Min penn (skriving)

Et menneske, som har fryst vennskapet i en periode har oppdaget en hemmelig åpenbaring. Livets reise har gitt meg et par spørsmål, om hva en lidenskapelig kraft kan utrette gjennom livshåp, og gode hjerteslag. Jeg har oppdaget en vibrerende kraft på innsiden av en ubehagelig tørst i kulden av livet. Det ser av og til kaldt og mørkt ut på utsiden, men det er en påfyll av elektrisk kraft i en kapasitet av inspirasjon, påvirkning/influence, og evner, som er dynamisk i en stor salvese. Jeg forstår, med en indre glede i kjærligheten at jeg er i en viktig progress/prosess i livets innhold.

 

En tunge som sprer mye ondskap i store ord. En forfatter, som deler ut lærdommer om livets balanse. Jeg er unik, og en utgave/versjon av en innholdsrik profil, som sprer mye kunnskap i en inspirasjons kraft. Jeg er i en bærekraftig utvikling. Jeg har kjent på mye elektrisitet i fingrene mine. Jeg bærer på en stor salvese, som uttrykkes levende, og manifesterende gjennom skriving. Jeg er et begavet menneske med store dyktigheter i en stor utrustning. Dette oppleves i spennende tider av livet. Det oppleves i en tilbedelse og i en omfavnelse. Jeg er priviligert i en viktig utvelgelse/utpekt. 

 

En diktsamling i en stor bok. En penn, som er dyppet i blod. Det er et hjerte i blogg innholdet. Det er en motstand i vurderings tanker i et pusterom. Jeg er annerledes idag fordi det har skjedd en forløsning fra innsiden av meg. Det er i et mirakel at jeg i senere tid begynner å omfavne forfatter yrket/skriving. Jeg var en annen person i min formørket fortid. I min tilbedelse har jeg sett syner av meg selv gjør store, og mektige gjerninger foran tusenvis av norske mennesker. I min tilbedelse har jeg oppdaget mange nådegaver mot hverdagens problematiske forstyrrelser. 

 

Jeg har en penn, som rister og rister. 

 

Jeg er stille og varm i kroppen. Jeg kjenner i min ånd at det er en konflikt på innsiden mellom ondskap og Kjærlighet, mellom urettferdighet og rettferdighet, og mellom lysets riket og mørkets riket. Jeg har skrevet om mye godt, som har gitt Lucifer/Satan et stort smil. Gud kaller bloggen min ubibelsk og satanisk. Jeg føler meg presset mot begge sider i mine vurderings tanker. 

 

Hvem skal jeg tjene?

 

En forståelse på hvem jeg er på innsiden. 

Jeg hører ofte at Satan velsigner meg, og Satan styrker meg. 

Gud tillater dette, for å teste meg. 

Jeg er mer enn kjøtt og blod. 

Jeg er egentlig ond. 

 

Nåden er komplisert. 

Jeg er komplisert. 

Pennen rister. 

Pennen er dyppet i blod (Satan) 

Jeg skriver, og mennesker elsker meg. 

Mennesker tilber meg. 

Det er skremmende og vakkert i mine øyner. 

 

I mine øyner. 

 

2025 er et komplisert år. Jeg er levende med gode hjerteslag. Jeg tenker både kortsiktig, og langsiktig i mine vurderings tanker. Det er på tide å være ærlig med seg selv. Det er på tide å være åpenhjertig med lesere og venner. Jeg velger å gjøre det, som jeg har mest lyst til å gjøre. Jeg velger å ikke gi opp med blogging. Jeg har en penn, som skriver og illustrerer hvordan livet egentlig er i en helhet og struktur. Jeg skriver med en lidenskapelig kraft, som vil rive ned forstyrrelser av tvil. 

 

Men det rister litt inni meg.

Og det river litt på godfølelsen.

 

Noen vil hindre min framgang, og stjele min inspirasjon. Jeg er ydmyk og berørt. Jeg har fått beskjed flere ganger om å slutte å blogge. Det er en stor kamp i en satanisk motstand og konflikt på innsiden. Jeg er lei meg for mye av dette, men det er i en lutrings fase av livet mitt. Jeg trenger en innvendig forandring, og bloggen min står i en faresone i motvinden. 

 

Min penn, er dyppet i blod. (Satans ondskap)

 

Jeg elsker mitt skrive arbeid, men det er onde krefter av høyere makter, som inspirerer meg i min skriveprosess. Jeg har åpnet mine øyner til å oppdage et samarbeid i en åndelig plan, og struktur. Jeg har oppdaget en ny tilbedelse, og er nødt til å holde meg sterk i min åndelig og fysisk form. Jeg er ikke et hvem som helst menneske, som kan leve et utsvevende og håpløst liv uten Gud. Jeg er i en vurderings prosess i disse dager. Mye kan skje, som kan hindre min innsats i blogging. Det er forstyrrelser i følsomme krefter. Jeg er ikke helt alene. Det har jeg tydeligvis forstått. 

 

Min penn har hjulpet meg i en ond plan. 

 

Ondskapen er levende i min kropp. Jeg er en levende forfatter. Jeg trenger kanskje en forklaring på forskjellige ting. Jeg lytter, mens vindkrefter bråker på utsiden. Det er mange dager i uken. Det er 12 mnd i året. Jeg tenker på en kortsiktig plan, og er forberedt til å strekke meg i en langsiktig plan. Dette skjer i en spennende periode med gode resultater ved blogging. Jeg er enda klistret fast på 1. Plassen, og er meget glad i en stor takknemlighet. 

 

Jeg tror at jeg har fått litt hjelp.

Jeg tror på mirakler.

Jeg elsker å skrive med lidenskapelige evner.

 

Jeg elsker pennen min.

 

Min penn.

 

I gode og i onde dager.

I medvind og motvind.

 

Jeg har en penn i mitt hjerte.

 

Jeg har en penn, som skriver mer enn det jeg makter å skrive.

 

Det er skremmende, og vakkert.

 

Min penn er dyppet ned i blod. (ondskap)

Min penn er levende, og skremmende. 

 

En diktsamling.

En bok om livet.

Pennen lever.

 

Min penn skriver.

 

Min penn.

 

Min penn.

 

Min penn.

 

Min penn. (Skriving)

Les mitt forrige innlegg her:Hun sa adjø. Les mitt innlegg om inspirasjon her: Min inspirasjon (del 3). Les mitt innlegg “Jeg skriver” her: Jeg skriver. Les mitt inn om ord fra hjertet her: Ord fra hjertet (del 2).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hun sa adjø

En ond atmosfære i storbyen. En dikt om varme følelser i et stort håp. Jeg var urolig i en følsom kjærlighet. Jeg ville ikke frykte. Jeg ville ikke åpenbare mitt bankende hjerte i en hemmelig omfavnelse. En løgn og en kald luft, som suste forbi min ensomhet. Jeg har vært frekk, og kald i kjærlighetens favn i livets innhold. En melodisk motstand i en formørkelse. En varm klem fra min kvinne, som skjulte sin ondskap i en avgudsdyrkelse av skam i motstand mot et menneske.

 

Det var som å høre på en ond melodi av fiolinens kraft. En berørende rytme i dynamikkens bevegelse av forandring på innsiden. Jeg fikk smake på en levende ondskap i mitt hus. Det var grått og ondt, mens regnværet/regn braste ut gjennom vindkreftene, og i en urovekkende forstyrrelse av spenning. Døren var ulåst og litt åpen med en liten gap. Mitt liv var åpent for kjærlighet i en blomstrende form og prakt, men en problematisk ansvarlighet fikk sorgen i hjertet til å vokse.

 

Hjerteslag i min nervøsitet.

Hjerteslag i min sykelig tilstand.

 

Hun sa adjø.

