Det er ikke over. En individuell vurdering på en åpenbart livsstil. Jeg er ikke alene i medvirkende prosesser. Det er ikke noe annet, som nødvendigvis klør meg i ørene. Jeg er ikke kjedelig og heller ikke bundet av latskap og sykdom. Jeg hvisker ut et par ord, og føler meg kontrollerende besatt av tiden og dagens innhold i lys av en tankevekkende åpenbaring. Jeg vet jo ikke helt hva planen min for dagen vil bringe, men jeg gleder meg over noe inspirerende stort i en hemmelig og fungerende plan/metode.
Det er en vakker dag med gode og myke vindflytende blås/effekter. Jeg vet meget godt hva som får dagen til å blomstre. Det er gode følelser i alt som stemmer med en indre og effektiv plan for dagen og livet. Jeg har ikke stått opp idag forgjeves, og har heller ikke spist opp frokosten min forgjeves (til ingen nytte). Jeg er en spesiell type, som ikke tar små og korte utfordringer for gitt. Jeg er ikke en usikker person. Det er en dyrebar optimistisk lærdom, om dagens håndtering i en gledelig plan for praktiske eksperimenteringer under den brennende solen.
Jeg har et stort engasjement, som er brennende og ønskelig. Jeg vil leve gjennom denne store dagen uten å stille et tvilsomt spørsmål. Det gir meg en ekte fred, som er en kraft i mitt livsmot. Det er ikke noen, som kan komme i veien for meg. Det er en hemmelig våkenhet og en hemmelig observasjon i en varm atmosfære av kjærlighet. Jeg tror på stillhetens kraft, og jeg tror på meg selv som et lykkelig menneske uten å være en slave under kjedsomhetens og sykdommens forbannelser.
Så dagen min er også en søndag. Det er en indre renselse, som er i tråd med en god og effektiv rytme, for utarbeidelse av dagens gjennomføring. Jeg er ikke trøtt av å leve. Jeg er et åndelig menneske, som forstår hva et levende mirakel er i en hverdagslig plan.
Mitt hjerte banker i 24 timer.
Jeg lever og puster i kroppen i 24 timer.
Er det noen som hører på meg?
Jeg er mer enn kjøtt og blod.
Det er et mirakel.
Et mirakel.
Jeg tenker på tid og spenning. Det er jo ingen andre i leiligheten enn meg selv. Hva skal jeg egentlig gjøre ut av dagen? Solen skinner sterkt på meg gjennom vinduet. Det er jo sommerværet og gleden i høsten. Jeg kjeder meg slett ikke. Det er mer å gripe tak i enn vanlige godfølelser for dagen. Det er i 24 timer hvor jeg kjenner at jeg har mer å gi, og utføre enn å bare ligge på sengen. Søndagen er en nedskrevet dag, som er like viktig å omfavne som alle de andre dagene. Søndagen har en unik kunnskap i seg selv, for en positiv opplevelse av en lys/ grå dag, som gir en naturlig glede i livet.
Jeg har et livsmot, og jeg kjenner på en dyp spenning.
Jeg hører at klokken tikker videre, og tikker i 24 timer.
Jeg griper tak i pusten, og skriver, mens jeg tenker på dagen. Det er så tydelig og enkelt å forstå med en positiv innstilling, og en forventning, som får tårer til å renne ut av øynene. Jeg er spent på hvordan dagen min blir. Jeg er uredd og ikke nervøs.
For klokken tikker videre.
Det er jo egentlig mye som skjer, og jeg føler meg bedre, og sterkere i formen. Det er ikke vanskelig å være i denne tilstanden.
Klokken tikker og tikker sakte, og forsiktig videre.
Jeg føler meg litt tidspresset, og får lyst til å gjøre noe, men gjør noe annet istedenfor, og gjør dessverre noe annet for resten av dagen.
For jeg vet jo dypt inni meg selv.
At klokken tikker og tikker
Og tikker videre i 24 timer.
24 timer.
24 timer.
24 timer (del 3)
Les del 1 og del 2 av “24 timer” her: 24 timer. 24 timer (del 2). Les mitt forrige innlegg her: Lever du enda?. Les mitt innlegg om “forbildet” her: Forbildet.
