Hun er (usynlig)

Jeg fikk åpne mitt hjerte, for å slippe inn en berøring av kjærlighet. Jeg fikk kjenne hennes myke kyss, som slo mitt hjerte ned til ydmykhet. Det var en melding eller to om et uforanderlig håp. For jenta var som en beskrivelig atmosfære, som forsvant ut av forstyrrelser i en merkelig oppførsel. Hun ville ikke holde seg inntil meg, men frøs seg vekk fra omfavnelsen i hennes uberherskelig personlighet, som gav meg frysninger og nervøsitet. Hun var en populær skikkelse (i vennemiljøet), som fikk oss til å gjøre forskjellige ting, som jeg ville. Jeg sa at jeg ville gjøre alt dette for deg, men hun var plutselig ikke der, og var ikke lenger synlig som en røykende og romantisk frue. 

 

Hun var som hvite flammer, men kunne ikke være meg lik. Jeg sa: *Hun trengte en større kar, men hun ville ikke stanse tårene, som rant på ansiktet*. Min venn sa: *Hun kledde seg brennende i rosa pynt og i flotte antrekk, men hun ville ikke være i kjedsomheten.* Hun var annerledes i mitt liv, men suste av gårde som en røykende atmosfære, som bare forsvant ut av synligheten. Tiden har gått forbi, og hennes vakre bilde (i mitt hode) er dekket av hvitt og forvirrelser utenfor hennes åpenbarende synlighet. 

 

Så hvorfor gjorde hun dette mot meg?

Hun er.

Hun er.

Hun er som usynlig i mine øyner.

 

Jeg kunne ikke forstå henne godt nok.

Hun er.

Hun er.

Hun er usynlig i mine øyner.

 

Jenta ville være voldelig og uoppmerksom.

Hun er.

Hun er.

Hun er usynlig i mine øyner.

 

Mitt spørsmål om hennes liv er visket vekk av hennes spytt i en romantisk måte. 

Hun har vært usynlig, men altfor vakker i hennes brennende skikkelse/utseende. 

Hun var brennende og varm. 

Hun var som hvite flammer. 

 

Jeg husker at jeg åpnet døren, for å slippe inn hennes godhet. Hun kysset min munn, og myknet mitt hjerte. Jenta var altfor bekymret og deppa av nedrivende tanker. Jeg fikk lyst til å forsvare henne mot hevnlyste gutter og utroskapere. Jeg ville beskytte henne utenfor hennes onde sirkel av trengsler og vold. Hun var merkelig uoppmerksom og uforanderlig bundet av frykt. Jeg prøvde å holde henne, men hun snek seg susende forbi, og forsvant ute i vinden og tåken. I en tåkefull dag ble hun usynlig og sporløst forsvunnet. 

 

Hun var som bankende hjerteslag i et intimt fellesskap, som fikk sexlysten til å vokse i flere omganger. Hun var min flammende frue, men hun kunne ikke være lik meg. Jeg sa: *Hun trengte en ny venn, men hun spyttet på meg og gikk bort.* Min venn sa: *Hun var som en fiende i kjedsomheten, men hun gråt og sprang ut.* Hun var flott og annerledes i mitt liv, men hun suste av gårde som en røykende atmosfære, som bare forsvant ut av synligheten. Hun skjulte seg, for å skjule hennes skam, og skammelige oppførsler. 

 

Klokken er ond.

Mitt hjerte er ondt.

Et livskapittel av røyk og tåker.

Hun er.

Hun er.

Hun er ustoppelig.

Hun er uberørende.

Hun er ikke lenger min.

Hun er usynlig.

 

Jeg prøvde å klatre oppover i livet, for å glemme å se gjennom en helhet (hjerte), som var stukket gjennom med en skarp kniv. Jeg var ofte litt redd og paranoid. Jeg kunne ikke føle henne lenger. Jeg vil ikke føle hennes nærvær lenger. Jeg ville bli et nytt menneske i et nytt kapittel av livet. Tårer rant, og hjertet banket fortere. Jeg begynte å leve normalt innenfor trygge livsrammer. Et håp for et nytt liv uten misforståelse og krenkelse. Et håp for et bedre forhold i et stort, vakkert og romantisk bilde uten feil og falskhet. 

 

Stillhet.

 

Jeg venter på noe dramatisk. Det er kanskje noe overraskende stort og bra nok for meg. Jeg har sett et bilde inni meg. Det er kanskje glemt, men jeg kan høre flammene rundt bildet. Jeg kan høre lyder av flammende elementer, for eks kjæresten min var som hvite flammer i min omfavnelse. Hun er ikke lenger min, men hun lever i min inspirasjon. Jeg lever i et nytt liv idag. Hun er glemt. 

 

Men.

 

Hun er i mitt levende bilde i hodet. 

 

Hun er flammende vakker.

Hun er uberørende.

Hun er ond.

Hun er paranoid.

Hun er (sporløst forsvunnet)

Hun er.

Hun er.

Hun er usynlig.

 

Hun er usynlig. 

 

Hun er usynlig. 

 

Hun er usynlig. 

 

Hun er (usynlig) 

Les mitt forrige innlegg her: Et svar på tungen (del 5) Les mitt innlegg om hjerte for hjertet her: Hjerte for hjertet (del 3) Les mitt innlegg om en tåkefull dag her: En tåkefull dag. Les mitt innlegg “Jeg skriver” her: Jeg skriver.

 

Liker dere bloggen, så meld dere inn i Facebook gruppen Her

 

 

 

 

 

 

 

 

Et svar på tungen (del 5)

En dråpe av noe ekte, godt og skinnende, som renser. En lærdom av å snuble og reise seg opp. Stjel ikke, men heller selg en ting/produkter, som du har ingenting nytte av. Det er en tanke for livet, som gir en fred i sinnelaget. Det er en uslokkelig visjon, som tenner opp en varm og gledelig lyst i flammer gjennom drømmer, tanker og følelser i en effektiv måte, som forandrer mirakelvis på innsiden. Øyner som kan se, og et hjerte i tilknytning/tilkobling til hjernen, som kan observere et stort bilde, og bedømme (indre) skjulte tanker og motiver. Elsk det som er rent og hellig, men skyv deg viselig unna ungdommelige lyster, som er skittenhet og horeri mot ekteskapet. Det er ikke bare jeg, som vil se gode dager av livet, men det er en forståelse på et ordspråk, som vil bygge opp et liv fra bunn, og ødelegge formørkelsens verk i en skinnende kraft.

