Å være meg selv (blogg)

Det er fred i huset. En tanke og en annen tanke om livets innhold. Jeg vet ikke helt hvordan dagen min blir i min sykelig tilstand og i min dårlig form. Det er en merkelig følelse av svimmelhet og motløshet. Det er litt vanskelig å holde motet opp, mens jeg prøver å gripe tak i en vanlig puste evne. Jeg tenker på mange ting, som kan være til stor hjelp for meg. Jeg tenker på kjærlighet og en balanse i livet.

 

Det er mange tankevekkende ideer, som faktisk gir meg en større sommerglede i gode følelser. Det er jo kjipt å sitte hjemme og være syk i ensomhet. Jeg mener jo at det finnes tydeligvis en kraft i stillheten. Det er ikke en misforståelse av noe uklart. Det er en medvirkende meditasjon i en god åndelig kontakt med gode krefter.

Jeg er ikke ferdig med å åpne meg selv for en større forståelse av dype lærdommer, spor, og røtter i det gode livet. Det er mer som skjer utenfor vår synlig dimensjon av den fysiske verden. Det fins jo en levende åndelig verden, som mange slett ikke vil tro på. Det er så mye som skjer utenfor min bevissthet og forstand. Det er onde makt flytende krefter, som sprer hat, urettferdighet og ondskap over hele den globale jordkloden. Det er samtidig gode krefter fra Gud og hans engler, som sprer ekte kjærlighet, glede, tro og rettferdighet over hele verden.

 

Det skal ikke komme som en overraskelse at over 20% av hele menneskeheten er blinde for denne sannheten. Vi vet dessverre ikke mer enn det som skjer her og nå mellom himmel og jord. Jeg har sett engler og demoner. Jeg har sett  paradis i himmelen. Jeg har sett helvete i jordens nedre deler og i avgrunnen. Jeg har møtt Jesus og sett Guds mektig gjennomtrengende herlighet av kraft og utstråling. Jeg hører Guds stemme hver dag, og er i en god himmelsk atmosfære, som er Guds nærvær.

 

Jeg vet ikke helt hvorfor det er så viktig for meg å skrive om dette idag, mens jeg er syk.

 

Det er en merkelig følelse av svimmelhet og motløshet. Det er jo litt vanskelig å holde motet oppe, mens jeg prøver å puste normalt og forsiktig. Jeg er litt lei av å leve. Det kan være et nedbrytende tegn, eller en misforståelse i kalde følelser og i sykdommen. Ønsk meg en god bedring, og hold helsen og motet oppe i onde og kalde dager av livet.

 

Jeg skriver det ned og føler meg dårlig installert for motgang, utfordringer og uværet i livets innhold. Jeg vet ikke helt hvordan det går med deg/dere. Det er tydeligvis mye å lære i en komfortabel innvielse, for åndelig kontakt med gode krefter fra himmelen. Det er ikke løgn, men en daglig hverdags vane. Det er helt sant, ekte og godt. Jeg trenger godhet og trøst. Jeg tenker på mange ting som gir ild i mitt hjerte.

 

Jeg er ikke ferdig med å lære. Jeg kommer aldri til å bli helt ferdig med å lære. En dag å skrive om. En lysere og bevisst forståelse på en hemmelighet, som er skjult i en stor blindhet for mange mennesker på jorden. Det er ikke enkelt for meg å være så konkret og tydelig på dette, som kan skape uro og fornærmelser hos mange. Jeg skal gjøre mitt beste, som er en del av den gode leksen min ved å skrive litt mer om min åndelig livsstil og oppdragelse.

 

Jeg ønsker jo å være meg selv i bloggen min. Jeg er et åpenhjertig menneske, som elsker å dele sanne livshistorier. Det er jo litt kjipt å være syk i ensomheten idag. Jeg er lei meg for det.

 

Ønsk meg en god bedring.

 

Jeg er meg selv i bloggen.

 

Å være meg selv (blogg)

 

Å være meg selv (blogg)

 

Å være meg selv (blogg) 

Les mitt forrige innlegg her: Minutt for minutt. Les mine innlegg om å være levende her: Levende (del 2) Levende. Les mitt innlegg om inspirasjon her: Min inspirasjon.