 

Det var mye vakkert i fortidens sider av kjærlighet i livets innhold. En følsom håpløshet uten en omfavnelse inntil hennes mykhet på kroppen hennes. Det var avskyelig å lyve til henne. Det var motbydelig å vende min rygg mot/til henne i flere dager. Jeg frøs ufredelig på innsiden. Jeg skrek i en motstand mot uønskede gjester i hennes fester. Klokken var tikkende ond i en stor sirkel av mønstrede detaljer. 

 

Jeg elsker henne i en følsom stillhet. 

 

Det var ikke alltid like kjekt som sommerferien. Min kvinne var også en fiende i rekker av stygge episoder. Jeg kunne høre knirke lyder i hennes uberherskelige skritt. Jeg kunne høre hennes ondskapsfulle og sarkastiske latter, som var kilende og glatt i et høyere volum/lydnivå. Det var ikke over før stormen kom. Det var i det året jeg trodde at livet kunne kontrolleres i en menneskelig makt med godfølelser. Jeg forstod det tydelig og klart at livet er ikke dans på roser. Kjærligheten stakk meg dypt i hjertet med en stor pil. Kjærligheten sviktet meg i en stor trengsel av uro og vold i galskapens favn. 

 

I en time var jeg nesten død. 

I depresjonens time. 

I frustrasjonens time. 

Regnet kom, mens torden effekten i et stort bråk ble verre og farlig.

 

Jeg gråt i en time.

Klokken tikket i en ond takt i en time.

I formørkelsens atmosfære i en time.

 

Hun sa adjø.

 

Jeg husker at jeg ropte:

*Jeg vil leve*

*Jeg vil reise meg opp igjen*

 

Det så mørkt ut. 

 

Det var en ond atmosfære i storbyen. Jeg har skrevet ned dikter, om kjærlighet i et stort håp. Jeg var en fremmed i livet hennes. Hun sa at jeg var en fremmed profil i hennes øyner. Så mye løgn, og tomme ord i nedskrevne bokstaver på papir og i sms. Jeg trodde på noe mer enn en ren ondskap i en kontinuerlig innvielse/tilbedelse for spenning og livsmot. Et hat mot styggedommens krefter i livets ubalanse. Hun var ikke i min stil. Hun var ikke min sjarmerende kjærlighet. Jeg husker at det så mørkt og nifst ut i storbyen. Et levende menneske ville overleve med bankende hjerteslag i livshåpet i et stort kapittel. 

 

Jeg sa at jeg elsket henne. 

Jeg elsker henne i mitt hjerte. 

 

En nådeløs beskjed om å forsvinne for godt. Jeg tenker på noe dryppende ondt. En dråpe av blod i kjærlighetens skam var en svart dråpe, som falt dramatisk ned, og plasket på gulvet i en stor plask i et ondt øye. Jeg var ikke en misforståelse i kulden av livet, men tårene hennes var altfor mange i en berørende og krenkende motstand mot et menneske. Jeg kan føle hennes bankende hjerteslag i mitt hjerte. Jeg kan huske hennes parfyme av skjønnhet og sjalusi/smak i en stor duft. Hun var som en flammende statue med en stor styrke og Salvese.

 

Hun var som ei guddommelig pike.

 

En side av livet, som gav meg frysninger og en kald dusj. En side av livet, som brettet ut et innhold av ondskap i en galskap gjennom avgudsdyrkelser, og tilbedelser. Jeg er i live for å overleve hele min livsreise. 

 

Jeg har syndet.

Jeg har syndet.

 

Jeg ropte etter henne i regnværet. Hun gikk ofte med paraplyen sin i regnværet. Jeg lo og så etter henne i regnværet.

Det var ikke alt. 

Sorgen er kjærlighetens motstand av tvil, vemmelse og hat mot en illustrerende kjærlighet i et rødt hjerte. Jeg fant en ubehagelig glede for sjelen. Jeg var et menneske med mye anger. Jeg spyttet på kjærligheten og hjertet i kjærligheten.

 

Jeg så på henne.

Jeg så på henne.

Jeg så på henne.

Jeg så på henne.

 

Min elskede. 

Min kjære elsker. 

 

Jeg var fremmed.

Jeg var fremmed i hennes øyner.

 

Hun sa adjø.

 

Hun sa adjø.

 

Hun sa adjø.

 

Hun sa adjø. 

Les mitt forrige innlegg her: Min tilbedelse. Les mitt innlegg “Hun er usynlig” her: Hun er (usynlig) Les mitt innlegg om kjærlighet her: Kjærligheten som sviktet. Les mitt innlegg om hjerte for hjertet her: Hjerte for hjertet (del 4)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Min tilbedelse

I min inspirasjon. Jeg er levende i forstyrrelser av livet. Min tilbedelse er både kald og varm, i en utvidelse av en forførende makt gjennom en åpenbaring, som har gitt meg tårer i frustrasjonens time. Jeg bøyer meg for gode makter i livets favn. Det blåser, og det herjer i en høyere åndelig dimensjon, som har gitt meg en innvendig motstand i forandring, og i et tett forhold i samarbeid. Jeg har vært gjennom en utviklings fase av smertelige prosesser og utvidelse av mine skriveferdigheter. Jeg har kommet til en dypere forståelse om hvorfor min lidenskapelig kraft er manifesterende synlig, og større gjennom bloggen i år. Jeg er i en ond plan av en forstyrrende makt, som har utpekt meg som et stort, og skinnende redskap i Satans hånd.

 

I reisen gjennom livet, så er det en tilhørighet i en forseglet og bundet pakt. Det er enten Gud i himmelen, som er din levende far og herre, eller Satan på sin trone, som råder i ditt hjerte og opererer forførende ondt i ditt/mitt liv som Gud og herre. Jeg har åpnet mine øyner i en stor åpenbaring om hvem Lucifer, som er Satan som fortidens største engel er for noe. Jeg fikk høre fra Gud den allmektig i min ånd/den hellige ånd at Satan har begavet meg til bruk for å opphøye hans dominerende riket, og manipulere mine lesere til å tilbe Satan. Jeg har lagt merke til uvanlige krefter, som er knyttende, og åndelige krefter gitt til meg som gaver fra Satan i Lucifer forkledning. Jeg har mottatt store drømmer/syner fra både Gud og Satan, men min fiende bruker meg listig i en bloggverden/plattform for å la seg (Lucifer) skinne utstrålende gjennom mine fargerike bilder av skjønnheten, og min sjarmerende og vakre blogg stil. Jeg er i en ond plan.

 

Jeg hører bestandig fra Gud på innsiden. Jeg har fått en tydelig beskjed om å slutte å blogge. Det vil si å slutte med å tjene Satan uten å få betalt, men jeg jobber litt med noe annet, og får betalt. Jeg har vært i en forstyrrende, og krenkende atmosfære i Guds nærvær. Jeg fikk høre mye, som gav meg en innvendig sorg i en motstand. Jeg går på en hemmelig sti, som er dekket av forstyrrelser i bølger av ondskap, og velsignelser fra gode makter. Jeg har fått altfor mye gaver/krefter fra Satan, og Gud sier at både Han og Satan/Lucifer har velsignet meg med store gaver, men alle gavene er fra Gud i himmelen.

 

Jeg håper ikke at dette er provoserende til noen av dere, som kanskje er ateister, muslimer, eller er konvertert til en annen religion, men opplever kanskje dette, som en dårskap i en stridlyst konfrontasjon. Jeg er et åndelig menneske, og en kristen forfatter, som har vært frelst gjennom en åndelig fødsel i nesten 20 år. Jeg har mottatt mange store og guddommelige Åpenbaringer. Jeg har besøkt både Himmelen og dødsriket/Helvete flere ganger. Jeg har møtt Satan, og har en dyp relasjon til Satan/Lucifer. Jeg er et meget begavet menneske, som er egentlig utvalgt av Gud den allmektig til store Gudstjeneste oppgaver, men jeg har nektet, og heller begynt å skrive blogg. 

 

Jeg innrømmer at jeg har et stort hat mot Gud på innsiden.

