En misforståelse og kalde følelser. Det er en lengsel etter en livsglede som tømmer ut bakterier av tvil og hat. Det er noen ganger en problematisk ansvarlighet, som dekker storformen med nysgjerrighet og frustrasjon. Jeg er ikke kald i mine ord. Det finnes mennesker som ikke vil være en del av samfunnet og virkeligheten. Jeg skriver tydelige ord, som kan installere en positiv alarm, som påvirker et sinnelag til å tenke på muligheter og håp enn tvil.
De har spyttet på min venn, som døde av selvmord. De utførte stygge taktiske mobbe knep mot hans utseende og tale. De foraktet ham mer enn stygge ulver. De slo ham og sparket ham ut av klasserommet og ut til skolegangen i 2. Etasjen. Han satt for seg selv nede i et hjørne og gråt dypt inni seg hver dag.
Min venn og barndomsvenn tok sitt eget liv i garasjen på Tananger i 2009.
En fryktsom formørkelse av en torturerende makt i luften. Jeg prøver liksom å tenke positivt i alt dette. Sider av livet mitt har aldri vært blanke sider. Jeg har smakt på en grusom ondskap, som har gitt meg store mentale lidelser. Jeg tok dessverre ikke livet på alvor. Jeg rømte fra mine bandmedlemmer og kompiser. Jeg så ingen andre utveier enn å starte helt på nytt i Østlandet som kristen og nyfødt i Kristus.
Min takknemlighet til Gud i himmelen. Mine tårer av sorg. Jeg fikk meg et nytt hjem utenfor Moss mot et større sted for skogsområder. Jeg var et steg unna døden og dødsriket. Jeg skulle egentlig bli fengslet, men slapp unna. Det var mye vondt som gav meg mye blodsmak i munnen. Jeg trengte å se et lys i enden av tunnelen. Jeg ropte jo om hjelp flere ganger inni den store, sorte og håpløse tunnelen.
Hvorfor er jeg så bekymret for livet?
Det var ikke et liv som gav meg noe form for trygghet. De slo seg på brystene og gav meg store ord av kalde og falske løfter. De gav meg store sår på innsiden, og rev i stykker godheten i meg med vold.
Jeg var så lei meg og uvitende om hatet, som de sådde i meg i en ond sirkel av en ond innflytelse. Satan brukte mine fæle venner til å torturere min sjel med smerter og løgn, følelser av frykt og store mengder av depresjon.
Jeg sa til meg selv flere ganger at det var ikke over. Jeg smiler enda til meg selv i speilet noen ganger. Jeg er uten tvil et bedre menneske, som endelig får smake på en ekte godhet og Kjærlighet hver dag. Jeg lever et sterkt liv som kristen. Jeg er en åndelig person som skriver salmer og uttrykker en dyp kjærlighet til en verden som ikke kjenner Gud i Kristus.
Jeg har gjort flere selvmordsforsøk, men det er hemmelig.
Jeg er jo ikke redd for å blø litt uten å miste kontroll. Jeg er tørst og sulten etter å oppleve nye høyder med framgang, og lykke i livet. Jeg skriver noe viktig, som kan være til inspirasjon mot mørke sider av livet. Jeg sier det klart og tydelig at dere skal ta vare på dere selv og holde fast på det som er godt, prisverdig, verdifull, et brennende håp og kjærlighet mot livets motgang.
Jeg er ikke ferdig med meg selv.
Jeg er ikke ferdig med livet.
Ikke gi opp.
Du er viktig.
Jeg er viktig.
Du er viktig.
Les mitt innlegg om håp her i linken: Et spørsmål om håp. Les mitt forrige innlegg her: Mennesker. Les mitt innlegg om et annerledes liv her: Et annerledes liv.