 

Minutt for minutt

Det er latterlig og ondt. En sarkastisk latter og blodige dråper av hat. Jeg er ikke redd. Minutt for minutt og såret sprer seg utover kroppen på kvelden og natten. Det er rivende tanker, og det er en ondskap, som smaker blod og søtt i munnen. Jeg venter og hører at klokken tikker videre. En plage som forstyrrer. En uekte kjærlighet som svikter. Det er dråper av tvil, mens regnet plasker hardt på våte bakker og tak.

 

Jeg er et menneske. En slurk av kaldt vann har renset sjelen og vekket meg opp fra en vond søvn. En komplisert måte å leve med. Jeg ser ned på klokken og løfter blikket mitt opp mot en håpløs verden. Jeg er ikke redd.

Det er angst som kveler sårbare mennesker i mitt område og bosted. Det er ofte kaldt og kjedelig. Det er ofte vanlig å drikke urett, mens verden vokser i ondskap og livet går framover.

 

Hvorfor er jeg så ofte ensom?

 

Det er ikke mine tårer mot livet og politikk. Jeg gråter ikke når tanker river vekk den gode formen min, og når jeg får lyst til å hate og skrike. Det er noen som banker hardt på døren for å bli mottatt med respekt og kjærlighet. Det er vanskelig å finne lykken i livet. Jeg ser ned på klokken, og løfter blikket opp mot en håpløs verden.

 

Det var plutselig mørkt og kaldt inne i det lille soverommet. Det var ubehagelig og motbydelig. En torturerende situasjon uten omsorg. Klokken tikket veldig sakte og sikkert. Det var en liten gutt, som satt inne i et mørkt og kaldt soverom. Han frøs og bet seg på tennene da telefonen ringte, og gulvet begynte å riste. Så ubehagelig og motbydelig i minutt for minutt.

 

Det er ikke mine tårer mot urettferdigheten i livet. Det er menneskelig å tvile, men hjertet banker for sakte på innsiden og kroppen fryser av kulde og motløshet. Det er ikke noen som ser meg i min leilighet. Det er ikke noen som vet hva jeg gjør for noe. Jeg er ensom og deppa. Jeg er nervøs og sint.

 

En dråpe av kaldt vann om gangen, mens tanker river vekk den gode formen. Det er menneskelig å tvile, men sykdommen presser meg ned på sengen for å blø litt på innsiden, og lide urettferdig. Jeg er lei av å leve. Det er smerte å kjenne på igjen og igjen uten takk i minutt for minutt. 

 

Jeg orker ikke å gjenta meg selv i min svakhet. Jeg orker ikke å høre på mas og løgn. Jeg er kjedelig og deppa. Det er en frekkhet i ondskapen. Jeg vet hva jeg skriver om. Det er en ondskap, som smaker blod og søtt i munnen. Jeg venter og hører at klokken tikker videre veldig sakte.

 

Klokken tikker videre veldig sakte.

 

Klokken tikker.

 

I minutt for minutt.

 

Minutt for minutt.

 

Minutt for minutt. 

Les mitt forrige innlegg her: Det er ikke over. Les mitt innlegg om selvmord her: Selvmordsforsøk. Les mitt innlegg om håp her: Et spørsmål om håp.

 

 

 

 

Det er ikke over

Det er ikke slutten på alt. En langvarig smerte. En åpen dør. Jeg puster rolig og ser forsiktig rundt meg for å dempe nervøsiteten. Det er ikke en misforståelse, men jeg trenger hjelp, og jeg ser grått på mye som inneholder en falskhet og orden. Det er ikke noen som kan stoppe mine skritt. Det er ikke noen som kjenner meg bedre enn meg selv. Jeg vil leve med en kraftig åpenbaring. Jeg vil se en oversiktlig plan i en reise gjennom alle kapitler fram til døds dagen.

 

De talte store og vakre ord i en stor løgn. De løy til meg rett opp til ansiktet. Jeg sa at mine dager var lånte dager, som kom og forsvant i fortiden. Jeg har ikke tid til å bedra meg selv. Livet er kort og vanskelig.

