Det er nesten flaut å leve. Jeg kan kjenne at det river litt på innsiden, mens det blåser mye ute. Det er kanskje en dag eller to, mens kroppen er stille, og urovekkende minner gir meg frysninger. Det er mange som kjenner mitt hjerte, som blør for en rettferdig utfrielse fra undertrykkelser og forbannelse. Jeg er levende, ydmyk, sterk og uredd i dager som gir sorg i hjerter. Jeg har tenkt på noe. Jeg har sett noe. Jeg har smakt på en dyp ondskap og en dyp kjærlighet, mens mitt hjerte banker forsiktig videre.
Jeg vil at du skal vite at realistiske mennesker, som har gode erfaringer, opplevelser og lærdommer gir mye råd, styrke og kontroll mot stormen og stormvind. Det er ikke kjekt å bite leppene til blods, når man driter seg fullstendig ut, og er plutselig hjelpesløs i nederlag og elendighet.
Det er ingen som kjenner framtiden. Jeg vil jo se min egen framtid. Jeg har valgt å gå på den gode stien. Det er ikke noe problem med det. Det kan være litt vanskelig noen ganger å ta et godt valg mot riktig retning av livet. Det er ikke jeg eller naboen din som tar dine valg. Det er ditt eget hjerte.
Vær forsiktig.
Jeg vil at du skal vite at vi mennesker har alltid vært tynget av plager og forstyrrelser i hverdagen, men vi mennesker er mer verdifulle og bedre skapt av Gud enn dyr, som eksisterer og lever i dyreverden. Det er kanskje vanskelig å forklare hvorfor ting har skjært seg ut i livet som det ofte ser ut som. Det er jo dessverre slik noen ganger i mørke perioder av livet, men gode dager kommer også med masse overraskelser. Det er mange ting jeg tenker på og lurer på. Universet er stort, men verden er liten.
Jeg har strevd meg gjennom dager med sykdom og mye motstand. Jeg har kjent på mitt eget hjerte, som banker forsiktig videre. Det har vært dråper av tvil. Det har vært mørkt og trist. Jeg kjenner meg selv og mine lidelser. Jeg vet at vi har alle lidelser. Det er smertelig å rive seg ut av den forbannelsen, som er ond og fornærmende.
Vi har alle lidelser.
Det er jo nesten flaut å leve. Jeg kjenner jo at det river litt på innsiden, mens det blåser mye ute. Det er kanskje en dag eller to, mens kroppen er stille, og urovekkende minner gir meg frysninger.
Jeg er ikke så vanskelig. Livet er jo egentlig vanskelig og kjedelig. Det er mye smerter enn vanlig, men gleden gir styrke. Ikke gråt for mye, men la kroppen hvile mens latteren kiler forsiktig inn med trøst.
Jeg er ikke vanskelig.
Det er urettferdig å leve ulykkelig. Det er tomhet og håpløst. Jeg kjenner ikke deg og dine lidelser, men du er viktig for mennesker som trenger deg, og jeg er viktig for mennesker som trenger meg. Jeg har fått nok av en ond stillhet som har gjort meg svak og syk. Jeg vil ikke lenger være svak og syk. Jeg er ofte sterk, ydmyk, uredd og levende i dager som gir sorg i hjerter.
Så vær forsiktig, og hold deg oppe i live.
Vær forsiktig.
Vær forsiktig.
Les mitt forrige innlegg her: Å være meg selv (blogg) Les mitt innlegg om utfrielse og en lys tid her: Jeg skriver det ned. Les mitt innlegg “Du er viktig” her: Du er viktig.