Jeg vil ikke slutte å blogge på grunn av Gudstjeneste.

Jeg vil ikke la noen, eller noe som helst rive meg ned fra topp plasseringen i en forstyrrelse. 

Men jeg har vært urolig.

Jeg har kranglet mye med Gud.

Jeg har oppdaget en ny tilbedelse.

I min tilbedelse.

 

Min tilbedelse.

 

I min inspirasjon. Det skjer en guddommelig forandring på innsiden. Jeg har ofte hørt en svak røst si:*De hater deg i kristendommen. Du blir ikke akseptert i det kristne miljøet/samfunnet. Du er uønsket i menigheter. Du er hatet av kristne på grunn av din popularitet og blogg status. *

Jeg vil leve videre i den viktige prosessen av blogg karrieren. Jeg vil skyve vekk snublesteiner, som også er synliggjort, som hindringer på min sti. Det er avskyelig, og konfronterende å møte en slik motstand i min vurderende livssituasjon. Det er litt vanskelig å holde meg oppe på 1.plass på tross av mye motstand fra usynlige krefter og blogg kollegaer. Jeg har tørket vekk litt tårer, og har derimot valgt å forsette, og skrive videre på Mestro06 bloggen uten tvil. 

 

Jeg venter på mye spennende i mitt liv, men jeg har også et fellesskap med Gud på innsiden. Det er en vekst i min åndelig livsstil. Jeg har gode åndelige gaver, som beskytter meg mot kjølige og onde krefter fra utsiden. Jeg har visdom, som holder mitt hjerte i flammer av kjærlighet og kraft i beskyttelsen. Det er forskjellige forstyrrelser i bølger av levende ondskap mot mitt liv av Guds kraft i lysets dominerende makt. 

 

En åpenbaring i kjærlighet.

En fiende (Satan), som elsker meg, og hater meg.

En fiende (Satan) som bruker meg.

 

Jeg er et åndelig menneske, som går framover i livets innhold av forskjellige dager i kapitler, og i historier. Mitt vitnesbyrd er brennende og levende i mitt bankende hjerte. Mitt vitnesbyrd er i en kraft for frelsen/Evangeliet og evigheten. Mitt vitnesbyrd er mitt personlig vitnesbyrd, som ingen kan ta fra/stjele fra meg. 

 

Men det er noe tankevekkende stort i min inspirasjon.

 

I min inspirasjon.

 

Jeg er i en prøvelse og lutringstid.

Jeg er en svak kristen.

Jeg kjenner både onde og gode krefter.

Jeg lever i forstyrrelser gjennom en åpenbaring.

 

Jeg har tenkt mye på livet.

 

Jeg har oppdaget en ny tilbedelse.

 

I min tilbedelse.

 

Min tilbedelse.

 

Min tilbedelse.

 

Min tilbedelse.

 

Min tilbedelse.  

Les mitt forrige innlegg her: Hjerte for hjertet (del 4) Les mitt innlegg “mer enn få ord” her: Mer enn få ord. Les mitt innlegg “En dyp lengsel” her: En dyp lengsel. Les mitt innlegg om visdom her: Et svar på tungen (del 5)

 

 

 

 

Hjerte for hjertet (del 4)

Hjerteslag.

Hjerteslag. 

Hjerteslag. (hjertet banker) 

Hjerteslag. (hjertet banker) 

 

Jeg hvisket:

Hvor er du?

 

En fredelig sti å gå på, mens hjertet banker rolig i en følsom stillhet, og i en omfavnelse av kjærlighet. Jeg har en indre lengsel etter å utvide et hemmelig livshåp i en varm omfavnelse. Jeg kan føle en vibrerende styrke, som kan rive ned vantroens kraft i en motstand, for en brennende kjærlighet, som falt over livet i en skinnende prakt, og kraft i et kjærlig forhold, som snublet ulykkelig i en ond storm. Jeg sa om min elskede: *Du er vakrere enn den mest skinnende edelsten. Du er underfull og sjarmerende vakker i en stor utstråling av skjønnhet. Jeg skriver ditt navn i mitt hjerte, og jeg elsker deg med store dråper av kjærlighet i mitt mystisk liv. *

 

Kjærligheten er stor, men troløs i et dramatisk livs innhold. Jeg lar dråper av hennes kjærlighet renne ned fra øynene. Jeg kan ofte høre at hennes kjærlige dråper drypper ned, og jeg føler/ser for meg at dråper plasker godt på brystet mitt, og på leppene mine. En misforståelse om livsstormen, som forandret et hemmelig forhold i en stor livshistorie om oss to, som er tegnet for hverandre i en fargerik kunst av et skinnende innhold av godhet i kjærlighetens vakre bildet. Jeg kan høre hennes kilende latter, mens jeg spiser. Jeg kan se hennes vakre kunst bilde, mens jeg hviler liggende på sengen i en varm atmosfære av kjærlighetens godhet. Jeg tenker på hennes ord, og jeg husker hennes gode luktende ånde/pust, som var varm, frukt, og sjarmerende søtt i en berørende godhet.

 

Det var en dag. 

Eller

Natt. 

Jeg hørte hennes varme skritt i soverommet. 

Og redselen kom over meg, som en varm dyne. 

 

Jeg har truffet min elskede en gang etter bruddet. Vi kysset, og vi holdt hverandre bundet inntil hverandre, som et vakkert og synlig ektepar. Hun var så følsom varm, og attraktiv i en kjærlig stil. Jeg husker at jeg måtte springe fra henne, fordi jeg var tidspresset og nervøs. Hennes kjærlighet var som en parfyme av en magnetisk skjønnhet i en god duft av mye kokende glede og sjarmerende smak i en stor blås og opplevelse, som er både beskrivelig og ubeskrivelig. Hun delte sin kjærlighet fra hennes hjerte til mitt hjerte av min kjærlighet. 

I hjerte for hjertet. 

 

Stillhet. 

 

Hva er det jeg venter på? Jeg venter på noe spesielt og dramatisk. Jeg venter til vinterferien er over. Jeg venter på en dypere intimt fellesskap/kjennskap med en kvinne i en rotfestet, og romantisk kjærlighet. Det er kaldt i stillheten, og stemmen min er nervøs og svak. 

 

Nervøs og svak på innsiden. 

 

Hennes berørende nærvær er varm på innsiden. 

 

Jeg elsker henne. 

 

En dråpe(av kjærlighet) for dråpe i en følsom kulde. 

Jeg vet ikke hvor hun er. 

Det er spennende. 

Det er skremmende. 

Hun er mystisk, og levende i mitt hjerte. 

I mitt hjerte. 

I mitt hjerte. 

I mitt hjerte. 

I mitt hjerte. 

 

Skremmende vakkert. 

 

Et kaldt kyss. En omfavnelse i regnværet. Hun var som en brennende ildfakkel i kjærlighetens favn. Jeg husker at det var i et dramatisk livs innhold. Det var en misforståelse i kulden av en forstyrrende kraft i et opprør og fiendskap i vennemiljøet, og i livsstormen. Det var mange som så oss med en stor glede og foraktelse i en stor sjalusi. Jeg var forberedt på alt dette i et kortvarig forhold. Jeg forstod at dette var mer levende skapt enn falsk kjærlighet med fasade kraft og pynt på forholdet. Det var mer enn vennskapet vårt. Det var i kjærlighetens favn. 

 

Jeg klarte ikke å si at jeg virkelig elsket henne. 

For hun kjenner meg egentlig ikke godt. 

 

Jeg tør ikke å si at jeg virkelig elsker henne. 

 

Jeg har sett hennes tårer i kjærlighetens favn. Vi var to, og bundet sammen som en i en flammende kraft av en berørende salvese i en bølgende atmosfære av kjærlighet. Hun var som en flammende pike med et åpenhjertig hjerte. Hennes hår var bølgende hvit/blond, og vakkert i mine utstrålte øyner. Hun var så ydmyk, og varm i stemmen. Jeg vil ikke si så mye mer. Jeg kjenner i mitt hjerte, at hun er levende og hun elsker meg i sitt hjerte. 