Hør på mine ord og lytt til ditt eget hjerte. Jeg har fått nok av frustrasjoner. Det er ikke slik som jeg tror når virkeligheten gir meg svar i dager, som jeg ikke har behag i. Jeg er en unik person, og er  motivert for å leve i et meningsfylt liv. Det er ikke alle som kjenner meg mer enn nødvendig. Jeg har ikke mistet kontrollen, men det regner ofte over meg og mine bekymringer, som er tung og nødvendige å bære. Jeg kjenner ikke deg og dine lidelser, men hør på mine ord og lytt til ditt eget hjerte.

 

Jeg tenker på framtid og håp. Det er en åpen dør. Det er vanskelig å innrømme feil. Jeg trenger hjelp og vil ikke legge meg flat og gråte. Det er noen som gråter av en langvarig smerte. Jeg vet at det er vanskelig å godta livet slik som det er. Man skal jo med tårer og svette være helt ærlig med seg selv. Det er ikke slutten på alt, men det kommer en ny start med utfordringer og muligheter. 

 

Jeg satt på sofaen hjemme etter jobb en dag. Det var en merkelig følelse som senket meg plutselig ned til å nesten spy på gulvet. Jeg reiste meg opp og så mot TVen uten stopp i flere timer. Jeg var helt stille og så på den svarte tv skjermen i flere timer. Det var merkelig, men verdt å gjøre i en ydmyk tilstand. Jeg stod opp fra sofaen og følte meg plutselig mer levende enn før. Jeg drakk litt vann og følte meg enda mer levende. Det var som å kjenne på en god tålmodighets kraft, og vente på en storhetstid. 

 

Det er ikke over. Jeg puster rolig og ser forsiktig rundt meg for å dempe nervøsiteten. Jeg sa til meg selv at det er ikke en misforståelse, men jeg trenger hjelp og jeg ser en åpen dør foran meg med åpne øyner. Jeg husker hvordan det var å leve lykkelig en gang. Jeg husker at jeg skrev ned mange detaljer i mitt hjerte. Det var mange detaljer å skrive ned i hjertet.

 

Det er ikke enkelt å bare godta livet slik som det er. Jeg har gjort mye feil og er nødt til å innrømme mine feil før jeg kan fortsette. Det er mange hindringer i veien for meg og deg. Det er ikke vi som er problemet, men det handler om å kjenne en visdom i skjulte sannheter, som gir svar på tungen, og svar for livet i gode dager.

 

Jeg sier til deg om en ting.

 

Jeg vil si noe til deg.

 

Det er ikke over.

 

Vær så snill og lev videre i livet.

 

Det er ikke over.

 

Det er ikke over. 

Les mitt forrige innlegg her: Jeg skriver det ned. Les mitt innlegg om et urettferdig liv her: Livet er ikke rettferdig. Les mitt innlegg om politikk her: Et hjerte for politikk.

 

Jeg skriver det ned

Jeg kom ut i live fra en grusom fortid. Jeg stod opp en dag fra en vond og fryktelig drøm. Det var en sang om kjærlighet. Det var en melodi som stakk mitt hjerte med nåler av sorg. Jeg hørte meg selv rope. Jeg hørte meg selv gråte. Det var en svevende mørk tåke av en ond kraft som blåste forbi meg. Jeg begynte å klatre, og klatret opp på en grå stige mot sollyset. Det var dråper av blod som falt ned fra en formørkelse, og traff meg på ansiktet. Det var tårer som rant ut av mine øyner og ned på kinnet.

 

Jeg stod opp fra søvnen. Solen skinte sterkt på meg. En varm følelse for livet og en sterk tro på framtiden. Jeg sa til meg selv at jeg kan bli våt når regnet faller ned fra skylaget, men ingen kan drukne meg eller ødelegge meg i storm og uvær.

Jeg kom ut i live fra den grusomme fortiden. Jeg hadde ikke tro på et lykkelig liv. Det var et spørsmål eller to. Jeg følte meg ruinert og mislykket. Jeg gråt og begynte å klatre opp i livet. Det var noen som så meg i skygger og i sollyset. Det var noen som hjalp meg gjennom tåkete dager av skam, frykt og elendighet.

