Hva er det jeg hører fra innsiden? Det er en uforanderlig skygge, som spøker fram et tåkete nærvær på en kveldstid. Det er en ond lengsel etter å rive ned en styggedom, som er en langvarig trussel mot livet. Mitt hjerte fryser når det er grått og ondt i dager, som gir meg tårer. Jeg er ikke et problem, eller et skjult tema av noe krenkende, som gir et vondt og hatefullt slag. Det er en ond melodi, som har gitt meg smerter på kroppen. Det er et fiendskap i en ond tråd, som strekkes ut gjennom mine livskapitler, som en formørkelse i mine livshistorier.
Jeg elsker enda den jenta jeg en gang var forelsket i. Jeg er et vakkert menneske. Det er et spørsmål, som gir meg en ufred mot livet og kjærlighetens kraft. Jeg er ikke den samme personen som før. Mitt hjerte banker, mens klokken tikker videre.
Det er en merkelig historie. En merkelig fortelling. Et kaldt vann i et stort glass og tørre lepper. Jeg sa til min venn at livet mitt rister og faller ut av min kontrollerende hånd. Jeg sa: “gå, og ikke kom tilbake.” Det er som å høre på en ukjent røst, som gir meg tomme ord og mye løgn. Det er kaldt og kjedelig å være alene, men jeg er ikke en misforståelse, eller en bevisstløs person. Det er en ondskap i mitt liv, i mitt hus, og i min livshistorie.
Dråper av tårer og skam.
Jeg lever i en time.
Det var en ond tunnel.
Jeg ropte i tunnelen. Det var et tragisk kapittel og et utelukkende og utsvevende livs innhold på en ond måte og en forstyrrende måte. Jeg gråt og skjulte meg selv foran øynene til mennesker, som heller ville drikke sitt eget blod enn å tilgi meg og mine venner.
Jeg ser at vinden blåser.
Jeg er stille.
Ekte tårer.
I stillheten.
Jeg har drukket noe, men hva er det jeg drikker for noe?
En ond saft.
I stillheten.
I stillheten.
Jeg har tilgitt alle, som har gjort meg mye vondt. Det er et stygt vindkast mot meg, som er et fiendskaplig (taktisk) angrep, i en form av en voldsom vindkraft mot mitt liv, og i min retning med fart og spenning. Jeg er ikke helt fornøyd med meg selv og livet. Det er selvfølgelig noen som spionerer på meg. Det gjør vondt å tenke på det. Det gjør litt vondt å puste og leve i 24 timer.
Mitt navn, som er i mange sine lepper. Mitt hjerte, som er et kjød hjerte. Hvordan blir mitt siste kapittel av livet, som er kortvarig? Jeg er et menneske. Det er litt vanskelig å akseptere det noen ganger.
Men hva er det jeg hører fra innsiden?
Det skjelver og vibrerer litt i stillheten. Det er en ubeskrivelig vond følelse av en misnøye og hat mot min egen skikkelse.
Det er verre enn det jeg tror og hører.
Hva er det jeg hører fra innsiden?
Min fiende
Min fiende (i meg)
Min fiende.
Min fiende.
Min fiende.
Les mine innlegg om mine smerter i “minutt for minutt” her: Minutt for minutt (del 2) Minutt for minutt. Les mitt innlegg om tilgivelse her:Tilgi din fiende. Les mitt innlegg om en kamp for livet her: En kamp for livet.
