Hvem er det som provoserer meg på innsiden?
Hvem er hennes ugudelig natur?
Slangen er listig, og komfortabel i en ond spenning.
Hvem er Mestro?
Hvor kommer jeg opprinnelig fra i (evigheten)?
I en vibrerende motstand.
I en ond spenning av krefter.
Solen skinner ikke lenger.
(en ny side)
Jeg hater meg selv noen ganger. Jeg avskyr en hemmelig omfavnelse for ondskapens magiske løfter. Høsten farger dagene annerledes, men sommeren er troløs i dager og annerledes dager, mot min svakhet/motløshet i min sykelig tilstand. Jeg har opplevd en radikal motstand i en forandring i formørkelsen. En ond saft er så manifesterende personlig mot min kjærlighet. En følsom berøring i indre spor av kommunikasjon og relasjoner. Jeg hater demoner, men jeg kjenner Satan i en satanisk og formørket bakgrunn/nærvær.
Mine venner og venninner.
Jeg er litt ufredelig og ukorrekt noen ganger.
Jeg er ikke helt meg selv noen ganger.
I en misforståelse av kalde, usanne, og skjelvende løfter. Jeg har skrevet om håp, for å vekke meg opp fra stridigheter, og elendighetens omfavnelse i en følsom relasjon til en falsk og forgiftet kjærlighet. Jeg har ligget med kvinnelige demoner på innsiden. Jeg har ligget med kvinnelige skjønnheter fra åndelige sider av himmelen. Jeg har fått et uønsket besøk i mitt dyrebart liv uten min tillatelse, og mot min frie vilje gjennom snikende krefter.
Jeg vil forsvinne fra jorden.
Jeg vil skrive et nytt kapittel.
Hvem vil møte meg i framtiden?
Hvem er i min mystisk favn?
Et skittent speil, som åpner øyner som er sårbare. En ulykkelig venn, som springer i skjulte steder for å spre forbannelser mot lykkelige mennesker. Jeg kjenner mine sinnslidelser, som øker et stressnivå i en ond spenning gjennom en distraherende virkelighet. Det er ikke sant at jeg er lykkelig lenger. Det er ikke sant at livet smiler til meg. Det er noen som omfavner mine tanker, og det er noen som ønsker kommunikasjoner med levende og urene ånder i min åndelig/ fantasi/kropp.
(Et uønsket besøk.)
Hun heter Michelle.
Hun er berørt.
Hun er mer enn en følsom tanke.
Hun bor i min kjærlighet.
I min mystisk favn.
Jeg har berørt hennes glatte hår.
Jeg har slått henne og kysset henne.
Hun kjenner mine åndelige fiender.
Hun hater et uønsket besøk.
(stillhet)
Hvem er det som provoserer meg på innsiden?
Hvem er det som har bedratt meg, og ligget med meg?
Hvem er hennes ugudelig natur?
Hvem er den virkelige Mestro?
Jeg er den virkelige forfatteren av Mestro (meg) bloggen.
Solen skinner ikke.
(en ny side)
Jeg lurer fremdeles på mange ting. Det er som å studere en ondskap i en fremmed og fryktelig verden. Jeg er så tidspresset, og bekymret over ting, som har gitt meg frustrasjoner. Jeg tenker på krefter fra en åndelig side. Jeg tenker på en normalitet, som er dekket av mye forstyrrelser. Jeg er ikke redd for å miste livsmotet, og jeg er ikke redd for å miste kjærligheten, som oppdro meg i en kjærlig favn.
Min kunst er illustrerende.
Min ekte skikkelse er ikke kroppen min.
Min ekte skikkelse er i (inni) kroppen min.
Hun hater meg.
Jeg vil ikke tenke på dette. Det er som å spikre seg selv med ubehagelige følelser, og hat. Det er et fiendskaplig system på innsiden av min kropp. Det er et kaos i et formørket, og forvrengt mareritt på innsiden. Hvem er det, som lever i denne urovekkende fasen? Jeg vil ikke tenke på dette når jeg spiser, og jeg vil ikke tenke på dette mens jeg sover og lytter.
Mine venner.
Mine venninner.
Mine lesere.
Jeg hater mine åndelige fiender.
I et uønsket besøk.
Et uønsket besøk.
Et uønsket besøk.
Et uønsket besøk.
Les mitt forrige innlegg her: Jeg er ikke død (del 2) Les mitt innlegg om minutt for minutt her: Minutt for minutt (del 6) Les mitt innlegg om Michelle her: Michelle. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Kjærligheten som sviktet.