 

Jeg så meg selv i speilet. Jeg så tårer renne ned på ansiktet. Det var ikke dette som gav meg lyst til å leve en gang til. Det var en tomhet, og en lengsel for døden. I leiligheten var det Kniver, saks, og en pistol. Jeg hadde mange tanker og en motløs ånd. Jeg ville rive ut mitt eget hjerte. Jeg ville blø, lide og forsvinne for godt i en stillhet av foraktelse. 

 

Jeg stod opp en dag fra søvnen. Solen skinte sterkt på meg. En latter for gleden, og en takknemlighet for gode dager i livet. Jeg sa til meg selv at jeg kan bli slått ned av stormen og store vindkrefter, men ingen kan stoppe mitt hjerte fra å banke videre. 

 

Jeg klatrer opp i livet. Jeg holder godt fast på en lang stige som gir meg gode fotgrep/fotfestelse og balanse. Jeg hører en sang eller to om kjærlighet og håp. Det er en melodi som gir meg mye salvelse. Det er ikke en bortkastet tid. Jeg lever med en dyp lengsel og et brennende håp. Det er noen som har lagt merke til det. Det er noen som har sett meg i sollyset. Det er noen som leiter etter det mitt hjerte brenner for. Det er noen som går med meg gjennom gode og onde dager. 

 

Jeg vil ikke skuffe noen eller meg selv. Jeg hater ikke noen eller meg selv lenger. Jeg har lagt ned noe viktig i mitt hjerte. Det er dette jeg vil skrive om. Det er kaldt noen ganger, men jeg har lært å kjenne kulden. Det regner noen ganger, men jeg har lært å være tålmodig og bruke paraply i regnet. Det stormer noen ganger i livet, men jeg har lært å holde fast på en tro og en guddommelig kjærlighet gjennom hele stormen.

 

Jeg vil ikke skuffe noen eller meg selv.

 

Jeg har lagt ned noe viktig i hjertet.

 

Det er dette som jeg vil skrive om.

 

Jeg skriver det ned.

 

Jeg skriver det ned. 

Les mitt forrige innlegg her: Jeg tar en pause fra blogg. Les mitt innlegg om forræderi her: Jeg la på røret. Les mitt innlegg om ensomhet her: Jeg har et spørsmål.

 

Jeg tar en pause fra blogg

Jeg kommer med en dårlig nyhet. Jeg har fått en streng beskjed fra Facebook om å ikke bruke grupper, eller dele noe som helst innhold i hva som helst grupper i Facebook.

Facebook har dermed stengt meg ut av Facebook i en periode på 7 dager. Begrunnelsen er rapporteringer av problem fra mange administratorer om mistanke av spam og uønsket innhold i mine innlegg eller blogg innlegg.

Jeg beklager dette dypt fra mitt hjerte. Og ber dere om å være tålmodig, og heller lese andre blogger. Dette kom som et stort sjokk til meg, og nå forstår jeg at det foreligger en strenghet i Facebook sine regler i regelverket.

Jeg kan ikke dele noe som helst blogginnlegg fra bloggen, og blir dermed nødt til å ta en 1-2 ukers periode pause fra blogging.

Takk for trafikk, støtte og gode tilbakemeldinger. Jeg går min vei videre i livet med arbeid, bønn og innvielse/åndelig livsstil. Jeg er ikke lenger i topplisten om noen dager og er forsvunnet i en god periode hvertfall.

Hvis det hender at jeg slutter å blogge så gjør det ikke noe. Jeg har fått mye godt i dette blogg samfunnet. Jeg er allerede litt lei av blogging, og er også på utkikk etter en ny jobb.

 

Takk for meg og takk for alt.

Takk til dere❤️

Vi ses kanskje snart igjen.

Hilsen Mestro06/Kofi Nyarko.

Et svar på tungen (del 3)

Det er ikke noe nytt. Det er gode minner, men kalde følelser. Jeg har sovnet og følt meg flyte på et overfladisk bølge hav, eller hvelving i en god rytme flyt. Jeg stod opp og spiste meg mett, men hadde ikke noe mer å si. Jeg tenkte annerledes og ignorerte vonde minner som gav meg mye skam og uro. Det er bedre å være seg selv i en ydmyk form og finne mange venner, enn å leke seg storkar og til og med miste din rett til livsopphold. Det er mye som ser bra ut i et flott bilde, men forførelsen kommer når du velger å tro på løgnen, som gir deg en helt annen smakebit av stor skuffelse og elendighet på innsiden, og i innholdet.