 

Det er en ondskap i mitt liv. Noen ganger så ser det mørkt ut før lyskraften bryter seg skinnende inn i en hellig prakt, for å riste av meg fordømmelsens lenker, og skrive inn et nytt brennende håp i mitt hjerte. Mine ord er saltet med visdom i Kjærlighetens atmosfære. Det er ny nåde å omfavne hver dag. Det er ikke vanskelig å leve med en ydmyk ånd, og et ydmykt hjerte. Noen faller dramatisk i forstyrrelser, mens andre lar seg bli manipulerende bundet av djevelens flammende lenker. Jeg har sett min fiende, som er illustrerende ond, og fylt av vold og formørkelse i hjertet. Det er en vond opplevelse i en følsom konflikt på innsiden. Jeg hører et par ord fra innsiden. Jeg vet hvem jeg er på innsiden.

 

Hvem er du på innsiden?

Det er kanskje ubehagelige frysninger å kjenne på i en kulde og vind. 

Hjertet banker videre. 

 

En stolthet er tung som en tykk/stor stein. Et steinhjerte er et stolt hjerte. Smattende ord på glatte tunger, og sarkasmen i en ond latter. Det er jo selvfølgelig den som ofte er illustrert som stivnakket, som brått får en ulykke over seg, for å knuses i en stor storm/trengsel. Den som er vis og ydmyk har et hjerte for Gud, og vedkommende lever med en visdom, som smelter hjertet, og belyser fram en hemmelig og hellig sti. 

 

De er jo elsket og bevart gjennom ovnen, og gjennom alle krefter(trengsler og forfølgelser) i tider og utider. De vise er de rettferdige, som også er utvalgte og medarvinger til et kommende himmelsk rike, som blomstrer fram en kultur av rettferdighet, fred og glede i den hellige ånd. En skinnende paradis i en voldsom utstrålende og hellig prakt. En himmelsk verden, som er dekket av en ubeskrivelig skjønnhet, herlighet og smykker i forskjellige glans. 

De vise er stemplede og forseglet som Guds sønner og døtre, som lever med den hellige ånd i hjertene og i ånden. 

 

Det er visdommen, som har gitt meg en påminnelse i en stor glede om å dele dette i en ny åpenbaring. 

 

Visdommen er skinnende i de helliges forskrifter og i de vises hjerter. Hun(visdommen) løfter deg opp fra en skitten gjørme, og lar deg skinne fram som en utstrålende stjerne iblant andre rettferdige og skinnende stjerner. Visdommen er mer verdt enn skatt og gull i skatte kammeret. Visdommen er Guddommelig og et mesterverk for skapende arbeid på jorden og i hjertene. Visdommen er som et smykke av perler, og skinnende deler med utstrålte farger i glans. Visdommen pynter et hjerte med indre skjønnhet og Kjærlighet. 

 

Visdommen er så hellig, velsignet, mer verdt enn penger av rikdom, og fullkommen i å fullføre Guds vilje og planer på jordkloden. Visdommen er bedre enn din aller bestevenn, og større enn din største og verste fiende. Hun (visdommen) elsker deg og meg med en evig og brennende kjærlighet. Hun (visdommen) har lært meg å elske istedenfor å hate. Å tilgi istedenfor å hevne. Visdommen har sitt opphav fra Gud allmektiges nærvær før alt ble skapt i begynnelsen. Visdommen er Guds mesterverk i hans hjelpende hånd for utbygging, utforming, og skapende arbeid av Himmelen og hele universet i Guds evig nærvær. 

Visdommen gir deg en god helse, og et langt liv med lykke, glede, kjærlighet, rikdom og fred. 

 

Jeg kjenner et menneske (meg), som har sett paradis i himmelen (Guddommelig Åpenbaring). 

Jeg kjenner et menneske (meg), som har sett dødsriket (Guddommelige Åpenbaringer) , og straffe steder for urene og ulydige sjeler etter døden. 

Jeg vil ikke skryte. 

Men. 

Elske, velsigne og advare gjennom åpenbaringer i bloggen. 

Tilgi meg for all min skyld. 

Tilgi meg for all min skyld. 

 

Jeg sier dette flere ganger, for å la visdommen smelte ditt hjerte med en skinnende kraft av godhet. Jeg sier: *Ta vare på ditt hjerte, for livet ditt utgår fra hjertet.* Oppdag Herren din Gud i himmelen, og skap et fellesskap med skaperen, som er evig velsignet. Tilgi dine fiender og venner for all urett de har gjort mot deg. Vær velsignet som Guds barn, og la visdommen skinne fram din helliges vei til himmelportene og himmelen. 

 

Tiden er kort. 

Livet er kort. 

 

Klokken tikker. 

 

Den som er barmhjertig skal få oppleve barmhjertighet, og motta flere gaver enn nødvendig i livet. Den som sår, skal også høste. Det er jo tid for alt under den brennende solen. Vær vis og bruk tiden i dagen din fornuftig godt i visdommens veiledning og inspirasjon, for dagene av livet er dekket av ondskap. Fyll ditt hjerte med visdom og Guds ord. La ikke solen gå ned, når du blir vred, men kontroller din vrede, og la kjærligheten skinne fram i gledens lys. 

 

Et svar på tungen. 

 

Det er bedre å tilgi enn å hate, fordi det er enkelt å velge hat, men å tilgi gir kraft, renselse og Kjærlighet. 

 

Er det noe mer å gi til din neste enn kjærlighet?

 

Jeg vil sannelig gi noe stort og levende godt til min neste.

 

Spytt vekk all tvil.

Spytt vekk all tvil.

 

Jeg har gitt noe, som er et svar på tungen.

 

Et svar på tungen. 

 

Et svar på tungen. 

 

Et svar på tungen. 

 

Et svar på tungen. 

 

Et svar på tungen. (del 5)

Les alle mine 4 innleggene i serien “Et svar på tungen” her: Et svar på tungen (del 4) Et svar på tungen (del 3) Et svar på tungen (del 2) Et svar på tungen. Les mitt forrige innlegg her: Parfymens kjærlighet.