 

Hjerte for hjertet. 

 

Klokken tikker.

 

Det er hjerteslag.

Hjerteslag.

Hjerteslag.

Hjerteslag.

 

Og jeg husker disse ord, som taler dypt i mitt hjerte. Det var som om jeg snakket direkte til henne fra hjertet:

“Du sa at jeg burde bety alt for deg. Du var jo jo ubegrenselig varm, og god. Kjærligheten var brennende og søtt som saft, men den var troløs, og stakk meg dypt i hjertet. Det var en slipt kniv, som jeg trakk ut av mitt hjerte i kjærligheten. Du var jo der, men du forsvant ut av livet mitt. Dine tåredråper, og dine svettedråper. Du kysset meg, og gav meg enda et kaldt kyss. Du bet meg på leppene. 

Du var min kvinne, og dronning. 

 

Jeg er stille og nervøs på innsiden.

Det er en romantisk opplevelse på innsiden.

Hun er som hvite flammer på innsiden.

Jeg elsker henne på innsiden.

Hun er min kvinne, og dronning på innsiden.

 

Hvor er du? 

 

Jeg elsker deg i stillheten.

Kjærligheten har ikke helt sviktet oss.

Dråper av kjærligheten drypper enda.

Hun er levende i mitt hjerte.

 

Hun er levende i kjærligheten, som banker hardt i mitt hjerte, og som banker tydelig (i mitt hjerte) for hennes hjerte.

I hjerte for hjertet.

 

Hjerte for hjertet.

 

Hjerte for hjertet.

 

Hjerte for hjertet.

 

Hjerte for hjertet (del 4)

Les resten av hele serien “hjerte for hjertet” i 3 deler her: Hjerte for hjertet (del 3) Hjerte for hjertet (del 2)Hjerte for hjertet. Les mine innlegg om en hemmelig kjærlighet her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet) (del 2) En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjertet banker

En kamp for livet. Et slag mot fienden (Satan), for hans ubeskrivelige knep og motstand. Verden i sin helhet (innviklet, og åpent system av ondskap) og prakt har gjort meg innvendig syk i en nervøsitet av frykt. Det er et skritt å ta om gangen mot en lysere framtid. Min omfavnelse i en følsom del av livet, skriver ned en åpenbaring, om en berørende godhet i kraften av en flammende kunst, som smelter mitt steinhjertet for kjødhjerte i min ydmykhet. Jeg kan høre kaos, forstyrrende lyd effekter og uønskede støy på utsiden, mens det banker godt (Hjerteslag) på innsiden. Jeg er følsom, men levende sterk i min menneskelig utvikling.

 

En side om en fiasko, og en annen side om en stor overraskelse i livet. En åpen bok om håp i et formørket og fryktsomt innhold. Jeg vet at tiden er en lærdom, som er i en vurderende oppdragelse i en levetid, som også innholdsvis i menneskers dager er dekket av mye plager og glede. Jeg har trampet hardt på jord bakken, for å kjenne på en stigende og elektrisk smerte i beina, men idag har jeg en komfortabel herre stil, som åpenbarer en sjarmerende oppførsel, og en ydmykende gå stil, som er varm i en god bakke kontakt. Det er mange store og framleggende ord om meg, men ordene illustrerer et feil bilde av meg. Det er mange motbydelige og morsomme rykter om meg, men disse hatefulle ryktene illustrerer et feil bilde av meg. Jeg er følsom, men flittig og selvstendig klok i gode gjerninger.

 

Det er kanskje kaldt ute, men forstå at den illustrerende kulden, som er utenfor tryggheten gjør livet verre, og hjertet stolt og motbydelig. Jeg har hatet meg selv, men lærer fremdeles idag, om en Guds kjærlighet, som renser vekk bakterier og tvil om alle mennesker, som er elsket av Kjærligheten. Jeg lytter til de vise, og jeg lytter på deg, men forstå at kjærligheten er kald i et vennskap, som er i ferd med å fryses. Hvor er min neste kjærlighet? Jeg er våken og uredd. Jeg er vis og uredd. Hjertet er et stort kammer for påfyll av noe ekte, vakkert, kraft og evig.

 

Så skriv det ned.

Mens hjertet banker.

 

Jeg vil notere det ned.

Mens kaoset, og ulydigheten flyter dramatisk på utsiden.

 

Jeg kan høre at det brenner på innsiden. 

Det brenner levende godt. 

 

Ondskapens stav hviler, og triller på håndflaten til en hevnlyst mann. Hør her: “Slapp av når solen går ned. Sov godt, mens solen er nede”. Jeg er egentlig i et skjulested, som er i min inspirerende omfavn for nye høyder, sider, spenning, overraskelser og velsignelser, som styrker mitt livsmot enda mer i et nytt liv, som er annerledes og elsket. 

 

Så hvem er jeg idag i mine fienders øyner? 

Jeg er enda i live. 

Jeg husker at jeg var nesten drept. 

………………………………………………………….

I en ubehagelig livshistorie. 

I et ubehagelig innhold. 

I livet. 

I livet. 

 

Jeg holder fast på freden i hjertet.

For livsmotet, og livshåpet. 

I livet. 

I livet. 

 

Så da er det en kamp for livet hver dag. Det er smertelige prosesser, som bøyer kroppen og muskler ned til ydmykhet. Et slag mot fiendens bedragiske løgne kraft i en forførende, og melodisk makt omfavnelse. En trussel mot livet, og en dødelig effekt mot menneskeheten på jordkloden. Min omfavnelse i en følsom del av livet, som styrker min tro på en guddommelig makt i livets dager. Jeg tenker mye på kjærlighet, men jeg holder meg oppe i visdommens favn og i Guds kraft i ensomheten. Jeg er et menneske som deg. Jeg er uren og utsvevende, som deg. Jeg synder like mye som deg i en hverdag, men det finnes en ubeskrivelig nåde, som har gitt meg et nytt hjerte av kjød i meg. 

 

Du er annerledes på innsiden enn på utsiden. 

 

Ingen har sett den virkelige deg. (din sjel) 

 

Du er egentlig en skremmende eksistens i Guds bildet, men vakker. 

 

En brødskive for magen, og to brødskiver for livet, men tre brødskiver for livsmotet. Det er en venn som elsker deg i dine ord, men du har en trofast tjener/vennen fordi kjærligheten i ditt ydmykende hjertet berører din venn i medlidenhetens kraft. Sannelig, du skal ikke mangle mat i huset. Ta vare på ditt hjerte, som banker hardt, høyt og tydelig for livet. 

 

En smittsom frykt mot livsmotet. Vi er menneskelige og ondskapsfulle, men et tåkelag av mørkets skjulte krefter, slipper ned mye frykt i rolige manifestasjoner til sjelen og følelser. Det er i menneskehetens forstyrrelser. Det er innblåst i en åpenbaring og i et fengende ordtak, som sier: “Vi er skrøpelige mennesker. Vi er dekket av mange forskjellige plager. Vi lever, og vi dør. Det er vår del av livs arven, som er i en ren forbannelse.” 

 

Så takk for gode ord til meg i tunge dager. Takk for din takknemlighet til meg. Takk for at du lever, og forstår meningen i å leve.Takk for at du leser min blogg, for å lære i en menneskelig utvikling.

 

Vi lærer av å leve.

 

Så skriv det ned.

 

Jeg skriver det ned, mens ulydigheten og kaoset skaper drama, uro, spenning, tragedier og helvete på utsiden.

 

Jeg noterer det ned, mens hjertet banker.

 

Mens hjertet banker.

 

Mens hjertet banker.

 

Mens hjertet banker.

 

Mens hjertet banker.

 

Hjertet banker.