 

Sexen utenfor ekteskapet har en stor nytelse, men det er en kortvarig glede som gir til slutt mye sorg, skuffelse og tomhet. Det er kjekt å tale store ord, men vokt deg selv fra glatte stier og mørke perioder med mye torden og trengsel, for du blir testet for dine ord.

Det går an å se veldig bra ut på det ytre, men på innsiden så føler man seg ofte stygg, verre og død. Det er bedre å lære seg å si sannheter, enn å lyve hele tiden og bli dømt. Jeg har oppdaget mye glede i livet, men det er bare kortvarig og tomhet. Jeg har studert visdom i et ordspråk som skinner i de helliges forskrifter. Jeg fant ut at blindheten er en skammelig forbannelse, som gir utrygghet, håpløshet og elendighet på veien til dødsriket. Jeg vil med en dyp kjærlig lengsel oppmuntre de blinde til å åpne deres øyner, og oppdage Gud som også gir visdom til å forstå at det er mye som skjer mellom himmel og jord.

 

Jeg har sovnet og følt meg levende i Guds Ånd og kraft. Jeg har fått svar på mye i skriftene. Jeg kjenner Satan og hans demonisk riket av formørkelse, hat, urettferdighet, forfølgelse, forførelse, ulydighet og forbannelse i en stor ondskap. Jeg har til og med prøvd å forlate Gud, og frelsen flere ganger med mye hat og sinne, men Guds kjærlighet lar aldri noen eller noe rive hans folk og barn ut av hans mektig hånd.

 

Det er trist å se og høre om all urettferdighet, som har en dominerende makt over hele jordkloden. Noen er født med rosa klær og skje i munnen, mens andre er født i et fattig sted og farlig sted hvor det er vanskelig å finne mat og vann. Livet er et tomt og urettferdig liv uten Gud. Jeg sier det bestandig at det er tomhet og jag etter vind. Det skjer ikke noe nytt under den brennende solen, og mennesker dør og forsvinner fra jordens overflate, mens en ny generasjon av befolkning fødes inn til verden og på jorden. Det er kjedelig og urettferdig. 

 

Jeg vet at det gjør vondt å leve, men forstå hvor underfullt det er å få leve et liv med massevis av overraskelser og velsignelser. Vi er egentlig skapt som vakre mennesker i Guds bilde. Livet er en stor gave og et mirakel. Det er en gave fra himmelen til menneskene på jorden. Jeg har et ord til mine sårbare og deprimerte venner: *Dere er skapt underfulle og annerledes enn alle dyr på jorden, for dyr har også en levende ånd i seg. Dere er ikke skapt som dyr, men dere var skapt som flotte mennesker mirakelvis i Guds bilde med gode egenskaper, fantastiske gaver og autoritet. Ikke gråt. *

 

Det er så enkelt å velge hat, men å tilgi gir kraft og kjærlighet. 

 

Er det ikke noe annet å gi enn kjærlighet til din neste? 

 

Det er mye jeg kan gi, som er et svar på tungen.

(Les del 2 og del 1 av “Et svar på tungen” her: Et svar på tungen (del 2)Et svar på tungen.)

 

Et svar på tungen del 3. 

Les mitt forrige innlegg her: Jeg har et spørsmål. Les mitt innlegg om å bevare hjertet: Ta vare på ditt hjerte.

 

Jeg har et spørsmål

Tenk på framtiden. Tenk på alle som savner meg. Tenk på livet. Det er ikke slik som jeg tror. Jeg orker ikke å høre på mas og løgn. Jeg går og puster, for å holde meg mest mulig oppe i humøret uten å se bak meg og min fortid. For den har gitt meg vonde følelser. Jeg er dessverre ikke overrasket. Det er kanskje et spørsmål om håp. Det er kanskje en misforståelse. Det er kanskje mye som ligger skjult foran meg. Jeg blir nesten rasende.

