Kategori: Samfunn

Det er enkelt å legge merke til et stort bilde, som forfører et hjerte. En fasade lyver ofte om det skjulte innholdet. Det er egentlig en stor felle, som mange tar i bruk for å stjele, ødelegge og myrde. Det er en ondskap, som smaker søtt i gode følelser. Det er ingen som er 100% ekte og sanne. Det er en veldig viktig fakta å legge på hjertet. Det fins en norm og normer i ulike rekker, men vi velger som ofte å bryte normer (regler) fordi regler er levende i lov og orden. Det går ikke an å bryte en regel som ikke eksisterer. Vi bryter regler, fordi regler eksisterer som formelle normer, og uformelle normer.

Jeg kjenner forskjellige typer regler, men kjenner også en fristelse for å bryte regler. Det er ikke slik at man kan krangle med hvem som helst, og argumentere seg vekk fra en viktig logikk, som stadfester en del grunnleggende regler.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi vet jo hvorfor myndigheter straffer oss, og belønner oss. Vi er ofte redde for å bli blottlagt som ferske og kjipe lovbrytere. Det er ikke en kjekk overraskelse. Det er en stor skuffelse, som mange spyr av.

Jeg leser ikke alle mine poster eller brev i postkassen. Jeg åpner opp de mest relevante og viktige brevene, som også inneholder en del viktige regninger. Jeg gjør dette ut av min pliktoppfyllende lydighet.

Det er ikke alle som bryr seg om livet. Det er et viktig valg, som mange misbruker. Jeg hører ofte at noen sier at det er kjekt å gjøre hva du pokker vil, så lenge det føles ut som om du danser på bordet. De gode følelser er ofte onde, og lyver mot sannheten, som er virkeligheten. Jeg skriver ned dette på grunn av kjærlighet. Vær så snill å ikke bli forført av verken deg selv og noen andre. 

Denne verden er fylt av kaos i et forførende system. Et politisk og ondt system. Det er noen som er født med rosa klær på kroppen og en skje i munnen. Det er også mange som er født i ørkenen eller i et fattig sted. Det er urettferdig. Livet er ikke rettferdig. Noen lykkes, mens andre får oppleve nederlag etter nederlag. Livet er ikke rettferdig.

Det er ikke alle som elsker livet. Mange hater livet og misbruker sine frie viljer, for å følge etter en ondskap som gir dype spor. Jeg hører ofte at noen gråter over det de har mistet i livet. De har blitt svindlet og har mistet gode verdier av livet på grunn av en dårlig håndtering mot lovverket, som også har gitt dem en stor straff fra myndigheter.

Det er mange ting som vi lurer på. Det er så mye som skjer i verden og i Norge. Gjerne kommenter inn et par viktige synspunkter.

Livet er ikke rettferdig. 

Les mitt forrige innlegg her: En kald kjærlighet. Les mitt innlegg om ondskap i mitt liv her: Det er ondskap i mitt liv. Les mitt innlegg om et nytt kapittel her i linken: Et nytt kapittel.

Jeg er våken og frisk. En god dag å se fram til. Jeg tenker på gode dager. Jeg tenker på en regnbue. Det er ikke en bortkastet tid i kjedsomheten. Jeg ønsker egentlig sterkt å oppnå noe veldig stort i livet. Det har alltid vært en viktig fase av mitt liv, med å drømme stort i tankelivet og fantasien. Det er aldri nok med det i disse dager. Det er jo kanskje en oppmuntrende og tankevekkende ide å dele slike intime/personlige interesser i blogg samfunnet.

Det er noen som har det veldig bra i livet i forhold til viktige retningslinjer og prosedyrer, som krever en utdannelse. Det er et stort ønskelig mål å strekke seg etter.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg kjenner mange som er helt utenfor denne sirkelen, som består av framgangrike mennesker. Jeg tenker på muligheter, som disse umodne mennesker egentlig har for en lang sikt. Det finnes en rekke av levende ideer som skinner klart og tydelig som edelstener. Det er gode oppmuntringer, som kan forandre livet og gi en lysere framtid, som består av mirakler og velsignelser. 

