsmål om håp.
Så hør etter.
Jeg sier at jeg har en dag til å leve i. En komplisert makt i en ond innflytelse i en stor trussel mot mitt liv og mine venners liv på jorden. Jeg har mistet for mange venner i døden. Jeg er lei av å leve med sorg. Jeg er lei av bli behandlet urettferdig. Jeg er urolig og lei av å leve med en ufred mot undertrykkelser av ondskap i en ond og ustabil regjering og verden.
La alt brennes opp.
La mine ord være få.
La alt brennes opp.
Det er ikke over.
Jeg er nervøs og får ikke alltid sove godt. Jeg tenker på gode dager. Det er så mye, som skjer i livet mitt. Det er litt skremmende å leve. Det er vanskelig å være meg selv noen ganger. Det er skremmende å leve videre på denne måten.
Har jeg mer å si?
Jeg er nervøs.
Jeg har ikke mer å si.
La mine ord være få.
La mine ord være få.
La mine ord være få.
Les mitt forrige innlegg her: Våken. Les mitt innlegg om mine indre smerter her: En smerte fra innsiden. Les mitt innlegg om å overleve her: Jeg lever.