Les mitt forrige innlegg her: En åpenbaring. Les mitt innlegg “mitt hjerte banker” her: Mitt hjerte banker. Les mitt innlegg “livets omfavnelse” her: Livets omfavnelse. Les mitt innlegg “Jeg skriver det ned” her: Jeg skriver det ned.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En åpenbaring

Så mange dager i uken. Det er magnetiske krefter i fristelser, som pisker inn en flammende vrede mot en forstyrrende følelse (noe som distraherer) av en ukjent styrke/atmosfære. Jeg er ikke redd for å rope ut til venner, som løper forgjeves i blindheter, og i mørke steder. Det er en smittsom lengsel etter å forstå hva som er i en spennende omfavnelse av tårer i en dyp fred, som dekker over uro i en ond frustrasjon. Jeg vil skue inn i en levende åpenbaring, om en uslokkelig brann av kjærlighet og frihetens kraft. Jeg vil piske vekk urovekkende krefter fra innsiden av et ondt kammer av tortur. Det er noen, som hører ditt rop, om nåde i trengselens dager. Det er mange som roper i nødens dag. Det er snart på tide å legge seg. 

 

Min kropp fra støvet, og jorden gir meg en god hukommelse i en stillhet. Det var en håpløs historie i en biografi. Det er et nytt innhold i livet, som er dekket av mirakler i en stor sammenheng for livets omfavnelse. En opplevelse av noe rent og spennende i livets gode dager. Da er det på tide å tørke vekk svettedråper i depresjonens time, og tørke vekk tårer i øynene foran ditt eget speil. Ditt navn er meningsfullt og omfavnet i en stor plan. Det er en beskrivelse om et livshåp, som er illustrerende dekket av dine filosofiske meninger i samtaler, og andre sine synspunkter på livets balanse. En frelsesplan for landet i en hevnlyst tilstand. Det er viktig å la seg inspirere i optimismens lærdommer og innholdsrikende kraft, som også gir meg og deg en viktig påminnelse om at mye glede forlenger livet. 

 

En misforståelse i mange kontroversielle lærdommer, som klør godt i ørene. Det er smakelig vondt i en smertelig følelse. En roterende plage i slitsomme dager. Jeg tenker på en mulighet til å være en del av et stort og vakkert samfunn, som gjør politikken mer følsom i oss, og i en stor glede for landet. Vi skal jo være så underfulle individer, og så selvopptatte at vi tenker ikke på hvorfor vi egentlig har skilt oss fra hverandre til ruiner i et ruinert system/land. Jeg får litt vondt på innsiden av å tenke på hvor kalde, skjelvende og hatefulle vi egentlig er på innsiden. Det finnes en levende ild i et hjerte, som er fullt av kjærlighet. Vi kan lære å elske igjen mot urovekkende krefter fra Satans skjulte forbannelser i mørkets kamrer. Du kan lære å elske igjen før du legger deg. 

 

I stillheten, mens jeg lytter og tenker.

Jeg kan høre at noen har det ikke bra.

Jeg kan føle.

Jeg kan se.

Jeg kan skrive om din smerte.

 

Jeg forstår hvorfor jeg lever. 

Jeg forstår hvorfor klokken er levende og tikkende. 

Hun forstår hvorfor hun lever. 

Hun forstår hvorfor hennes liv er spart og bevart i gode og onde dager/tider. 

En tåre til. 

En svettedråpe til. 

 

Jeg er ikke død enda. 

 

Et nytt kapittel i 2025. Jeg er liksom litt lei av forskjellige ting, og min kristen livsstil. Jeg vil liksom ikke jobbe for Gud i en predikant tjeneste, men gjøre noe selvstendig bra for bloggen i suksessen videre i reisen. Jeg vil oppnå noe levende stort i lys av en fremragende blogg stil, som er sjarmerende bra, og produktiv i en unik kvalitet og konstruktiv stil. Jeg har jo skjønt at tiden flyr fort forbi, og det er liksom mange dager i uken. Det er jo fristelser til å gjøre forskjellige ting, og det er magnetiske krefter i fristelser. 

 

Min inspirasjon til dere, som vil lære om håp. Det er en motbydelig kulde i håpløshet og tomhet. Jeg husker at det var en håpløs historie i min biografi, men det er et nytt innholdsrikt kapittel gjennom en dramatisk livs forvandling i et annerledes liv. Jeg påminner meg selv bestandig at jeg er et menneske fra støv og av jord. Jeg er et åndelig menneske, som tegner opp illustrasjoner i realistiske former i visdommens hender. Jeg strekker meg fram uten å nøle eller tvile. Jeg er ikke et hvem som helst menneske, som føler seg dødelig og forlatt. Jeg er en del av en ekte kjærlighet, som tørker vekk dine tårer i dine smertefulle dager. Jeg vil være priviligert, og være med å inspirere og forvandle en livsstil. 

 

Vi trenger hverandre.

Vi trenger optimismens kraft.

Vi trenger å forstå hva tilgivelse er for noe.

Vi trenger inspirasjon.

Vi trenger Kjærlighet.

 

Jeg kjenner kanskje ikke deg, men jeg kan føle, og jeg kan lytte.

 

Jeg kan tenke

Jeg kan meditere

Jeg kan skrive om din smerte, som også er min smerte.

Jeg kan skrive om smerter.

Men det er så mye mer.

 

Mye mer.

 

I en åpenbaring.

 

En åpenbaring.

 

En åpenbaring.

 

En åpenbaring.

Les mitt forrige innlegg her: Jeg er ikke redd (del 2) Les mitt innlegg om ensomheten her: Jeg har et spørsmål. Les mitt innlegg om tilgivelsen her: Tilgivelsen er ren. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hjerte for hjertet (del 3)

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg er ikke redd (del 2)

Jeg kom inn sakte for å snu ryggen min til/vende meg fra en kjedsom livsstil. Jeg tok kontrollen, mot vibrerende motstand og snublesteiner. Det var på tide å pusse opp i forskjellige ting. Det var på tide å klatre med glede. En spenning i en følsom del av styrken. Arrogante mennesker leste bloggen min, og startet igang en spekulasjonsflom i perioder. En skarphet i en sjarmerende stil. En filosofisk samtale med sultne lesere, som også er eksemplariske forfattere med gode synsvinkler/synspunkter. Jeg har tatt et stort steg framover mot suksessen i en bredere størrelse. Jeg er takknemlig, men det er noen der ute som banker hardt og farlig på døren min.

 

Jeg vet ikke hvem du er, men hva slags inntrykk har du fått av meg? Kanskje er det på tide å legge seg litt flat, eller kjøre på med en voldsom fart i drivkraften. Jeg er en paranoid type, som får til på en mirakelvis å sanke inn kommentarer, fordommer og kritikk fra utsiden til mitt nærvær. En tydelig stemme sier ikke gi opp. Et uvær(fæle høydepunkter, og storm i blogg samfunnet) pisker opp dårlige forhold mellom blogg karakterer. Det er en tydelig signal/tegn på en motstand i en motbydelig kulde av en ubehagelig motvind.

 

Jeg er ikke redd. 

 

Jeg er slett ikke redd, for å snakke ut for meg selv i et åpenhjertig budskap. Jeg har vært gjennom mye, som har skapt en del skyldige småprating av kalde følelser mot min karakter. En misunnelse, og sjalusi i en nedbrytende prosess. En utenkelig handling av skyldfølelser mot min framgang og håp i blogg karrieren. Det er uten tvil noen der ute, og her inne, som inkluderer medbloggere, som hater meg på grunn av mitt store gjennombrudd i slutten av forrige år (2024).

 

Jeg vant en premie (årets stjerneskudd) med skogsfruen i gryxen awards. Jeg fikk litt ære av Allan i utnevnelsen av månedens blogger for januar i år. Jeg fikk min første konge tittel og tronen på første plassen den 30. November i 2024. Etter det så har jeg hatt gode samtaler med lesere i Facebook chat, og kommentarfeltet. Jeg har mange på min side, som elsker bloggen min, og heier på meg i motgang og framgang. 

