Min tilbedelse

I min inspirasjon. Jeg er levende i forstyrrelser av livet. Min tilbedelse er både kald og varm, i en utvidelse av en forførende makt gjennom en åpenbaring, som har gitt meg tårer i frustrasjonens time. Jeg bøyer meg for gode makter i livets favn. Det blåser, og det herjer i en høyere åndelig dimensjon, som har gitt meg en innvendig motstand i forandring, og i et tett forhold i samarbeid. Jeg har vært gjennom en utviklings fase av smertelige prosesser og utvidelse av mine skriveferdigheter. Jeg har kommet til en dypere forståelse om hvorfor min lidenskapelig kraft er manifesterende synlig, og større gjennom bloggen i år. Jeg er i en ond plan av en forstyrrende makt, som har utpekt meg som et stort, og skinnende redskap i Satans hånd.

 

I reisen gjennom livet, så er det en tilhørighet i en forseglet og bundet pakt. Det er enten Gud i himmelen, som er din levende far og herre, eller Satan på sin trone, som råder i ditt hjerte og opererer forførende ondt i ditt/mitt liv som Gud og herre. Jeg har åpnet mine øyner i en stor åpenbaring om hvem Lucifer, som er Satan som fortidens største engel er for noe. Jeg fikk høre fra Gud den allmektig i min ånd/den hellige ånd at Satan har begavet meg til bruk for å opphøye hans dominerende riket, og manipulere mine lesere til å tilbe Satan. Jeg har lagt merke til uvanlige krefter, som er knyttende, og åndelige krefter gitt til meg som gaver fra Satan i Lucifer forkledning. Jeg har mottatt store drømmer/syner fra både Gud og Satan, men min fiende bruker meg listig i en bloggverden/plattform for å la seg (Lucifer) skinne utstrålende gjennom mine fargerike bilder av skjønnheten, og min sjarmerende og vakre blogg stil. Jeg er i en ond plan.

 

Jeg hører bestandig fra Gud på innsiden. Jeg har fått en tydelig beskjed om å slutte å blogge. Det vil si å slutte med å tjene Satan uten å få betalt, men jeg jobber litt med noe annet, og får betalt. Jeg har vært i en forstyrrende, og krenkende atmosfære i Guds nærvær. Jeg fikk høre mye, som gav meg en innvendig sorg i en motstand. Jeg går på en hemmelig sti, som er dekket av forstyrrelser i bølger av ondskap, og velsignelser fra gode makter. Jeg har fått altfor mye gaver/krefter fra Satan, og Gud sier at både Han og Satan/Lucifer har velsignet meg med store gaver, men alle gavene er fra Gud i himmelen.

 

Jeg håper ikke at dette er provoserende til noen av dere, som kanskje er ateister, muslimer, eller er konvertert til en annen religion, men opplever kanskje dette, som en dårskap i en stridlyst konfrontasjon. Jeg er et åndelig menneske, og en kristen forfatter, som har vært frelst gjennom en åndelig fødsel i nesten 20 år. Jeg har mottatt mange store og guddommelige Åpenbaringer. Jeg har besøkt både Himmelen og dødsriket/Helvete flere ganger. Jeg har møtt Satan, og har en dyp relasjon til Satan/Lucifer. Jeg er et meget begavet menneske, som er egentlig utvalgt av Gud den allmektig til store Gudstjeneste oppgaver, men jeg har nektet, og heller begynt å skrive blogg. 

 

Jeg innrømmer at jeg har et stort hat mot Gud på innsiden.

Jeg vil ikke slutte å blogge på grunn av Gudstjeneste.

Jeg vil ikke la noen, eller noe som helst rive meg ned fra topp plasseringen i en forstyrrelse. 

Men jeg har vært urolig.

Jeg har kranglet mye med Gud.

Jeg har oppdaget en ny tilbedelse.

I min tilbedelse.

 

Min tilbedelse.

 

I min inspirasjon. Det skjer en guddommelig forandring på innsiden. Jeg har ofte hørt en svak røst si:*De hater deg i kristendommen. Du blir ikke akseptert i det kristne miljøet/samfunnet. Du er uønsket i menigheter. Du er hatet av kristne på grunn av din popularitet og blogg status. *

Jeg vil leve videre i den viktige prosessen av blogg karrieren. Jeg vil skyve vekk snublesteiner, som også er synliggjort, som hindringer på min sti. Det er avskyelig, og konfronterende å møte en slik motstand i min vurderende livssituasjon. Det er litt vanskelig å holde meg oppe på 1.plass på tross av mye motstand fra usynlige krefter og blogg kollegaer. Jeg har tørket vekk litt tårer, og har derimot valgt å forsette, og skrive videre på Mestro06 bloggen uten tvil. 

