Kjærligheten som sviktet

Ikke kyss meg. Jeg har kjent på smerten. Ikke hat meg for mye. Jeg kjenner hennes lidelser. Hun spyttet vekk gleden, som var min glede i gode og onde dager. Hun gav meg motløse tanker og rev seg vekk fra min omfavnelse/mine favnende armer. Hun gråt og fikk meg til å lyve mot meg selv og mot andre rundt oss. Det var ikke mange dråper igjen av kjærligheten. Jeg var ikke bare et menneske, men en trygghet og et skjulested i hennes liv. Hun sang fra hjertet, men hennes øyner observerte mer enn nok i ondskap med smerte og sår.

 

Jeg sa vær ikke redd og lytt på mine ord. Jeg hadde mye å gi, men var kald i sjelen og i hjertet. Jeg var ikke alltid helt meg selv. Det var kanskje min egen feil da jeg lot henne snike seg inn i mitt liv i frykt og i kulden. Det var kanskje min egen feil da jeg lot henne gi meg mange kyss, som gav meg plager og uro på innsiden.

Jeg kjente ikke henne dypt nok, men var ofte redd for å miste henne i Stavanger. Det var dråper av tårer, som fikk meg til å stille henne noe få spørsmål. Hun var ikke alltid seg selv, men elsket meg virkelig i en stor forelskelse.

Det var trist og kortvarig. Det var feil og mislykket. Det var en kjærlighet som gav meg mer sorg enn forventet. Det var mer enn vennskapet. Det var en dyp kjærlighet, som sviktet meg i en uheldig storm. Jeg sa at hun sviktet meg i Stavanger. 

 

Hun kunne bare springe og gråte, mens regnet plasket hardt på henne i et forferdelig uvær med torden og bråk. Jeg så henne springe ut til bakgården/hagen og ut av huset til min venn. Jeg kjente plutselig en stygg og smertelig pil, som stakk meg inn i mitt hjerte helt gjennom. Jeg stod der i en nesten bevisstløs tilstand. Jeg kjente på en ekkel blodsmak i munnen, og lot være å springe etter kjæresten min, som uheldigvis ble eksen min. 

 

Jeg er lei meg for det som skjedde. Jeg tenker enda på henne uten å tvile på forholdet. Det er kanskje et sterkere bånd idag med hennes kjærlighet i mitt hjerte enn før. Jeg orker ikke å gråte for dette. Jeg savner henne i mitt liv. Jeg kan enda kjenne hennes myke og følsomme lepper. Hun var så sjarmerende og vakker at til og med duften av hennes parfyme trøster meg i en kjærlig omfavnelse. Jeg kan enda lukte og kjenne hennes gode, varme og sterke vanilje parfyme, med kanskje litt jordbær smak og en sterk kjærlig duft av god lukt og renhet. 

 

Det er over. Hun er ikke her for meg. Det er over, og jeg er ikke der for henne. Hun forlot meg uheldigvis. Kjærligheten smaker enda litt søt idag i en god tanke. Jeg husker fremdeles hva som virkelig skjedde. Jeg lærte faktisk noe.

 

Det er over.

 

Jeg tenker liksom litt slik om henne:*Aldri kom tilbake. Ikke kyss meg. Ikke hat meg. Jeg kjenner enda på dine lidelser. Du spyttet vekk gleden min, som var også din glede. Du forlot meg i en kjærlighet, som sviktet*.

 

Det er over.

 

Kjærligheten sviktet meg.

 

Kjærligheten, som sviktet meg. 

Les mitt innlegg om kjærlighet her: Kjærlighet. Les mitt innlegg om”hjerte for hjertet” (kjærlighet) her: Hjerte for hjertet. Les mitt forrige innlegg her: Et hjerte for politikk. Les mitt innlegg “Dråper av tårer” her i linken: Dråper av tårer.

 

 

Et hjerte for politikk

Jeg har sett for meg en ny verden. En ny regjering med balanse og struktur. En nypusset verden med større frihet, kjærlighet og rettferdighet. Det er kanskje en stor drøm for de fleste. Det er kanskje en lengsel, som får politikere til å tale høyt og tydelig, slik at inspirasjonen berører/forandrer kunnskapsrike ideer, og retorikk kraften med en stor påvirkningskraft. Vi kjenner en politikk som er både positiv og negativ, rett og galt, godt og ondt, varm og kald. Vi er sultne, men vi er utilstrekkelige og stolte. Vi er dekket av ondskap og lever med en kald kjærlighet, som fryser nasjonen (som er et stort hjerte) i snøen.