Om jeg skulle ha vært død, så hadde livet vært lite troverdig og mislykket. Jeg fikk en ny mulighet etter stormen og kaoset, som skapte store overskrifter og splittelser i Storbyen. Jeg har sett på meg selv i speilet og følt meg mislykket. Jeg har fått nåde av Gud og mennesker til å fortsette å elske istedenfor å hate. Det var som å komme tilbake til livet fra døden. Det var som å bli kjent med et nytt menneske, som fremdeles er meg.

Jeg sa at jeg var både urolig og sint på grunn av en stillhet, som gav meg frykt og onde drømmer. Jeg tok vare på mitt hjerte, men kunne ikke lenger ta vare på mine få venner, som forsvant og døde. Jeg skrev ned mine urolige tanker av sorg. Det var ingen som kunne hindre meg til å gjøre det. Jeg tok vare på et vitnesbyrd som er levende og ekte, men det er mye mer.

 

Hvorfor skal jeg tenke på alle som savner meg? Jeg tenker jo på livet, men det er ikke slik som jeg tror. Jeg vet egentlig ikke hva som kommer til å skje om noen dager eller flere år foran meg. Jeg må ta det med ro og puste rolig inn og ut, for jeg nekter fremdeles å se bak meg og min fortid. Jeg er nesten lei av å vente og leve. Det er kanskje noe som plager meg. Det er kanskje et spørsmål om håp. Det er kanskje en misforståelse. Jeg er rasende.

 

Jeg vet at det er noen som følger etter meg. Jeg vet at det er mye ondt, som skjer bak min rygg. Det er mer enn en tvilsom stillhet, som får meg til å stille et par spørsmål. Jeg blir faktisk nervøs og rasende. Jeg er flink til å lytte, og jeg hører noe merkelig og konfronterende hver dag, men skriver det ned dypt i mitt hjerte.

 

Jeg sa til meg selv: *Tenk på framtiden. Tenk på alle som savner meg, og tenk på livet.* Men det er ikke slik som jeg tror. Jeg er ikke overrasket. Jeg leiter fremdeles etter et svar. Det er mange ting som gir meg fred, men jeg er ikke ferdig med å leve. Det er ikke så naturlig, og enkel å håndtere dette på en komfortabel og komplisert måten. Jeg har en fortid som består av både Satan og hans onde tjenere, som er mine fiender og venner.

De er enda på jorden. 

 

Men hva venter jeg på?

 

Hva venter jeg på i stillheten?

 

Jeg har et spørsmål.

 

Jeg har et spørsmål.

(Les mitt innlegg om et spørsmål om håp her: Et spørsmål om håp.)

 

Jeg har et spørsmål.

Les mitt forrige innlegg: 17. Mai hilsen. Les mitt innlegg om ekte tårer her: Ekte tårer. Les mitt innlegg om mer enn få ord her: Mer enn få ord.

 

17. Mai hilsen

Vi er endelig her i denne store grunnlovs dagen. En god kjærlig 17. Mai hilsen til alle mine lesere. Jeg er både glad og takknemlig for å være med å spre en stor 17.mai glede til norske mennesker og nordmenn, som lever som frie mennesker på norsk jord. Jeg føler meg privilegert til å være en del av dette store blogg universet, som har gitt meg en modenhet i min personlighet og skriving. Jeg er så glad i dette landet, som har en norsk historie med en god politikk og norske verdier som vi (nordmenn) tar vare på i alle dager av året.

Vi elsker Norge med brennende hjerter. Vi vokter landet og skyver unna ytre utfordringer og indre utfordringer. Vi er et land av integritet og selvstyre på et flott grunnlag av Grunnloven, stor ære og kjærlighet. Vi har gode norske verdier og kristne verdier, som er en prioritert rekkefølge i tråd med andre viktige saker i en norsk politisk makt. 

Vi er et demokratisk land, som øker (vokser) i massevis av gode kunnskaper, og vi styrker en oppgraderende sikkerhet i samfunnets/landets (norsk) teknologi sikkerhet system, og en sikkerhet i forsvaret med en god struktur plan og strategier. Vi er nøytrale og strenge mot offensive krefter, og vi er mektige og modne nordmenn . Vi kjenner vår historie, som har gitt oss både smerter og glede, men mer kjærlighet og en god stolthet av ære og glede.

