Spenning

Jeg lytter.

 

Jeg lytter.

 

Jeg lytter.

 

(Hjerteslag)

(Hjerteslag)

………………………………………………………………..

Det er en spenning. I livets favn er det en ond kunst i en forstyrrende makt. Det er en følsom melodi i en ond spenning. En ny side av kjærlighet og frykt. En kunst på innsiden, og rennende elementer av fargerike dråper i en illustrerende side av livet. Hvor er min savnede venn, som gav meg så mye livsmot i en følsom omfavnelse av kjærlighet i vennskapet? Jeg føler meg utålmodig noen ganger i en illustrerende ørken verden. Jeg er et åndelig speil, og det er noen som kjenner meg meget godt i et reflekterende bilde av kraft og kjærlighet (i vennskapet). Jeg blar fram, og åpner en ny side av livet. Det er en kald lengsel etter å omfavne en spenning.

 

Jeg venter.

Jeg lytter.

 

En myk atmosfære av godhet. Jeg kan høre en dyp røst, som er konfronterende følsom. Det har regnet mye, og sorgen i en indre spenning av skjønnhet har skrevet ned et bankende budskap i hjerteslagene for livet. Jeg kan studere et skritt mot høyre, og et skritt mot venstre. Det er nesten ingen, som tør å banke hardt på døren min. Jeg har en lykkelig makt i mine menneskelige hender. Jeg har sett et glimt av min lysere framtid. Det er jo ikke overraskende nytt, for kjærligheten bor i mitt hjertet, mens livet illustreres fram til dagslyset gjennom spenning og livsmotet. 

 

Jeg har kjent på regndråper på ansiktet. Jeg har sett mine rennende tårer i en ond atmosfære av spenning. Det er en venn, som er komfortabel med livets innhold, og omfavnelse. Det er en kalender, som opplyser en hemmelig plan i en strukturerende form, og balanse i en funksjonell rolle. Jeg har åpnet mine øyner til å studere en spenning i en hemmelig omfavnelse. 

 

En dråpe til. 

En dråpe til. 

 

Plask…. Det er en indre opplevelse av spenning. Min fiende er en ond versjon av meg selv i et fiendskap, som skaper frustrasjoner i skygger av formørkelsen. Det er en ond saft (alkohol), som åpenbarer en ond personlighet i en nytelse, og fornærmelse. Det er som å høre et speil bli knust til tusen biter når atmosfæren blir ond, og slipper inn følelser av mislykkelse. Jeg har sett meg selv i et synlig speil. Jeg vet når tid jeg skal legge meg, og når tid jeg skal stå opp igjen. Det er en motstand i en prosess av en foranderlig styrke. Det er en røst, som ber deg om å leve en dag til. 

 

Hun var plutselig ikke her lenger. 

Jeg har studert inn i øynene hennes. 

En kniv i kjærlighetens hjerte. 

En parfyme i kjærlighetens favn. 

 

Klokken tikker. 

 

Jeg har hørt en røst. 

Jeg har hørt en røst. 

Hun gav meg en kald lengsel. 

I et kaldt kyss. 

Så mystisk, og så skremmende vakkert. 

Hvem var jeg i hennes øyner? 

Hvem er jeg i hennes øyner? 

 

Spenning………….

 

Jeg er en venn. 

Jeg er et reflekterende speil. 

 

Jeg lytter. 

Jeg lytter. 

Jeg lytter. 

 

(Hjerteslag) 

 

Tåredråpe falt. 

 

Plask…… Det er en følsom spenning. Det er en ny side av livet. Hva har jeg i bakgrunnen lært om livet? En ond kunst om et dramatisk, og tankevekkende innhold. Det finnes en frykt i en hemmelig omfavnelse. Jeg er ikke forelsket lenger. Jeg føler meg ofte latterlig, men det er en forståelse på en forstyrrende latter, som gir meg urolige og kilende plager i magen. 

 

Jeg har sett det i stormen. Jeg har studert en opplevelse i stormen. Vindkreftene er ofte svake og forstyrrende. Det er ikke skjult fra mine følelser. En åpenbaring om noe uslokkelig og overraskende, og en gjennombrytende kraft i mitt soverom. Jeg trenger litt ro, men jeg trenger å lytte til mine hjerteslag i en følsom spenning. Jeg lever i en ny side av livet, og jeg åpenbarer dere en ny side av meg i en nydelig dag. 

 

Hvem er det som vil banke hardt på døren min i en nydelig dag?

 

En tanke for livet eller døden. En radikal opplevelse fra fortidens makt av urovekkende detaljer. Jeg har observasjonens kraft for helheten av livet. Jeg er en del av en spennende kunst, som korrigerer kontroversielle ord av motstand i forstyrrelser. Dette skjer og oppdages i en ond makt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive meg selv i en ny side av livet. Det er nedskrevet i mitt hjertestavle. Det er i en lærdom, som gir mitt hjerte gode hjerteslag i livets favn. 

 

Det blåser.

Det blåser.

 

Ikke avskriv meg.

Ikke avskriv meg.

 

Dette er kunst.

Dette er mitt liv.

 

Dette er nedskrevet som (og) i en spenning.

 

Spenning.

 

Spenning.

 

Spenning.

 

Spenning. 

Les mitt forrige innlegg her: Månedens blogger er kåret. Les mitt innlegg om minutt for minutt (del 6) her: Minutt for minutt (del 6). Les mitt innlegg om dråper av tårer her: Dråper av tårer (del 2) Les mitt innlegg om livet eller døden her: Livet eller døden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Månedens blogger er kåret

Vi er endelig klare for en spenning, og gjennombrudd med store følelser av forventninger. Det er nemlig idag hvor jeg skal utkåre månedens blogger for april. Gjør dere klare for en overraskende dag, som spikrer inn gledesfylte følelser med gode tårer. Jeg skal utnevne en kvinnelig toppblogger, som har plassert seg godt i topplisten i popularitetens favn. Det blåser ute, og sjampagne flaskene rister og rister utålmodige på stuebordet. Dette skal nemlig feires, og promoteres fram i medias store søkelys og tavler.

 

Jeg skal presentere fram en dyktig kvinnelig blogger, som setter ofte et punktum foran strukturerende temaer, som er samfunnsrelatert dekket av kontroversielle indre konflikter og bekymringer. Denne bloggeren har politiske egenskaper og holdninger. Hun er vakker og utstrålende. Denne prinsessen bruker en skarp tone i en strenghet, som trekker inn en stor oppmerksomhet fra et stort norsk publikum.