 

Jeg lurer på forskjellige saklige ting i et frustrerende politisk system. Jeg er både nervøs og redd for et totalt kollaps i Norge. Det er mange stolte ulvere, som ønsker krig og nederlag på grunn av hevn og makt.

Det var en gang en frihet, som gav oss en storhetstid og velsignelser i trygghet, sikkerhet og kjærlighet. Vi var frie og ut av Nasistenes makt og undertrykkelse. Vi har tatt forgjeves vare på den friheten, som Gud gav oss. Det har skjedd mye på flere tiår, som har forandret dette landet til å bli formørket, urettferdig, utilstrekkelig og kald i kjærlighet.

 

Jeg ønsker å lytte, skrive og hjelpe. Vi trenger hverandre som en nasjon, og som et stort brennende hjerte, som er Norge i brann av ekte kjærlighet. Jeg ser for meg en ny verden, som er dominert av en rettferdig regjering i balanse og struktur. En trivelig og ferskere verden med større frihet, rettferdighet og kjærlighet. En systematisk og rettferdig fordeling av lover i rett og orden. 

 

Det er kanskje en stor drøm for de fleste. Det er kanskje en lengsel, som får politikere til å tale høyt og tydelig. Vi trenger hverandre i en større politikk, som er en god politikk. Det er splittelser, dårlig rotasjons system og rot i det norske samfunnet for politikk. Vi mangler alltid den lille ekstra for å kunne strekke oss en ekstra mil videre på en god retning. Det er mye kaos og ulydighet, det er misnøye og tvil. Jeg vil ikke blande meg så mye inn i dette, men vi er utakknemlige og kalde i kjærlighet. Det går jo bra her og der, men vi er enda utilstrekkelige og mangler nesten Gud, for å kunne blomstre og lykkes med storhet og rettferdighet, som gir gode og nyttige resultater i mirakler. 

 

Det var en som sa til meg: *La Norge brenne i helvete* flere ganger. Jeg var såret og korrigerte: *Det hadde vært bedre å oppleve Norge som et stort hjerte (oss) i brann av Guds kjærlighet. * Vi er nesten et land i ruiner. Vi hater hverandre og hater Gud. 

 

Det er mange politiske saker, som blir avslått og avslørt med mye kritikk. Jeg blir rett og slett lei meg, og får ikke gjort noe ting nesten. Fordi jeg jobber ikke som politiker. Det er kjipt å få høre at mye sånt skjer. Det er nesten urovekkende og respektløst. Det er så mange som hater dette landet. 

 

Vi har en drøm og et stort håp.

 

Vi er en nasjon og et hjerte.

 

Et hjerte for politikk.

 

Et hjerte for politikk. 

Les mitt forrige innlegg her: Hjelp meg ut av komfortsonen. Les mitt innlegg om et åndelig liv her: Mer enn få ord. Les mitt innlegg om “Et farlig terningkast” her: Et farlig terningkast. Les mitt innlegg om ekte tårer her i linken: Ekte tårer.

 

Hjelp meg ut av komfortsonen

Et skritt framover. En utenkelig følelse av storhet. Jeg går ikke alene. Solen skinner sterkt, mens dagbøker blir fylt opp av undere, mirakler og resultater. Jeg lukter svette i varmen, og føler meg forberedt til å fylle opp, balansere og strukturere noe videre i en riktig retning og helhet. Jeg er ikke ferdig med å løpe til målstreken. Jeg ser en lang strekning og en stor lengde på en bane som skal jobbes på, løpe på og vurderes. Det er ikke nok å bare snakke om denne muligheten, men jeg kjenner en trang etter å komme meg ut av komfortsonen.

 

*Det er ok. Stå på. Jeg er glad for å høre alt dette. Så ha en fin dag videre* Nei. Det fungerer ikke på denne måten lenger. Det er bare noen få mennesker, som kan klappe meg på min skulder, og veilede meg videre til neste steg om gangen.

