Et menneske, som har fryst vennskapet i en periode har oppdaget en hemmelig åpenbaring. Livets reise har gitt meg et par spørsmål, om hva en lidenskapelig kraft kan utrette gjennom livshåp, og gode hjerteslag. Jeg har oppdaget en vibrerende kraft på innsiden av en ubehagelig tørst i kulden av livet. Det ser av og til kaldt og mørkt ut på utsiden, men det er en påfyll av elektrisk kraft i en kapasitet av inspirasjon, påvirkning/influence, og evner, som er dynamisk i en stor salvese. Jeg forstår, med en indre glede i kjærligheten at jeg er i en viktig progress/prosess i livets innhold.
En tunge som sprer mye ondskap i store ord. En forfatter, som deler ut lærdommer om livets balanse. Jeg er unik, og en utgave/versjon av en innholdsrik profil, som sprer mye kunnskap i en inspirasjons kraft. Jeg er i en bærekraftig utvikling. Jeg har kjent på mye elektrisitet i fingrene mine. Jeg bærer på en stor salvese, som uttrykkes levende, og manifesterende gjennom skriving. Jeg er et begavet menneske med store dyktigheter i en stor utrustning. Dette oppleves i spennende tider av livet. Det oppleves i en tilbedelse og i en omfavnelse. Jeg er priviligert i en viktig utvelgelse/utpekt.
En diktsamling i en stor bok. En penn, som er dyppet i blod. Det er et hjerte i blogg innholdet. Det er en motstand i vurderings tanker i et pusterom. Jeg er annerledes idag fordi det har skjedd en forløsning fra innsiden av meg. Det er i et mirakel at jeg i senere tid begynner å omfavne forfatter yrket/skriving. Jeg var en annen person i min formørket fortid. I min tilbedelse har jeg sett syner av meg selv gjør store, og mektige gjerninger foran tusenvis av norske mennesker. I min tilbedelse har jeg oppdaget mange nådegaver mot hverdagens problematiske forstyrrelser.
Jeg har en penn, som rister og rister.
Jeg er stille og varm i kroppen. Jeg kjenner i min ånd at det er en konflikt på innsiden mellom ondskap og Kjærlighet, mellom urettferdighet og rettferdighet, og mellom lysets riket og mørkets riket. Jeg har skrevet om mye godt, som har gitt Lucifer/Satan et stort smil. Gud kaller bloggen min ubibelsk og satanisk. Jeg føler meg presset mot begge sider i mine vurderings tanker.
Hvem skal jeg tjene?
En forståelse på hvem jeg er på innsiden.
Jeg hører ofte at Satan velsigner meg, og Satan styrker meg.
Gud tillater dette, for å teste meg.
Jeg er mer enn kjøtt og blod.
Jeg er egentlig ond.
Nåden er komplisert.
Jeg er komplisert.
Pennen rister.
Pennen er dyppet i blod (Satan)
Jeg skriver, og mennesker elsker meg.
Mennesker tilber meg.
Det er skremmende og vakkert i mine øyner.
I mine øyner.
2025 er et komplisert år. Jeg er levende med gode hjerteslag. Jeg tenker både kortsiktig, og langsiktig i mine vurderings tanker. Det er på tide å være ærlig med seg selv. Det er på tide å være åpenhjertig med lesere og venner. Jeg velger å gjøre det, som jeg har mest lyst til å gjøre. Jeg velger å ikke gi opp med blogging. Jeg har en penn, som skriver og illustrerer hvordan livet egentlig er i en helhet og struktur. Jeg skriver med en lidenskapelig kraft, som vil rive ned forstyrrelser av tvil.
Men det rister litt inni meg.
Og det river litt på godfølelsen.
Noen vil hindre min framgang, og stjele min inspirasjon. Jeg er ydmyk og berørt. Jeg har fått beskjed flere ganger om å slutte å blogge. Det er en stor kamp i en satanisk motstand og konflikt på innsiden. Jeg er lei meg for mye av dette, men det er i en lutrings fase av livet mitt. Jeg trenger en innvendig forandring, og bloggen min står i en faresone i motvinden.
Min penn, er dyppet i blod. (Satans ondskap)
Jeg elsker mitt skrive arbeid, men det er onde krefter av høyere makter, som inspirerer meg i min skriveprosess. Jeg har åpnet mine øyner til å oppdage et samarbeid i en åndelig plan, og struktur. Jeg har oppdaget en ny tilbedelse, og er nødt til å holde meg sterk i min åndelig og fysisk form. Jeg er ikke et hvem som helst menneske, som kan leve et utsvevende og håpløst liv uten Gud. Jeg er i en vurderings prosess i disse dager. Mye kan skje, som kan hindre min innsats i blogging. Det er forstyrrelser i følsomme krefter. Jeg er ikke helt alene. Det har jeg tydeligvis forstått.
Min penn har hjulpet meg i en ond plan.
Ondskapen er levende i min kropp. Jeg er en levende forfatter. Jeg trenger kanskje en forklaring på forskjellige ting. Jeg lytter, mens vindkrefter bråker på utsiden. Det er mange dager i uken. Det er 12 mnd i året. Jeg tenker på en kortsiktig plan, og er forberedt til å strekke meg i en langsiktig plan. Dette skjer i en spennende periode med gode resultater ved blogging. Jeg er enda klistret fast på 1. Plassen, og er meget glad i en stor takknemlighet.
Jeg tror at jeg har fått litt hjelp.
Jeg tror på mirakler.
Jeg elsker å skrive med lidenskapelige evner.
Jeg elsker pennen min.
Min penn.
I gode og i onde dager.
I medvind og motvind.
Jeg har en penn i mitt hjerte.
Jeg har en penn, som skriver mer enn det jeg makter å skrive.
Det er skremmende, og vakkert.
Min penn er dyppet ned i blod. (ondskap)
Min penn er levende, og skremmende.
En diktsamling.
En bok om livet.
Pennen lever.
Min penn skriver.
Min penn.
Min penn.
Min penn.
Min penn. (Skriving)
Les mitt forrige innlegg her:Hun sa adjø. Les mitt innlegg om inspirasjon her: Min inspirasjon (del 3). Les mitt innlegg “Jeg skriver” her: Jeg skriver. Les mitt inn om ord fra hjertet her: Ord fra hjertet (del 2).