 

 

 

 

 

Parfymen

En duft av skjønnhet. Det er i kjærlighetens favn. Det er i en spennende omfavnelse. Et grått innhold blir til et fargerikt og skinnende kapittel. Falskhetens kraft er utelukkende og avslørt i en berørende atmosfære av en godhet i en blomstrende duft. Jeg er ikke en misforståelse i noe, som illustrerer en stor skjønnhet i livets vakre omfavnelse, som er en del av livets rotfestende mysterium. Det er en kjærlig stemme i en parfyme, som fyller inn et område/liv med kjærlighet, renselse, duft av skjønnhet, godhet og atmosfære i livets gode dager.

 

Jeg husker at jeg sprang hjemover med hjertet fylt av glede og Kjærlighet. Det var en kraftig berøring på innsiden. Jeg kom hjem og ble levende sterk i en skinnende atmosfære av godhet og duft. Jeg vet at det finnes en levende forklaring på hvorfor folk beskriver livet, som en blomstrende gave, som mirakelvis er velsignet og pyntet i en salvet duft i kjærlighetens favn (Guds kjærlighet), men også dekket av mye ondskap i forbannelsen. Det er noen, som lukter godt og noen som lukter vondt. Det er en råtnelse i en dødelig duft/lukt, men det er en kjærlig omfavnelse i parfymen, som dufter ut en blomstrende skjønnhet i forskjellige smak av godhet i en berørende atmosfære og glans. 

 

En stor drøm, som er søtt og barmhjertig. En følsom glede i en parfyme, som forlenger mine drømmer, personlighet og humør. Det er vakkert. Det er stort i beskrivelige ord. Det inneholder en ekte manifestasjon i en innvendig opplevelse og takknemlighet. Det er tankevekkende viktig å ta vare på. Min tro på et bedre livshåp og livskvalitet. Jeg har også en tro på en hemmelig kommunikasjon i en kjærlig stillhet, som gjør meg mer våken og oppmerksom på en berørende og smakelig fylde av godhet i forskjellige elementer av smak, farger, varme, kulde, mykhet, tyngde, spenning i forskjellige størrelser. En innvielse til en parfymes verden. En omfavnelse i en følsom kjærlighet, som er i en duft av mye vakkert i en stor skjønnhet. 

 

Jeg elsker hennes parfyme. 

Jeg elsker henne i et kyss. 

 

Kjærligheten gjør det vakkert. 

Kjærligheten blomstrer i et innhold. 

Kjærligheten er som en parfyme. 

 

En god smak i en god duft.

 

Så smittsom

Så vakkert. 

Så stort. 

 

Det er en grunn for at jeg lever, for å elske. 

Det er en grunn for at jeg lever, for å omfavne. 

 

Så mange smerter mot livshåpet. 

 

Mitt hjerte er berørt.

Mitt hjerte er berørt.

Mitt hjerte er berørt.

Mitt hjerte er berørt.

 

Av parfymen.

 

Jeg kjenner en duft av skjønnhet. Det er vakkert, og søtt i en berørende godhet. Det er i en omfavnelse, og i kjærlighetens favn. Jeg lurer på hvem, som er like følsom og begeistret som meg i parfymes tilstrekkelig atmosfære? En latter i en dyp omfavnelse, som kiler godt i kroppen. En opplevelse av noe spennende stort og vakkert på innsiden. Det er som å klatre opp og leite etter en blomstrende verden. Det er som å føle seg elsket i en berørende godhet. Det er stort og vakkert i mine utstrålte øyner, og i hjertet. 

 

Jeg elsker parfymen. 

 

Det er en spennende dag å leve gjennom. Jeg tenker og føler på noe tyggende sterkt og behagelig i en kjærlig stillhet. Jeg kjenner meg selv på både godt og vondt. Jeg er innvendig forelsket i noe, som dufter ut en sterk stoff i forskjellige typer søte smak. Jeg elsker livets omfavnelse og lykken i livet, som blomstrer opp livet med en velluktende, og vellykket salvet duft av en stor og kraftig skjønnhet i kjærlighetens favn. 

 

Livet er en blomstrende gave.

Og Parfymens skjønnhet/parfyme er i livet, gjennom livet, og over livet (i Kjærligheten), for å dufte opp en blomstrende skjønnhet for kjærlighetens kraft i en god/stor makt av ære.

 

Det er en parfyme i ditt liv, som gjør livet vakkert. 

 

Det er en parfyme i mitt liv, som gjør meg annerledes og vakker.

 

Det er en duft av godhet i en blomstrende skjønnhet.

 

Parfymen har berørt mitt hjerte.

 

Elsk den.

Bruk den.

Omfavn parfymen.

 

Parfymen.

 

Parfymen.

 

Parfymen.

 

Parfymen.

Les mitt forrige innlegg her: Minutt for minutt (del 5) Les mitt innlegg om en tåkefull dag her: En tåkefull dag. Les mitt innlegg om blod i hendene her: Blod i hendene. Les mitt innlegg om menneskers store evner her: Mer enn kjøtt og blod (del 2)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Minutt for minutt (del 5)

Et plask (av væske) på gulvet, for å spre en smertefull vrede i en galskap. Det er kaldt og ufredelig i en vintertid, som avslører onde hensikter bak vindkreftenes forstyrrelser. Hun er ikke fornøyd med seg selv. Han er ikke fornøyd med seg selv. Øyner ser ondt på et stort forbilde, som blir sakte dekket av en blodig skittenhet, som åpenbarer et stygt og ubehagelig bilde. Hvem er jeg i en urovekkende familie, som elsker en underholdning i et formørket selskap? Det er sanne skrekkhistorier, som har gitt meg en innvendig motstand i fæle drømmer.

 

Døren er låst, og noen ler ondskapsfullt i kulden. Jeg forstår livets innhold i verdifulle meninger. Jeg har sett en dyp dal. Jeg har levd kortvarig og tilstrekkelig i livets hender. Det er store smerter mot livshåpet. Det banker hardt i et hjerte, som noterer ned en styggedom i en ond klokke takt. Det er som å høre min egen stemme i en skremmende røst, som skremmer bort en flokk av mørke fugler under skyene. Det er et menneske som gråter dag og natt til himmelske krefter. Jeg er i en historie om en galskap i en urovekkende verden av forstyrrelser.