Jeg hører på mange gode råd, men innerst i mitt hjerte, så er jeg ikke fornøyd og ønsker mer inspirasjon og informasjon. Jeg er lei av å vente. Jeg er lei av å snakke om karriere muligheter hos nav. Det ligger noe stort foran meg. Jeg har kjent på både smerter og en glede. 

Sommeren er nær, og folk skriver notater og evaluerer gode og store inspirerende høydepunkter/øvelser fra fortiden. De setter opp gode planer, og limer inn forventninger og ønskelige mål. Det er mye som må gjøres for å lykkes med en god plan. Det er viktig å ta et skritt framover. Jeg vil lytte til erfarne mennesker, som kjenner min dyktighet, egenskaper og motiver.

Jeg kjenner på en sommerglede av gode bobler i følelser. Det er aldri for seint å komme seg videre i livet. Det koster alltid litt svette og blod, men det handler tydeligvis om å komme seg ut av en stor komfort sone, som sperrer meg inne i et komfortabelt liv uten framgang.

 

Jeg har løpt og løpt saktere. Det er ikke lett å kjenne seg igjen i frustrerende perioder, som gir for mye søvn og latskap. Jeg vil jobbe og kjenne blodsmak i munnen min. Det er for mye gråt og klaging uten vilje og mot. Jeg slet meg gjennom høsten og juletiden. Jeg vil se gode resultater i 2024. Jeg vil se framgang og oppnåelse i 2024. Jeg vil se gode forandringer i 2024. 

 

En forbedret livskvalitet i 2024. 

 

Jeg er tydelig på at jeg skriver om meg selv, men gir en god signal på også en “dere” eller “deg” form, når jeg uttrykker det sterke budskapet til det beste for dere og meg selv i en viktig lærdom og inspirasjon. Så vær så snill å kom deg ut av komfortsonen, og hjelp meg ut av komfortsonen.

 

Hvis det er bekymringer så legg det inn i kommentarfeltet under. Vi hjelper hverandre. Diskuter og hjelp hverandre til å oppnå et ønskelig mål i 2024. Er det gode råd så skriv det inn i kommentarfeltet under. Vi hjelper hverandre til å oppnå et stort og ønskelig mål i 2024.

 

Jeg gleder meg stort.

 

Hjelp meg ut av komfortsonen. 

Les mitt forrige innlegg her: En dyp lengsel. Les mitt innlegg om å være et godt forbilde her: Et godt forbilde.

Les mitt innlegg om en ustoppelig utvikling her i linken: En ustoppelig utvikling. Les mitt innlegg om min lærdom av mennesker her: Mennesker.

 

 

 

 

En dyp lengsel

En stillhet. En tanke og fred. Det er en dyp lengsel etter en godhet. Historier om nedskrevne myter og kjærlighet. Det er noen som leiter etter et håp. Det er ubehagelige følelser. Det er løgn og tomme ord som gjør hjertet kald uten kjærlighet. Jeg hører at klokken tikker. Det er noen som gråter av smerte. Det er vanskelig å leve uten et håp i kjærlighetens kraft. Jeg hører mine ord og føler meg uredd. Jeg vet at livet er kort, men jorden åpnes opp og slipper ned mange av de dødes menneskelige sjeler til jordens nedre deler, og dødsrikets land. 

 

Hvem er de som skriver ned et testament uten å frykte?  Hvor er den ekte friheten, som er blitt gitt oss som et stort og spikret løfte? Jeg husker gode dager uten hat og ondskap. Det var mer glede å kjenne enn solen som skinte sterkt på meg. Det var ekte tårer på grunn av takknemlighet.

Jeg vet at det finnes en skam for livet og religion. Det er så mange som velger hat istedenfor tilgivelse. Jeg er ikke en blind fiende, som hater og ødelegger, men ærer ikke Gud i himmelen. Jeg er en venn som forstår hva lidelser er, og åpner dine øyner til å se hva som skjer på en ondskapsfull jordklode, som skal brennes opp en dag i Guds vredes ild og flammer av helvete.

Jeg er ikke imot deg på grunn av en kald kjærlighet i en ond plan, som manifesterer en brutal forfølgelse. Jeg hører at klokken tikker, og det er noen som gråter mye, og ber til Gud om å avslutte livet.