 

Jeg venter på mye spennende i mitt liv, men jeg har også et fellesskap med Gud på innsiden. Det er en vekst i min åndelig livsstil. Jeg har gode åndelige gaver, som beskytter meg mot kjølige og onde krefter fra utsiden. Jeg har visdom, som holder mitt hjerte i flammer av kjærlighet og kraft i beskyttelsen. Det er forskjellige forstyrrelser i bølger av levende ondskap mot mitt liv av Guds kraft i lysets dominerende makt. 

 

En åpenbaring i kjærlighet.

En fiende (Satan), som elsker meg, og hater meg.

En fiende (Satan) som bruker meg.

 

Jeg er et åndelig menneske, som går framover i livets innhold av forskjellige dager i kapitler, og i historier. Mitt vitnesbyrd er brennende og levende i mitt bankende hjerte. Mitt vitnesbyrd er i en kraft for frelsen/Evangeliet og evigheten. Mitt vitnesbyrd er mitt personlig vitnesbyrd, som ingen kan ta fra/stjele fra meg. 

 

Men det er noe tankevekkende stort i min inspirasjon.

 

I min inspirasjon.

 

Jeg er i en prøvelse og lutringstid.

Jeg er en svak kristen.

Jeg kjenner både onde og gode krefter.

Jeg lever i forstyrrelser gjennom en åpenbaring.

 

Jeg har tenkt mye på livet.

 

Jeg har oppdaget en ny tilbedelse.

 

I min tilbedelse.

 

Min tilbedelse.

 

Min tilbedelse.

 

Min tilbedelse.

 

Min tilbedelse.  

Les mitt forrige innlegg her: Hjerte for hjertet (del 4) Les mitt innlegg “mer enn få ord” her: Mer enn få ord. Les mitt innlegg “En dyp lengsel” her: En dyp lengsel. Les mitt innlegg om visdom her: Et svar på tungen (del 5)

 

 

 

 

Hjerte for hjertet (del 4)

Hjerteslag.

Hjerteslag. 

Hjerteslag. (hjertet banker) 

Hjerteslag. (hjertet banker) 

 

Jeg hvisket:

Hvor er du?

 

En fredelig sti å gå på, mens hjertet banker rolig i en følsom stillhet, og i en omfavnelse av kjærlighet. Jeg har en indre lengsel etter å utvide et hemmelig livshåp i en varm omfavnelse. Jeg kan føle en vibrerende styrke, som kan rive ned vantroens kraft i en motstand, for en brennende kjærlighet, som falt over livet i en skinnende prakt, og kraft i et kjærlig forhold, som snublet ulykkelig i en ond storm. Jeg sa om min elskede: *Du er vakrere enn den mest skinnende edelsten. Du er underfull og sjarmerende vakker i en stor utstråling av skjønnhet. Jeg skriver ditt navn i mitt hjerte, og jeg elsker deg med store dråper av kjærlighet i mitt mystisk liv. *

 

Kjærligheten er stor, men troløs i et dramatisk livs innhold. Jeg lar dråper av hennes kjærlighet renne ned fra øynene. Jeg kan ofte høre at hennes kjærlige dråper drypper ned, og jeg føler/ser for meg at dråper plasker godt på brystet mitt, og på leppene mine. En misforståelse om livsstormen, som forandret et hemmelig forhold i en stor livshistorie om oss to, som er tegnet for hverandre i en fargerik kunst av et skinnende innhold av godhet i kjærlighetens vakre bildet. Jeg kan høre hennes kilende latter, mens jeg spiser. Jeg kan se hennes vakre kunst bilde, mens jeg hviler liggende på sengen i en varm atmosfære av kjærlighetens godhet. Jeg tenker på hennes ord, og jeg husker hennes gode luktende ånde/pust, som var varm, frukt, og sjarmerende søtt i en berørende godhet.

 

Det var en dag. 

Eller

Natt. 

Jeg hørte hennes varme skritt i soverommet. 

Og redselen kom over meg, som en varm dyne. 

 

Jeg har truffet min elskede en gang etter bruddet. Vi kysset, og vi holdt hverandre bundet inntil hverandre, som et vakkert og synlig ektepar. Hun var så følsom varm, og attraktiv i en kjærlig stil. Jeg husker at jeg måtte springe fra henne, fordi jeg var tidspresset og nervøs. Hennes kjærlighet var som en parfyme av en magnetisk skjønnhet i en god duft av mye kokende glede og sjarmerende smak i en stor blås og opplevelse, som er både beskrivelig og ubeskrivelig. Hun delte sin kjærlighet fra hennes hjerte til mitt hjerte av min kjærlighet. 