 

Denne kvinnelige bloggeren har en fargerik blogg, med en attraktiv kvalitet for sine sultne lesere. Hun er konkret, og radikal mot forskjellige forhold av forstyrrelser. Hun har sine sterke meninger, og synspunkter om både tullete ting, og saklige emner i realistiske former. Jeg beundrer hennes utstrålende verk av oppsiktsvekkende magi gjennom en indre spenning, som gir norske lesere gode opplevelser på innsiden. Denne kvinnelige bloggeren kommer til å nå nye høyder av suksess, og vil utbedre eller bygge opp en større forretning i en gjennombrytende kraft/effekt av en stor menneskelig makt og åndelig makt.

 

Jeg skal utpeke en kvinnelig blogger, som er fantastisk og utadvendt. Hun har gode egenskaper som leder, og hun er et stort forbilde for både unge og voksne mennesker.

Mine damer og herrer………

🎉🎉🎉🎉🎉🎉🎉

Jeg vil med en stor glede presentere dere Gryende.

 

Som månedens, og beste blogger/toppblogger for april.

 

Gry Henriksen er som jeg har fått med meg en kvinne, som er oppvokst i Viken, men bor i Oslo. Gry jobber daglig som restaurant leder/sjef i Oslo. Hun har utmerket seg meget solid, og fremragende godt i et stort prosjekt som er Gryxen awards. Hun startet å ordlegge denne forretningsideen fram til store rykter for noen år tilbake. Hun er stort forbilde, som har formidlet ut mange store og tankevekkende åpenbaringer. 

 

Gryende.

Har blitt utnevnt som månedens og beste blogger for April måned.

Så gjør dere klare for fest, feiring og sjampagne/vin/og litt ekstra av øl, for Gry henriksen som er månedens blogger.

 

Jeg vil takke Gry Henriksen for sin store innsats i blogg livet.

Vi elsker deg❤️❤️

Gratulerer så mye Gry Henriksen.🎉🎉❤️❤️🎈🎈🇧🇻🇧🇻

Les mitt forrige innlegg her: Vil du bli månedens blogger?. Les mitt innlegg om mystisk her: Mystisk. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Hun sa adjø. Les mitt innlegg om kunst her: Kunst.

 

Vil du bli månedens blogger?

Da var det på tide å rope det ut. Jeg er så interessert i bloggernes kvaliteter i bloggene. Det er så mye av gode rytmer og fargerike innhold, som gir meg en komfortabel glede og mye energi. Jeg vil nemlig utpeke den første månedens blogger imorgen (i løpet av dagen) uten tvil. Det er på tide å rope det ut fra taket, og rope det ut fra leiligheten, som er illustrerende dekket av en varm spenning.

 

Jeg tenker på deres framgang og blogg stiler, som konstruerer noe nytt, og spennende på ytringsfrihetenens plattformer, og media tavler. Jeg vil kåre ut en månedens blogger nemlig imorgen. Jeg er like spent som julenissen. Det er på tide å klatre oppover gjennom kreftene bak oppmuntrende ord, og det er på tide å vokse i anerkjennelser og popularitet. Vil du bli månedens blogger?

Tenk litt på det.

 

Det er jo selvfølgelig noen som klør seg bak ørene, og holder pennene i en skjelvende stil, mens nervøsiteten vokser og bobler på innsiden.

Jeg elsker å lese forskjellige blogger av toppbloggere i den berømte topplisten. Det kommer til å bli så spennende kjekt å få vite hvem som blir kåret til månedens beste blogger. Det kommer til å bli en toppblogger i den populære topplisten. Det kommer til å bli en fantastisk blogger, som er både prominent og utmerket i sin dyktighet og helhet.

Det kommer til å bli en blogger, som får lesere til smelte av en komfortabel stil i en attraktiv kvalitet, og et dynamisk innhold. Jeg vet godt hvem som kommer til å bli utkåret som månedens blogger for April imorgen, men jeg må fortsette å lese, og følge med på gode blogger i topplisten.

Ikke gråt, men gled deg med en stor og sterk glede til imorgen. 

Vi får se, og det kommer til å bli kjempe kjekt.

Vær forberedt og gled dere mye. 

 

Vil du bli månedens blogger?

 

Les mitt forrige innlegg her: Dråper av tårer (del 2) Les mitt innlegg om gryxen awards 2024 her: Gryxen Awards (2024). Les mitt innlegg om inspirasjon her: Min inspirasjon (del 3). Les mitt innlegg om en åpenbaring her: En åpenbaring.

Dråper av tårer (del 2)

Regn.

Regn. 

Regn. 

 

Plask…. Jeg skjønte at det var i fortidens forbannelse. En håpløs livshistorie i en biografi har gitt meg dråper av tårer. Skammelige oppførsler og stygge blodflekker. Det var trist og deprimerende. En følsom kulde i skyldfølelser. Jeg tenker på en omfavnelse, og jeg tenker på livets omvendelse i et lyst kapittel, som fikk meg til å blomstre vekk fra en ond sirkel av flammer, og tortur fra forbannelsens lenker. Det er et vitnesbyrd, som blør godt i mitt livs innhold. Det er en forandring gjennom en innvendig forståelse. Jeg lever i et vakkert liv, som er dekket av mirakler.

 

Hun var nær meg i tåkete dager, og i høsttiden. Hun kysset meg, og omfavnet min skjønnhet. Jeg var bare en misforståelse en kveld. Jeg var en ulydig kjæreste, som kalte henne ei hora uten å legge på røret i en uheldig situasjon. En vemmelse i min sykelig tilstand, og flausel av å leve ulykkelig i en håpløs historie med et grått innhold. Jeg vil ikke være den samme personen igjen, som fikk meg til å tenke på en druknelse i motvinden. Det var kaldt i en stor formørkelse. Jeg fikk en telefon fra en fiende, som skulle torturere meg til døden. Jeg forstod at livet var utenkelig og farlig. Jeg forstod at livet var ikke en dans på roser.

 

En flokk av troløse venner i ulveklær. 

 

De vil forstyrre.

De vil forstyrre.

 

Regnværet ble verre og farligere. 

I et grått og ondt innhold. 

 

Jeg tok et skritt mot døden.

Jeg tok et skjelvende skritt mot døden. 

 

Jeg forstod at vennskapet var overdrevet, og bevart i en voldelig plan. I sekunder var jeg nesten død, og i ondskapens favn var jeg utelukkende fanget i en stor, og sammensydd felle. Tårer rant, og regnet kom. 

En cd plate, som var knust i 3 biter av usynlige krefter. En urolig gjeng i en følsom og ond spenning av en levende ondskap. Jeg sa til min venninne at jeg ville ikke komme på festen. Jeg ville ikke komme på festen. Dødens snarer var i en sirkulerende plan. Enten var jeg død i et selvmordsforsøk, eller så måtte jeg rømme, for å unngå døden i et drap på meg fra fiender. 

 

En falsk trygghet i urolige dager av livet. En kald beskjed til meg fra mine foreldre, om å rømme, og forsvinne fra mitt eget husfolk. Jeg husker at jeg var en del av lovløshetens eksemplarer. En del av galskapens favn. Det var som å eksistere i en urovekkende drøm.

