Det er ikke slutten på alt. En langvarig smerte. En åpen dør. Jeg puster rolig og ser forsiktig rundt meg for å dempe nervøsiteten. Det er ikke en misforståelse, men jeg trenger hjelp, og jeg ser grått på mye som inneholder en falskhet og orden. Det er ikke noen som kan stoppe mine skritt. Det er ikke noen som kjenner meg bedre enn meg selv. Jeg vil leve med en kraftig åpenbaring. Jeg vil se en oversiktlig plan i en reise gjennom alle kapitler fram til døds dagen.
De talte store og vakre ord i en stor løgn. De løy til meg rett opp til ansiktet. Jeg sa at mine dager var lånte dager, som kom og forsvant i fortiden. Jeg har ikke tid til å bedra meg selv. Livet er kort og vanskelig.
Hør på mine ord og lytt til ditt eget hjerte. Jeg har fått nok av frustrasjoner. Det er ikke slik som jeg tror når virkeligheten gir meg svar i dager, som jeg ikke har behag i. Jeg er en unik person, og er motivert for å leve i et meningsfylt liv. Det er ikke alle som kjenner meg mer enn nødvendig. Jeg har ikke mistet kontrollen, men det regner ofte over meg og mine bekymringer, som er tung og nødvendige å bære. Jeg kjenner ikke deg og dine lidelser, men hør på mine ord og lytt til ditt eget hjerte.
Jeg tenker på framtid og håp. Det er en åpen dør. Det er vanskelig å innrømme feil. Jeg trenger hjelp og vil ikke legge meg flat og gråte. Det er noen som gråter av en langvarig smerte. Jeg vet at det er vanskelig å godta livet slik som det er. Man skal jo med tårer og svette være helt ærlig med seg selv. Det er ikke slutten på alt, men det kommer en ny start med utfordringer og muligheter.
Jeg satt på sofaen hjemme etter jobb en dag. Det var en merkelig følelse som senket meg plutselig ned til å nesten spy på gulvet. Jeg reiste meg opp og så mot TVen uten stopp i flere timer. Jeg var helt stille og så på den svarte tv skjermen i flere timer. Det var merkelig, men verdt å gjøre i en ydmyk tilstand. Jeg stod opp fra sofaen og følte meg plutselig mer levende enn før. Jeg drakk litt vann og følte meg enda mer levende. Det var som å kjenne på en god tålmodighets kraft, og vente på en storhetstid.
Det er ikke over. Jeg puster rolig og ser forsiktig rundt meg for å dempe nervøsiteten. Jeg sa til meg selv at det er ikke en misforståelse, men jeg trenger hjelp og jeg ser en åpen dør foran meg med åpne øyner. Jeg husker hvordan det var å leve lykkelig en gang. Jeg husker at jeg skrev ned mange detaljer i mitt hjerte. Det var mange detaljer å skrive ned i hjertet.
Det er ikke enkelt å bare godta livet slik som det er. Jeg har gjort mye feil og er nødt til å innrømme mine feil før jeg kan fortsette. Det er mange hindringer i veien for meg og deg. Det er ikke vi som er problemet, men det handler om å kjenne en visdom i skjulte sannheter, som gir svar på tungen, og svar for livet i gode dager.
Jeg sier til deg om en ting.
Jeg vil si noe til deg.
Det er ikke over.
Vær så snill og lev videre i livet.
Det er ikke over.
Det er ikke over.
Les mitt forrige innlegg her: Jeg skriver det ned. Les mitt innlegg om et urettferdig liv her: Livet er ikke rettferdig. Les mitt innlegg om politikk her: Et hjerte for politikk.