 

Jeg så meg selv falle ned mot en dyp flammende avgrunn i en drøm. Jeg ble løftet opp fra avgrunnen av en stor guddommelig styrke. Jeg ble plutselig kastet framover mot et lysere sted av herlighet, kjærlighet og kraft. Jeg har hatet meg selv så mye. Jeg har spist mye ondskap. Det er smerter i formørkelsen. Det er gråt, frykt, tenners gnissel og smerter i formørkelsen.

 

Det er noen som leiter etter et brennende håp. Det er ubehagelige følelser. Det er for mange lenker av redsler og frykt, som binder mennesker i utrygghet og ensomhet. Det er en bok eller to bøker, som sender mennesker rett ned til graven og helvete. Det er en stor blindhet, som baner opp en bred vei i et ugudelig liv, som er mislykket, forført, hatet og til slutt dømt i en brennende rettferdig vrede. 

Jeg hører mine ord og føler meg uredd. Jeg er ikke redd for å dø. Jeg sover godt om nettene og frykter ikke noe forstyrrelser fra helvete. Jeg kjenner en ekte Guds kjærlighet, som er større enn Satan og hans riket. Jeg vet hvorfor jeg er blitt til i en levende form av eksistens. Jeg vet hva meningen med livet er. 

 

Jeg kjenner kanskje ikke alle av dere, men jeg har kjennskap til en kraftig tro, som skaper store og gode mirakler i forskjellige liv og livsfelter.

 

Kjenn på en dyp lengsel etter noe ekte❤️

 

Det finnes en dyp lengsel i oss alle.

 

En dyp lengsel. 

Les mitt forrige innlegg her: Mer enn få ord. Les mitt innlegg om terrorisme her: Et valg for livet eller døden. Les mitt innlegg om “Gleden i livet” Gleden i livet.

 

 

Mer enn få ord

Jeg har hørt om noe. Det er mer enn få ord. En hemmelighet eller et hjerte budskap til lyttende ører. Jeg har skrevet ned viktige ord, men jeg får ikke nok av noe som er mer enn gull verdt og skjult i livet. Det er samtaler om naturlige ting. Det er problem løsninger og bekymringer i hverdagen. Jeg tenker på en frihet. Jeg tenker på kjærlighet. Det er ikke noe som er ubeskrivelige i ord og uttrykk. Jeg kjenner på en stor glede, som er smeltet inn i gode lærdommer.

 

Jeg var ute på tur. Det var mye å tenke på. Jeg følte meg levende men også liten i universet. Jeg så opp til himmelen og skyene, og fikk et godt inntrykk av det vakre bildet av himmelske elementer. Det gav meg så mye ro at jeg følte meg takknemlig og glad. 

Jeg forstod at hele universet var formet og skapt i Guds store guddommelige hender. Jeg skrev ned viktige ord, men fikk aldri nok av å oppdage skjulte sannheter. Det var så viktig for meg. Det var noe som ofte tente mitt hjerte i brann. 

Jeg har lært mye om store og åndelig kunnskap/åpenbaringer, som er skarpe og levende ord. Jeg har kjent på en hemmelig guddommelig kraft i de helliges forskrifter. Jeg har mettet min ånd med levende ord, som har gitt meg mye liv og ild i hjertet. 

Jeg har sett guddommelige syner og fått store og overnaturlige drømmer. Jeg har sett himmelen og helvete. Jeg har ofte vært ut av min kropp i en manifesterende kraft av Gud, og ånds opplevelse. Jeg har besøket flere steder i en åndelig reise. Jeg hører Guds stemme hver dag og har ofte møtt Satan/Lucifer og Jesus. 

 

Jeg skrev ned viktige ord, men ble stanset. Jeg fikk også en tydelig beskjed fra Gud om å skrive en bok, men jeg valgte å vente. Jeg tenker på noe som er mer enn hverdagslige ting og motivasjoner. Jeg er sulten etter mer av åndelige kilder enn bokstaver og tall. Ikke misforstå meg. Jeg snakker sant, for det er mer enn få ord. 

 

Da jeg prøvde å ta livet mitt i 2017, fikk jeg se et glimt av en lys åpning fra himmelen. Lyskastet eller lysstrålen i en sirkelform traff gulvet midt i kjøkkenet, og skinte opp kjøkkenet med Guds herlighet og nærvær. Det var en guddommelig opplevelse, som skjedde rett etter at jeg feilet å drepe meg selv 3 ganger. 