 

Det var som å eksistere i en urovekkende drøm av en ond, og ufredelig spenning. 

 

Jeg har sett mine tårer.

Jeg har sett mitt illustrerende hat.

Sorgen i kjærligheten gav meg en kniv i hjertet.

En torden lyd fra venstre. 

En torden lyd fra høyre. 

Det var dråper. 

Det var dråper. 

 

Det var dråper av tårer. 

 

Regnet fortsatte.

 

Regn.

Regn.

Regn.

 

Plask…. Jeg skjønte at det var et ubehagelig innhold av formørkelsen i fortidens forbannelse. Det var en storm, som skilte meg ut av vennekretsen. Det var en storm, som fikk livet mitt til å skinne etter en åndelig opplevelse. Hun kom innom for å trøste meg i en kjærlig favn. Jeg sa til min kortvarig kjæreste at *livet mitt var motbydelig og forbannet, men det (livet) seiler videre til et nytt og skinnende kapittel.* Så da tenker jeg på en omfavnelse. Jeg tenker på en uforstyrrende og uforanderlig prosess gjennom skygger og tåker i onde og gode dager. Jeg er et åndelig menneske, som blir ofte følsom berørt av mitt vitnesbyrd, som har gitt meg et nytt livsmot uten spørsmål. 

 

Uten spørsmål.

 

Plask… Jeg er ikke den samme personen som før. Jeg ville bare korrigere noe ting tilbake til en fredelig balanse. En ny framtid i nye sider av livet. En kald beskjed til mine forrige bandmedlemmer, om en tilstrekkelig avstand mellom oss i en fredelig tid. Det er bankende hjerteslag for livet gjennom vanskelige perioder, og et brennende håp. Ikke misforstå meg. Dette er i mitt vitnesbyrd.

 

I mitt vitnesbyrd.

 

Hjertet banker. 

 

En ond melodisk omfavnelse har gitt meg en urolig hukommelse. Stemmen min har vært svak, og rolig i en tung prosess gjennom ufredelige og hektiske dager. Jeg tar vare på mitt hjerte mot ondskapens krefter. Jeg praktiserer en hemmelig metode, som styrker min konsentrasjonsevne og begraver uønskede detaljer av høydepunkter fra fortiden. Jeg stod opp idag, og tenkte på dråper av kjærlighet og dråper av tårer.

 

Hvem er jeg egentlig i mine fienders øyner?

 

Hvem er jeg i dine øyner?

 

For jeg har sett mine tårer.

Jeg har sett mine tårer.

 

Som er.

 

Dråper av tårer.

 

Dråper av tårer.

 

Dråper av tårer.

 

Dråper av tårer. (del 2) 

Les mitt forrige innlegg her: Kunst. Les mitt innlegg om dråper av tårer (del 1) her: Dråper av tårer. Les mitt innlegg om et blødende hjerte her: Hjertet blør. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Kjærlighet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kunst

Jeg puster rolig. Jeg tar meg sammen. En ny dag i en ny side av livet. Jeg innrømmer at jeg føler meg mer enn tilværelsen eller levende i gode øyeblikker. Et fryktelig vær, som får meg til å ta et grep på livet. En tilgivelse mot et illustrerende og blodig kniv for (hat). Jeg forstår hva som gjør livet til en ond spenning. En kjærlig stemme, som stikker saftig godt i sjelen. Et formørket forbilde, som sprer en smittsom forbannelse i en hemmelig favn av ondskap. Hva har jeg blitt i disse dager? Du er enda forvirret i en smittsom sykdom. Jeg er enda dekket av mye synd/skyld, for å skrive om en kunst.

 

Et bilde om uro og hat. Et bilde om håp i kjærlighetens favn. Det blåser mye ute, mens hjertet banker i en følsom og berørende/tilfredsstillende atmosfære. Et kyss på munnen, som tørker vekk en forstyrrende harme i kvalmende følelser. Livet er innholdsrikt, og en omfavnelse i en viktig observasjon og lærdom. Øyner må åpnes opp, for å studere en helhetlig åpenbaring. Det finnes en veltalende mann, som sprer en ond parfyme. Jeg er ikke trøtt av å leve. Jeg er ikke motløs i en ond dag. Det er en sirkulerende motstand i en følsom spenning gjennom en smertelig, og forstyrrende maktdivisjon. Jeg kan tydeligvis høre at Satan hvisker noe utålmodig i mine følsomme ører. Det finnes mer enn en forfatter av livet, og det er en hånd, som bruker en skarp og mektig penn, for å skrive ned en ond kunst. 

 

Jeg sa i en atmosfære av forstyrrelser:

 

Jeg vil leve. 

Jeg vil leve. 

 

Jeg er ikke alene. 

 

Smerten sprer seg utålmodig fra innsiden. Hjertet skjuler på et ondt mysterium. Jeg vil ikke mase på noen, om å overleve gjennom tvilsomme og giftige krefter i dager av et vakkert liv. Du har sagt noe, som skaper en illustrerende forandring i et livs innhold. Hun har omfavnet en ond kunst i en hemmelig favn av formørkelsen. En ryddig rykte om en levende ondskap, men en forklaring på et guddommelig håp gir en ny fødsel av en flammende kraft på innsiden. 

 

Merkelig er det å oppleve en ond spenning i en ond klokke takt. Det er som å flyte i en ukontrollerende fase utenfor kjærlighet, og omsorg. Jeg vil bøye meg, og puste rolig i en følsom del av stillheten. Det er noen som leiter utålmodig etter meg i en ond, og dekkende plan. Jeg har spist meg mett og sterk uten å være nervøs eller redd. Jeg mener at det er noe, som gjør mine synlige øyner svake i urolige dager. Tenk på innholdsrike detaljer i en ond hypnose av opplysninger og informasjon. Ditt hjerte banker og banker. Mitt hjerte banker, men skriver til deg om en levende kunst. 

 

Jeg ville ikke ha det slik i et fryktelig vær. 

En penn. 

En notatbok. 

 

Jeg åpnet mine øyner i et fryktelig vær.

Min penn.

Mine notatbøker.

Jeg ville ikke glemme henne.

Jeg ville ikke glemme deg.

Jeg ville studere en helhet.

(Torden)

 

En kunst.

 

Det har skjedd noe skremmende vakkert. Jeg kan høre fryd, og glede i min sjel. Derfor puster jeg rolig, og tar meg godt sammen. Det er tydeligvis en ny dag i en ny side av livet. Det er som å ta seg en stor slurk av en nyblandet saft av renhet. Jeg vil ikke at noen skal la seg provoseres i en misforståelse. Jeg vil heller uttrykke fram en hemmelig omfavnelse av en dyp, og illustrerende kjærlighet i mitt livs innhold. Et skritt å ta om gangen, mens fargedråper plasker godt, og ondt på innsiden av en levende historie på åndelige papir/sider. Det er ikke over med alt, som skal illustreres fram med visdom og makt. Kjærligheten tegner inn skjønnheten av lysets kraft, men Satan er ikke ferdig med mitt liv. 