 

Ei liten jente var mishandlet, og foraktet i en voldelig familie. Hun sprang ut av soverommet, og sprang derimot inn til et stort rom, for å studere et stort speil med skitne, og sårede øyner. Hun så ondskapsfullt på speilet, og studerte et stort speil, og festet sitt skremmende blikk på speilet. Og speilet ble plutselig knust til 1000 biter i en ond, og tåkete atmosfære. Den lille skjønne jenta så speilet rase ned med skjærende og plaskende lyder på gulvet i en rasende og voldsom tyngde, og i et stort bråk. Hun stod ved døren mot det store rommet og gråt i minutt for minutt. Hun gråt og gråt i minutt for minutt. 

 

Jeg puster tungt og rolig, og kikker ned på klokken, men løfter mitt blikk opp mot en håpløs verden. 

 

Klokken tikker. 

 

Det er en venn, som er kvalmende syk i vinterferien. Sorgen er som en tung stein, som henger berørende fast i en svak del av kroppen. Jeg lurer på hvorfor mennesket er så lenge liggende på sengen. Jeg lurer på hvorfor musikken hans skaper en uro i en motstand i sykerommet. En tanke for livet eller døden, mens musikken berører hans hjerte i en følsom spenning og i en ond klokke takt. 

 

Livet er kort. 

 

Jeg så henne springe vekk fra galskapen. 

Hun sprang ut av festhuset, og sprang opp mot kirkegården. 

Vaser og en stor klokke ble sparket ned og knust til store deler. 

Vindkreftenes makt fikk nesten festhuset til å rase sammen av en stor vindstorm. 

 

Min venninne ble nesten drept i en stor slåsskamp. 

Hun sprang og ble kjørt ned på veien. (og bilen stoppet) 

Jeg gikk bort til henne, og studerte hennes blodige utseende. 

Hun spyttet blod og så meg inn i øynene, mens hun skrek og skrek.

 

Hun skrek. 

Hun skrek. 

Hun skrek. 

Hun skrek. 

 

I minutt for minutt.

I minutt for minutt.

 

Det er et motbydelig innhold i et skittent akvarium. Det er en ubehagelig kulde, og en merkelig kjedsomhet i en vintertid, som avslører onde hensikter bak tåker og vindstorm. En sarkastisk latter i en følsom spenning, som gnir inn en ondskap til et formørket fiendskap i hjertet. Jeg er et annerledes menneske, som tror på en større Kjærlighet over livets verste fiende/problem. Jeg har sett stygge skorpioner og slanger (åndelige skikkelser) , som til og med får tårer til å renne fortere i en skammelig og motbydelig opplevelse på innsiden. 

 

Det er noe som ikke helt stemmer i en ond verden. 

 

Det skjer så mye dramatisk spennende i en ond stil, og i en ond klokke takt. Det høres ut som en konfronterende motstand mot gleden for livets fylde. Jeg er ikke redd for å snakke for mye om galskapens favn. Det er så mye sårmerker og utmattelser i krenkende mennesker uten livsmot. Jeg vet hva klokken er for noe, og jeg er ikke redd for å beskrive en håpløs verden, som råtner mennesker på innsiden i minutt for minutt. 

 

I minutt for minutt. 

 

Et hjerte som gråter. Et mareritt, som blir gjentatt i et virkelig liv. Det er jo ikke alle som har det bra. Det er en ond omfavnelse i en berørende kulde. Det skjer i en ond plan, i en ond stil, og i en ond klokke takt. Min forrige kjæreste er ikke fornøyd med meg. Mennesker er ikke fornøyde med meg, og Satan hater mitt utstrålende bilde. Jeg er ikke som deg i gode og onde dager. Jeg er ikke i dine sko når trengselens tid dukker opp. 

 

Men, lytt til ditt eget hjerte. 

Studer deg selv i speilet. 

 

Lytt til mennesker, som virkelig elsker deg. 

Studer deg selv i speilet. 

 

Jeg har lagt merke til noe, som har gitt meg en stillhet på innsiden.

 

Jeg har lagt merke til at klokken tikker, mens ondskapen sprer seg i en voldsom flyt over hele den globale verden i jordkloden.

I minutt for minutt. 

 

Hva er det som er så spennende?

 

Jeg hører at klokken tikker videre i en ond takt. 

 

Et hjerte som gråter i minutt for minutt. 

 

Klokken tikker.

Klokken tikker.

 

Klokken tikker. 

Klokken tikker. 

 

I minutt for minutt. 

 

Minutt for minutt.

 

Minutt for minutt.

 

Minutt for minutt.

 

Minutt for minutt.

 

Minutt for minutt (del 5)

Les alle de 4 delene i *Minutt for minutt * serien her: Minutt for minutt (del 4) Minutt for minutt (del 3) Minutt for minutt (del 2) Minutt for minutt. Les mitt innlegg om “Ondskapen” her: Ondskapen. Les mitt innlegg “Jeg har sett mine tårer” her: Jeg har sett mine tårer.

 

 

 

 

Smerter mot livshåp

En livslengde i livet. Jeg kjenner min åpenbaring i en atmosfære av strid og motstand. Jeg går forsiktig i en retningslinje, som er i et nytt kapittel. Mitt brennende hjerte smelter vekk stolthetens ondskap, som er i en avgudsdyrkelse. Det er en dag, som er dekket av mye forstyrrende krefter av ondskap mot nådens omfavnelse i kjærligheten, og i et belysende nærvær av en skinnende godhet. Jeg har vært gjennom en vond fortid i en ond plan, som jeg har lagt bak meg. Jeg hører nye bankende hjerteslag i takt med en gledens kraft, som får visdommen i meg til å skinne klart og tydelig i mitt kortvarig liv, som er velsignet i nåden.