I hjerte for hjertet. 

 

Stillhet. 

 

Hva er det jeg venter på? Jeg venter på noe spesielt og dramatisk. Jeg venter til vinterferien er over. Jeg venter på en dypere intimt fellesskap/kjennskap med en kvinne i en rotfestet, og romantisk kjærlighet. Det er kaldt i stillheten, og stemmen min er nervøs og svak. 

 

Nervøs og svak på innsiden. 

 

Hennes berørende nærvær er varm på innsiden. 

 

Jeg elsker henne. 

 

En dråpe(av kjærlighet) for dråpe i en følsom kulde. 

Jeg vet ikke hvor hun er. 

Det er spennende. 

Det er skremmende. 

Hun er mystisk, og levende i mitt hjerte. 

I mitt hjerte. 

I mitt hjerte. 

I mitt hjerte. 

I mitt hjerte. 

 

Skremmende vakkert. 

 

Et kaldt kyss. En omfavnelse i regnværet. Hun var som en brennende ildfakkel i kjærlighetens favn. Jeg husker at det var i et dramatisk livs innhold. Det var en misforståelse i kulden av en forstyrrende kraft i et opprør og fiendskap i vennemiljøet, og i livsstormen. Det var mange som så oss med en stor glede og foraktelse i en stor sjalusi. Jeg var forberedt på alt dette i et kortvarig forhold. Jeg forstod at dette var mer levende skapt enn falsk kjærlighet med fasade kraft og pynt på forholdet. Det var mer enn vennskapet vårt. Det var i kjærlighetens favn. 

 

Jeg klarte ikke å si at jeg virkelig elsket henne. 

For hun kjenner meg egentlig ikke godt. 

 

Jeg tør ikke å si at jeg virkelig elsker henne. 

 

Jeg har sett hennes tårer i kjærlighetens favn. Vi var to, og bundet sammen som en i en flammende kraft av en berørende salvese i en bølgende atmosfære av kjærlighet. Hun var som en flammende pike med et åpenhjertig hjerte. Hennes hår var bølgende hvit/blond, og vakkert i mine utstrålte øyner. Hun var så ydmyk, og varm i stemmen. Jeg vil ikke si så mye mer. Jeg kjenner i mitt hjerte, at hun er levende og hun elsker meg i sitt hjerte. 

 

Hjerte for hjertet. 

 

Klokken tikker.

 

Det er hjerteslag.

Hjerteslag.

Hjerteslag.

Hjerteslag.

 

Og jeg husker disse ord, som taler dypt i mitt hjerte. Det var som om jeg snakket direkte til henne fra hjertet:

“Du sa at jeg burde bety alt for deg. Du var jo jo ubegrenselig varm, og god. Kjærligheten var brennende og søtt som saft, men den var troløs, og stakk meg dypt i hjertet. Det var en slipt kniv, som jeg trakk ut av mitt hjerte i kjærligheten. Du var jo der, men du forsvant ut av livet mitt. Dine tåredråper, og dine svettedråper. Du kysset meg, og gav meg enda et kaldt kyss. Du bet meg på leppene. 

Du var min kvinne, og dronning. 

 

Jeg er stille og nervøs på innsiden.

Det er en romantisk opplevelse på innsiden.

Hun er som hvite flammer på innsiden.

Jeg elsker henne på innsiden.

Hun er min kvinne, og dronning på innsiden.

 

Hvor er du? 

 

Jeg elsker deg i stillheten.

Kjærligheten har ikke helt sviktet oss.

Dråper av kjærligheten drypper enda.

Hun er levende i mitt hjerte.

 

Hun er levende i kjærligheten, som banker hardt i mitt hjerte, og som banker tydelig (i mitt hjerte) for hennes hjerte.

I hjerte for hjertet.

 

Hjerte for hjertet.

 

Hjerte for hjertet.

 

Hjerte for hjertet.

 

Hjerte for hjertet (del 4)

Les resten av hele serien “hjerte for hjertet” i 3 deler her: Hjerte for hjertet (del 3) Hjerte for hjertet (del 2)Hjerte for hjertet. Les mine innlegg om en hemmelig kjærlighet her: En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet) (del 2) En hemmelig omfavnelse (Kjærlighet)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top