 

Så da er det mye på spill i begge sider. En konfrontasjons tale mot en dyktighet. Jeg har blitt undervurdert i et hat av voldsom sinne. Jeg ser mange snublesteiner i en stor våkenhet. Mitt hjerte banker videre i min følsom stillhet. En lyttsom øre, som tar imot min inspirasjon til sin notatbok i en ond plan. En utenkelig handling av egoistiske motiver og tanker, som spikrer ned unødvendige ord og useriøse ord om en skjult blogger. Det er så nedrivende og barnslig på en lekesand i en barnehage at jeg er nødt til å si ifra i mitt eget innlegg, om å kutte ut, og heller vokse opp. 

 

Er det noen som ønsker strid og oppstyr, så er det umodne og dumme mennesker, som er voksne på utsiden, men liten på innsiden. Det er en frekkhet på alle sine tunger, men det er dessverre noen som velger å si et par ord for mye i en uvitenhet og liten forstand. Jeg husker at jeg kom inn sakte, for å brette ut et nytt kapittel med mer fart og spenning. Jeg tok kontrollen mot all negativitet og depresjonens kvelertak. Det var aldri et kortvarig prosjekt for min del. Det er et bankende hjerte i bloggen, som skriver inn en lærdom i en berørende effekt av en åndelig kraft. Jeg er et åndelig menneske, og det var aldri en nedskrevet plan om å gi opp. Jeg har ikke gitt opp, men jeg har klatret opp til en velfortjent topp plassering. Jeg har kommet til nye høyder med store mestringsevner i skrive kunsten. Jeg er et stort forbilde for mange unge lesere og forfattere. 

 

Det er dessverre mennesker som ikke lar seg imponere av meg, og mitt arbeid. Selv om vi stort sett er forskjellige, så er det faktisk noen som vil felle meg, krenke meg, og ødelegge meg i en brennende misunnelse.

 

Jeg er ikke redd. Det er uryddige spekulasjoner i stygge rykter om min livsstil, bloggliv og mitt utseende. Kall det hva du vil, men det er i en levende ondskap, som er farlig skarp som en lang kniv. De roper MESTROOO, men tør ikke ringe meg. De har jo hørt om meg, og noen vil gjerne drepe meg for å ta imot bestikkelser i et bestilt oppdrag av oppgaver, de hater meg og spekulerer mye om meg bak min rygg. 

Men Kofi?

 

Jeg er ikke redd. 

 

Hvem er det som leser bloggen min til ingen nytte?  Det er sannelig noe, som i en forstyrrende plan ikke stemmer. Jeg er en trivelig fyr, som elsker å spre en spennende glede gjennom blogg. Jeg har mislykket som trommis i et band i musikk karrieren. Jeg har mislykket stort, som fotballspiller i en karriere. Jeg har ikke gitt opp livshåpet for skriving i et skinnende forfatter yrket. Det er mitt beste valg i et stort alternativ. Jeg er i en spennende fase av livet. Jeg skal på en eller annen vis/måte klare å røpe fram disse skitne ulver, og hatere, som vil se meg falle til døden istedenfor å tilgi. Jeg tilgir dem for all deres urett mot meg. Jeg vil ikke høre MESTROOO, for jeg hører ofte at folk skriker det navnet ut. 

Men disse menneskene, som er mine motstandere, og fiender skal en dag kjenne meg godt. 

 

De skal en dag møte meg og forklare. 

 

Og forklare.

 

Og forklare.

 

Jeg skriver til slutt dette:

 

Jeg er ikke redd.

 

Jeg er ikke redd.

 

Jeg er ikke redd.

 

Jeg er ikke redd. (del 2)

Les del 1 i serien “Jeg er ikke redd” her:Jeg er ikke redd. Les mitt forrige innlegg her:Galskapens favn (del 3) Les mitt innlegg om parfymen her: Parfymen. Les mitt innlegg om håp her: Smerter mot livshåp.

 

 

 

Galskapens favn (del 3)

Det er urovekkende drømmer, som må skrives ned. Det finnes en realistisk og urolig venn, som gir spådommer om landets utrygghet. Det føles som om ingen vil lytte. Det føles som å ta et skjelvende skritt mot døden. Jeg er ikke en usann venn, men en dråpe av kjærlighet, som kan rense vekk en illustrerende galskap på innsiden. Det er en manipulerende ondskap, som skaper en urettferdighet i forskjellige forhold. I et ubehagelig innhold så er kjærligheten kald og sviktet. I min livshistorie så er noen av mine kjære venner mislykkede, og tråkket under i en galskap av elendighetens kraft i en vibrerende, og elektrisk motstand.

 

Når jeg ser meg selv i speilet, så takker jeg noen ganger for meg selv, for å hindre en følsom fristelse av ondskap i kontakt med mitt forrige liv i fortidens forbannelse. Mine venner så meg klatre ut av styggedommens vilje. Noen så meg i Drammen, som var mitt kortvarig skjulested fra dødens snare og voldens makt. Jeg går på en frihetens vei, som er dekket av en berørende atmosfære mot ødeleggende forstyrrelser fra innsiden av en galskap, som en gang lot meg rømme, men vil sluke meg inn igjen.

 

Jeg sa til min venn: *Ha en god bedring, for du er alvorlig syk, redd, urolig og paranoid.

 

Han er mishandlet. 

 

Syk og paranoid

 

I en galskapens favn.

 

Jeg spør meg selv noen ganger om en uslokkelig nåde. Det er synlige/tydelige fotspor i alt jeg hører, om noen som slett ikke har det bra. Det er selvfølgelig bankende hjerteslag for livet og livsmotet. Det er nifst og mørkt der ute i opprørernes bosteder, og i fienders hvilesteder. Et dynamisk gjenge miljø er et ondt fellesskap, som misbruker en hemmelig makt i en forstyrrende fase av livet. En kald øl får meg til å tørke vekk svettedråper, men det er i en dyp forståelse om en ond kunst i livets utrygge hender, og en ond omfavnelse. Mitt liv idag er en stor overraskelse. Jeg er enda et levende menneske i et nytt kapittel av livet. 

 

Livet er urettferdig kort. 

En misnøye, som gjør kroppen svak. 

Jeg er en dråpe av kjærlighet. 

Lev. 

Ditt liv er ikke i dine hender. 

 

Klokken tikker. 

Minutt for minutt, og forbannelsen sprer såret utover en svak kropp. (ikke min kropp)

Ondskapen er stor, og brennende farlig. 

Jeg savner min kjæreste. (Eks kjæresten) 

Jeg savner mine avdøde venner. 

Det er uro i ondskapens hjem. 

Det er en svimmelhet i galskapens favn. 

 

Jeg vil ikke være så vanskelig, men jeg vet at det er en svimmelhet i galskapens favn. Det er urovekkende drømmer, som må skrives ned. En følsom venn kjenner ofte på sitt bankende hjerte. Livet er vanskelig å kontrollere. Kirkegården er helt full av graver med døde mennesker i. Jeg har leitet etter en ledig og åpen grav. Jeg har leitet lenge etter en ond omfavnelse i en ond, og skammelig overdrivelse. Jeg har sett noe, som mine øyner ikke vil se. Jeg har hørt om noe som jeg slett ikke vil høre igjen. Det er i en motstand mot en uttrykkelig kjærlighet. Det er i en konfronterende ubalanse i et ondt og formørket system, som er overvåket og dekket av ondskap i brennende flammer. 

 

Mitt hjerte banker.