 

Mitt ordspråk mot ondskapens magi i en håpløs verden. Noen vekker meg opp daglig, for å riste av meg en fiendskaplig forstyrrelse, som er en opprørsk galskap mot livets favn. Det er en middag, som får meg til å tenke mye. Det er et nytt år, som gir meg et nytt spørsmål i en følsom spenning. En baktalelse mot en uren/umoden hyrde, som mangler visdom og dømmekraft. En stor fylde av velsignelser i nabolaget på grunn av en stor forståelse, for kjærlighetens kraft mot utakknemlighet, og ondskap i gode og onde dager.

 

Jeg har notert ned noe dypt i mitt hjerte. 

Jeg lever, og gråter av spenning på innsiden. 

 

Jeg er våken mot blindhet av ondskap i Guds nærvær. 

Jeg elsker mine trofaste venner. 

 

Så mange dager i uken, som kommer og suser forbi. Så mye olje av glede i en rensende glans. Det er et livsmot, som er i en brennende omfavnelse av en stor kjærlig makt i en tankevekkende og levende åpenbaring. Det er en nådegave til en vis mann, som elsker livet i et bankende hjerte. Hvem er det som er uberørende krenket av et ondt forbilde (Satan)? Det er ingen som er det. En daglig forstyrrelse av en berørende motstand er en krenkende opplevelse mot et gledesfylt hjerte. Jeg har sett en dråpe for mye av tårer. Jeg har skyldige/skitne hender, som er daglig vasket av en rensende kraft i tilgivelsen og nåden. 

 

Hvis du kjenner meg. 

Så vær så snill å ikke spioner på meg. 

Jeg har vært død, men se. 

Jeg er levende og er elsket. 

 

Et ord for mye i en vrangforstilt vrede. 

En venn, som nekter å tilgi meg. 

 

De er som dødelige fluer på innsiden. 

En ond parfyme. 

 

Hvem er mine fiender egentlig i galskapens favn?

Det er snart over.

Det er snart over.

Det er snart over.

Det er snart over.

BANG (Jeg smalt igjen døren bak meg) 

Punktum.

Punktum.

 

Jeg har åpnet mine øyner, for å studere min livslengde av livet. Det er en selvransakelse i en følsom stillhet, og i en berørende atmosfære. Et kyss til en venninne, som har gitt meg en kjærlig omsorg i ensomheten. En sang om kjærlighet til min elskede, som forlot meg med ansiktet dekket av varme tårer. Jeg er et komfortabelt menneske, som elsker en hemmelig oppdagelse i en omfavnelse. Jeg står levende på egne bein, for å lytte, observere og vurdere. Jeg hater et ondt forbilde (Satan), som brenner av en hevnlyst. Jeg hører enda på nye bankende hjerteslag i takt med gledens kraft, som gjør visdommen skinnende mot all ondskap i mitt kortvarig liv. 

 

En skål, for et lykkelig liv. 

En lengsel etter å forsvinne vekk, for å blomstre i en fargerik himmelsk verden. 

 

Mitt ordspråk mot ondskapens krefter. Jeg kjenner min dag, som er dekket av mye urenheter i støvete, forførende og forstyrrende krefter av ondskap. Mitt hjerte elsker lyttende venner, som tar vare på klokskap i et varmt vennskap, og i gode og onde tider. Det er ikke over med livet. Det er liksom litt for vrient og trist å gi opp livshåpet for tidlig. Det er en kjærlig hilsen til den fattige, og en varm klem til fienden. Det er ikke over med livet. Pust litt til, og leit etter en guddommelig Kjærlighet, som åpenbarer en hemmelig, skinnende og levende visdom i et sterkt lys. 

 

En dråpe til (tåre), for livets omfavnelse.

Et varmt hjerteslag, for spenning, glede og lykke i livet.

 

Pust rolig.

Pust rolig.

 

Jeg hører at klokken tikker. 

 

Jeg skriver ned et innlegg om smerter mot livshåp.

 

Smerter mot livshåp. 

 

Smerter mot livshåp. 

 

Smerter mot livshåp. 

 

Smerter mot livshåp. 

Les mitt forrige innlegg her: Jeg skriver. Les mitt innlegg om å blø på innsiden her: Å blø på innsiden. Les mitt innlegg om et urettferdig liv her:Livet er ikke rettferdig. Les mitt innlegg om kjærlighet her: Kjærlighet.

 

Liker dere bloggen, så meld dere inn i Facebook gruppen her

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg skriver

Det er ikke mange som tør å kontakte meg. Det er ikke så mye annet å si enn å innrømme at det er en kjærlig duft i kjærlighetens armer, og en ond/giftig parfyme fra en atmosfærende ond verden. Jeg tar vare på meg selv i en ødeleggende verden, som er beskrivelig dekket av tykke tåker, som blåser ut ubehagelige krefter i motstand mot mennesker. Jeg har beskrevet en ubehagelig atmosfære i en varm følelse av spenning. Nyttårsfeiringen var vibrerende vanskelig å håndtere i en krenkende motstand mot fienden av livet.

 

Det er ikke bare smuler av sekulære ting, eller verdslige ting, som gjør meg komfortabel i en komfortsone. Jeg er imot livets problematiske maktforhold, som dyrker fram en ond sirkel, som er et brennende verk mot et liv av gode resultater. Jeg har mistet mange venner i en formørkelse av tortur i galskapens favn. Jeg har luktet på en ondskap, som har skapt store og mørke skyer over meg. Det er ikke bare jeg som er sint på Gud, men det er menneskelig å analysere et hemmelig fiendskaplig system, som sår inn torner i en kulde av hat i hjertet.

 

Det er som å studere et livs innhold i en stor film. Det er en motbydelig  kulde, som gir meg en kvalmende latter. En plage som er en følsom forstyrrelse i onde dager. Det finnes en lovbryter, som elsker døden mer enn livet. Jeg vet ikke helt hva som får folk rundt meg til å tygge så mye på navnet mitt. Det er noe i et hemmelig vennskap. Det er noe ubeskrivelig grått i et ubehagelig innhold. Jeg vet at livet er ransaket/studert, dyrebart og omfavnet i hemmelighetens kammer.

 

Jeg venter. 

 

Jeg skriver. 

 

Jeg omfavner min stillhet. 

 

Er det noen som hører etter? 

Eller.

Er det noen, som er enda i live? 