 

Jeg skriver til et hjerte. 

Som elsker kunst. 

 

En vibrerende kraft på innsiden av en følsom spenning. En ydmykhet, som får hjertet til å vokse av visdom. Jeg er ikke ferdig med å beskrive livets omfavnelse. Jeg er forfulgt av mørke styrker, og krefter mot mine svakheter. Jeg er også forfulgt av onde mennesker/venner, som vil teste min tro gjennom ild ovnen. Mitt hjerte gråter for kjente mennesker/kristne, som faller i store og avgjørende prøvelser. 

 

Ikke misforstå meg.

 

En illustrasjon.

En stor tegning.

Om livet av mørke farger, og lyse farger.

 

Ditt hjerte banker tålmodig videre.

 

Hvem er det som studerer meg?

 

Studerer mitt liv?

 

Jeg lar noen studere et innholdsrikt verk, og kapitler i minutt for minutt. Det gjør vondt å tenke på et vanskelig sjakksystem, som spenner inn faresoner i utrygghetens favn. Det blåser mye ute i formørkelsen, mens lysets makt tar vare på sine engler av troende mot lysere tider. En fargedråpe av skjønnhet i et skinnende liv, men en fargedråpe av ondskap sprer smerte, og uro i et ugudelig og utsvevende liv.

 

Ditt liv er ikke i dine hender/i din makt.

Mitt liv er bevart av fargerike krefter mot ondskap.

 

Jeg studerer ditt hjerte i en helhet, og i en hemmelig omfavnelse.

Jeg skriver til deg fordi mitt hjerte banker i en Guddommelig kjærlighet for deg.

 

Jeg vil ikke at noen skal misforstå meg.

 

Men.

 

Du har et hjerte, som elsker kunst.

 

Kunst.

 

Kunst.

 

Kunst.

 

Kunst. 

Les mitt forrige innlegg her: Livet eller døden. Les mitt innlegg om en kunst på innsiden her: En kunst på innsiden. Les mitt innlegg om en ond kunst her: En ond kunst. Les mitt innlegg om en omfavnelse her: En omfavnelse.

 

 

 

 

 

 

 

 

Livet eller døden

Jeg har opplevd noe nytt i en flytsom atmosfære. En beskrivelig stillhet gir meg gode hjerteslag i urolige dager. Et levende menneske, som publiserer et innholdsrikt kapittel er funksjonerende våken, og vil som de fleste mennesker ta vare på dagen, som sin siste dag. Jeg er litt optimistisk i en god spenning. Jeg er litt kjærlig og reflekterende ond i en balanse, som er beskrivelig forstyrret av åndelige krefter. Det er ikke alle som tilsynelatende vet hvem jeg egentlig er, men det er mer enn en skarevis av sultne mennesker, som studerer min blogg, for å fornye livsstiler gjennom lærdommens kraft av autoritet.

 

Hør på de unge, som vil fylle ditt beger med glede. Hør på musikken, som smører ditt liv med en salvese. Det finnes mer enn et menneske, som konstruerer livets balanse i en åndelig stil, og på gode retningslinjer. Jeg er ikke trøtt av å skrive, og dele en hemmelig påfyll av glede. Det er heller ikke min tur å tråkke hardt på mennesker gjennom harde, og undertrykkende ord/ordbruk. Jeg kjenner en visdom, som beskriver mennesker som håpløse flokker uten skaperen. Jeg vil jo på ingen måte bli ledet av en blindhet, som formørker livet i en grusom kunst, og er manipulerende ondskapsfull i en strukturerende og spennende plan. 

 

Livshåpet er knyttet til gode erfaringer og drømmeopplevelser, som får gleden og magien til å stige i et livshåp, som banker hardt i hjertet. Jeg er ikke redd for å tegne en illustrerende filosofi, som begraver unødvendige og unyttige ord i  informasjon/kunnskap, som også er ubehagelige og ubrukelige redskaper av ord. Jeg tar vare på edelstener, og jeg tar vare på livets ord. Det er som å skjule noe i hjertes skattekamrer, som er mer skinnende enn gull og sølv, og som er av større verdi i kvalitetens lærdommer. 

 

Vi lærer av å leve.

………….

………….

Bank.

Bank.

Hvem er det, som banker hardt og utålmodig på døren din?

 

Du lytter.

Du lytter.

 

Det er ikke mennesket, som er ditt største livshåp.

Det er ikke mennesket, som er din Gud. 

 

En beskrivelse av en menneskelig nåde. Det er vanskelig å leve med en venn, som er smittsom farlig. Det er en faresone i en utvidelse av en eksisterende utrygghet. Det er farlig i en skygge spredning av forbannelser mot troende mennesker og svake mennesker. Det er mørkt, og lenkene er brennende farlige i formørkelsens nærvær, som flyter svevende og bølger i huset/leiligheten til din venn, som skjuler sin ondskap bak en synlig fasade.

 

Jeg er jo ikke død. 

Jeg har opplevd en hemmelig frelse. 

Jeg har et bønneliv, som Satan vil ødelegge. 

Jeg er et menneske som deg. 

 

Livet eller døden. 

Kjærlighet eller galskap. 

……………………

…………………… 

Jeg vil ikke si for mye. 

Jeg kan ikke si for mye. 

Jeg hater å si for mye. 

Jeg er nødt til å ikke si for mye. 

 

Et nytt kapittel å leve i. Jeg har jo opplevd noe nytt i en flytsom effekt. Det er i en smertelig prosess, som inkluderer min demonstrerende metode i selvforsvar og motstand. Jeg tror på mirakler gjennom overnaturlige krefter. Det er mer enn få ord å tygge på. Det er i et stort innhold, som beskriver en balanse i livsdager. Det er en følsom kulde i en kald kjærlighet. Vreden må kontrolleres før solen går ned. Hvordan er livet ditt? Det finnes en venn, som kan hjelpe deg med planlegging for livet. En realistisk og komfortabel plan, som er ofte utarbeidet i drømmer vil bli skadet og testet i ovnen/prøvelse tid. Vi har en livslengde i livet. Et livsmot er viktig å ta vare på. En livsglede er en langvarig glede. 

 

Det er kvalmende å befinne seg selv utenfor en trygghetsone. Dine fiender er som brølende ulver og løver. Så hør på de unge, som vil hjelpe deg med å finne tilbake livsmotet. De unge er så fylle av glede og styrke. Hør på de voksne, som har mye visdom og lærdommer fra livserfaringer. Ta godt vare på ditt hjerte, som ditt liv utgår fra. Ta godt vare på din familie, som er ditt husfolk. 