Det er selvfølgelig vanskelig å bare skjønne dette helt ut av en bevisst forståelse. Med andre ord, så er det mye tvil, som også gir et dekke av blindhet. Det finnes mennesker, som ikke vil at du skal få det til. Men du vil møte mennesker, som vil våge å gå i løypa med deg helt til topps og til sluttstreken.

Hvorfor skriver du om akkurat dette?

Jo, fordi vi kan hjelpe hverandre og gripe tak i gode fordeler, som gir gode resultater. Jeg elsker å legge merke til gode fruktbare gjerninger, og forandringer i menneskers liv. 

Jeg skriver ned dette som en oppmuntring, for å riste av motløsheten. Det er kraft i ord fra hjertet. Jeg er en åndelig person, som vet hvordan mennesker egentlig har det på innsiden. 

Jeg ønsker å ødelegge en Satans makt, som undertrykker mennesker i depresjon, nedtråkkelse, ensomhet, umodenhet, hat, hjelpeløshet, fysiske plager og listen går nedover. 

Vi er altfor verdifulle i Guds øyner. 

Ikke føl deg uønsket. 

Det er noen som trenger deg og meg i sin verden, eller sin avdeling i et stort selskap/firma. Det finnes mennesker som faktisk ber for oss. Det er gjerne en viktig person som venter på deg med store overraskelser i framtiden. 

Du vet det ikke selv. 

Men du har massevis av gode gaver, som er begravet under et lag av indre problemer. Du er et fantastisk produkt, som kan skinne ut til en stor velsignelse. Du er unik og spesiell. Du har noe kraftig, som jeg ikke har. Du er altfor vakker.

Ikke gi opp.

Les og lær mer om dette i mitt eldre innlegg i linken: Min inspirasjon.

Les mitt forrige innlegg her: Levende. Les mitt innlegg om min karriere start på skriving her i linken: Hvordan begynte jeg å skrive?.

Et godt forbilde. 

Det er godt å kjenne noen, som har et hjerte som mitt. Det er som å se meg selv ofte i speilet. Det er mange ting jeg lurer på, men svaret er ofte lagt på tungen min. Det er nesten ingen som jeg kan stole på, men en høflig venn som plutselig dukker opp en dag i livet kan gi meg mange overraskelser. Det er kjedelig å få høre at kjæresten forlater meg, men mitt dyrebart liv er mye viktigere å utforske og ta vare på. Livet mitt er mystisk og vanskelig å ransake, men det er Gud som holder livet i sin hånd, og velsigner livet mitt mer enn det jeg kan forstå.

Ikke vær så deppa, det er alltid noen som bryr seg mer om deg enn det du gjør. Det er tid for alt, men noen ganger så er vi sjelden takknemlige. Det er bedre og kraftigere å tilgi enn å hate og miste kontroll.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har sett mye vondt i livet, men jeg har lært å stole på Gud, som også fyller meg med sin ekte og ubeskrivelig kjærlighet. Det gjør vondt å miste noen, men forstå at det er bestemt at alle mennesker skal en gang dø også dom.

Jeg satt meg forsiktig ned for å tenke på livet og mennesker. Jeg var drittlei av å smake på den samme bit av en tom og kortvarig glede, som ikke gav meg noe mer enn vindpust. Jeg så ut, og la meg på hjertet: hvor opptatt vi mennesker er med å utføre våre daglige arbeid og plikter for belønninger og livsopphold. Jeg forstod at dette er en Guds gave til mennesker. 

Det er sesonger og årstider. Det er tid for å så, slik at vi kan høste i den rette tid. Vi har sommeren, høsten, vinteren og våren. Vi er flinke til å analysere, og reflektere på forskjellige ting med tolkninger innenfor tid og historie med gode beregninger. Vi har store mengder av kunnskap, som øker i generasjoner, men vi glemmer bestandig Gud, som har skapt oss og gitt oss alt dette, og ikke minst skal dømme oss en dag. 