 

Et punktum foran en setning i en kraftig uttalelse. Et punktum foran en setning i en sann og åpenhjertig innrømmelse. En smerte i kalde tider. Et rop om hjelp i formørkelsens nærvær. 

 

En redsel/frykt i en tanke løs tale (fiendtlig tale). 

Så forførende ondt. 

Jeg har lagt merke til noe skremmende. 

Hvorfor tikker klokken så fort og tydelig? 

 

Det er et hjerte, som banker. 

 

Hvorfor svarer ingen meg når jeg banker på døren? 

Det er kaldt på utsiden, men helt mørkt på innsiden. 

 

Det er et hjerte, som banker. 

 

Jeg vet om et par ting.

Men. 

Jeg vet ikke hvor mye mer det er igjen av mitt liv. 

Jeg vet ikke hvor lenge det er igjen av mitt liv. 

 

Det er ikke mange som vil kontakte meg lenger. Jeg vil ikke si så mye enn å forklare at jeg nyter livet mitt uavhengig av store selskaper. Jeg nyter rett og slett mitt liv slik som det er. Det er en vurderende godhet i min side. En forståelse i mitt sinnelag. Livet er også i en god tanke, som gjør mine følelser mer følsomme, sterke og takknemlige. Jeg vil leve og studere en langvarig og dyp innsikt. Mitt livshåp, er åpenbart for alle, som elsker livet i livets favn. 

 

Jeg elsker. 

 

Jeg skriver. 

 

Jeg omfavner mitt vitnesbyrd. 

 

Det er ikke over, for noen skriver en kortfattet og utelukkende versjon av din livs historie, mens du og jeg skriver ned hver eneste livs detaljer i bevisstheten og underbevissthetens kamrer. Vi elsker å skape et stort og omfattende innhold i en stor livs omfavnelse. Vi ønsker mer av det gode, som er dekket av velsignelser og overraskelser. 

 

Et nytt kapittel i et nytt år. 

 

Jeg er liksom ikke sliten, men jeg føler at jeg springer. Jeg strekker meg og står imot skyggenes krefter, som er flammende krefter av ondskap. Jeg har kjent på et bankende hjerte, som banker hardt, spennende og stort for livets størrelse i et bankende livshåp. Det er noen som bryr seg dypt om meg, men vil ikke si noen ting. Jeg har sagt at jeg vil leve et meningsfylt liv. Det er imot sarkasmens felle. Det er imot tvilsomhetens kraft. Det er imot mine fiender, som studerer mitt liv, som om de studerer livet i en stor film. Det er noe som kommer til å skje i 2025. Noe stort og spennende i en gjennombrytende effekt. 

 

Har du et spørsmål?

 

Jeg er ikke sliten.

 

Ok, men er det noen som spør?

 

Vel, da skriver jeg et nytt innhold for 2025 på bloggen.

 

For jeg skriver enda.

 

Jeg skriver.

 

Jeg skriver.

 

Jeg skriver.

 

Jeg skriver. 

Les mitt forrige innlegg her: Godt Nyttår❤️. Les mitt innlegg om et fiendskap på innsiden her: Min fiende. Les mitt innlegg om Gryxen awards her: Gryxen Awards (2024). Les mitt innlegg om et nytt kapittel her: Et nytt kapittel.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Godt Nyttår❤️

Da får jeg endelig lov til å puste fortere enn normalt av glede, og følsom spenning. Nyttårsfeiringen skjøt opp til himmels med gode rakketer og en utstrålende vekkelse i midnatt tiden. Jeg beklager litt, men den gode meg (Mestro06 forfatteren) ble litt for full og ivrig i nyttårsaften. Jeg var litt for lat til å stikke innom vinmonopolet og kjøpe meg en velfortjent champagne, men jeg helte i meg mange øl til nesten besvimelsen/bevisstløs. Det var en fantastisk kveld igår, som fikk meg til å slappe av og feire, istedenfor å blogge.

 

Jeg vil med et takknemlig hjerte si takk for 2024. Det var en spennende reise gjennom hele forrige år. Jeg fikk komme tilbake til bloggplattformen etter 6 års pause fra blogging. Jeg fikk starte i et nytt tømrer/vedlikeholds arbeid, som endte opp i en slutt avtale på grunn av dårlig trivsel etter et halvt år. Jeg fikk skyte bloggen min opp til en topp plassering mot slutten av året. Jeg fikk ligge på nummer 1 i den berømte topplisten i ganske mange antall ganger gjennom hele desember. Jeg lå på nummer 1 på nyttårsaften, som var igår også.

 

2024 har vært en god duft av spenning og mirakler. Jeg har skrevet og delt så mye godt fra mitt brennende hjerte gjennom hele forrige året. Jeg omfavnet et kapittel, som gav meg en større tro på meg selv, og et større selvbilde. Jeg omfavnet et kapittel, som gav meg høye åpenbaringer i nye høyder i min åndelig livsstil. Det var et kapittel som gav meg et bankende livshåp i mitt hjerte. Jeg fikk være med i Gryxen konkurransen, og fikk dele en premie (årets stjerneskudd) sammen med skogsfruen. Jeg fikk oppleve mye glede, men også mye sorg og uvær. Det var et lutrings år, som modnet mitt kjødelig hjertet til å respektere mennesker rundt meg, og strekke meg ydmykende framover med gode innstillinger og holdninger.

 

Jeg elsker 2024 på grunn av mitt store gjennombrudd, som toppblogger og influencer. Jeg elsker 2024 på grunn av gode livs erfaringer, som har smeltet sammen en lærdom og visdom i mitt hjerte. Jeg tenker på en lysere framtid foran meg. Jeg tenker på å stå på videre med toppblogging og skriving i min livssituasjon/livsstil. Jeg har også delt et innlegg om et personlig behov (skrive arbeid) her.

Jeg elsker å være en toppblogger, en prominent blogger, som er framstående og innflytelsesrik. Jeg elsker å se bloggen min ligge ofte på nummer 1 i topplisten. Jeg venter på et bank på døren min fra journalister, VG, Stavanger aftenbladet/Aftenposten, nettavis, redaktør osv. Jeg har kjent på en fantastisk glede, og følsom spenning på innsiden. Jeg er rett og slett klar for 2025.

 

Klar for 2025.