 

Jeg har sett noe stort, som har gjort meg urolig i min ånd. Jeg forstod at evigheten er lagt ned i menneskene. Jeg så mennesker/sjeler gå fortapt i et guddommelig syn. Jeg har også besøket himmelen i en åndelig reise og sett mye ubeskrivelig fint og fargerikt i en himmelsk verden. Det er et seriøst valg å ta i forbindelse med evigheten. For vi skal alle dø en dag før vi møter den store dommen. Det finnes en himmel, og det finnes et helvete. 

 

Jeg skrev ned viktige ord som gav meg mye glede og håp. Det var på tide å åpenbare noe som har gitt meg et åndelig liv. Det var ikke nok med det, men jeg har hørt noe, og sett noe som er en hemmelighet, eller et hjerte budskap til lyttende ører. Jeg forstod at det var levende, sant og ekte. Det er levende, en sannhet, og ekte.

 

Det er mer enn få ord.

 

Mer enn få ord.

 

Mer enn få ord. 

Les mitt forrige innlegg her: Dråper av tårer. Les mitt innlegg om meningen med livet her: Hva er meningen med livet? Les mitt innlegg om et svar på tungen her i linkene: Et svar på tungen (del 2)  Et svar på tungen.

 

 

Dråper av tårer

Ikke gråt på meg. Ikke gråt for meg. Jeg har kjent på smerten. Et gjennomtrengende rop fra tunnelen. Jeg har sett på meg selv som mislykket. Jeg har følt meg mislykket i en elendighet og foraktelse. Det var som å kaste seg ut av en tornado storm i full fart. Det var et kapittel eller to. Det var en grusomhet, som svelget opp både mennesker og kjærlighet i tragedier og storm. Det var ikke noe håp å gripe tak i. Jeg ropte men ingen hørte etter. Jeg skrek men uværet og stormen kvelte mitt skrik i et mareritt

 

Hva har jeg gjort mot opprørere, som har vært verre enn mennesker?  Hva skrev jeg på papiret, som forsvant i mørket? Livet var en baktanke i kulden og stormen. Jeg frøs og fikk ikke gråte.

De ropte på mitt navn, men fikk ikke svar. De laget bråk og ventet på meg, for å drepe meg. De ringte meg for å finne meg. Jeg var ydmyk. Jeg var utslitt og redd.

 

Et skjulested eller to i tåkete dager, som gav meg mye ro og litt glede. Jeg kjente på lidelser som skrev et tydelig ord i mitt steinhjerte:”Hat”. Det var blod på klærne mine. Det var redsler, som fikk meg til å fryse. Jeg var ikke et godt menneske i mine øyner. Jeg var som et villdyr i deres øyner. Mine fienders øyner.

 

Noen ringte meg for å true meg med kniv og våpen. Det blåste mye stormvind i Stavanger, og livet så mørkt og kjedelig. Jeg sprang til møtestedet og ble slått ned til bakken. Jeg fikk hjelp av utlendinger, som skremte dem vekk til nesten døden i et voldsomt brutalt og voldelig oppgjør.

 

Jeg sa at det var deres blod i mine hender. Det var skyldige blod i mine hender. Jeg kjente at dråper av tårer rant ned på ansiktet mitt. Det var ikke over med mitt liv. Noen fikk betale for deres galskap og forræderi i en stor misforståelse. 

 

Det var en sammensydd felle. Det var en grusomhet, som har flere ganger rammet på meg og mine venner i en forferdelig storm. Det var noe som fikk mitt hjerte til å banke fortere enn normalt. Mine fiender kom tilbake til et nytt vennskap. Jeg fikk også et møte med Gud og forlot et liv av helvete i min livshistorie. 

 

Ikke gråt for meg. Jeg lever idag. 

 

Jeg har følt meg mislykket i en elendighet og foraktelse, men jeg har kjent på en tåre dråpe eller to og angret på absolutt alt av min ondskap fra fortiden.

 

Det var dråper av tårer i Guds kjærlighet, som fikk meg til å tilgi og elske over ondskap og hat i en omvendelse.

 

Jeg valgte å tilgi.

 

Jeg valgte å elske.

 

Jeg fikk gode tårer.

 

dråper av rennende tårer

 

Dråper av tårer.

