Det er mange detaljer i en ond plan. I sekunder før den viskes ut. I en tidspresset situasjon, som gir kalde frysninger i et ondt formørket nærvær. En tydelig stemme, som høres ut som min egen mild stemme. En skitten tavle, som viser skrapende negler skrifter og blodflekker. Det er nifst og mørkt. Det er et spørsmål om å overleve i livet. Det er tårer å telle.
Jeg er i live. Det er ikke enkelt å være meg selv. Det gjør vondt å vri på en ubehagelig følelse, som er smertelig smeltet med kulden. Noen ganger så vil jeg se meg selv gråte, men det er ikke mine tårer. Jeg har ikke skyldige hender, og noen ganger så ser det farlig og mørkt ut i livet.
Hør på et rop fra tunnelen. Kjenn på ditt eget hjerte, som er et kjøtt hjerte på innsiden. Jeg vet ikke hvorfor det skal være så dramatisk i en vrang forestilling. Det er en ren ondskap, som er en stor trussel mot livet. Jeg hører noen gråter. Jeg tenker på en regnbue og frihet. Det finnes en ond og levende kunst, som er kunstig og ondskapsfull.
Det er vanskelig å åpenbare uoppmerksomme detaljer, som er både tall og ord i en ond plan. I sekunder før den viskes ut. I en tidspresset situasjon, som gir en vond og trang magefølelse i et mørkt og nifst rom. Jeg er ikke redd for å dele mitt hjerte med mennesker som ikke liker meg. Jeg har ingen skyldige hender, men det er en glatt sti, og det er mange som går uforpliktende, uforsiktig og urolig inn på en ond sti, og inn til et mislykket liv, og inn til en tragedie, som ender med dødsfall og selvmord i en ond plan.
Skriv det inn i mitt hjerte med en ild penn. Forklar meg hvor elendige og desperate vi mennesker egentlig er. Kjærligheten er kald og ond. Jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med. Kjærligheten er kald og ond. Jeg er ikke den samme som før. Jeg ville bare si noe viktig før alt går til helvete. Jeg ville bare si noe viktig før stormen kommer og dreper min venn i mitt bosted.
Jeg er ikke redd.
Jeg er ikke redd.
Åpne dine øyner.
Det er ikke mine tårer. Jeg vil ikke legge meg flat og bli fornærmet på noe som helst ugudelig måte. Mitt hjerte banker videre med gode hjerteslag. Jeg kan jo fremdeles kjenne på tungen at hevnen smaker søtt og godt. Jeg tenker på en regnbue og makt. Jeg er sint på mennesker, som har brukt mye ondskap for deres vinning. De har drept noen av mine sterke venner og forhåndsskrevet en ond plan på en skitten tavle.
Åpne ditt hjerte.
Jeg vil ikke på noe som helst måte såre noen. Jeg vet at det gjør vondt i kalde og motbydelige følelser. Hvem er jeg i dine øyner? Det er ikke et våpen som kan skade deg. Det er ikke en kniv som kan skjære ut ditt hjerte, som blør godt på innsiden.
De er onde mennesker, og fryktelige mennesker.
Jeg hører at du gråter.
Du gråter.
Det er ikke mine tårer.
Det er ikke mine tårer (del 2)
Les del 1 av “Det er ikke mine tårer” her: Det er ikke mine tårer. Les mitt forrige innlegg her: La mine ord være få. Les mitt innlegg om mitt vitnesbyrd her: Jeg skriver det ned.