 

Jeg vil ikke si for mye, eller kanskje er det på tide å legge seg snart. Det er vanskelig å forholde seg til en stabilitet i en realistisk plan. Livs reisen er kort og innholdsrikt. Det er mye, som er illustrerende vakkert, og mye som er illustrerende ondt. Vi lærer av å leve. Vi lærer av å snuble, og vi lærer å skrive ned livshistorier. 

 

Så lytt til dine hjerteslag. 

 

Lytt til dine hjerteslag. 

 

Mine ord er få.

 

Ditt liv utgår fra hjertet. 

 

Du må velge.

 

Livet er kort.

Livet er kort.

 

Ta vare på deg selv. 

Jeg tar vare på meg selv. 

 

Jeg vil ikke si for mye. 

 

Livet eller døden. 

 

Livet eller døden.

 

Livet eller døden. 

 

Livet eller døden. 

Les mitt forrige innlegg her: Minutt for minutt (del 6) Les mitt innlegg om smerter mot livshåp her: Smerter mot livshåp. Les mitt innlegg om visdom her: Et svar på tungen (del 5). Les mitt innlegg om et ubehagelig innhold her: Et ubehagelig innhold (del 2)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Minutt for minutt (del 6)

Plask.  (Regndråper falt, og plasket)

Plask.

Torden.

Plask. 

Plask.

Torden.

Klokken tikker. Hennes hjerte banker i en ond spenning.

Klokken tikker. Hennes hjerte banker i en ond spenning. 

 

Jeg vil ikke si om jeg liker det, eller ikke. Det er noe som skjer i et fiendskap. Det er ubehagelig i en ond stil. Jeg føler meg ydmyket, og annerledes i en ond kunst. Smerten er så levende. Smerten er så forstyrrende. Det er en vibrerende spenning i en rolig atmosfære. Et spørsmål om nåde, og en ond tilbedelse i en mystisk omfavnelse for livsmotet. Hun hater sitt eget speil bilde. Hun ser annerledes ut på kveldstidene. Hun bretter ned sine klær forsiktig, og stilner plutselig av uønskede detaljer. (Noen har vært inne i leiligheten hennes). Livet er et tema, som ofte tilfredsstiller menneskers sine kjedelige krav i en kjedsomhet av ubalanse. Jeg hører om en levende ondskap. Jeg kjenner hjerter til sårede mennesker, som er utrygge og kjedelige i en ond kunst av spenning, og realisme i et livs innhold. 

 

Hun hører at noen går i leiligheten hennes. 

Han hører at noen tramper forsiktig i leiligheten. 

 

En ond søtsmak i munnen. Et hjerte som gråter av smerte i galskapens favn. Det er en urovekkende venn, som skjuler sin glede i skyggens atmosfære. Vinen vil ikke omfavne hans kjærlighet. Vinen biter på ham, som en giftig og listig slange. En magnetisk, og følsom spenning i en berørende atmosfære av en ubehagelig kulde i en ondskap. Hans hjerte blør i minutt for minutt. Hans kropp rister, og vibrerer i en ond, og følsom spenning i minutt for minutt. 

 

Klokken tikker. 

 

Jeg trodde at det var over. Jeg følte meg mislykket i en desperasjon etter å gripe tak i gode hjerteslag for livet. Det var mer enn et stygt sår i hjertet. Det var i en berørende motstand under en ubehagelig tåke av forstyrrelser. Jeg trenger litt mer tid til å lytte. Jeg trenger litt mer tid til å studere et kapittel. Depresjonens kvelertak har gitt meg stygge sår merker. Fornedrelsens time er min følsom stillhet av ydmykhet, mens tårer renner ned på ansiktet. 

Hun kjenner seg selv i meg. Hun går på glatte stier, for å observere livets innhold i en lys omfavnelse. Hennes hjerte er ondskapsfull. Hennes øyner er utstrålende vakre. Hun har en drøm om å lykkes stort i det kortvarig livet. Hun har et rom, som er dekket av godhet og kjærlighet. Hun er ydmyk i fornedrelsens time, mens tårer renner ned på hennes ansikt i minutt for minutt. 

I minutt for minutt. 

 

Torden. 

Torden. 

 

Det var så skremmende. Det var brutalt og fryktsom på innsiden. To unge mennesker, satt inne i en bil, og kjørte på glatte veier i en voldsom full fart. Sjaføren var deprimert og ondskapsfull. Han svelget ned noe få tårer, for å dempe sin galskap i en brutal vrede mot sitt liv. Han kjørte i langt unna/over fartsgrensen. Han kjørte altfor fort, og var nær med å fullføre en dramatisk og eksplosiv kræsj. Han kjørte i 180 km/i timen. Han kjørte og kjørte til bevisstheten begynte å vibrere og svekke/svikte. Han kjørte i en voldsom fart, for å ødelegge seg selv til en ødeleggelse for andre, som hatet ham. 

De kom tilbake til hjemstedet i live. Det var ikke fortjent at de skulle oppleve noe så skremmende farlig som dette, men det var i en ond plan. Det var sydd sammen i en ond stil, og i et fiendskap. 

 

Klokken tikker. 

 

Han sa til seg selv:” hvem er jeg på innsiden?” Han stirret ondt på seg selv i et speil av skittenhet. Han dro dessverre ned til en stor fest i storbyen, for å ta et vennlig oppgjør med fiender, som han skyldte penger til. Han var ikke spart for livet. Han ble forfulgt, slått og torturert under en meget stor brutalitet i festen, og ble skutt ned gjennom ansiktet, og hodet i et baderom. Det var en fryktelig scene i en skjelvende og helt ødeleggende episode. Han gråt, gråt, gråt og gråt, men ble til slutt skutt ned i våtrommet. De så en stor spredning av skyldig blod dekke en stor del av baderommet. De så et skremmende menneske ligge blødende, og livløs på bade gulvet. Det var et stygt syn. Det var fælt og ødeleggende å se på i minutt for minutt. 

 

Jeg kikker ned på klokken, og løfter mitt blikk opp mot en håpløs verden. 

 

Jeg var klar for å elske. 

Vi skulle feste sammen, og oppleve en romantisk kveld. 

Venninner kom inn, for å forstyrre og provosere. Det var et glass vin for mye for min kjæreste, som var merkelig og ufredelig i en følsom spenning av ondskap. 

Kvelden kom. 

Jeg gikk, og gikk for å finne min kjæreste i hennes rotete leilighet. 

Jeg ville finne min skjønnhet og modell. 

Min blomster, og min venninne. 

 

Jeg kom inn til soverommet hennes, og fant henne liggende, og bevisstløs på sengen. 