 

Skriv inn og del en glede for nyttåret i kommentarfeltet. Jeg ønsker dere alle sammen et godt nyttår, og takk for 2024.

 

En stor kjærlighet til alle mine medbloggere og lesere❤️❤️

 

Mvh Mestro06/Kofi Nyarko

 

Godt nyttår. 

 

Godt nyttår. 

 

Godt nyttår. 

 

Godt nyttår❤️

Les mitt forrige innlegg her: Å elske. Les mitt innlegg om melodien her: Melodien. Les mitt innlegg om Julaften her: God Jul❤️. Les mitt innlegg om 17.mai her: 17. Mai hilsen.

 

Liker dere bloggen så meld dere inn i Facebook gruppen her

 

Å elske

Det er en retning i livet. Jeg har hørt om noe i hemmeligheter. Det er noe som gjør mennesker forskjellige og problematiske. Det er en tavle, som er dekket av både tall og ord. Et ubehagelig innhold. Et komplisert fellesskap, som klandrer ned på optimismens kraft, men løfter opp ethvert menneskelig emne, som klør dem godt i ørene. Det er noen, som ikke er de første til å lytte på frekkhetens tale. Jeg har hørt om en motvind, som vil ødelegge kjærlighetens favn. Jeg har hørt om noen, som er klistret fast til en grusomhet i et ubehagelig innhold. Jeg vet ikke hvorfor det er så motiverende godt å hate mennesker som er ulike og nøytrale i livets favn. Det er gode ord i en nyttig informasjon, men store ord, som påvirker et ubehagelig kapittel.

 

Et kaldt vann, som trøster sjelen. Et øye, som studerer livet for å fornye livets håp, og et hjerte som leiter etter en ekte kjærlighet. Det er noe som river ned livsmotet i en misforståelse, som gir frysninger i kalde følelser. Det er en saft å drikke, for å hilse på dagen med glede og tålmodighet. Det er mennesker, som elsker livet gjennom livskraften i livsmotet i gode og onde dager. Jeg er rolig og avslappet i stillheten, for å trøste sjelen og nyte mine magiske øyeblikker, som får meg til å ta gode valg og omfavne en større glede i en følsom spenning. 

 

Det er en spenning i et ubehagelig innhold. 

Jeg kjenner meg selv, og mine venner. 

Men noen er sarkastiske i livets utrygge hender. 

 

Jeg vet ikke hvor det er blitt av alle mine venner. Jeg er litt usikker på hvordan man kan takle latterlige kommentarer mot et vennskap, som er fryst og forsvunnet. Jeg er motivert til å leve videre med et sterkere livshåp på tross av forsvinnelser, ulykker og tragedier, som har fjernet mine nære venner fra meg. Jeg har et bankende hjerte for meg, eks kjæreste, venner og familien i livets favn. Det er en klokke som tikker i en ond spenning og i en sirkel form. 

 

Det er ikke for seint å ringe, for å tilgi.

Det er ikke for seint å ringe, for å elske.

Det er ikke for seint å ringe, for å være meg selv.

 

Jeg var lyttsom, og rolig i en telefonsamtale. 

Min venn løy til meg. 

Min venn løy om meg. 

 

Et kaldt hjerte. 

 

Jeg er en venn og en fiende. 

Jeg har mange venner og fiender. 

 

Et kaldt hjerte. 

 

Jeg har lært å elske. 

 

En provoserende tale om ondskap i et hemmelig møte. En følsom glede for en ide om å gå i en riktig retning i livet. Det er faktisk noe som gjør mennesker forskjellige og problematiske i en ubalanse, som er i en unormalitet. Jeg vil ikke gråte for noen, eller legge skyld på noen. Det er ikke alle som har det bra. Et ondt kunstverk av forbannelsen (Ondt system i verden) skyver inn fattige sjeler, som ikke har så mye mer å gjøre enn å lære ondskap. Det er motbydelig å høre om noe så inntrengende feil og urettferdig. Det er ikke slik som jeg ser for meg i stillheten. Det er mye som skjer mot min vilje, og alle andre sine viljer i ondskapens magiske krefter i 24 timer. 

 

Et hjerte banker.  (for livet) 

Et øye studerer.    (livets håp) 

En øre lytter til visdom i en urovekkende verden, som er dekket av forstyrrelser og falskhet. 

 

Jeg lurer på hvorfor livslengden er så kort? En usikkerhet på hvordan man kan håndtere kritiske meninger, om livets omfavnelse. Jeg er litt kald i meg selv gjennom en smertelig ydmykelse. Ydmykelsen er alltid ekte i en hemmelig og vond oppdragelse. Jeg har forstått hva det vil si å overvinne det onde med det gode. Jeg har lært å tilgi min neste istedenfor hevn og uro.

 

Jeg har lært å elske.

 

Jeg hater jo selvfølgelig noen.

 

Men jeg kjenner kraften i en større kjærlighet, som skinner fram en ekte kraft, og skinner vekk formørkelsens atmosfære i en tilgivelse og Kjærlighet til min neste.

 

På den måten, så kan jeg med frimodighet si at.

 

Jeg vil ikke hate noen.

 

Men jeg har lært å elske.

 

Å elske. 

 

Å elske. 

 

Å elske. 

 

Å elske. 

Les mitt forrige innlegg her: Melodi. Les mitt innlegg om et spørsmål om håp her: Et spørsmål om håp. Les mitt innlegg om mine tårer her: Tårer. Les mitt innlegg om ondskapen her: Ondskapen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Melodi

Hjerteslag i en stillhet. En lyttsom øre, som tar imot lydstyrker fra ukjente kilder. En smak av noe, som plasker vibrerende godt i et høyt tempo av vannkraft. Det er et spørsmål om livet, som får meg til å senke meg rolig ned, for å lytte til en følsom spenning, og lytte til en dynamisk rytme i en berørende effekt. Den illustrerer en følsom spenning i en rennende elv, som følger en strøm i en god melodisk rytme og takt i en bølgende vannkraft. Hvem er det som er berørt av livets omfavnelse? Jeg har tørket vekk mange tårer, som er vakre og ekte i glans.