 

Jeg er så glad for å være med å heie på dere, og heie på oss videre i framtiden. Jeg er stolt av å være norsk og har dermed ingen radikale tanker eller ideer om å forlate landet. Jeg tror på en proklamerende seier i 17.mai med feiring,dans, alkohol og musikk. Jeg skriver en stor kjærlig hilsen til alle, som følger med på bloggen min og leser min blogg daglig. Jeg er veldig takknemlig for støtte og trafikk. Jeg er rett og slett slett veldig glad i dere.

Jeg ønsker jo selvfølgelig å nå ut til et mye større publikum. Så vær så snill å (like, dele, kommentere og spre mine blogginnlegger til hele landet)

 

Jeg setter veldig stor pris på et flott samarbeid mellom oss. Det blir jo mye bedre å oppleve det slik at bloggen min får en god promotering og framgang i topplisten, mens jeg sørger for et nytt innhold daglig uten nøl og tvil.

 

Vi elsker Norge med brennende hjerter. ❤️❤️❤️❤️🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻

 

Ha en fantastisk 17.mai dag med en stor norsk feiring. Gratulerer med dagen. ❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻

Les mitt forrige innlegg her: En lysere framtid. Les mitt innlegg om bloggen: Blogg. Les mitt innlegg om mot og styrke i blogging: Jeg er ikke ferdig (blogg).

 

En lysere framtid

Tanker om framtiden. Jeg er seriøs med livet mitt. Det er med en stor glede å få dele noen viktige tanker, om veiledning og hjelp til å oppleve et bedre liv i en lysere framtid. Det skal jo være kjekt å se mulighetene foran meg med åpne øyner. Jeg husker noen detaljer, og noterer ned gode alternativer som kan styrke opp humøret mitt. Jeg er både glad og spent på hvordan jeg kommer til å lykkes på hvilken som helst plattform.

 

Det er ikke umulig å strekke seg ut. Da mener jeg å motivere fram et steg om gangen mot en oppfyllelse av visjonen i drømmelivet. Det er kraft i proklamerende ord og gode oppmuntringer. Det er ikke umulig å gå over bruen til et nytt landsted (et nytt kapittel) eller et nytt livsområde.

Jeg er sikker på at dine store drømmer er like viktige som å bedømme gode forslag eller alternativer for et lykkelig og seirende liv. Det er jo en dyp mening i dette grunnlaget, som gir deg en tanke bit på hvem du egentlig er i lys av suksess og popularitet.

Det er viktig å føle seg fri til å plukke ut ideer som ikke svikter, men gir deg en god veiledning mot gode jobber for tryggheten i en fantastisk tid av livet. Det er jo selvfølgelig vanskelig og skremmende i første omgang, men det er prosesser som gir deg og meg en god trening før jobben kommer med resultater. Det handler om å omfavne en levende inspirasjon, som manifesterer en berørende kraft til å strekke seg ut etter et mål med gode strategier.

 

Jeg har venner som har gitt opp håpet og livet. Det er et uhell i livet i mine øyner. De nekter å gå på skole, og nekter å jobbe. De gidder heller ikke å være åpenhjertige og snakke sant om det. Det er en misforståelse og en blindvei, som er forførende og farlig. Det er så trist og skremmende å få høre om noe sånt. Det har gitt meg en stor lyst til å skrive og hjelpe. 

 

Jeg har gode tanker om framtiden. Jeg er seriøs med livet mitt. Det er så enkelt å være ærlig og få det ut på en komfortabel måte. Jeg tenker på en god helse og en livskvalitet som gir meg mye glede. Jeg tenker på gode dager, som får meg til å slappe av i en kjedelig dag. 

Noen ganger så føles det ut som om jeg leser en åpen bok med lister av jobber og muligheter. Det er ikke så vanskelig å være litt for opptatt med akkurat det. Det er jo kjekt å drømme litt stort noen ganger. 

 

Jeg vet at noen har det veldig bra, mens andre sliter med å stå på egne bein. Det er tøft der ute. Det er vanskelig og urettferdig der ute i virkeligheten. Det er ikke til å spøke med.