Jeg er en forkynner, som har lagt merke til alt dette, og skrevet det ned i hjertet. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: *Det er tomhet, og tomhet. Det er jag etter vind, kortvarig og kjedelig*. Det er ikke noe nytt å oppdage under den brennende solen. Vi er så uoppmerksomme på en sannhet som sier at vi lever bare en liten stund på jordens overflate også forsvinner vi for godt, og blir glemt. Alt det vi har arbeidet for med mye svette og tårer må vi dessverre gi videre til våre etterkommere som er sønner, og døtre og barnebarn. Vi må gi fra oss eiendommer, skatt og gaver etter døden til våre etterkommere som arv. 

Det er så kjedelig og trist å tenke på det. 

Jeg er en forkynner som har fått mye visdom fra Gud i himmelen. Jeg tenker sårt og positivt på alt dette, men jeg kjenner på et dypt sukk og en sorg i min ånd. 

Er det ikke noe annet å gi enn kjærlighet til din neste? 

Det er mye jeg kan gi, som er et svar på tungen. 

Et svar på tungen. 

Jeg har lagt merke til noe. Noe som har plaget meg i perioder med lite søvn. En komplisert nåde å omfavne, en forførende makt av kaos og urettferdighet. Det har ikke vært et enkelt problem, som har pekt direkte på meg. Det har heller vært et stort problem for et utvalg av brutale mennesker, som har ved makt blitt involvert i dette i en stormvind. Jeg spurte om den ene og den andre, men fikk beskjed om at de var begge drept og død.

Jeg hadde ikke behag i disse dager. Det var ikke bare mitt liv det var snakk om. Det var en stor merkelig felle, som høstet inn en stor mengde av mitt folk. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var en tid hvor alt gikk bra, også forsvant mange plutselig. Det var noe ondt som stakk meg dypt i hjertet. Det var et valg for livet eller døden fikk jeg høre. Jeg fikk ikke fred, og fikk uheldigvis ikke overbevist politiet godt nok til å gripe inn. 

Det var religiøse grupper som rekrutterte inn forskjellige mennesker av ulike raser. Det var noe bevegelig stort for brutalitet og makt demonstrasjon. Det var en falsk religiøs organisasjon, som fikk utøve en stor menneskelig makt og utryddet mennesker i en langvarig historie. 

Det var fremdeles lite snakk om denne saken, men jeg fikk ikke sove. Noen kalte det for spekulasjoner, og radioen var nesten helt stille om dette. Forførelsen kom snikende inn med mange lenker av redsler.

Jeg stod opp en dag fra sengen, for å be for mine forfulgte venner, men ble plutselig stoppet av en ubehagelig kulde. Jeg stod helt stille, og fikk lyst til å gråte. Jeg følte meg hjelpeløs, og fikk lyst til å hate. 

Det var en tid hvor alt gikk bra, også plutselig forsvant mange i et vindkast. De forlot Norge, og ble etter kort tid drept i henrettelser. 

Mine venner hatet meg. 

Mine venner var merkelige. 

Mine venner forlot meg. 

Livet var komplisert. 

Jeg spiste ofte uten øyekontakt. Jeg var trist og motløs på innsiden. Jeg la merke til noe. Noe som plaget meg i perioder med lite søvn. Det var for seint.

Det var for seint.

Livet var komplisert. 

Et valg for livet eller døden. 

Et valg for livet eller døden. 

Les mitt innlegg om forstyrrelser her: Forstyrrelser. Les mitt innlegg om fornærmelse her: Fornærmet. Les mitt innlegg om selvmord her i linken: Selvmordsforsøk.

Å være seg selv uten å slite med utfordringer. Det er vanskelig å legge merke til en fornuftig måte å forandre seg. Det er dype instinkter i mennesker, som elsker å konkurrere med en kontrollerende forfengelighets kraft mot hverandre i en falsk trygghet. Jeg hater falskhet og utrygghet. Det finnes en myk, indre og uskyldig stemme i oss alle, som faktisk ber om en positiv forandring. Jeg er egentlig lei meg, og forstår at det er en blindhet, som skjuler på dype sannheter om å være ekte og godt selvbilde, og selvfølgelig vokse inn i en sunn personlig utvikling.