Les mitt forrige innlegg her: Gleden i livet. Les mitt innlegg om ekte tårer her: Ekte tårer. Les mitt innlegg “Du er viktig” her i linken: Du er viktig.

 

Gleden i livet

Er jeg fremdeles helt våken? Det kan jo være slik at jeg er litt i en boble verden, og i en lunken tilstand som får meg til å stille et slik spørsmål. Det er ikke akkurat så mye vits å være helt død i en dyp søvn. Jeg tenker også på en hemmelig våkenhet over dagen og livet i en god observasjon. Det kan være litt uklart og et utelukkende tema for mange, men jeg føler at det kan være en god tanke å diskutere fram.

 

Jeg er jo ikke så opptatt av å benytte en behagelig og bevisst metode for selv ransakelse, som er en mislykket måte. Det er jo viktig å snakke om livet, og tenke mye på livet under alle forhold.

Jeg er en trivelig kar, som elsker å blåse opp humøret. Derfor er det også viktig å konsentrere seg om gode tanker, som er verdt å tenke på. Tanker som gir mye glede med takknemlighet. Det kan jo også for eksempel være tanker om optimisme, kjærlighet, politikk, som er en del av rett og orden systemet i et ansvars bevisst liv, som også gir meg et oppegående humør uten stans. Jeg har bare eksperimentert det slik og prøvet det ut som et godt eksemplarisk bevis.

Jeg er liksom ikke trøtt av å gjøre gode og meningsfulle gjerninger. For det også gir meg en sunn glede. Det er liksom en fornuftig plan for framtiden. Jeg mener at det er viktig å alltid sulte etter gode alternativer og høydepunkter, som gir meg et stort smil og en brennende glede i livet.

 

Jeg kjenner også den gamle meg, som var fylt av uro, misnøye og vold. Jeg spiste så mye ondskap, og kunne dessverre ikke treffe mennesker uten tvang. Jeg var uønsket i samfunnet og kunne ikke elske noen mennesker i det hele tatt. Det var på tide å få det ut. Jeg mener det. Det var på tide å få det ut. Det gav meg mye glede å få det ut. 

 

Det kan være vanskelig å holde motet oppe. Det er så mange forstyrrelser og hindringer, men jeg vil fremdeles gi dere en god påminnelse om en sterk våkenhet over livet, som kan trenes opp i diskusjoner, krangel, tanker, og meditering. Jeg ønsker å gi dere en fornuftig glede i livet. Jeg mener at det går an å manifesterer eller overføre en kraftig glede til deres hjerter ved bruk av sterke, positive og meningsfulle ord. 

 

Derfor er det viktig å skjerpe inn dette diskusjons emnet eller temaet inn i hverdagen, og i en kontinuerlig tanke prosess. Jeg kan skrive om det, tenke på det, argumentere om det med min neste, lese om det og lytte på det. Vi tar jo vare på hverandre og oss selv i alle dager.

 

Jeg har ikke så mye mer å si. Det kan være litt kjekt med gode tilbakemeldinger, eller synspunkter i kommentarfeltet under innlegget.

 

Ha en fin dag videre❤️

 

Gleden i livet❤️

Les mitt forrige innlegg her: 24 timer (del 2) Les mine sterke ord om å “ta vare på hjerte” her: Ta vare på ditt hjerte. Les mitt innlegg “ord fra hjertet” her i linken: Ord fra hjertet.

 

 

 

 

24 timer (del 2)

En dag uten regn og kulde. Jeg er ikke skuffet. Det har vært litt småprating med venner og bekjente her og der. Jeg føler meg bedre og mer fornøyd med dagens innhold. Kanskje er det stort sett noe stort å glede seg til med store følelser og forventninger. Det kommer ikke som en overraskelse på en kjedelig dag. Jeg er ikke skuffet.

 

Jeg var ute og gikk. Jeg ville ikke tenke på problemer, men stille var det i gaten og på fortauet. Jeg så nesten ingen mennesker i mitt bosted. Det var en merkelig dag av gode følelser og tanker.

Jeg lurer på forskjellige ting. Det er ikke så viktig å føle seg litt ujevn, trøtt og glemt noen ganger. Jeg er ikke vanskelig. Det er en begynnelse på en ny uke. Formen er god, og tungen er glatt, mens klokken tikker sakte og forsiktig videre.