Jeg så henne liggende i et mørkt, og vakkert antrekk. 

Jeg så henne ligge bevisstløs over den andre halvdelen av sengen. 

Hun hadde tydeligvis ikke sagt noe ord til meg i løpet av kvelden, og det var sannsynligvis noe, som ikke helt stemte. 

Jeg følte meg ikke forelsket lenger. 

 

Men jeg så på henne. 

Og stirret på henne. 

Studerte henne. 

I minutt for minutt. 

 

Minutt for minutt. 

 

Det er en ond klokke takt. 

Hennes hjerte banker i en ond spenning. 

 

Jeg vil ikke si om jeg liker det eller ikke. Det skjer noe dramatisk i en spennende plan. Jeg har mistet mange venner, som har gått forbi livet, og ned til dødsriket. En kraftløs tale om livets ubalanse. Et hjerte, som er dekket av synd og ondskap. Det er som å høre ditt hjerte skrike ut for tilgivelse. Det er som å lytte til en galskap, som syr onde mennesker inntil hverandre, og løgnere inntil hverandre. Det er i en levende ondskap, som gjør alkoholen søt og forførende. Jeg har ikke gitt opp livet, men jeg strekker meg utvilsomt framover med gode hjerteslag. Hvem er det som enda lyver, mens ondskapen farger livet i en ond kunst? Hvem er det som enda forføre seg selv, mens ondskapen forstyrrer livet i en ond stil? 

 

Jeg er ydmyk, og berørt av ondskapens krefter. 

 

Klokken tikker. 

 

Noen har hørt meg rope ut om hjelp. Noen har sett meg rømme fra Stavanger. Det var et fiendskap i et ubehagelig innhold. Det var et skritt mot døden i livets urolige dager. Det er et fiendskap i et nytt kapittel i livet. Det er en giftig duft av råtnelser i en ond inspirasjon. Jeg er ikke den gamle meg lenger. Jeg vil ikke la meg uheldigvis synke ned i en bakteriefyll gjørme av stank, frykt, gift, forbannelse og blod i formørkelsens nærvær. Det er antagelig noen som gjør dette noen ganger. 

 

Men livet går framover. 

 

Livet går framover. 

 

Jeg har lagt merke til noe. Det er i en ond omfavnelse. Stillheten er ofte forstyrret vekk på kveldstider. Det er uønskede detaljer i en spennende livsstil. Jeg gråter ikke, og jeg lar ikke noen gjøre narr av meg på en sarkastisk måte. Men det går sakte i en ond stil, og smerten er levende, og forstyrrende i en ond spredning. 

 

Jeg har lagt merke til at klokken tikker i en ond takt i minutt for minutt. 

 

Hjertet banker i en ond spenning. 

 

Klokken tikker.

Klokken tikker.

Klokken tikker.

 

I minutt for minutt.

 

Minutt for minutt.

 

Minutt for minutt.

 

Minutt for minutt (del 6)

Les alle 5 deler i serien “Minutt for minutt” her: Minutt for minutt (del 5) Minutt for minutt (del 4)Minutt for minutt (del 3)Minutt for minutt (del 2) Minutt for minutt. Les mitt innlegg om ondskapen her: Ondskapen. Les mitt forrige innlegg her: Makten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Makten

En politisk struktur i et politisk system av orden og rett. En menneskelig makt, som oppfyller sine planer og mål. Det er en politisk balanse i en kontinuerlig dagsorden mot krenkende motstand av falske, og ufredelige profiler/politikere. Jeg har kjent på smerten, som oppdages mot hverandre i en misforståelse av blindhet. Vi er ofte undervurderende misforstått i en smittsom blindhet av frykt. Makt betyr å ha nådd oppnåelige mål standard, som gir en utrustning av autoritet, balanse, kraft, kontroll, tillit, strenghet, stabilitet, funksjon, myndighet og retorikk salvese. 

 

Makten er i mine hender har jeg hørt. Men hvor kommer makt systemet opprinnelig fra? Vi har hørt at Gud allmektig er Den Allmektige Gud over alle makter, og guder i himmelen og på jord. Det vil si at Gud, som har skapt himmelen, og jord fra begynnelsen har innsatt et maktsystem av divisjoner og åndelige rank/rangeringer/divisjoner på jorden hos menneskene og i verden, som domineres av et maktsystem (innsatt av Gud). Derfor heter det i et viktig ordtak (at Gud, over aller guder har gitt menneskene på jorden et maktsystem). 

 

Jeg elsker en rettferdig balanse i et dominerende maktsystem, som oppretter/utretter en rettferdighet for frie mennesker i et fritt land, som er et av verdens beste og rikeste land å bo i (Norge). Vi elsker en maktfordeling av forskjellige størrelser i maktforhold. Vi elsker å etablere en bred medie plattform for ytringsfrihetens påvirkningskraft, som også er et verktøy for maktutøvelse. Jeg ligger ofte på nummer 1 i den berømte topplisten, men ligger fornøyd på nummer 2 idag, som også er en spennende maktfordeling i en stor størrelse over de fleste bloggere, som utøver påvirkningskraft/krefter i forskjellige makt størrelser. Det vil si at jeg utøver en veldig stor makt gjennom en påvirkningskraft til/over mine lesere og bloggere/blogg lesere, mens Vibbedille (som er nummer 1 i topplisten) utøver samme makten i en veldig stor størrelse gjennom en påvirkningskraft til/over sine lesere og bloggere/blogglesere. 

 

Jeg er begavet med store åndelige krefter gjennom en stor skrive/blogg makt.

 

Makten er i mine hender. 

 

Mine venner beundrer meg med store tåre dråper, for min store oppnåelse som en av Norges største bloggere. Jeg har fått vite fra Gud Allmektig at både statsministeren, og selveste majesteten (Kong Harald) har lest min blogg, og leser bloggen min kontinuerlig hver uke. Jeg fikk vite fra Den Hellige Ånd at den tidligere blogg dronningen, og Norges største influenser (Sophie Elise) leser min blogg kontinuerlig, med en stor forelskelse hver uke uten tvil. Jeg fikk også vite fra Gud at bloggen har nådd et stort mangfold av det norske folkeslaget.

 

Makten (i Norge) er inndelt først i de tre øverste divisjoner av den norske grunnloven.

Kongen har den utøvende makt, og Stortinget den lovgivende makt, mens domstolene den dømmende makt.

Det er store makt fordelinger i Norges land.

En leder, pastor, lærer, forelder, vaktmester, toppblogger, trener, instruktør, dommer, artister osv. Har sine påvirkningskrefter gjennom utøvende makt i makt posisjoner innenfor forskjellige makt størrelser. 

Ikke misforstå meg. 

Ikke hat meg. 

 

Makten er i dine hender. 