Jeg står ofte på sidelinjen. Jeg ser ofte noe som gjør hjertet mitt sorgfull. Jeg vil helst ikke peke på noen, men jeg ser en stor stormvind, som ødelegger nesten alt som er nedtråkket, mislykket og misforstått. Det går ikke an å bygge livet sitt på et ustabilt fundament. Ingen kan legge ned et godt fundament for meg og deg. Det trengs et ransakende program i et utdanningssystem, som bruker en stor drivkraft til å utvikle, oppfølge, stabilisere, programmere, oppdra, disiplinere, og til slutt bygge et sterkt fundament, som står urokkelig fast. Slik at vedkommende er godt kjent med seg selv og livet i en sunn og fornuftig person utvikling.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er jo også mange andre viktige faktorer, som er i tråd med person utvikling. En god oppdragelse i oppveksten, militæret eller bibelskolen. Det hjelper ikke å hoppe over det som er viktig og grunnleggende, for å fullføre livet med et hjerte fylt av skyld, misunnelse, hat, depresjon, ustabilitet og listen går nedover.

Vi ønsker jo alle å oppnå en stor suksess i livet. Et godt og grunnleggende skolesystem, eller fundament har som ofte gitt meg og deg et godt selvbilde. Lærere og hyrder har gitt oss gode lærdommer om karakter bygging. Da er det ikke vanskelig å leve videre som seg selv, og fremdeles være seg selv uten å slite med utfordringer i livet.

Men jeg vet jo at det er mer å lære enn dette.

Jeg er bare drittlei av å høre at noen av mine venner får aldri til å strekke seg framover i livet på grunn av mangel på et utdanningssystem, eller utdanningsprogram. De velger som ofte å kopiere egenskaper og lidenskapelige talenter/ferdigheter fra kjendiser og bekjente, for å skrive ned en bevisst bekreftelse på en hemmelig godkjenning fra andre mennesker. De lever i en falsk trygghet.

Jeg ønsker å hjelpe mennesker rundt meg, og meg selv fra utrygghet og falskhet.

Ingen får tråkke meg eller dere ned uten å være gode og ekte profiler.

Jeg er ikke falsk, men jeg er imot alt som står for falskhet og utrygghet.

Det er helt sikkert tusenvis av forskjellige synspunkter om dette. Gjerne del i kommentarfeltet.

Les også mer om min utvikling i linken: Hvordan begynte jeg å skrive?

Kjærlighet❤️

Et vanskelig spørsmål om håp. Noen skriver ned vanskelige ord i regnværet. Sorgen er tung å bære, men kjærligheten eksisterer. En melodi høres veldig guddommelig, mystisk og kjent ut. En melodi fra havet, som skinner fram med rennende og plaskende toner/havlyd gjennom hav bølger. Det er ikke vanskelig å leve med en fred, som er dyp nok til å verne forstanden. Minutt for minutt i tikkende klokke slag, mens noen fortsetter å skrive ned levende ord i regnværet.

Jeg er ikke ensom i skygger av livet. Det er vanskelig å forstå hvorfor livet er så mystisk. Jeg smaker på en kjærlig trøst, som river frykten ut av meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mitt hjerte banker rolig av spenning, og pennen rister på bordet, og glir ned til notatboken. Det er et spørsmål om håp, men Guds store nåde dekker over dagen.

Det gjør vondt å smake på noe som gir meg smerter i magen. Det er også rivende tanker, som gir meg smerter i magen. Jeg fryser noen ganger, og venter på forskjellige svar i stillheten. Det er en tørst (åndelig tørst), som kan aldri slukkes. 

Det er ikke noe nytt å fortelle i en verden, som skriver ned håpløshet og tomhet i hjertet. Det er urettferdig å leve slik i en mørk dal.

Livet er mystisk. Det er en sorg som lærer meg å omfavne. Det er en glede, som gir meg styrke. Jeg vil ikke for alltid lære å hate, men jeg vil lære mer om en kjærlighet som aldri svikter. 

Jeg har venner, som har sviktet meg. 

Men jeg kjenner en Guddommelig kjærlighet som aldri svikter. 

Det er lett å begynne med hat, men det er vanskelig å tilgi. 

Ord fra hjertet. 

Les mitt forrige innlegg her: Ikke gi opp. Les mitt innlegg om tøffe tak, mens hjertet blør her: Hjertet blør. Les mitt innlegg om å være åpenhjertig her: Åpenhjertig.