Jeg kjenner at skuldrene mine er senket ned av både kulden og bekymringer. Jeg er fremdeles ikke kjedelig. Dagen er både spennende og merkelig, og det er litt utfordrende i vanskelige timer og situasjoner. Det er noe som illustrerer dagen unik og spesiell. Det er liksom ikke en bortkastet tid. Det er en lengsel etter å male dagen bedre enn misforståelse og bekymringer.

Jeg er ikke lei av å vente og tenke, mens klokken tikker sakte og forsiktig videre.

 

I minutt for minutt så skjer det noe veldig stort og dramatisk utover hele landet. Jeg sitter og biter tålmodig på tennene, mens TVen er slått av i den stille stuen. Jeg hører at mitt hjerte banker forsiktig med gode og harde hjerteslag. Jeg er på en måte ikke forvirret i ensomheten, men jeg vet at dagen startet bra og jeg venter tålmodig på en slutt for dagen.

 

Jeg venter tålmodig på en slutt for dagen.

 

Jeg tenker jo at det er ikke så mye annet å gjøre enn å gripe tak i pusten, og begynne å skrive. Jeg skriver og tenker. Jeg noterer faktisk ned alt som jeg har lagt merke til i løpet av dagen. 

Jeg orker jo å leve.

 

Klokken tikker videre. 

 

Det er jo egentlig mye som skjer. Jeg føler meg bedre og sterk i formen. Det er ikke vanskelig. 

 

Klokken tikker sakte og forsiktig videre. 

 

Jeg føler meg litt tidspresset, og får lyst til å gjøre noe, men jeg gjør dessverre noe annet, og gjør noe annet fremdeles for resten av dagen. 

 

Og

 

Klokken tikker videre. 

 

Klokken tikker videre. 

 

I 24 timer.

 

24 timer

 

24 timer (del 2)

Les del 1 av “24 timer” her: 24 timer. Les mitt forrige innlegg her: Levende (del 2)  Les mine tanker om ekte tårer her i linken: Ekte tårer.

 

Levende (del 2)

Det er en vei å gå. En myk røst og en moden samvittighet. En sang er lagt på hjertet, mens tålmodigheten smører seg med en varig glede. Jeg kjenner en fred og en trygghet. En berørende atmosfære som skinner opp humøret med en varm kjærlighet. Det er ubeskrivelige ord om en nåde som er åpenbart. Jeg er både takknemlig og åpenhjertig. Det er ikke nok med dette, som overgår det meste av begrensinger, tvil og forstand. Jeg husker godt hva jeg har gått igjennom, som har modnet meg til å oppleve noe så sterkt som dette.

 

Stien er på en måte glatt og litt krokete. Det er noen som hører meg rope ut om hjelp når mørkets redsler og onde plager svever inn i mørke perioder. Det er vanskelig å skjule på slike opplevelser, som får kroppen min til å riste av en voldsom sinne og hat mot Satan. 

Jeg er en voksen mann, som vet hva som foregår i dager av livet, som også er mine lånte dager av livet. Jeg forstår hvordan det er å finne det gode av livet gjennom gode og vonde erfaringer, som skriver ned et personlig vitnesbyrd, som ingen kan ta fra meg. 

Jeg har ikke blitt født til denne verden for å gå meg vill og fortapt. Jeg kom til denne verden for å oppdage min Gud, og forstå en guddommelig visdom, som manifesterer en guddommelig kjærlighet og forandring. 

Jeg har svelget ned store dråper av hat. Jeg har skrevet ned mye av tanker som har gitt meg et håp og en lengsel for noe større enn livsglede. Det har ikke vært en bortkastet tid. Min livshistorie har gitt meg en bredere forståelse av livet, mennesker og Gud. 

 

Jeg skriver og rister av meg følelser av en merkelig frykt. Jeg bet meg på leppene og følte meg fryst av tvilsomme tanker. Jeg vet meget godt hva jeg driver på med uten å bruke hat. Det er kraft og en stor lettelse i dette gjennombruddet. Jeg vil rive ned en forførende makt av onde krefter. Jeg vil skrive inn liv og varig glede i hjerter som kjenner mitt hjerte. 