 

En misforståelse om livets favn i en krenkende tilstand. En sykdom mot livshåpet. En livstil i en kontinuerlig kontroll av en manipulasjon/manipulerende effekt. Jeg har studert mitt liv i en våkenhet. Det er en ondskap i mitt kortvarig liv. Det er en brennende ondskap i mine venners liv. Forstyrrelser i fakler av ild. Gjennomskjærende/Gjennomsyrende smerter fra innsiden av usynlige krefter. Det er et hjerte som banker fortere, og hardere. Tiden er kort, og mange går videre fra dette livet til neste destinasjon i evigheten. 

 

Vanndråper drypper ned.

Vanndråper drypper ned.

 

En ukjent stemme, som forstyrrer mitt hode. En følsom glede for livet og nåden. Jeg vil slett ikke sove forgjeves, men skrive ned en styggedom, som gir fæle drømmer og utrygghet i livets innhold. Jeg vet hvor mye klokken er, og jeg vet hvor gammel jeg er. Tiden er kort, og snart innrullet med resten av skapningen i eksistensens kammer (himmelen), som består av universets elementer. 

 

Jeg skal bli gammel en dag.

Jeg skal bli dømt en dag i himmelen.

Jeg skal til himmelen en dag.

 

Men.

Men.

 

Det er en brennende ondskap i mitt liv.

Det er en levende ondskap i mitt liv/og venners liv.

 

For jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen.

 

Uten å gråte.

Uten å gråte.

 

Det er en svimmelhet i galskapens favn.

Det er en svimmelhet i galskapens favn.

 

Galskapens favn.

 

Galskapens favn.

 

Galskapens favn.

 

Galskapens favn. (del 3)

Les mine innlegg i serien “Galskapens favn” her: Galskapens favn (del 2) Galskapens favn. Les mitt forrige innlegg her: Tilgivelsen er ren. Les mitt nyeste innlegg i serien “Minutt for minutt” her: Minutt for minutt (del 5).

 

 

Tilgivelsen er ren

En hemmelighet i en omfavnelse. En overraskelse i en uønsket gave fra truende mennesker. Denne overraskelsen er ofte beskrevet som en hevn i en sammensydd felle. Jeg kjenner mennesker, som fryser bittert på innsiden av en ubehagelig kulde, som er en detaljert plage, og en beskrivelse i en ond sykdom. Jeg gleder meg i dager med mye sol og lite sorg. Jeg utvider min brede forståelse, om livets konstruksjon. Jeg kan høre meg le skjelvende sterkt noen ganger. Jeg kan høre meg selv sukke og hate i en innvendig motstand og svakheter noen ganger. Det er en kamp for livet, og mine venner vil ikke leve i tilgivelsen. En hemmelig kontakt i en ond omfavnelse. En svettedråpe for mye, og en ondskap, som taler dypt i hjertet for livet.

 

Jeg har hørt det før, og jeg hater det i en bevisst motstand. En falsk venn fra utrygghetens favn. En fasade, som lyver om innholdet/innsiden. Jeg er egentlig i et skjulested. Jeg blomstrer i et nytt liv og nyter det som er vakkert i et annerledes liv. Et fiendskaplig forhold tar først roten på innsiden. En følsom magi i gode krefter for livets framgang. Jeg hoster noen ganger, men vil helst kaste opp alt avskyelig fra innsiden. 

 

Jeg kjenner mine pågående lidelser fra innsiden. Jeg vil rive ned det som står råttent i veien for meg. Det som smaker søtt er ofte ondt, og skjærer manifesterende vondt i løgnens bedrageri. Jeg har ikke noe ting imot mennesker, som lærer av å gjøre forskjellige feiltrinn. Jeg er jo også en del av en arvelig forbannelse i menneskeheten. Det er lærdommen som renser vekk skyldfølelser, men det er eksisterende mennesker, som er ulydige kunder, og som nekter å leve i tilgivelsen. 

 

Et språklig våpen i en hevnlyst misunnelse. 

Jeg vil ikke kommunisere med dette menneske. 

Tilgivelsen er ren. 

Jeg vil ikke leve med dette menneske. 

 

Fryd dere i solens nærvær. Elsk hverandre og hjelp hverandre gjennom oppmuntrende ord. Det er en følsom kulde i en urovekkende verden. Det er jo ikke alle som vil ha det bra. Vi elsker ondskapen fordi den oppdrar oss med en innvendig glede av spenning og kraft. Det er spikret ned i et ordspråk, som er en forførende makt i en fredelig politikk og posisjon. Det er i en løgnens bedrageri, som er hatefull og fiendskaplig. Vi har fiender. Vi har lært å hate og elske. 

 

Jeg er ikke redd. 

En hemmelig omfavnelse. 

En ond latter. 

Jeg vil ikke såre noen. 

Jeg vil ikke hate noen. 

Jeg vil ikke krenke noen. 

Tilgivelsen er ren. 

 

Lydigheten er i en trofasthet. Jeg kjenner mennesker, som ikke helt forstår hva ordet pålitelig er for noe, men elsker å tenke problematisk, for å skape problemer i en ubalanse. Jeg hater ubalanse, som er i en urett og lovstridig livsstil. Det er godt å drikke kaldt vann, for å la seg trøstes mot bekymringer og sorg. Lytt på den gode røsten, som gleder ditt hjerte. La hjertet banke hardt, og tydelig med gode hjerteslag for livet i mirakelet i alle dine lånte dager. 

 

En hemmelig omfavnelse i skygger av livet.

Et innrammet innhold av det, som er grått og ondt.

Djevelen vil ødelegge alt som står for kjærligheten.

 

Rettferdighet er likheter/rettferdig fordeling i en analyse om rett og orden, som hviler på en trygg balanse. Det er også et system i en menneskelig makt. Trofasthetens nådegave er en kraft til å innfri pliktoppfyllende løfter, og opparbeide seg i en rettferdig livsstil i gode retningslinjer. Et svar fra en fiende, som elsker urett mer enn rett og orden. Det er sannelig en ujevn kommunikasjon mellom det godtroende menneske, og ondskapsfulle menneske. 

 

En påminnelse til den syke, som hviler i livets trygge favn. Vær velsignet og vær klok, men ikke gi opp å gjennomføre omsorgsfulle samtaler med venner som sliter, og har det vondt.

 

Vi kjenner hverandre i gode og onde dager. 

Vi har fiender, fordi vi har lært å både elske og hate. 

 

Men jeg har et par ord.

 

Jeg har lært å tilgi og elske. 

 

Jeg vil ikke misforstå noen.

Jeg vil ikke såre noen.

Jeg vil ikke undertrykke noen.

Jeg vil ikke hate noen. 

 

Hvorfor?

 

Fordi tilgivelsen er ren. 

 

Tilgivelsen er ren. 

 

Tilgivelsen er ren. 

 

Tilgivelsen er ren. 

 

Tilgivelsen er ren. 

Les mitt forrige innlegg her: Min inspirasjon (del 3) Les mitt innlegg om en omfavnelse her: En omfavnelse. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hjerte for hjertet (del 3). Les mitt innlegg om tilgivelse her: Tilgi din fiende.

 

 

 

 

Min inspirasjon (del 3)

Jeg fryder meg, og nyter et vakkert dags innhold. Solen er stekende varm, og gledelig god. En engasjerende, og energi fulladet blogger ser fram til å bruke pennen sin imponerende godt i en lidenskapelig kraft og motivasjon. Jeg er spent på å få åpne opp en illustrerende side, om et stort bilde om inspirasjon, håp, lykke og forbilde, som er i bankende hjerteslag. Det er jo en ny side av livet. En lettelse i gode pustetrekk/åndetrekk. En følsom spenning i en varm glede i en høy konsentrasjonsevne, for en ny fylde av mye inspirasjon fra forskjellige kilder i 2025, og nye høyder av suksessen, framgang, sterke opplevelser og gode erfaringer i en stor, og lykkelig løft.