Jeg var nær døden. Ingen ville høre på meg. Jeg gikk ofte forbi kirkegården, for å se på  mange av de dødes graver, og jeg frøs meg ihjel. Jeg hørte meg selv rope om hjelp på innsiden, men det var ikke nok. Stien var glatt og tung å gå på. Jeg la merke til et mangfold av forskjellige mennesker, som også gikk på den glatte stien uten balanse. De var blinde og ukloke. Jeg så et stort tåkelag av formørkelse dekke over huset, som jeg bodde i.

Jeg var ikke helt meg selv i disse dager. Det var mange ord, som stakk meg dypt i hjertet. Jeg hørte skrekkelig mye, som gjorde meg veldig urolig på innsiden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg sprang og ble stoppet av motvind og kulde. Jeg la meg ned på sengen, og ble vekket opp av uro og kulde. Det var en fortid. Det var en historie. Jeg hørte ofte en ond latter, som plutselig forsvant, men kom forsiktig tilbake. Det var ingen sammen med meg i huset. Jeg hørte noen banke flere ganger på veggen i soverommet, men det var ikke en eneste sjel å se i huset. Jeg ville ikke smake på en dråpe av kjærlighet. 

Jeg ville ikke se inn i øynene til min kjæreste, og si at jeg elsket henne. Jeg ville ikke omfavne livet med kjærlighet. Jeg var redd, og følte meg naken i en skremmende atmosfære, som gav meg store frysninger. 

Jeg mistet jobben, og min kjæreste forlot meg uten varsel. Det var ikke en lett sti å gå på. Det var uro og urolige mennesker i gaten min. 

Jeg ble oppmuntret til å benytte sjansen for selvmordsforsøk i en krevende plan. Jeg hadde rett og slett bare lyst til å gi opp livet mitt. Jeg la fram en fryktelig plan. Den skulle gradvis bli fullført og bestått i en festkveld i huset. 

Mine venner fortalte meg om en type alkohol, som inneholder forskjellige ingredienser. Det var snakk om forgiftning og øvrige innhold av veldig farlige stoffer, som kan skape store problemer med bevisstheten. 

Jeg tok sjansen uten å nøle. Festen var i gang, og alkohol flasken stod på bordet rett foran meg. Jeg var sittende i sofaen, og ventet på den perfekte anledningen til å strekke meg fram, og drikke en stor slurk av den giftige alkoholen. 

Og det skjedde. 

Jeg falt plutselig ned inn i en dyp søvn, som strakk meg lenger ned til bevisstløsheten. Det var plutselig helt svart. Det føltes ut som om jeg var liggende på dødsleiet. Jeg var på en måte på vei nedover. Det skjedde veldig sakte og forsiktig. Jeg hadde ingen følelser, og følte meg ubevegelig og bevisstløs. 

Det ble svartere, og det var nesten som å renne forsiktig ned til en dypere svart avgrunn. Jeg var helt ut av meg selv, og kunne ikke se noen. 

Det var skremmende. 

Plutselig hørte jeg venninna min rope flere ganger på navnet mitt. *Kofi* *Kofi* *KOFIII*. Hun ropte og ropte uten stopp. Jeg ble plutselig vekket opp, og så inn til virkeligheten i farger. Jeg så 3-5 venner og venninner riste på meg, og riste på meg, for å vekke meg opp. 

De gav aldri opp. De ristet og ristet på meg med stor makt uten å miste meg. Jeg kom tilbake til den gode formen og fikk bare lyst til å gråte, men jeg lo istedenfor.

Jeg er så takknemlig for å være i live. 

Det var et selvmordsforsøk. 

Det var Gud som egentlig reddet meg.

Det var et selvmordsforsøk. 

Selvmordsforsøk. (Bildet nedenfor er et bilde av meg som 17 åring.) Det var i den alderen, og i den tiden jeg gjorde selvmordsforsøket, for 17 år siden. 

Les mitt innlegg om å ikke gi opp her: Ikke gi opp. Les mitt innlegg om å overleve her: Overlever. Les mitt innlegg om en ond kunst her: La mine ord være få.