 

Jeg vil bare gjøre min del av oppgaven ved å brenne inn en motivasjon. Jeg elsker inspirasjon. Gjør litt innsats innimellom og kjenn på ditt eget hjerte. Les også mitt innlegg om å komme seg ut av komfortsonen her: Hjelp meg ut av komfortsonen.

 

Det koster bare litt svette og blod før du og meg kommer oss til det beste livet. Det er ikke umulig.

 

Det er ikke umulig.

 

En lysere framtid. 

Les mitt forrige innlegg her: Ord for livet og gleden. Les mitt innlegg om ondskap i mitt liv: Det er ondskap i mitt liv. Les mitt innlegg om en dyp lengsel: En dyp lengsel.

 

 

 

 

Ord for livet og gleden

Er jeg plutselig redd for å spør for mye? Det kan være litt nedbrytende i korte perioder av gode forhold til livet. Aldri vær redd for å spør for mye. Det er enkelt forklart. Jeg tror ikke at det er alltid detaljerte opplysninger, informasjoner eller bilder, som illustrerer alt som konstruerer et meningsfylt liv. Jeg er rett og slett flau av å lene meg inntil utilstrekkelige mennesker, som elsker å tenke kortsiktig, og stoler på sine ustabile ferdigheter. Det er ikke alt som stemmer i bare bokstaver og tall.

 

Tar jeg feil? Noen vil rett og slett slå meg ned på grunn av uenigheter og misunnelse. De tåler ikke å høre om noe som gir dem utfordringer i oppmuntrende ord. Jeg er ikke redd for å blø litt for sannheter, som ofte blir tolket som dårskap hos de fleste. De vil rett og slett spytte på meg og mine ord for misnøye og misunnelse. De liker ikke å høre om sannheter, som kan sette dem fri. 

Jeg sier det klart og tydelig at jeg har lært å bruke ord og uttrykk i rette formidlinger med en god forstand og samvittighet. Jeg forklarer dette uten å kjenne på en motstand og tvil. Det gjør vondt å omvende seg fra galt til rett sinnelag. Det er krefter som forstyrrer, og krefter som forfører. Jeg kjenner både gode krefter og onde krefter.

Det er alltid en eller annen form for hindringer, eller motstand i et uvær, som ofte blir oppdaget i en stor storm, som plutselig rammer over mange, som blir testet for sine gode og utfyllende gjerninger og ord. Det kalles for perioder med lutring og renselse i gode prosesser for bedre utrustning og karakter.

 

Jeg så på meg selv i speilet. Det var mye som jeg lurte på. Det så ut som om det var bedre for meg å bare forstå hva tålmodigheten egentlig er, og bare vente. Jeg fikk vondt av tvilsomme tanker. Jeg så mye godt i meg selv i speilet. Jeg så en ny meg i en moden form og karakter. Jeg så mine flotte utstrålte øyner og mitt skjegg. Det var dette jeg ville se.

 

Er jeg plutselig redd for å spør for mye, eller miste kontroll? Hvor er de trofaste folket, som kan gi meg et syn og en god fotfestelse i tryggheten av det korte livet? Jeg lurer på mange ting, men det er bedre å spør for mye enn for lite. Jeg er alltid tørst etter et påfyll av gode kilder. Det er slik det skal være for å skape en god trivsel i en balansert livsstil, som gir en stor livsglede.

 

Det er kanskje litt for mye fokus på meg selv, men jeg skriver like mye til dere i en fornuftig lærdom, selv om jeg bruker mye “jeg” form i en sterk tekst. Gjerne kommenter inn i kommentarfeltet dersom det er noe dere lurer på.

 

Jeg sier det klart og tydelig at blodsmaken kommer, når jeg opplever framgang i hektiske dager. Jeg har fått beskjed om å ikke gi opp. Med andre ord: jeg elsker mine venner og lesere som støtter meg og mitt arbeid for framtiden.

 

Jeg er glad i dere.

 

Les mitt innlegg om et urettferdig liv her: Livet er ikke rettferdig.

 

Ord for livet og gleden. 

Les mitt forrige innlegg her:Kjærligheten som sviktet. Les mitt innlegg om politikk: Et farlig terningkast  og  Et hjerte for politikk. Les mer om min kjærlighet her: Hjerte for hjertet.

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top