 

Det er mange, som lurer på hvordan man starter i kartleggingsfasen før oppstarten til tilrettelagte suksess oppgaver. Det kan være blåsende kjedelig å befinne seg i sidelinjen, som en del av et publikum uten framtid og håp. Det er kanskje noen som liker å høre på mas og løgn, men det er alltid noen kloke og ydmyke, som konsentrerer seg om et stort forbilde, som er et vakkert bilde av et menneske, som lever lykkelig i et suksessfullt liv med store egenskaper, gode karakter holdninger/trekk, og kraftige nådegaver. Jobben med å prioritere et vanskelig valg, om å strekke seg til forbi startstreken er i en motiverende planleggingsfase. Jeg må dessverre understreke en viktig påminnelse, om å spikre opp et stort forbilde, som er et fremragende eksempel i en solid livsstil, og som formidler en troverdighet i både ord og gjerninger. 

 

Jeg kan jo være litt klok, og nevne meg selv som et eksemplarisk bevis på en godkjent oppnåelse i en krevende blogg karriere. Jeg har måtte snuble litt, og gi helt fullstendig opp i en nedbrytende dødsprosess for skriving i 6 år før jeg endelig kunne reise meg opp igjen i en viktig oppstandelse, og deretter gli forsiktig inn til blogg livet igjen, som en våken og prominent toppblogger. Det gjorde så vondt at jeg fant ut at jeg trengte en langvarig pause før det kunne bli min tur til å oppleve en stor framgang i en fantastisk storhetstid. 

 

Kjenn på ditt bankende hjerte, og tenk optimistisk i en viktig individuell vurdering. 

Gjør det skriftlig eller muntlig. (individuell vurdering, og plan) 

 

Min inspirasjon. 

 

Jeg var jo så forelsket i skole og utdannings program. Jeg er/var kristen og usikker på framtiden min i en deprimerende rytme og stil. Jeg hadde naturlig vis et par store og verdenskjente predikanter, som mine store forbilder. Det var ikke enkelt å skrive ned en kartleggings plan, men det var litt enkelt å finne andre mennesker i samme livssituasjon som meg i Stavanger. En dag dro vi til et møte i lokal menigheten før vi endelig bestemte oss for å begynne på en åndelig folke høyskole, som var bibelskolen i det vakre Østfold og Østlandet i 2009. 

Jeg var en uvitende elev med lite i bagasjen (dokumenter, attester, CV, og bøker). Jeg visste at fortiden min var fryktelig, og bibelskolen var på en måte mitt skjulested. Jeg visste at jeg var en gang en meget dyktig trommeslager, som aldri fikk seg et gjennombrudd i musikk karrieren. Jeg hadde en hard, og voldelig oppvekst av faren min, som ofte fordømte meg, slo meg og tvang meg til å bli noe vellykkede stort for familien. Jeg ble fotballspiller uten suksess, trommeslager uten å lykkes suksessfullt, men tok en viktig beslutning om å fortsette min livs reise videre til en åndelig folkehøgskole i Østlandet.

 

Bibelskolen var innholdsrik og dynamisk. Jeg fikk ikle meg en stor utrustning gjennom mange gode opptredener i store, og små møter, undervisninger og klasse møter som taler, predikant og bibellærer. Jeg fikk også beskjed om å skrive en stor oppgave, og skrev mange oppgaver og eksamener. Jeg fant deretter ut at skriveferdighetene mine var vakre, og store. 

 

Jeg kom tilbake til Stavanger etter å ha fullført hele utdannelsen i forskjellige faglinjer i 2013, for å overleve, og stå på egne bein i arbeidslivet. Det tok noen år før jeg ble ensom, og påvirket av en lidenskapelig kraft i en stor lyst for skriving. Så da ble det en amatør konto av Instagram i første omgang i slutten av 2015, men en abonnerende hjemmeside av forskjellige interne verktøy, web design, og funksjonalitet for utvikling av hjemmesiden i begynnelsen av 2016. Jeg var likevel oppegående i disse små sosiale aktiviteter og oppgaver. 

Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger, og begynte deretter å lese mange gode blogger i en viktig forberedelse fase. Jeg leste mye blogg, og studerte Sophie Elise sin blogg flere ganger i uken, for fylle opp en energi av motivasjon og lyst til blogging. Jeg leste også en del andre bøker ved siden av, og likte meget godt Artemis fowl bøkene av Eoin Colfer. Jeg gjorde dette, for å undersøke og vurdere min form  og energi i en kapasitet. Jeg var nervøs, men klar til å starte opp en egen Blogg side i den gamle bloggplattformen/plassen. 

 

Mestro06 bloggen ble først opprettet av meg (Kofi Nyarko) i september 2016. Det var et svakt blogg liv, og en lunken blogg stil. Jeg var ikke populær i samfunnet/blogg miljøet, og jeg skrev så mange urealistiske og kjedelige tekster før jeg gav helt opp i 2018. 

Men det var bare den gamle bloggen min som i senere tid ble slettet av Egmont i 2022, på grunn av for lite aktivitet på bloggen. 

Jeg brydde meg ikke om noe annet enn å fortsette å leve videre som kristen, men det var noe merkelig ved meg. Jeg reflekterte og mediterte på så mange ting i mange år etter blogging. Jeg laget meg en sang og glemte den ut. Jeg var så opptatt av gode refleksjoner og meditasjon at jeg ble ofte bølgende varm på innsiden. Jeg tygget på så mye spennende nytt, og skrev litt ned forskjellige gode ord i et godt ordspråk. 

I Januar 2024 ble jeg påminnet om blogg og engasjement i en dyp søvn. Jeg fikk plutselig en dyp lengsel etter å gli forsiktig inn til blogg stilen, og komme sakte men sikkert tilbake til bloggplattformen. Jeg måtte jo antageligvis søke meg inn til bloggplattformen og portalen, og vente i nesten 2 måneder i en saksbehandlingstid før det ble en innvilgelse i mars 2024. 

 

Jeg fikk åpne/opprette en ny blogg under samme bloggnavnet (Mestro06) i mars 2024. Denne gangen kom jeg tilbake med en smell i en glimrende stil. Jeg ble så effektiv og produktiv engasjerende populær i en hurtig framgang og klatring opp til en topp plassering i topplisten. Jeg fikk høre mye godt om bloggen, og jeg fikk se en hemmelig utvikling i min konstruktive skrivestil som er en skrivekunst i en omfattende og varierende blogg stil av en god, behagelig og høy kvalitet. 

 

Min inspirasjon. 

 

Idag er jeg en populær, prominent og levende toppblogger, som utleverer gode blogginnlegg med store og lidenskapelige evner. Jeg skriver til sultne hjerter, og jeg blåser inn liv i bloggens hjerte, og inn i hjertene til alle mine lesere og venner. 

 

Min inspirasjon. 

 

Jeg ligger på nummer 1 i den berømte topplisten, og har ligget mye på første plassen siden 30. November 2024.

 

Bloggen min er min inspirasjon i et glimrende mesterverk. Du kan jo selvfølgelig velge å bli noe annet enn toppblogger, men livet er så dramatisk vakkert i et mystisk innhold av alt, som kan tolkes som ondskap og velsignelser i et personlig og sammenhengende vitnesbyrd, som dekker hele livsreisen din. Det er jo for min del alltid kjekt å være en trofast vitner til gode opplevelser, oppdateringer, oppskrifter, livshistorier, livskvalitet og høydepunkter, som kan skrives inn i bloggen og inn i hjertene til lyttende mennesker, som også ønsker å bli inspirert.

 

Så vær så snill. 

 

La oss i både gode og onde dager bli inspirert, for å deretter inspirere videre. 

 

Jeg har gitt dere noe tankevekkende godt i en stor inspirasjon, som er min inspirasjon.

 

Min inspirasjon.

 

Min inspirasjon.

 

Min inspirasjon.

 

Min inspirasjon. (del 3)

Les mine 2 deler i serien “Min inspirasjon” her: Del 2 Del 1. Les mine innlegg om “Forbildet” her: Forbildet (del 2) Forbildet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top