 

Det er ikke snakk om å misforstå noe så levende. Det er snakk om å drikke litt rent vann og skrive ned poetiske innhold, som omfavner en hemmelig kraft i musikkens nærvær. Det har skapt konfronterende uttalelser i folkemengder, som er glade i noter og sangtekster. Det har gitt meg et bankende håp om noe, som tenner et stort lys over en urolig forsamling eller folkeslag, som elsker å etablere ondskap gjennom manifestasjoner i blindhet.

 

Jeg har hørt fra innsiden om noe, som er beskrivelig mer enn få ord. Det er i en bankende takt med en følsom kjærlighet, som dekker en melodisk omfavnelse. Jeg har gråtet mye på grunn av en berørende renselse på innsiden mot ondskapens kraft. Jeg er en fredelig person, som er omfavnet av en kraftig salvese i en åndelig flyt av høye og berørende åpenbaringer. Det er noe i melodiens favn, som tegner et dynamisk innhold i en følsom stillhet. Det er i en følsom del av musikkens kraft.

En voldsom effekt, som blåser vekk forstyrrelser i urolige bølger. En lidenskapelig kraft, som også får en rennende elv til å plaske, bølge og skinne komfortabel av en melodisk berøring/i en melodisk omfavnelse.

 

Melodi.

 

Jeg har skrevet ned om dette før, men teksten forsvant ut av livet mitt. Det var som å miste en del av meg. Jeg har fått noe tilbake. Jeg har hørt om en berørende melodi i en kjærlig favn. 

 

Det var vakkert i mine ører.

Det var beskrivelig og berørende. 

 

(Melodien) Den er en del av meg.

(Melodien) Den er smakelig, billedlig fargerik og utrolig i en følsom del av livet.

 

Hvem gråter av livets omfavnelse?

Det er mer enn få ord. 

(Melodien) Den er i livskraften.

 

Stillhet.

 

Det er hjerteslag i en stillhet. Jeg kan føle en bevegelighet på innsiden. Det er en melodisk styrke, som vibrerer vekk uro og frustrasjoner i en bølgende takt. Det høres ut som en livskraftig lydflyt, som er så skjærende og vakker i en god salvese. Den illustrerer en følsom spenning i en stor kjærlig omfavnelse. Den illustrerer en god, og følsom makt i musikkens kraft. 

 

I en omfavnelse. 

 

Det er ikke snakk om å misforstå noe så beskrivelig godt. Det er snakk om å overleve i livets onde dager. Musikkens glede blåser seg inn i lyttende ører. Jeg har hørt mye, som har gitt meg en innvendig forandring i en formørket verden. Det er ikke en gnist av misforståelse i en tvil. Det er en motiverende styrke i en melodisk omfavnelse mot ondskapens krefter. 

 

Mot ondskapens krefter. 

 

Et budskap i hjertet mot ondskapens krefter

En kraft i melodiens favn mot ondskapens krefter.

Det er mer enn et livsmot, som gjør hjertet glad.

Det er i en følsom del av musikkens kraft.

 

Min teori.

Min åpenbaring.

Jeg er ikke trøtt.

Jeg er elsket i en stor omfavnelse.

 

Jeg skriver om en melodi.

 

Melodi.

 

Melodi.

 

Melodi.

 

Melodi. 

Les mitt forrige innlegg her: God Jul❤️. Les mitt innlegg om blod i hendene her: Mitt blod i hendene. Les del 2 av serien “forbildet” her: Forbildet (del 2) Les mitt innlegg om omfavnelse her: En omfavnelse.

 

Liker dere bloggen, så meld dere inn i Facebook gruppen her: Norske bloggere.  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

God Jul❤️

Vi er endelig klare for julaften, som er den store dagen i julekalenderen. Det er en spennende dag, som utfyller vinteren med en oppsiktsvekkende skjønnhet i en skinnende prakt av godhet og gode julefølelser. Vi elsker julen, fordi den er spesiell vakker, og julen er en tradisjonell markering, for jesu store fødsel med feiring og gaver. Det har vært en spennende reise gjennom 2024. Vi er både fornøyde og misfornøyde med årets innhold av forskjellige kapitler og høydepunkter. Vi er i en hellig dag, som er julaften og jesu fødselsdag. Det er en blomstrende dag med glede spredning, gave utdelinger og gode måltider.

 

Vi trenger hverandre i gode deler av livet. Det er en mening med livets innhold, som forklarer tider og årstider med gode og tradisjonelle helligdager, som beskriver de hellige dagenes bakgrunner i omfattende historiske deler av bibelen. Det er en hemmelig omfavnelse for livsmot, nytt menneskesyn og en indre omskjærelse i hjertet (omvendelse) som er i tilknytning til en religiøs makt.

 

En Jule åpenbaring er en brennende ildfakkel av Kjærlighet og kraft i hjertene. Vi elsker julens innhold, som er i tradisjonens linje. En levende åpenbaring om julens pynt med en skinnende glans, som dekker over vinterens nakenhet, som også inneholder indre skjærende opplevelser av sorg og depresjon. 

 

Vi er endelig klare for en stor og belysende dag, som gjør oss enda mer tilstrekkelig glade, takknemlige og fornøyde med årets innhold. Jeg vet at det er vanskelig å skjule sin glede for denne store dagen. Jeg vil heller uttrykke fram min store glede for julaften, som er en velsignelse. 

 

Til slutt vil jeg også takke alle mine venner og lesere, for støtte, sidevisninger og oppmuntringer. Jeg er blogg konge idag også, og ligger på nummer 1 i den berømte topplisten. Mestro06 bloggen er antakeligvis den mest leste og alternative bloggen i Norge. Jeg har vært på nr 1 plasseringen ofte, og har nesten mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har havnet på topp i topplisten. Mestro bloggen lever for mine lesere og Norge. 

 

Takk for alt i 2024.

 

En stor kjærlighet til alle mine lesere❤️

 

God jul❤️

 

God jul❤️

 

God jul❤️

 

God jul❤️

Les mitt forrige innlegg her: Forbildet (del 2) Les mitt innlegg om politikk her: Et farlig terningkast. Les mitt innlegg om Blogg konge her: (Blogg konge) En omfavnelse❤️. Les mitt innlegg om en lengsel etter å havne utenfor komfortsonen her: Hjelp meg ut av komfortsonen.

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top