 

Jeg tok farvel med fortiden for å møte en lysere framtid med større glede og tro. Jeg forlot min kjæreste for å gripe tak i et nytt liv, som gav meg en brennende ildfakkel i mitt hjerte. Jeg begravde den gamle meg, for å motta en større utrustning i et bedre forbilde. Det var slik det skulle være. Jeg ble ikke drept, men levende gjennom vitnesbyrd, kraft og Kjærlighet. 

 

Jeg kjenner ikke alle av dere, men jeg deler noe stort, kraftig og guddommelig til motløse hjerter. Jeg bruker ikke noe form for hat i mine ord. Jeg lar tårer renne ut av øynene, for å riste vekk skyldfølelser og fryktsomme følelser, som har prøvd å hindre meg i å skrive ned disse levende ord, som er en lang salme tekst i mine øyner.

 

Jeg er levende.

 

Jeg er levende.

 

Les del 1 av “Levende” her: Levende

 

Nyt dagen med styrke og visdom❤️

 

Levende (del 2)

Les mitt forrige innlegg her: Vær ærlig med deg selv. Les mitt innlegg om å være oppriktig og sterk her i linken: Jeg er et menneske.

 

Vær ærlig med deg selv

Jeg er ikke redd for å blø litt. Det er ikke flaut å la tårer renne litt ned på kinnet. Det er vanskelig å studere noe, som illustrerer en rotfestet sannhet. Det er smertelig å rive sannheten ut av en person, som er vanskeligstilt og stivnakket. Jeg snakker om en sannhet som skal sette meg fri. Det er jo selvfølgelig et ordtak, som brenner godt i hjertene til de godtroende. Jeg er ikke redd for å blø litt. Jeg er ikke redd for å kjenne på litt motstand. Virkeligheten gir meg en god beskrivelse av hvordan livet egentlig er.

 

Jeg er ikke alene når jeg trenger medlidenhet og gåde råd. Jeg er ikke ferdig med å leve. Det er ikke min oppgave å strekke ut en ekstra livslengde i en forlengelse av livet mitt. Jeg er ikke den samme person som jeg var før. Jeg lyver ikke til dere.

Det er en vond følelse av noe bittert og falskhet. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare den bort. Det er ikke alltid jeg får ro og fred. Det er viktig å gi slipp på noe som gjør deprimerende vondt.

Jeg er ikke redd for å blø litt. Jeg er ikke redd for å være alene. Det er mange ord, men det er ikke alle ordene som inntreffer hjertet. Det er lov å gråte, men det er ikke alltid lett å tilgi.

 

Det var natt og kaldt. Jeg slet med å få sove. Det var noe som fikk meg til å nesten gi helt opp med livet. Jeg fikk nesten ikke puste. Jeg var drittlei av å leve. Det var kvalmende og motbydelig. Det var ikke slik jeg ville ha det. Det var en merkelig atmosfære å være i. Det var som å kjenne på lidelser som gav meg mye hat mot meg selv. Det var ikke slik jeg ville ha det. Jeg lyver ikke til dere.

 

Jeg vil leite og finne ut av en dyp sannhet. Jeg vil undersøke og oppdage hemmeligheter. Det er smertelig å rive sannheten ut av en person, som er så flink til å skjule på sin ondskap i løgn og falskhet. Jeg er ikke redd for å kjenne på litt motstand. Jeg lar tårer renne ut av mine øyner, når det blør smertelig på innsiden. Jeg vet hvorfor jeg lever. Jeg er ikke ferdig med å leve.

 

Det gjør vondt å tenke for mye. Jeg vil ikke tenke altfor mye. Det er ikke min tur å gråte. Det er en vond følelse av noe kaldt og bittert. Jeg ønsker å være konkret, men det er ikke enkelt å akseptere livet slik som det er.

 

Det er ikke enkelt å akseptere livet slik som det er.

 

Det er vanskelig å snakke dypt og sant om det.

 

Det er av og til noe av smerte og sorg, som får tårer til å renne ut.

 

La tårer renne litt ned på kinnet.

 

Vær ærlig med deg selv.

 

Vær ærlig med deg selv. 

Les mitt forrige innlegg her i linken: Du er viktig. Les litt mer om min karriere start i skriving her: Hvordan begynte jeg å skrive? Les mer om min lærdom av mennesker her i linken: Mennesker

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top