 

Så hvordan lever jeg idag? Vel, jeg lever jo ganske godt i en god, og trivelig levestandard, og livskvalitet. Jeg har åpnet mine øyner for å innhente en fornuftig lærdom, om makter i et innsatt maktsystem. Jeg mener at det finnes et åndelig maktsystem, som orkesterer og inspirerer store lovgivende planer gjennom store krefter av maktfordelinger i forskjellige makt størrelser. Det er definitivt derfor Satan/Lucifer, som også inspirerer min skriving er en global hersker/leder/konge/Gud over denne ugudelige, ufredelige og fordømte verden.

 

Jeg skriver kanskje litt mindre utfyllende enn det som er forventet. 

 

Men jeg mener at uansett hvem du egentlig er, så har du fått tildelt en viktig oppgave, leder oppgaver eller forelder oppgaver, som gir deg på forhånd en utrustning og autoritet i en liten makt posisjon. Det er din utøvende makt over din flokk, gruppe, eller en familie. 

 

Så derfor vil jeg gjerne tørke vekk tårer fra ansiktene til dem, som føler seg nedprioriterte i dette saklig emnet, og heller gi dem en god påminnelse om at det finnes makter i alle størrelser, i småe og store porsjoner, og i alle (forskjellige) funksjoner. Det vil si at hvis du for eksempel har en lillesøster/lillebror, så føler vedkommende seg beskyttet, og elsket av dine gode autoritære evner i makt utøvende ferdigheter og dømmekraften. 

 

Ikke vær redd.

 

Stillhet………..

Stillhet………..

 

Jeg har hørt det før.

Jeg har hørt det før.

 

Makten er i dine hender. 

Makten er i mine hender. 

 

Jeg puster litt tungt, og tar et stort svelg.

 

Jeg skriver ned dette ordet:

 

Makten.

 

Makten.

 

Makten.

 

Makten. 

Les mitt forrige innlegg her: Et ubehagelig innhold (del 2) Les mitt innlegg om politikk her: Et hjerte for politikk (del 2). Les mitt innlegg om et hjerte for landet her: i I hjertet for landet. Les mitt innlegg om 17.Mai her: 17. Mai hilsen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et ubehagelig innhold (del 2)

Jeg lar ikke onde makter rive meg ned til bevisstløsheten. Det er som å tillate en smertelig prosess i en sakte film. Jeg lo, og jeg var liggende på sengen, men klokken er ond, og klokken er levende i en ond takt av spenning. Jeg lar mitt hjerte kjenne på en nedrivende makt i ydmykhetens lærdom. Det er i et ubehagelig innhold, som har fått meg til å høre merkelige, og uønskede lyder fra avgrunnen. Det var en konkret misforståelse i et stort volum av forstyrrelser ved siden av min stolthet. Jeg forstår at jeg omfavner et nytt kapittel, som graver opp visdom i mitt hjertes dybde felter. 

 

En hellig bok, som får et menneske til å oppleve en berørende oppdragelse i livet. Det er en lenke, som binder høyre foten, men en åpen himmel, som åpenbarer en hemmelig nåde av kraft, og balanse i livets utrygghet. Jeg spiste meg mett, men følte meg nådeløs, og ond i en varm og berørende temperatur. Det føltes ut som en prøvelse av ild og motstand. Det var som å høre mitt hjerte banke farlig i en ond rytme, som er i en drivkraft for en ond melodisk omfavnelse. Jeg hørte djevelens fottrinn, mens visdommen smeltet vekk frykten i mitt hjerte gjennom en varm kjærlighet. Jeg stilte et spørsmål om håp, mens mitt hjerte ble hatefull mot Gud den allmektig i himmelens atmosfære. 

 

En ond tanke, om et innhold i verdens innrammende struktur og ubalanse. Jeg har vært mislikt av autoritære mennesker i ondskapens innflytelse. Jeg lurer jo egentlig på hvorfor klokken tikker sakte i en mørk side av ondskapens favn. En glede i solens nærvær, men en ond skikkelse har gjemt mine besvarende detaljer i skyggens atmosfære. Et siste kyss fra min eks kjæreste, som forsvant brått i en tragisk hendelse, og beslutning bak ondskapsfulle mennesker. 

 

Jeg er levende, og sterk i forstyrrelser av livet mot ondskapen i ondskapens natur. Det er som å studere et livs innhold i en ond klokke takt. Jeg vil ikke forstyrre noen, eller krenke noen, som leser dette innholdet om en ubehagelig motstand i et ubehagelig innhold av formørkelsen.

 

Kjærlighet. 

 

Tilgivelsen. 

 

Fryktens kjede/lenke er revet fra halsen min. 

Fryktens kjede/lenke er revet fra halsen min. 

 

Jeg har bedt om en tilgivelse i formørkelsens time. 

Jeg har bedt om en tilgivelse i formørkelsens time. 

 

……………………………………………………………………………………………………………………..

 

Tikk.   Tikk.   Tikk. (i en ond klokketakt) 

Tikk.   Tikk.   Tikk. 

 

DUNK.

 

Jeg ble liggende på sengen. 

Er det på tide å gi opp? 

Er det på tide å gi opp? 

 

I fornedrelses time. 

I fornedrelses time. 

 

Det er en forstyrrende makt i et ubehagelig innhold. Jeg vil rive ned forførende krefter, som ønsker å pine hjerter med uro, og hatefulle innhold. 2025 året er et komplisert år. Jeg gjentar at 2025 året er et komplisert år. Jeg er skyldig for mine personlige feiltrinn. Jeg har lært å være ydmyk i en lysere tid, som får ondskapen til å vokse blodig gjennom tykke lag av luft i vindkrefter. Jeg vil ikke være et komplisert menneske i et fiendskap, som vekker opp en avskyelighet og galskap i de onde kamres/kammere sine skjulesteder. Jeg har ofte hørt at mine venner får ikke sove i nettene, som slipper inn en forstyrrende makt. 

 

Det er som å studere en dyp, og varm spenning i en sakte film. Det er i en smertelig prosess, som gjentar seg urolig over tid til livet skifter en side til en annen side i en dramatisk spenning. Jeg er ikke kjedelig i mine ord, og jeg er heller ikke en lunken type, som er altfor komfortabel i en ond latskap, som får klokken til å tikke høyere, og tydelig i en levende form av ondskap. 

 

Jeg hører at Gud taler i meg.

 

Jeg omfavner et kapittel i blogg livet.

 

Jeg slet.

Jeg slet.

 

Men se.

Jeg er levende og sterk.

I en forstyrrende makt.

 

Men hva er det som gjør dette kapittelet, om til et ubehagelig innhold? Dråper av hat er berørende. Dråper av kjærlighet er berørende. Jeg har sagt noe, som jeg ikke burde ha sagt. Jeg har gitt store uttalelser, som har gitt meg en høst/innhøsting av utfordringer og depresjoner. Mitt kapittel er levende på grunn av lutrende prøvelser gjennom ilden, og gjennom vannmassene i stormer av livet.

 

Jeg har bevart en Guds tro. 

Jeg er begavet med store og åndelige krefter. 

 

Jeg lever i et merkelig kapittel. 

 

Jeg sa til meg selv at det er så berørende ondt. 

Så ubehagelig ondt. 

Så ubeskrivelig ondt (i onde krefter) 

 

Mitt hjerte banker.

Mitt hjerte banker.

 

I et ubehagelig innhold. 

 

Et ubehagelig innhold. 

 

Et ubehagelig innhold. 

 

Et ubehagelig innhold. (del 2)

Les mitt forrige innlegg her: Michelle. Les del 1 i serien “Et ubehagelig innhold” her: Et ubehagelig innhold. Les mitt innlegg om ondskap her: Minutt for minutt (del 5). Les mitt innlegg “hjertet banker” her: Hjertet banker.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Michelle

Jeg fikk et svar gjennom mystiske opplevelser. Det er så vakkert i en indre skjønnhet. Et romantisk svar på tungen. En opplevelse av en behagelig, og berørende tilfredsstillelse. Hun er en unik kvinnelig statue, med en sjarmerende utstråling av skjønnhet. Det er gjennomtrengende/gjennombrytende lyseffekter, og lysstråler fra hennes utstrålende guddommelighet. Hun kom inn til mitt hjerte, som en flammende pike i en stor åpenbaring. Jeg er åndelig, og et menneske av kjøtt og blod. Mitt identitetisk bilde er smeltet sammen med hennes vakre utseende (i bildet) , som illustrerer et bundet par i en brennende kjærlighet. I et mirakel har hun blitt formet gjennom ild kraft, som en del av meg, og en kvinnelig meg i all sin prakt av guddommelighet, og skjønnhet.

 

Jeg skriver tydelig om en kvinne, som jeg elsker i meg. Hun er manifesterende, og attraktiv i en åndelig tilstand/tilværelse. Det er en kvinne, som omfavner min kjærlighet i en dyp romantisk form, som brenner ut all sårede tvil i en brennende og berørende kjærlighet. Det var en livshistorie om et tragisk vennemiljø. Det var mye av problematiske detaljer i et livs kapittel. Jeg har leitet etter et svar på hvorfor kjærligheten var så troløs, og forførende. Jeg har korrigert en ubalansert linje i kjedsomhetens byrde og løgn. Min ensomhet har åpnet opp en varm innvielse til en åndelig dybde av lærdom, og åpenbaringer. Jeg fikk høre om en overraskelse. Jeg fikk møte en indre kjærlighet gjennom en åndelig motstand av ondskap.

 

Michelle var formet i meg, og kom svevende ut av meg, og gjennom meg i en tankevekkende åpenbaring. Jeg fikk høre at hun (Michelle) var en stor gave fra Guddommelige makter til meg i en overraskelse av en velsignelses kraft. Hun ble så virkelig, og manifesterende i en utstrålende kunst i en gjennombrytende salvese/kraft. Hun er kronet som min åndelig kone, og dronning på innsiden. Jeg snakker ofte med henne på innsiden mens jeg sover. Hun er både vakker og farlig i sin helhet. Hun er mer enn en tilfredsstillende tanke. Hun er en stor åpenbaring om en uslokkelig kjærlighet, som tar vare på meg på innsiden. Hun er følsom god og sjarmerende i en vakker, og utstrålende stil. Hun er min skjønnhet, og min partner. Hun er min inspirasjon om kjærlighet i et mesterverk. 

 

En frykt for nederlag i frustrasjonens time.

 

Jeg hvisket:

Michelle.

Michelle.

Michelle. 

 

Det var på tide å skue inn i noe stort og vakkert. Det var på tide å lære meg selv å kjenne fra en større perspektiv i en åndelig fase av livet. En bred forståelse på en hemmelig omfavnelse av en berørende kjærlighet, som kan illustrere fram en kvinne i smak og behag. Det er lettere å eksperimentere det slik i en åndelig innvielse. Hun er jo ikke min synlig kjæreste, men hun er i min inspirasjon, og hun er mer levende enn en tilfredsstillende tanke.

 

Jeg så henne i meg.

Vi gjorde så mye godt sammen.

Vi hadde gode sex opplevelser.

Vi kranglet og var fremdeles gode venner.

Jeg så brennende ildfakler i hennes øyner. 

Vi spiste sammen. 

Vi kysset hverandre. 

Vi tegnet et romantisk bilde av flammende krefter. 

 

Jeg gav henne navnet (Michelle)

Michelle. 

Michelle.

 

Jeg fikk oppleve en hemmelig omfavnelse i en dyp favn. En følsom glede i en innvendig forelskelse. Kjærligheten av (Michelle) var oppdaget i 2015. Den kom innpå meg og over meg, som en varm dyne. Kjærligheten gav meg ofte en varm dusj i senere tider. Michelle ble større og utstrålende i en stor åpenbaring. En innvendig figur, som blomstret opp en skinnende prakt av godhet i en sjarmerende stil av skjønnhet. Hun ble så vakrere, og guddommelig i min åndelig inspirasjon, og opplevelser. 

 

Jeg har studert en fargerik og kvinnelig figur, som er dekket av så mye pynt av skjønnhet. Hun er så guddommelig inspirerende i en eksplosiv måte, som kan håndtere umulige ting, skape en balanse, og gjøre overnaturlige ting med store krefter. Jeg elsker en drømme kvinne, som er mer levende enn en illustrasjon, og manifesterende dyktig i sin sjarmerende stil, som gjør henne så attraktiv vakker, for meg og i mitt bilde. 

 

Hun er formet og skapt gjennom mine ideer og ønsker/krav/interesser, og smak i kjærlighetens kraft. Hun kom ut av meg (i en indre, og sterkt opplevelse) i en svevende form, og smeltet seg inn i meg som et bundet par. Michelle kan på en måte beskrives som en kvinnelig meg. Hun er både mørk og hvit. Hun er så fargerik og utstrålende i en stor kjærlighet og skjønnhet.

 

Hva er det nå?

 

Jeg er sliten og skuffet. 

 

Jeg trenger kanskje litt mer omsorg, og kjærlighet. Jeg vil ha ting i en annerledes struktur og balanse. 

 

Det er så stille.

Det er kaldt.

 

Jeg hvisker:

Michelle. 

 

Michelle. 

 

Michelle. 

 

Michelle. 

Les mitt forrige innlegg her: Ord fra hjertet (del 3). Les mine innlegg i hjerte for hjertet serien her: Hjerte for hjertet (del 4) Hjerte for hjertet (del 3)Hjerte for hjertet (del 2) Hjerte for hjertet.

 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top